Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AneM1365380603

Jegslapp "helsike" ut av meg en gang, og sønnen min hørte det jo med en gang! "Var det 'helst ikke' du sa, mamma?" Jepp, det var selvsagt det jeg hadde sagt. Han er snart 18 nå og har aldri bannet!

mvh

''"Var det 'helst ikke' du sa, mamma?"''

Selvsagt var det det du sa ;) Det er godt å komme på noe i full fart, men det beste er selvsagt å avstå fra å banne.

Fortsetter under...

Gjest Elextra

Nå kom jeg på en historie om en gutt som skulle konfirmeres. Dette er nok åtti år siden ca. De var i kirken, og leksen var å kunne en salme. (husker ikke navnet på den) Den har dette i salmen: Herregud ditt dyre navn og ære...osv Denne gutten ble livredd og reiste seg opp da han ble utpekt til å ramse opp salmen. Herregud......... var det eneste han fikk frem. Må tro han har hatt morro av det oppigjennom :) Om han lærte seg salmen vet jeg ikke.

:)

''"Var det 'helst ikke' du sa, mamma?"''

Selvsagt var det det du sa ;) Det er godt å komme på noe i full fart, men det beste er selvsagt å avstå fra å banne.

Selvsagt, og jeg kan vel egentlig si at hjemme hos oss banner vi IKKE! Men når du mister en murstein på lilletåen er det noe som presser seg frem, både hos meg og min kjære! Men faktisk ikke hos barna, de banner ALDRI og slår svært hardt ned på det dersom de hører noe fra oss! :-)

mvh

AneM1365380603

Selvsagt, og jeg kan vel egentlig si at hjemme hos oss banner vi IKKE! Men når du mister en murstein på lilletåen er det noe som presser seg frem, både hos meg og min kjære! Men faktisk ikke hos barna, de banner ALDRI og slår svært hardt ned på det dersom de hører noe fra oss! :-)

mvh

Det hender jeg banner litt, men ikke når barna hører på. De slår hardt ned på det her også ;) Sønnen min kan si stygge ord. *sukk*. Det er ikke ord han har lært hos oss.

Jeg er fra nord, og der jeg vokste opp brukte vi mye bannskap. Det tok lang tid før jeg fikk plukket vekk mesteparten av styggskapen.

Det hender jeg banner litt, men ikke når barna hører på. De slår hardt ned på det her også ;) Sønnen min kan si stygge ord. *sukk*. Det er ikke ord han har lært hos oss.

Jeg er fra nord, og der jeg vokste opp brukte vi mye bannskap. Det tok lang tid før jeg fikk plukket vekk mesteparten av styggskapen.

Jeg er vokst opp i et hjem uten banning overhodet. Og vokst opp i et miljø hvor kun de mest utagerende guttene bannet. Så for meg er det ikke naturlig å banne, utenom som sagt hvis jeg slår meg, og bare må få det ut!

mvh

Gjest Sommergjest

Jegslapp "helsike" ut av meg en gang, og sønnen min hørte det jo med en gang! "Var det 'helst ikke' du sa, mamma?" Jepp, det var selvsagt det jeg hadde sagt. Han er snart 18 nå og har aldri bannet!

mvh

Herlig :)

Jeg kom til å brøle FASIKKEN en varm sommerdag da jeg prøvde å manøvrere vår gamle båt inni en trang havn. Begynte nok på "faen" men fikk vridd det rundt pga en noe storøyd treåring. Hva er fasikk for noe? -spurte hun. Åh, det var bare en veps som kom, sa jeg. Mange uker senere kom det: Mamma, ikke sant du er blitt stukket av en "fasikk" en gang?

Annonse

Gjest Tatjana

Selvsagt, og jeg kan vel egentlig si at hjemme hos oss banner vi IKKE! Men når du mister en murstein på lilletåen er det noe som presser seg frem, både hos meg og min kjære! Men faktisk ikke hos barna, de banner ALDRI og slår svært hardt ned på det dersom de hører noe fra oss! :-)

mvh

''Men når du mister en murstein på lilletåen er det noe som presser seg frem, både hos meg og min kjære!''

Det er akkurat det jeg pleier å si til mine unger, at banneordene trenger du til den dagen noe slikt skjer. Hva skal du si da, når du mister en murstein på tåa eller slår tommelen med en hammer, hvis du bruker f*** og jæ**** i annenhver setning?

Gjest også en mamma

Om du tenker over det er vel egentlig ritkig å si at det er mødrene som har skapt banneordene. Hadde de gitt sin tillatelse til å bruke alle ord og termer, ville det ikke vært "spesielle ord" som banneord.

Godt poeng. Jeg er enig. Jeg har dessuten i alle år ment at det er ikke ordet, men meningen bak som er problemet, dersom det er et problem.

Ordet kjerring er et godt eksempel. Når en eldre kar omtaler sin ektefelle som "kjerringa mi" med kjærlighet i stemmen, så er det ikke nedsettende og slett ikke stygt. Men om en skoleelev bræler "Kjerring!!!" til læreren sin, da er det stygt, selv om ordet i seg selv ikke er stygt.

