reservepappa

[Gjest lefsa]

en venn av meg har flyttet sammen med sine utkårede og venter barn snart.Fra før har hun en gutt på snart 5 år.En riktig god gutt,men som alle andre barn,kan han være trollete.Ikke høre...ler når de ble sinte-bråke skikkelig når han skal legge seg.Vennen min er litt usikker-hvordan han skal reagere-han har lite kjennskap til småbarn og vil gjerne være en støtte og avlaste henne.Han vil egentlig ikke være noen busemann-så det blir flere tilsnakk-før han reagerer og da kansje lett sint og oppgitt.Begge to-egentlig.Sniker seg inn på soverommet deres og skal plutselig ligge der,men nå har de låst av soverommet-når han skal legge seg-så han ikke kommer inn der..HVORDAN skal han forholde seg? .Han er hos faren sin 5 dager - annen hver uke( I BARNEHAGEN OM DAGEN) noen råd?

[Gjest en ekstra voksenperson]

Han bør være tydelig på at han er en omsorgsperson og en etter hvert viktig voksenperson i barnets liv, og at han dermed har rett til å sette grenser og regler for hvordan de skal ha det sammen i felles hjem. Men siden barnet har god kontakt med far, behøver han og skal han ikke gå inn i større diskusjoner eller avgjørelser som gjelder barnet. (annet enn å være en rådgiver / samtalepartner for mor).

Jeg ville absolutt ikke låst døren for en femåring. Han har i lang tid hatt moren for seg selv når han er hos mor, og sikkert hatt fri tilgang til å gå inn til henne hvis han våkner om natten. Det vil ikke øke hans fortrolighet til den nye situsjonen hvis han finner døren låst, jeg tror det er tøft nok å skulle dele mammaen sin med den nye mannen, om han ikke opplever (midt på natten) at han er låst ute fra henne.

Akkurat dette er nødt til å være på hans premisser, og siden de er 5 dager uten barn annenhver uke, så har de mer tid til å være kjærester helt alene enn de fleste andre småbarnsforeldre.

Når femåringen kommer inn, får moren følge ham tilbake i sengen sin. Er det perioder med mareritt / utrygghet, får heller hun ha en god stol / madrass på barnerommet hvor hun kan være ved siden av ham til han har sovnet, hvis det føles unaturlig eller ubekvemt å ha han i dobbeltsengen.

Ellers får den nye kjæresten følge opp de reglene han oppfatter at moren har innført i hjemmet, og der han er uenig, får han ta det opp med henne (uten barnet til stede) på en diplomatisk måte.

Hva han tillater / hans grenser bør være konsekvente / de samme over tid, men hvor mye han kan gå inn i konflikter / involvere seg, må utvikle seg over tid. Han må ha langsiktige perspektiver, og ikke være der hvis han ikke ser for seg fremtiden i denne familien. Det er forskjell hva han kan si nå, og hva han kan si om fire år.

Og jeg ville ventet lenge med å skaffe gutten søsken, det bør ikke komme like etter at den nye mannen har flyttet inn.

[Gjest en ekstra voksenperson]

Han bør være tydelig på at han er en omsorgsperson og en etter hvert viktig voksenperson i barnets liv, og at han dermed har rett til å sette grenser og regler for hvordan de skal ha det sammen i felles hjem. Men siden barnet har god kontakt med far, behøver han og skal han ikke gå inn i større diskusjoner eller avgjørelser som gjelder barnet. (annet enn å være en rådgiver / samtalepartner for mor).

Jeg ville absolutt ikke låst døren for en femåring. Han har i lang tid hatt moren for seg selv når han er hos mor, og sikkert hatt fri tilgang til å gå inn til henne hvis han våkner om natten. Det vil ikke øke hans fortrolighet til den nye situsjonen hvis han finner døren låst, jeg tror det er tøft nok å skulle dele mammaen sin med den nye mannen, om han ikke opplever (midt på natten) at han er låst ute fra henne.

