Når begynne å slippe ungene ut litt alene?

[villbringebær]

Knerten min er 3 1/2, snart 4 år. Jeg er alltid med ham ut... ihvertfal nå i vinterhalvåret. Om sommeren er vi alle ute og dørene står åpne, så sommeren som var sprang han en del rundt hushjørnene på egenhånd. Jeg gikk og så etter ham hvert 10 min.eller så.

Nå har jeg nettopp sluppet ham ut til akebakken (100 meter fra huset vårt, sammen med en kompis som er 4 1/2 (blir 5 i år)). Dette er første gangen jeg har sluppet ham ut på den måten mens jeg selv sitter inne (og doler, som dere ser ;-))

Tenkte å gå og se til dem etter en liten halvtime. Bør jeg sjekke dem før?

Er jeg hysterisk, eller er jeg vågal?

Kjenner jeg er litt utrygg på situasjonen... sånn er dte å slippe taket, vel

[jubalong70]

Det er bare du som kjenner barnet ditt og nærområdet.

Her vi bor så slapp jeg jentene våre ut alene fra de var 3.5 og 2,5 . Da fikk de bare lov til å være i hagen, og jeg kikket etter dem veldig jevnlig.

Gradvis slapp jeg dem mer og mer, og fra de var 3 og 4 år gamle løp de rimelig fritt her i nabolaget.

Nå er de 8 og snart 7, og innimellom får de lov til å være ute alene sammen med lillebroren som er 2. Dette fordi jeg vet jeg kan stole på at jentene passer på ham, og fordi nabolaget er som det er.

[villbringebær]

Det er bare du som kjenner barnet ditt og nærområdet.

Her vi bor så slapp jeg jentene våre ut alene fra de var 3.5 og 2,5 . Da fikk de bare lov til å være i hagen, og jeg kikket etter dem veldig jevnlig.

Gradvis slapp jeg dem mer og mer, og fra de var 3 og 4 år gamle løp de rimelig fritt her i nabolaget.

Nå er de 8 og snart 7, og innimellom får de lov til å være ute alene sammen med lillebroren som er 2. Dette fordi jeg vet jeg kan stole på at jentene passer på ham, og fordi nabolaget er som det er.

Ja, jeg kjenner nabolaget og det anser jeg som meget trygt. Så godt som ingen biler, rekkehus med bilfri gater imellom, ungen vet godt hvor han bor, går seg ikke vill, og han forstår hvor grensene går for hvor han har lov til å bevege seg.

Det er gjennomgangstrafikk i borettslaget, og mellom huset vårt og akebakken vår er det en gangvei hvor det går en del folk. Det er første gang i dag at jeg lot ham gå alene på andre siden av denne gangveien. Men en gang må bli den første, ikke sant?

Nå er han uansett kommet inn igjen. Krangling med kompisen...

[puttelulle]

Kjenner problemstillingen din! Var veldig forsiktig med 1.mann selv, litt mer slepphendt med nr. 2 - og veldig redd for nr 3. som for alltid vil være baby...;-) Selv om han nå er 3,5 år...

Minsten er ute alene nå, og ofte er jo de eldre søskenene ute også. Vi bor avsides på en gård, med lite trafikk. Jeg holde rjo øye med alle sammen, og har erfart at om jeg er inne, leker de mye bedre sammen, enn om jeg er med dem ute.

Nabolaget, hvor mye trafikk det er osv. spiller jo inn, - og selvsagt har det mye å si hvordan barnet er: selvgående, eller trenger "dytt" for å leke seg.

[grot]

Å slippe en treåring ut i en akebakke 100m fra huset med en kompis på fire hadde jeg aldri turt. Og jeg oppfatter ikke meg selv som spesielt hønemor..

Vår treåring er ute i hagen sammen med storebror på seks, og får besøke nabogutten når han kommer og spør først. Men da vet jeg jo at de har tilsyn av mamman til naboguttten. Synest du er vågal jeg:-)

[punky brewster]

Svigersøstra spurte meg om det samme for litt siden. Vi er alle forskjellig og det er selvsagt forskjell på barn og bosted også. Selv ville jeg aldri latt jentungen vært alene i akebakken i tre fire års alderen. i den alderen var jeg alltid sammen med henne eller så måtte jeg se alle bevegelser fra vinduet. Men som sagt, vet at mange har barna alene litt fra den alderen.

