Skal-skal ikke kjøpe hund?

[miomio1365380748]

Vi er en familie på fem med unger i alderen 4-9 år. Vi går og vurderer om vi skal skaffe oss en Cavaliere King Charles Spaniel. Har lest mye om rasen og mener at den kan passe for oss (i tillegg til at den er kjempesøt!). Men vi har ikke erfaring med hunder, så vi vet vel ikke hva vi går til. Vet at det er MYE arbeid med en valp, så vi er edd at vi føler det blir for mye. Vi vet jo at vi må ut på tur hver dag, og at den trenger stell, kontakt og oppmerksomhet.

Hva mener dere som har hund? Er det mye arbeid? Hva er utfordringen i hverdagen? Blir det mye hår og skitt inne? Er ungene flinke til å ta sin del? Hva gjør dere med hunden når dere er på jobb?

Hva synes dere vi skal gjøre?

[Gjest Aimabel]

Jeg har ikke småbarn _og_ hund foreløpig, men det å ha en hund er mye arbeid of mye glede for familien. Alt barna gjør må sees på som bonus, jeg ville ikke skaffet "hund til barna". Ansvaret blir deres. Jeg er sikker på at hund er bra for barn og voksne, men det er på betingelse av at familien steller godt med hunden, og at de voksne tar ansvaret.

Jeg har en stor hund som trenger mye mosjon, men likevel synes jeg det er oppdragelsen som er meste av arbeidet. Det kan bli endel jobb med å trene hunden på å være hjemme alene, og å være med rundt overalt og oppføre seg passende. Men hvis dere jobber mye med dette kan det bli utrolig hyggelig for hele familien.

Godt at dere tenker dere om og vurderer frem og tilbake. Pass på at dere har en seriøs oppdretter, og at ingen av familiemedlemmene er allergikere.

[Gjest hundeeier som vet hvor mye jobb det er med dyr!]

Det blir hår i alle rom som hunden ferdes i. Du må regne med å støvsuge hver dag for å holde huset noenlunde rent på gulvene. Det er jo også masse jord og sand og skitt som sitter i potene og i pelsen som ikke går av før hunden tørker etter en stund innendørs. Man kan jo ikke alltid bade hunden hver gang den har vært ute og tisset. Er du villig til dette?

Beregn å få en valp i ferien slik at den kan ha folk rundt seg 24 timer i døgnet de første ukene. Det tar også flere uker å venne hunden til å være lenge alene mens husets mennesker er på jobb og skole. Er dere villige til å bruke hele ferien til dette?

En hund koster mye penger hele tiden. Den skal ha god hundemat og vaksiner og det blir alltid flere veterinærbesøk i løpet av et år. Og disse besøkene koster mye. Har dere økonomi til dette? En forsikring av hunden må dere ha, men den har en nedre grense før den kan brukes og blir bare brukt når det ender med en lang rekke av veterinærbesøk med samme problem. Det går ikke ann å legge sammen flere besøk med forskjellige sykdommer.

Har dere tid til å dra på hundedressurkurs en gang i uka i flere måneder vår og høst? Det blir fort et par timer til dette med kurstime og kjøring til og fra.

Har dere plass i bilen til hundebur?

Hvem skal gå lufteturer? Har dere natur eller hage rundt huset hvor hunden kan gjøre fra seg uten at dere trenger å gå lang tur hver gang den skal tisse? Har alle barna vært i nærheten av hund tidligere slik at dere vet at ingen er allergiske? Orker dere bjeffing hver gang det ringer noen på dørklokka? Har dere en ok kennel i nærheten hvor dere kan ha hunden når dere drar på langtur og dette oppholdet spiser også av feriebudsjettet. Hvis ikke - har dere noen i familien som vil være hundevakter? (det viser seg ofte at det kan bli et problem med å få noen i familien til å passe en hund i en uke eller to).

Dette er bare noen spørsmål som må besvares. Hvis dere kan si ja at dette går greit på alle disse så er dere langt på vei til å kjøpe hund.

[Gjest Tatjana]

Det er mye arbeid med en hund. Jeg har selv hund, og for meg er det helt klart viktig, men det er god del ting å tenke gjennom.

Du tar på deg ansvaret for et liv. Ansvaret er ditt så lenge hunden lever, det kan fort bli 10-15 år eller lengre. Får dere lyst til å dra på Sydentur eller noe slikt må dere først finne en løsning for hunden. Den kan ikke stues inn i et skap når det passer dere. Enten må den på kennel (dyrt), eller så må dere få noen til å passe den ( og det kan være vanskelig). Det er ikke alle mennesker som liker hunder, så dere kan ikke regne med at hunden kan være med bort på besøk til folk.

En valp kan ikke være alene hjemme. Den trenger folk rundt seg hele tiden til å begynne med.

Hunden krever daglige lufteturer, uansett vær.

Det blir hår alle steder. Min far sa en gang i min ungdom: "Det eneste stedet det ikke er hundehår her, det er inni kokte egg. Og det er bare før du tar av skallet." Satt litt på spissen, men det er sant.