Akkurat dette er nødt til å være på hans premisser, og siden de er 5 dager uten barn annenhver uke, så har de mer tid til å være kjærester helt alene enn de fleste andre småbarnsforeldre.

Når femåringen kommer inn, får moren følge ham tilbake i sengen sin. Er det perioder med mareritt / utrygghet, får heller hun ha en god stol / madrass på barnerommet hvor hun kan være ved siden av ham til han har sovnet, hvis det føles unaturlig eller ubekvemt å ha han i dobbeltsengen.

Ellers får den nye kjæresten følge opp de reglene han oppfatter at moren har innført i hjemmet, og der han er uenig, får han ta det opp med henne (uten barnet til stede) på en diplomatisk måte.

Hva han tillater / hans grenser bør være konsekvente / de samme over tid, men hvor mye han kan gå inn i konflikter / involvere seg, må utvikle seg over tid. Han må ha langsiktige perspektiver, og ikke være der hvis han ikke ser for seg fremtiden i denne familien. Det er forskjell hva han kan si nå, og hva han kan si om fire år.

Og jeg ville ventet lenge med å skaffe gutten søsken, det bør ikke komme like etter at den nye mannen har flyttet inn.

Og nå leste jeg at de skal ha baby snart. Det er en utfordrende situasjon, men den gjør det bare enda mer umenneskelig å fysisk låse ham ute fra morens soverom. Skal han oppleve at lillebroren (som er den nye mannens barn) skal få ligge i sengen sammen med de voksne, mens han er låst ute?

[Gjest lefsa]

Han bør være tydelig på at han er en omsorgsperson og en etter hvert viktig voksenperson i barnets liv, og at han dermed har rett til å sette grenser og regler for hvordan de skal ha det sammen i felles hjem. Men siden barnet har god kontakt med far, behøver han og skal han ikke gå inn i større diskusjoner eller avgjørelser som gjelder barnet. (annet enn å være en rådgiver / samtalepartner for mor).

Jeg ville absolutt ikke låst døren for en femåring. Han har i lang tid hatt moren for seg selv når han er hos mor, og sikkert hatt fri tilgang til å gå inn til henne hvis han våkner om natten. Det vil ikke øke hans fortrolighet til den nye situsjonen hvis han finner døren låst, jeg tror det er tøft nok å skulle dele mammaen sin med den nye mannen, om han ikke opplever (midt på natten) at han er låst ute fra henne.

Akkurat dette er nødt til å være på hans premisser, og siden de er 5 dager uten barn annenhver uke, så har de mer tid til å være kjærester helt alene enn de fleste andre småbarnsforeldre.

Når femåringen kommer inn, får moren følge ham tilbake i sengen sin. Er det perioder med mareritt / utrygghet, får heller hun ha en god stol / madrass på barnerommet hvor hun kan være ved siden av ham til han har sovnet, hvis det føles unaturlig eller ubekvemt å ha han i dobbeltsengen.

Ellers får den nye kjæresten følge opp de reglene han oppfatter at moren har innført i hjemmet, og der han er uenig, får han ta det opp med henne (uten barnet til stede) på en diplomatisk måte.

Hva han tillater / hans grenser bør være konsekvente / de samme over tid, men hvor mye han kan gå inn i konflikter / involvere seg, må utvikle seg over tid. Han må ha langsiktige perspektiver, og ikke være der hvis han ikke ser for seg fremtiden i denne familien. Det er forskjell hva han kan si nå, og hva han kan si om fire år.

Og jeg ville ventet lenge med å skaffe gutten søsken, det bør ikke komme like etter at den nye mannen har flyttet inn.

