FU: Er du lykkelig?

[Gjest mallet]

Ja, jeg er lykkelig. Jeg tror det er mer enn holdning enn noe som har med ytre ting å gjøre. Det er flere ting i livet mitt som jeg ikke er fornøyd med både når det gjelder jobb og sosialt liv, likevel er jeg i bunn og grunn glad i livet.

[Gjest mallet]

Jeg er en del misfornøyd med livet for tiden.

Det har først og fremst med at jeg har gitt mye til et forhold og så føler jeg at han, som har vært unkar en del år, har vansker med å se mine behov, ønsker og lyster.

Jeg føler jeg har gitt svært mye av meg selv og mitt liv i snart fire år, mens han klarer å klage på "alt" han ikke får gjøre, og som han forårsaker.

Jeg har en fin jobb, trener og har fine barn. Men jeg føler alikavel at livet mitt ikke har noen egenverdi. Jeg er snart førti men føler at det meste av livet mitt er til for andre. Jeg bare eksiterer.

Jeg er svært glad i mannen min, men lurer en god del ganger på om forholdet er verdt å forårsake så mye for. Jeg har lyst til å synge, å dra til Amerika, å elske masse og intenst, og være glad og sprudlende.

Masse av mitt liv går på å ta hensyn til ham, han liker ikke mas, liker ikke å gi for mye, liker ikke å stå i sentrum, vil ikke ditt, vil datt, ønsker ikke ditt, ønsker datt osv.

Han er et svært godt menneske og en mann jeg i bunn og grunn ønsker å bli gammel og grå med, men oftere og ofter i det siste (vi snakker om et par år) så lurer jeg på om det voldsomme kjæreligheten er verdt alt.

'

Jeg blir gamlere og gamlere, gråerer og gråere. Er det ham jeg ønsker å bli gammel og grå med så lenge jeg føler jeg gir mer energi enn jeg får?

Kanskje dere må finne en ny måte å omgås? Kanskje du kan ta noe av den friheten du ønsker deg, og rett og slett *være* litt sprudlende. Kanskje det er det som må til for at dere skal få det bedre sammen. Det er bra og nødvendig å ta hensyn til hverandre i et forhold, men det blir ikke riktig at det hele tiden er den ene parten som skal ta hensyn til den andre.

[Gjest Ikke helt lykkelig her nei]

Kanskje dere må finne en ny måte å omgås? Kanskje du kan ta noe av den friheten du ønsker deg, og rett og slett *være* litt sprudlende. Kanskje det er det som må til for at dere skal få det bedre sammen. Det er bra og nødvendig å ta hensyn til hverandre i et forhold, men det blir ikke riktig at det hele tiden er den ene parten som skal ta hensyn til den andre.

Jeg har prøvd og prøvd å forklare min kjære mann hvordan jeg føler det, hva jeg savner, hva jeg ønsker.

Men desverre føler han det slik hen at det er jeg som styrer og får alt som jeg vil.

Slik det nå er står vi fast.

Jeg elsker mannen og han er en god foresatt for mine barn, og de er svært glad i ham, men jeg ser ikke helt at jeg kan klare å fortsette livet sammen med ham.

Jeg føler som sakt at jeg har gitt så mye nå i fire år at jeg trenger å se at han "ofrer" litt for å vise sin *conmitment" til dette forholdet.

[Gjest mallet]

Jeg har prøvd og prøvd å forklare min kjære mann hvordan jeg føler det, hva jeg savner, hva jeg ønsker.

Men desverre føler han det slik hen at det er jeg som styrer og får alt som jeg vil.

Slik det nå er står vi fast.

Jeg elsker mannen og han er en god foresatt for mine barn, og de er svært glad i ham, men jeg ser ikke helt at jeg kan klare å fortsette livet sammen med ham.

Jeg føler som sakt at jeg har gitt så mye nå i fire år at jeg trenger å se at han "ofrer" litt for å vise sin *conmitment" til dette forholdet.

Kanskje dere ville ha nytte av en tredjeperson til å "se på" forholdet? Parterapi av noe slag? Hvis han nekter å bli med på noe sånt må du spørre ham om han ikke er villig til å ofre et par timers innsats på forholdet deres.

[Dorthe]

Jeg vurderer rusmidler eller så må jeg begynne å jobbe med noe veldig intensivt.

Det høres ut som vi er omtrent på samme ståsted, noe må gjøres men jeg vet ikke hva )

[villbringebær]

Ja, jeg er lykkelig. Jeg tror det er mer enn holdning enn noe som har med ytre ting å gjøre. Det er flere ting i livet mitt som jeg ikke er fornøyd med både når det gjelder jobb og sosialt liv, likevel er jeg i bunn og grunn glad i livet.