Om du tenker over det er vel egentlig ritkig å si at det er mødrene som har skapt banneordene. Hadde de gitt sin tillatelse til å bruke alle ord og termer, ville det ikke vært "spesielle ord" som banneord.

Vet ikke om det er så mye mødrene? Like mye fedrene, og eller helst kirkefedrene kanskje?

Guttungen på snart 9 bruker "pokker" og "fillern" og en sjelden gang "fader". Det er helt greit.

Lillesøster på 3 banner så det lyner, både med "faen" og "helvete", det har vi jobba ganske intenst på å få plukka av henne, og nå er det heldigvis sjelden hun smeller til.

Jeg banner mye sjøl, men prøver virkelig å ta meg sammen når det er unger tilstede.

Hehe, det går over men kommer tilbake igjen når de blir tenåringer.

Men banner ungene på gud og satan hos deg, her bruker ungene skikkelige

Guttungen på snart 9 bruker "pokker" og "fillern" og en sjelden gang "fader". Det er helt greit.

Lillesøster på 3 banner så det lyner, både med "faen" og "helvete", det har vi jobba ganske intenst på å få plukka av henne, og nå er det heldigvis sjelden hun smeller til.

Jeg banner mye sjøl, men prøver virkelig å ta meg sammen når det er unger tilstede.

Det jeg skulle si var at her banner ungene stort sett på ord om sex og kjønnsorganer. Duste pc som bare sender uten at jeg har trykket på knappen.

Om du tenker over det er vel egentlig ritkig å si at det er mødrene som har skapt banneordene. Hadde de gitt sin tillatelse til å bruke alle ord og termer, ville det ikke vært "spesielle ord" som banneord.

Det du sier her kan passe på det man gjerne definerer som stygt språk, men ikke på _banning_. Jeg har ihvertfall den forståelse at banning er noe ukristelig noe, slik som helvete, satan osv, mens kjerring, dritt, fitte osv ikke er banning men annet ufint språk.

Annonse

Pokker er ikke banning her. Jeg liker ikke at ungene sier "Herregud", men jeg sier det selv da :-/. Har prøvd å si "herreje" heller. Så sier jeg ofte "Du svarte grønne", bare for å få ut litt frust.

Jeg hvisket engang "satan" når jeg sleit med noe. Datteren min som da var ca 3 år hørte det selvsagt. Hun spurte "Sa du satan mamma?" Jeg svarte "Eh, nei, jeg sa Zlatan". (Svensk fotballspiller). Så bablet jeg i vei om fotball. Jeg prøver å ikke sette meg i slike situasjoner igjen. Banne gjør jeg, men ikke når ungene hører på.

''''Jeg hvisket engang "satan" når jeg sleit med noe. Datteren min som da var ca 3 år hørte det selvsagt. Hun spurte "Sa du satan mamma?" Jeg svarte "Eh, nei, jeg sa Zlatan". (Svensk fotballspiller). Så bablet jeg i vei om fotball.''''

He. he. he...Snakk om helvolley!

Gjest Spekepølse

Ifølge ordboka betyr det "simpel, tarvelig, ukultivert". Litt mer folkelige oversatt: "lavmål".

Ja, det er nemlig et stempel man setter på andre. Man ER ikke det, men andre synes man er det. Andre stiller sg over - ser på seg selv som bedre - fordi de ikke banner.

Så dette synes jeg er mget subjektivt. Siden jeg kommer fra en del av Norge hvor banning ikke regnes som vulgert, men vanlig og dagligdags og også ofte er positiv språkbruk, så henger jeg meg ikke helt opp i hva folk måtte mene om meg fordi jeg banner. Jeg tror det er en utdøende art som synes folk er vulgære fordi de banner.

Men hovedpoenget: Man ER ikke vulgær, folk synes man er det. Og så kan man slv vurdere om man synes det er trist at andre slites med det, eller ikke.

Ja, det er nemlig et stempel man setter på andre. Man ER ikke det, men andre synes man er det. Andre stiller sg over - ser på seg selv som bedre - fordi de ikke banner.

Så dette synes jeg er mget subjektivt. Siden jeg kommer fra en del av Norge hvor banning ikke regnes som vulgert, men vanlig og dagligdags og også ofte er positiv språkbruk, så henger jeg meg ikke helt opp i hva folk måtte mene om meg fordi jeg banner. Jeg tror det er en utdøende art som synes folk er vulgære fordi de banner.

Men hovedpoenget: Man ER ikke vulgær, folk synes man er det. Og så kan man slv vurdere om man synes det er trist at andre slites med det, eller ikke.

Jeg sa ikke at personen som banner, er vulgær. Jeg sa det _lyder_ vulgært, altså at man kan høres mer "lavmåls" enn man egentlig er.

Da tenker jeg ikke på et enkelt kraftuttrykk som kommer når det skjer noe spesielt (som "fortjener" det), men folk som ikke kan andre adjektiv enn f.eks. "jævlig" og "satans" (evt. "fuckings" som er svært populært i de kretser tenåringen min vanker).

Jeg er fullstendig klar over at dette er en oppfatning man danner seg. Men det er ikke så rent få som deler den.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...