Litt misforståelse-han får lov å komme på soverommet om natten-da er døren åpen.det er bare ved leggetid-så han ikke strekker ut tiden sålenge.Ellers-er de veldig gode kamerater og han er veldig flink....syns jeg da!!!!Men vennen min er litt usikker-hvor streng han burde være-han er litt usikker om han gjør tingene riktig,det er veldig viktig for ham.Han har lest boken.....lykkelige barn og leser ellers alt han kan komme over-....men det var det med....teori og praksis da.....han følger selvfølgelig hennes praksis.Men å være mere konsekvent-det tror jeg også. skal få ham til å lese svarene som kommer etterhvert-det hjelper nok mye. takk

[songbirdy]

Litt misforståelse-han får lov å komme på soverommet om natten-da er døren åpen.det er bare ved leggetid-så han ikke strekker ut tiden sålenge.Ellers-er de veldig gode kamerater og han er veldig flink....syns jeg da!!!!Men vennen min er litt usikker-hvor streng han burde være-han er litt usikker om han gjør tingene riktig,det er veldig viktig for ham.Han har lest boken.....lykkelige barn og leser ellers alt han kan komme over-....men det var det med....teori og praksis da.....han følger selvfølgelig hennes praksis.Men å være mere konsekvent-det tror jeg også. skal få ham til å lese svarene som kommer etterhvert-det hjelper nok mye. takk

Man låser ALDRI soveromsdøren til et barn!!!!! Jeg håper jeg misforstod, men dersom ikkem, vil jeg bare si at å låse døren vil gjøre barnet utrygt og regelrett innelåst. Spiller ingen rolle om de låser opp døra når han har roet seg/sovnet!!!

Står et barn opp av senga ørti ganger (husk han er bare 5 år!!!), så følger du barnet tilbake, rolig og bestemt. Hundre og femti ganger om du må! Sett en stol utenfor døra og ta med deg en bok. Følg barnet tilbake til sengen umiddelbart når det åpner døra. Ikke snakk mer enn du må, bare gjenta at det er leggetid og nå skal du sove. God natt. Finner nok mye info om dette på nettet! Feks: http://www.doktoronline.no/news/NONAME-1293.html eller http://www.google.no/search?hl=no&q=barn%2C+s%C3%B8vn&meta=

Jeg ville gitt et barn i denne situasjonen MYE goodwill og forståelse for utprøvingen hans på alle områder. Han er tydelig usikker og trenger oppmerksomhet!! Det har sikkert vært mange omveltninger for han på en gang/kort tid, og da tilspisser ofte situasjonen seg.

Syns ikke han er et vanskelig eller umulig barn fordi om han opponerer og tester ut grenser (liker ikke slike stempel på barn generelt) - men han er kanskje bare litt "glemt" just nu? Eller trenger annen oppmerksomhet enn det han får?

Kanskje ting kan løse seg litt ved at mamma finner på noe koselig, bare de to - og fokuserer på at de to fremdeles har noe spesielt, og ikke bare det at de tre (snart 4) skal være/bli en familie.

Selv om hun er lykkelig over sin nye livssituasjon og kanskje har oppmerksomheten rettet mot den, er det sikkert lurt å sette av litt tid til sønnen sin, kan forebygge en god del sjalusi og vanskelige situasjoner fremover.

Bare noen tanker fra meg

[laban]

Man låser ALDRI soveromsdøren til et barn!!!!! Jeg håper jeg misforstod, men dersom ikkem, vil jeg bare si at å låse døren vil gjøre barnet utrygt og regelrett innelåst. Spiller ingen rolle om de låser opp døra når han har roet seg/sovnet!!!

Står et barn opp av senga ørti ganger (husk han er bare 5 år!!!), så følger du barnet tilbake, rolig og bestemt. Hundre og femti ganger om du må! Sett en stol utenfor døra og ta med deg en bok. Følg barnet tilbake til sengen umiddelbart når det åpner døra. Ikke snakk mer enn du må, bare gjenta at det er leggetid og nå skal du sove. God natt. Finner nok mye info om dette på nettet! Feks: http://www.doktoronline.no/news/NONAME-1293.html eller http://www.google.no/search?hl=no&q=barn%2C+s%C3%B8vn&meta=

Jeg ville gitt et barn i denne situasjonen MYE goodwill og forståelse for utprøvingen hans på alle områder. Han er tydelig usikker og trenger oppmerksomhet!! Det har sikkert vært mange omveltninger for han på en gang/kort tid, og da tilspisser ofte situasjonen seg.