I våte perioder drar hunden med seg inn sand og gjørme. Noa av det kan du tørke av, men mye sitter inni pelsen og ramler av når den tørker. Avhengig av rase kan det ta fra fem minutter til mange timer. Det blir altså en god del jobb med rengjøring.

Hunden trenger mat til faste tider, og kan ikke leve på matrester fra husholdningen. Den trenger også vaksiner og regelmessige besøk hos veterinær. Det blir en økonomisk utgift.

Du bør gå på dressurkurs med den. Litt avhengig av hvor du bor kan det innebære en del kjøring som tar tid. I tillegg bør den aktiviseres hver dag hele livet og få bruke hodet, altså ikke bare gå noen kilometer, men settes i arbeid. Det kan være mye forskjellig, agility, lydighetstrening, freestyle ++, men det tar tid.

Ungene kan ikke ta ansvaret. Alt de gjør, må du betrakte som en bonus. Selv ville jeg nøle med å la dem gå tur med hunden alene for eksempel. Hva skal de gjøre hvis det kommer en annen hund og angriper deres hund?

Hunden trenger regelmessig pelspleie. Hvor mye og hvor ofte avhenger av rase. Børsting, kjemming, innimellom bading, klippe klør...

På den positive siden får du en venn for livet. En hund er alltid der for deg. Den hører på deg når du snakker om det samme problemet for n'te gang og lar deg gråte i pelsen hvis du trenger det. Den deler gledene med deg, og er alltid villig til å hoppe og danse og blir med på tur klokka fem om morgenen hvis du vil det. Den hilser deg med overstrømmende begeistring når du har vært borte i ti minutter.

[Gjest Angela26]

''Hva mener dere som har hund? Er det mye arbeid? ''

Personlig, saa synes jeg egentlig ikke det. Men det kan vaere for at jeg er hjemmevaerende naa, og da har jeg tid og energi til grensesetting, gaa turer 3 ganger daglig, kos og kjaerlighet :-)

En hvalp er jo mer arbeid enn en voksen hund paa flere omraader.

Den trenger aa ha noen rundt seg mesteparten av tida. I allefall til den er blitt vant med dere og hjemmet. Den trenger en fast liggeplass. Dere maa vaere noeyaktig og ha en stor dose taalmodighet mht. tissing og baesjing inne.

Lag dere rutiner, der den ofte faar ute aa lufte seg. Spesielt etter en lur og ogsaa etter maaltid. En valp er som en baby, den eier ingen reflekser med aa holde igjen, det er noe den laerer etterhvert.

Men dere maa vaere kjappe med aa faa den ut! Legg til rette for at dette skjer, saa vil dere vinne mye paa kort tid, og faa en reinslig hund!

Vaer ogsaa obs paa sokker og annet som kan bli slengt paa gulvet! Mange valper elsker aa bite i ting :-) Kjoep derfor noe leker som den kan gaa loes paa!

Som regel vokser de av seg denne uvanen.

''Hva er utfordringen i hverdagen? Blir det mye hår og skitt inne? Er ungene flinke til å ta sin del? Hva gjør dere med hunden når dere er på jobb?''

Diverse utfordringer kan komme, ogsaa med en voksen hund.

Det er viktig at familien er samspilte og enige om oppdragelse og grensesetting for aa faa en trygg og snill hund. Et lite barn paa 4 aar _kan_ bruke hunden som en kosebamse, eller herje med den.

Snakk mye med barna og dette. Selv om en valp som vokser opp med unger blir vant til litt herjing, er det samtidig viktig at dere passer paa saa det ikke gaar over styr.

Hunder sender ut signaler som spesielt unger ikke ser. Som at "naa vil jeg hvile", "jeg er sulten", "la meg vaere i fred".

Om dette ikke blir sett og tatt hensyn til, kan hunden i verste fall glefse etter den det gjelder. Ikke fordi den vil vaere slem, eller vil bite, men da har man som regel "traadd over streken", og hunden har "sagt" dette flere ganger, uten at det er blitt tatt hensyn til.

Mht. skitt og haar inne, er det greit aa ha en klut liggene fremme naar dere kommer inn doera etter en gaatur.

Boerst hunden regelmessig, evt. klipp haar og bad den en gang i maaneden.

Ikke stol paa at barna vil ta ansvar, som feks. gaa turer. De kan vaere flinke og foelge opp dette, men ofte hender det at det sklir ut..

Plutselig ringer ei venninne paa doeren, og de maa ut, eller de er troette, eller opptatt med noe annet.

Ergo: En hund kan bli for mye ansvar for unger. Men det _trenger_ ikke aa vaere slik...

Naar dere er paa jobb, saa begynn gradvis aa paavenne den aa vaere alene hjemme. Begynn allerede naar den er valp. Begynn gradvis med noen minutter, og oek paa etterhvert som du ser fremgangen hans.

Det kan bli noe klynking og bjeffing.