[jubalong70]

Ja, jeg kjenner nabolaget og det anser jeg som meget trygt. Så godt som ingen biler, rekkehus med bilfri gater imellom, ungen vet godt hvor han bor, går seg ikke vill, og han forstår hvor grensene går for hvor han har lov til å bevege seg.

Det er gjennomgangstrafikk i borettslaget, og mellom huset vårt og akebakken vår er det en gangvei hvor det går en del folk. Det er første gang i dag at jeg lot ham gå alene på andre siden av denne gangveien. Men en gang må bli den første, ikke sant?

Nå er han uansett kommet inn igjen. Krangling med kompisen...

Det høres ut som om han er klar for den utfordringen han fikk!

[villbringebær]

Å slippe en treåring ut i en akebakke 100m fra huset med en kompis på fire hadde jeg aldri turt. Og jeg oppfatter ikke meg selv som spesielt hønemor..

Vår treåring er ute i hagen sammen med storebror på seks, og får besøke nabogutten når han kommer og spør først. Men da vet jeg jo at de har tilsyn av mamman til naboguttten. Synest du er vågal jeg:-)

Bare for å presisere, han blir 4 om 1 mnd.så han er definitivt mere 4 enn 3 år! Men ja, jeg er enig i at det er litt vågalt... kjenner det sånn inni meg liksom... men funderer på om man kanskje alltid vil føle seg usikker inni seg første gangen man slipper ungene ut på noe!...?

[Lillemus]

Jeg hadde ikke sluppet en 3-4 åring bort fra huset uten tilsyn nei. I hagen hvor jeg kunne følge med, ja, men ikke bort fra huset utenfor syns-/hørevidde nei.

[mariaflyfly]

Jeg kjenner ikke dit nærområde, så det er vanskelig å uttale seg. Akebakken vår ligger også bare 100 meter unna, men en svært farlig vei må krysses, så dit hadde jeg aldri i livet sendt jentungen på snart 4!

Begge mine har fått leike ute på tunet her i borettslaget fra de var 3. De har da fått beskjed om å bare være på lekeplassen slik at jeg kan se dem, da har jeg full oversikt.

[Gjest prust]

Jeg har begynt så vidt å slippe dem ut den sommeren de var to år - altså noen måender etter to år. Har da alltid visst at noen andre var ute (større søsken eller naboer) - da for kanksje ti -femten minutter....

Minstejenta mi fyller fire i mars, og hun er mye ute, enten sammen med nabobarn eller søsknene. Pleier å sjekke etter ca en halvtime, og hun stikker aldri av. I akebakken får hun ikke gå hvis hun ikke er sammen med en av de eldre søsknene (6,5 og 8,5) - ikke noe moro hvis hun setter seg fast i snøen.

[Dorthe]

Jeg synes det kommer helt an på hvor du bor. Minstemann var ikke ute alene før han var 8 år. Men jeg bodde et annet sted da da eldstemann var liten og han var ute alene fra han var tre år.

[AneM1365380603]

Småjentene her på snart 5 og 2,5 år får være i hagen uten meg, men jeg er i vinduene og følger med dem minst hvert 5. minutt. Jeg stoler på hun på snart 5, men lillesøster tør jeg ikke miste kontrollen på enda. Hun har ikke gått vekk fra eiendommen til nå, men jeg synes hun er litt liten til å ikke være under oppsyn.

[villbringebær]

Jeg kjenner ikke dit nærområde, så det er vanskelig å uttale seg. Akebakken vår ligger også bare 100 meter unna, men en svært farlig vei må krysses, så dit hadde jeg aldri i livet sendt jentungen på snart 4!

Begge mine har fått leike ute på tunet her i borettslaget fra de var 3. De har da fått beskjed om å bare være på lekeplassen slik at jeg kan se dem, da har jeg full oversikt.

Nei jeg hadde heller aldri sent ungen over en farlig vei!! Det er ingen farlig vei mellom huset vårt og akebakken! Kun en gangvei.

Det er liksom ingenting å gjøre her i tunet... skal ungen få utfolde seg noe må han runde hjørnet på rekka vår, der ligger det en liten lekeplass med sklie og sandkasse, og da er han 40 meter fra akebakken uansett. Ikke risikabelt, men jeg kan ikke se ham fra vinduet!