Syns ikke han er et vanskelig eller umulig barn fordi om han opponerer og tester ut grenser (liker ikke slike stempel på barn generelt) - men han er kanskje bare litt "glemt" just nu? Eller trenger annen oppmerksomhet enn det han får?

Kanskje ting kan løse seg litt ved at mamma finner på noe koselig, bare de to - og fokuserer på at de to fremdeles har noe spesielt, og ikke bare det at de tre (snart 4) skal være/bli en familie.

Selv om hun er lykkelig over sin nye livssituasjon og kanskje har oppmerksomheten rettet mot den, er det sikkert lurt å sette av litt tid til sønnen sin, kan forebygge en god del sjalusi og vanskelige situasjoner fremover.

Bare noen tanker fra meg

Det betydde visst bare at de låser døra til voksen-soverommet i perioden rundt leggetiden hans, slik at han ikke kan trekke den ut ved å plutselig finne ut at han skal legge seg andre steder enn i sin egen seng. Altså mens det låste rommet er tomt.

[Gjest lefsa]

Det betydde visst bare at de låser døra til voksen-soverommet i perioden rundt leggetiden hans, slik at han ikke kan trekke den ut ved å plutselig finne ut at han skal legge seg andre steder enn i sin egen seng. Altså mens det låste rommet er tomt.

Ja-sånn er det! Han har eget rom -så han skal ikke venne seg til å plutselig ligge i deres seng,hver kveld. Jeg syns egentlig han for mer enn nok oppmerksom-de holder på å leke han hjel. Han burde lære seg å leke litt allene hjemme-tegne-pusle-bygge lego-hva som helst,MEN han klarer ingenting alene. Skal ha hjelp til alt.Ingen for liksom roet seg ned.....

[laban]

Ja-sånn er det! Han har eget rom -så han skal ikke venne seg til å plutselig ligge i deres seng,hver kveld. Jeg syns egentlig han for mer enn nok oppmerksom-de holder på å leke han hjel. Han burde lære seg å leke litt allene hjemme-tegne-pusle-bygge lego-hva som helst,MEN han klarer ingenting alene. Skal ha hjelp til alt.Ingen for liksom roet seg ned.....

Det kan jo bli riktig festlig, når babyen kommer...

Kameraten din får legge opp til at de gjør noen "store gutter"-ting sammen når familieforøkelsen er et faktum. Det kan f.eks. være slike byggeprosjekter som du foreslår. Etter hvert bør han kunne holde på litt alene, etter å ha blitt "satt i gang".

Jeg mener selvsagt ikke at han ikke også skal hjelpe moren med babyen - men det er jo ikke så mye moro med dem i starten, og de ligger mye ved puppen...

[Gjest lefsa]

Man låser ALDRI soveromsdøren til et barn!!!!! Jeg håper jeg misforstod, men dersom ikkem, vil jeg bare si at å låse døren vil gjøre barnet utrygt og regelrett innelåst. Spiller ingen rolle om de låser opp døra når han har roet seg/sovnet!!!

Står et barn opp av senga ørti ganger (husk han er bare 5 år!!!), så følger du barnet tilbake, rolig og bestemt. Hundre og femti ganger om du må! Sett en stol utenfor døra og ta med deg en bok. Følg barnet tilbake til sengen umiddelbart når det åpner døra. Ikke snakk mer enn du må, bare gjenta at det er leggetid og nå skal du sove. God natt. Finner nok mye info om dette på nettet! Feks: http://www.doktoronline.no/news/NONAME-1293.html eller http://www.google.no/search?hl=no&q=barn%2C+s%C3%B8vn&meta=

Jeg ville gitt et barn i denne situasjonen MYE goodwill og forståelse for utprøvingen hans på alle områder. Han er tydelig usikker og trenger oppmerksomhet!! Det har sikkert vært mange omveltninger for han på en gang/kort tid, og da tilspisser ofte situasjonen seg.