Ros den naar den gjoer noe bra, som feks. hvis den er rolig naar dere gaar ut. Venter noen minutter, og gaar inn igjen. Er den rolig, saa ros han :-)

Dette kan vaere veldig tidkrevende. Bare pass paa aa ikke gjoer stort nummer av at dere forlater huset. Eller rommet. Det samme naar dere kommer inn igjen. Gi den et klapp, si hei eller noe saant.

Blir det for mye "braak", at dere er overivrige og naermest overfaller hunden med godord og kos, og roper "heeeiiiiaaaa", saa vil den oppfoere seg likedan med dere. Jeg sier det av erfaring...

''Hva synes dere vi skal gjøre?''

En hund er det kjempemye selskap i, og du vil elske den grenseloest :-) Hvis hele familien vil ha èn, og dere er forberedt paa det ansvaret det innebaerer, saa synes jeg dere kan godt gaa til anskaffelse :-)

Men ta dere noen runder med en skikkelig prat om dette, med barna tilstede. Skaff dere boeker om oppdragelse og grensesetting. Boeker om hvordan en hund komuniserer, kan vaere greit aa ha ogsaa, spesielt hvis dere ikke har noen erfaringer med dette.

[Gjest volik]

Vi er også en familie på fem med barn fra 3 til 11 år.

Vi har en cavalier king charles spaniel.

kan fortelle litt om min erfaring.

Vi anskaffet oss hunden før tredjemann ble født, og hunden var et år gammel da vi i tillegg fikk en baby i huset.

Det var ikke helt planlagt, så det å få hunden ble mer arbeid enn det vi hadde forventet.

Husker da den var valp,og jeg gikk gravid.

Det var mange slitsomme uker i starten, for det ingen tvil om at det omtrent er som å få en baby i huset.

Vi måtte opp om natten , da den var mye redd og urolig i starten.

Den var selvsagt ikke stueren de første ukene, og ja det var slitsomt.

Men den tiden gikk fort over, når den ble større , ble alt mye lettere.

Ellers så innrømmer jeg at jeg ofte angrer litt fordi det rett og slett er litt for liten tid til hunden.

Vi har likevel innført rutiner, der hunden kommer inn i timeplanen,med turer, og alt det innebærer.

Vi har opplevd at hunden tar litt mye oppmerksomhet bort fra barna, og at jeg må bruke tid på den som jeg helst kanskje ville ha brukt på ungene.

Den tar stor plass i livet vårt.

Det er også svært dyrt spes. i starten, med dyrlegeregninger, og også maten er kostbar.Også hundekurs er kostbare, og det kreves mye tid til trening og oppdragelse.

I tillegg kommer betalingen for pass av hunden når vi reiser bort.

Det blir enormt mye hår og skitt i huset , og her må vi støvsuge hver eneste dag.

Den liker ikke være alen hjemme, så vi må hele tiden tilpasse oss etter dens behov.

Går du i jobb, må du regne med å bruke tid på den om morgenen, og rett etter jobb.Dette kan være slitsomt når man har barn som også trenger forledrene sin på disse tidspunktene.

Barna elsker hunden, men når det gjelder pliktene, spe. det å gå tur, blir de fort lei.

Så en må regne med å måtte ta det ansvaret selv.

Så kommer det positive.Barna og vi har mye glede av hunden, tror barn har gått av å vokse opp sammen med en hund.

Den er ekstremt gld i barn, og en snill familiehund.

den holde oss i form, da vi må gå turer hver dag, noe jeg ikke hadde kommet til å gjøre hvis jeg ikke hadde hatt hund.

På fire år har jeg nå gått turer hver eneste dag, og det har kroppen godt av.

Det er sosialt å ha hund, du treffer mange hyggelige folk på turene.

Føler dere at hverdagen er veldig hektisk som den er , tror jeg det beste er å tenek seg veldig godt om før anskaffelsen.

For da må du regne med at tiden strekker enda mindre til.

Du må prioritere bort en del ting, for det å hund er jo en hobby, og det kreves mye tid.

Ellers vil jeg absolutt anbefale rasen, som en familiehund, den er helt nydelig å se på og har en perfekt størrelse, i forhold til det å ha den med i bil o.l.

Den er glad og litt vilter av seg, kanskje ikke den beste rasen å oppdra, da jeg tror andre raser kan være enklere der.

Men det kan jo variere litt.

Lykke til med valget!

[Gjest Gurojenta]

Hvis dere er veldig usikre kanskje dere kan ha en hund på hjemlån noen dager? Altså, ikke bare låne en hvilken som helst hund. Men kanskje dere kjenner noen med hund som også synes det vil være OK med litt avlastning?

Vi vurderte hund veldig lenge og var hundepasser for ulike hunder i ulike størrelser. Vi fant fort ut hvor stor hun vi eventuelt ville ha iallfall, og man får fort inntrykk av hvordan det er.

Vi valgte til slutt å ikke skaffe hund, tidspunktet var ikke riktig for oss til å gjøre det akkurat da. Vi hadde ikke nok tid til det rett og slett.