[villbringebær]

Svigersøstra spurte meg om det samme for litt siden. Vi er alle forskjellig og det er selvsagt forskjell på barn og bosted også. Selv ville jeg aldri latt jentungen vært alene i akebakken i tre fire års alderen. i den alderen var jeg alltid sammen med henne eller så måtte jeg se alle bevegelser fra vinduet. Men som sagt, vet at mange har barna alene litt fra den alderen.

Ja vi er alle forskjellige

Jeg har et søskenbarn som bor i et annet land. Der går ungene omtrent fritt rundt omkring, 4 1/2-åringen der tar med seg lillebroren på 2 1/2 over alt, bl.a.fortalte ho om en episode der de utforska en byggetomt hvor det viste seg å være en dyp brønn!... Jeg hadde blitt hysterisk hadde jeg skjønt at knærten hadde vært i nærheten av noe sånt.

Kusina mi blei også redd altså, og fikk spærra innganegn til den byggeplassen, men det sier bare noe om at ho i utgangspunktet lar ungene gå mye friere rundt omkring enn jeg gjør! ;-)

[Gjest prust]

Ja vi er alle forskjellige

Jeg har et søskenbarn som bor i et annet land. Der går ungene omtrent fritt rundt omkring, 4 1/2-åringen der tar med seg lillebroren på 2 1/2 over alt, bl.a.fortalte ho om en episode der de utforska en byggetomt hvor det viste seg å være en dyp brønn!... Jeg hadde blitt hysterisk hadde jeg skjønt at knærten hadde vært i nærheten av noe sånt.

Kusina mi blei også redd altså, og fikk spærra innganegn til den byggeplassen, men det sier bare noe om at ho i utgangspunktet lar ungene gå mye friere rundt omkring enn jeg gjør! ;-)

Her hos oss har ungene vært ute uten voksne sånn omtrent fra 2,5 år - men selvsagt ikke lenge om gangen.

Begge mine jenter hadde en episode hver i forhold til veien utenfor boligområdet som kunne ha gått galt - men det gikk heldigvis fint. Naboungene som eldstemann lekte med stakk ned til sjøen en gang uten voksne da de var to år - det gikkogså bra. Tilfeldigvis var ikke gutten min med da, men det kunne likegjerne ha vært ham...

Jeg er nøye med at de har refleksvet på når det er mørkt, og har stort sett oversikt over hvor de er. Hun minste får lov til å være mellom huset og postkasse-stativet/lekeplassen uten voksne, og det holder hun. Nå i vinter har hun også fått lov til å være i akebakken sammen med søsknene (inne i veien vår). De to eldste må si i fra hvis de går lenger enn inni veien vår.

[Petal]

Våre har gått ut alene siden de var 3 og 5. Minstemann kun om han var sammen med storebroren. Men så bor vi også slik til at kameratene bor i nabohusene og de leker som regel sammen inne eller ute hos hverandre. Det kommer helt an på hvordan du bor.. Her er det ihvertfall meget barnevennlig..

[grot]

Bare for å presisere, han blir 4 om 1 mnd.så han er definitivt mere 4 enn 3 år! Men ja, jeg er enig i at det er litt vågalt... kjenner det sånn inni meg liksom... men funderer på om man kanskje alltid vil føle seg usikker inni seg første gangen man slipper ungene ut på noe!...?

Ja jeg tror nok du har rett i at man føler seg litt engstelig første gangen uansett hvor små/store de er. Fire år er jo mye bedre enn tre år i denne sammenhengen men jeg mener vel egentlig at fireåriger er for små til å ta vare på seg selv også. Det er så utrolig mye som kan skje bare i en akebakke. De er langt fra modne nok til å tenke konsekvenser. Det skjer stygge ulykker i akebakker også, da småtasser ofte ikke er så nøye på hvilken side av bakken de går oppover og blir meid ned av en snowracer i full fart nedover. ... Prøver ikke å gi deg noe dårlig samvittighet altså, bare prøver å vise litt hvordan jeg tenker.

[Gjest Nei det er for tidlig]

Jeg syns det er uansvarlig. 3 1/2 år er ikke store tassen, og sjekke hver halvtime er for skjeldent!

Rett utenfor døren/i hagen er noe annet. Men selv da ville jeg sjekket hvert 5. minutt.

Har du kjent panikken når du etter en halvtime ser etter poden og han IKKE er der. Det har jeg.Det var ikke noe farlig, men gud så redd jeg ble!