Syns ikke han er et vanskelig eller umulig barn fordi om han opponerer og tester ut grenser (liker ikke slike stempel på barn generelt) - men han er kanskje bare litt "glemt" just nu? Eller trenger annen oppmerksomhet enn det han får?

Kanskje ting kan løse seg litt ved at mamma finner på noe koselig, bare de to - og fokuserer på at de to fremdeles har noe spesielt, og ikke bare det at de tre (snart 4) skal være/bli en familie.

Selv om hun er lykkelig over sin nye livssituasjon og kanskje har oppmerksomheten rettet mot den, er det sikkert lurt å sette av litt tid til sønnen sin, kan forebygge en god del sjalusi og vanskelige situasjoner fremover.

Bare noen tanker fra meg

du har nok missforstått.ingen låste dører på natten der.Faktisk bare prøvd ut metoden de siste par dager- før legging-fordi han skal sovne i eget rom.Det kan jo lett bli en vane.Ellers er han ingen umulig unge-han er en skikkelig god gutt -men har de siste 14 dager vært ekstra krevende-og der skorter det vel-fra begge voksnes side litt på -hvor streng-konsekvent de skal være. Sånne problemer er det vel overalt?Mor og Reservepappa deler på oppgavene,men kansje mor burde være mere til for ham?

[Gjest lefsa]

Det kan jo bli riktig festlig, når babyen kommer...

Kameraten din får legge opp til at de gjør noen "store gutter"-ting sammen når familieforøkelsen er et faktum. Det kan f.eks. være slike byggeprosjekter som du foreslår. Etter hvert bør han kunne holde på litt alene, etter å ha blitt "satt i gang".

Jeg mener selvsagt ikke at han ikke også skal hjelpe moren med babyen - men det er jo ikke så mye moro med dem i starten, og de ligger mye ved puppen...

takk for innleggene. Hvor mye bør han innvolvere seg i nattestellene med den nye babyn?

Det blir vel noen -går jeg ut ifra?Jeg har ikke noe greie på sånt?

[Gjest Spekepølse]

Jeg vil jo tro at det er HAN som bør spørre sin utkårede om hvordan han skal forholde seg. Ikke få andre til å spørre utenforstående om dette ...

[laban]

takk for innleggene. Hvor mye bør han innvolvere seg i nattestellene med den nye babyn?

Det blir vel noen -går jeg ut ifra?Jeg har ikke noe greie på sånt?

Det er jo hans egen baby, så der bør han trå til så mye som mulig, i hvert fall mens han har permisjon (tenker da på de første to ukene etter fødsel).

Senere, når han skal tilbake til jobben, må de vel bli enige seg imellom om hvordan de løser det. Mye kommer an på hva slags baby de får - noen sover nesten hele tiden i starten, andre sover lite, i hvert fall om natten.

Men hvordan de finner ut av den nye familiesituasjonen, har vel ikke du så mye med. Skulle tro han kan kommunisere med barnets mor om dette :-)

[Gjest lefsa]

Jeg vil jo tro at det er HAN som bør spørre sin utkårede om hvordan han skal forholde seg. Ikke få andre til å spørre utenforstående om dette ...

Der fikk jeg den!!! Det er faktisk jeg som bryr meg litt-uten at han vet dette. Kan jo hende-han spør om ting senere-da er det godt å vite litt om alt dette. Tror nok han klarer dette utmerket selv-ja

takk spekepølse

[Gjest lefsa]

Det er jo hans egen baby, så der bør han trå til så mye som mulig, i hvert fall mens han har permisjon (tenker da på de første to ukene etter fødsel).

Senere, når han skal tilbake til jobben, må de vel bli enige seg imellom om hvordan de løser det. Mye kommer an på hva slags baby de får - noen sover nesten hele tiden i starten, andre sover lite, i hvert fall om natten.

Men hvordan de finner ut av den nye familiesituasjonen, har vel ikke du så mye med. Skulle tro han kan kommunisere med barnets mor om dette :-)

SÅ SANT !!! Tåpelig spørsmål av meg.

[Gjest lefsa]

Det er jo hans egen baby, så der bør han trå til så mye som mulig, i hvert fall mens han har permisjon (tenker da på de første to ukene etter fødsel).

Senere, når han skal tilbake til jobben, må de vel bli enige seg imellom om hvordan de løser det. Mye kommer an på hva slags baby de får - noen sover nesten hele tiden i starten, andre sover lite, i hvert fall om natten.

Men hvordan de finner ut av den nye familiesituasjonen, har vel ikke du så mye med. Skulle tro han kan kommunisere med barnets mor om dette :-)

SÅ SANT !!! Tåpelig spørsmål av meg.

[songbirdy]

du har nok missforstått.ingen låste dører på natten der.Faktisk bare prøvd ut metoden de siste par dager- før legging-fordi han skal sovne i eget rom.Det kan jo lett bli en vane.Ellers er han ingen umulig unge-han er en skikkelig god gutt -men har de siste 14 dager vært ekstra krevende-og der skorter det vel-fra begge voksnes side litt på -hvor streng-konsekvent de skal være. Sånne problemer er det vel overalt?Mor og Reservepappa deler på oppgavene,men kansje mor burde være mere til for ham?

Supert at jeg tok feil, ingenting er jo bedre enn det! ) Låse _foreldrenes_ soveromsdør er jo bare smart det. hehe.

Når det gjelder barn og grensesetting, så er vi voksne ofte ALT for lite tydelige. Det betyr ikke at vi trenger å være sinte og kjefte fordi vi er strenge og bestemte.

At denne reservepappaen tenker såpass mye på disse tingene og er redd for å trå feil, tyder på at han er /vil bli en god reservepappa. Men han må markere seg (som vi alle må ovenfor barn, og barn liker grenser), ellers vil barnet raskt kunne utnytte det. Det er en vanskelig balansegang! Det er kommet mange gode tips her, og familien må bare høre på de ulike rådene de får og føle seg frem.

Jeg tror uansett ikke all oppmerksomhet er god oppmerksomhet (som du sier, han får kanskje alt for mye oppmerksomhet allerede?), og at en må slå ned på de rette tingene til rett tid. Dersom et han feks. blir krakilsk for ingenting, skriker, griner og slår mamma i butikken eller når hun henter i barnehagen, eller maser og maser når hun snakker med noen - så MÅ hun reagere på det. Ikke ignorere det! Men det kommer an på måten det blir gjort på og timingen. Og tenke på årsaken bak, hvorfor barnet gjør som han gjør (og skjønne barnets følelser -som han selv garantert ikke er klar over- oppi det hele). Men sett ned foten med en gang og lemp ungen under armen og gå ut om nødvendig. Snakke sammen etterpå. Fortelle barnet at sånn og sånn kommer vi til å gjøre hver gang du gjør sånn og sånn! Han gir seg til slutt, de må bare være konsekvenste og holde ut.

Reservepappa må ikke bli en "dott" som bare ser på, det er viktig at han støtter det som blir sagt og gjort. Hvor aktiv han skal være må de føle seg frem på. Er han ikke aktiv med, er det noe et barn raskt kan "utnytte". Så det føler jeg de gjør riktig. Men det finnes ingen fasit. Blir situasjonen vanskelig så kan de vel bare søke hjelp?

[Gjest Spekepølse]

Der fikk jeg den!!! Det er faktisk jeg som bryr meg litt-uten at han vet dette. Kan jo hende-han spør om ting senere-da er det godt å vite litt om alt dette. Tror nok han klarer dette utmerket selv-ja

takk spekepølse

Hehe, det var ikke så vanskelig å se:)