Enig med deg! Det handler om instilling. Jeg har ikke følt meg helt lykkelig de siste 9 mnd. men i bunn og grunn er jeg glad i livet mitt, og jeg har stor tro på at jeg finner tilbake til meg selv i fremtiden, derfor ser jeg lyst på den!

[Gjest Angela26]

Ja, naa synes jeg det! Tidligere har jeg hadd alvorlige depresjoner, siden jeg var bare barnet. Dette ble jeg kvitt for ca 2 aar siden.

Jeg har de siste to aarene maatte jobbet med innstillingen min, snu tankegangen rett og slett...

Det har vaert beintoeft, og iherdig jobbing med meg selv. I dag kan jeg med haanden paa hjertet si at jeg er lykkelig!

En viktig prosess var aa finne en balansert tankegang. Laere meg aa tenke i flere retninger.

Ogsaa de ytre omstendighetene har forandret seg radikalt. Jeg fant mannen med stor M. Han er min bestevenn :-) Jenta mi er frisk og trives veldig godt, baade paa skolen og ellers. Da jeg fant min kjaere, fikk hun ogsaa en pappa, og besteforeldre :-)

Dette var boennesvar.

Ellers at oekonomien er stabil og god. Vi faar betalt alle regninger hver mnd. Har mat paa bordet, og kan unne oss ekstra naar vi foeler det.

Jeg har en ramme av trygghet rundt meg, som jeg aldri har hatt tidligerere. Spesielt familiemessig.

Jeg har ikke mange venner der jeg bor naa, bortsett fra jentene som er kjaerester med kompisene til mannen min. De er greie nok, men savner noen som er mer lik meg selv :-)

Naar jeg blir flinkere i spansk, vil jeg tro jeg blir kjent med noen :-) Ogsaa at jeg faar meg en jobb etterhvert. Da blir jeg ogsaa kjent med andre!

Jeg er en veldig sosial person, og blir lett kjent med folk. Da vi flytta til Spania, ble det vanskeligere... Har vaert en del ensomhet, men jeg ser positivt paa fremtiden, og at jeg faar meg en omgangskrets som jeg kan kalle "venner" :-)

Det blir litt slik:

Jeg har noen savn i livet naa, og kan bli deppa av det. Men ser jeg fremtiden min, saa vet jeg at det vil snu seg til det bedre. Selv om utfordringer vil komme!

[drizzle]

Om ikke 100% lykkelig, så har jeg det i allefall veldig bra for tiden!

Jeg er ferdig med utdannelse, har en jobb jeg trives utrolig godt i, kolleger jeg stortrives sammen med, omsorgsfull og snill familie, og kan dyrke interesser som jeg selv ønsker.

I tillegg har jeg ett eller annet fint på gang med en bra gutt, som enda er veldig ferskt.

Innstillingen til livet har mye med livskvaliteten min å gjøre, men det er ikke noe minus at ytre omstendigheter ligger tilrette for meg heller

[Glimtipper]

"Syns du at du er for det meste lykkelig eller tilfreds i livet?"

Ja, stort sett.

"I tilfelle hva er det som gjør at du føler deg tilfreds/lykkelig?"

Jeg er snart ferdig med et prosjekt som betyr mye for meg. Sønnen min har det bra. Jeg fikk ny samboer forrige uke og det føltes som ting falt på plass.

"Har det med ytre ting i livet ditt eller relasjoner eller holdning å gjøre, eller hva?"

Det er en sammensetning. Mer enn noe annet, så kommer det innenfra. Det er mye som ikke stemmer i livet mitt, mye jeg fremdeles vil ha på plass. Men alt i alt så har jeg det veldig bra (ekstra bra med de riktige menneskene rundt meg).

[fuji1365380447]

Jeg er svært tilfreds med livet mitt - men lykke for meg kommer i små flash, og er ikke en konstant tilstand.

Hverdan kommer med for mye stress, ubehag og rutine til å si at jeg er stormende lykkelig hele tiden. Men jeg er glad for livet mitt, jeg elsker mannen min og datteren min. Jeg har en spennede jobb og et fint sted å bo. Jeg har en fin familie som jeg trives med og mange gode venner, som jeg ser alt for skjelden.

Lykke kommer i små prosjoner. Gleden over naturen når jeg kommer meg ut på tur. Intens kjærlighetsfølelse til snuppa mi når jeg holder henne i armene og leker. Lykke når jeg synger en fin sang osv.

[tonie]

Ja, jeg er det. Tror aldri jeg har vært så lykkelig og tilfreds som nå. Alt er godt, både på privaten og jobbmessig:)

[frosken]

Det høres ut som vi er omtrent på samme ståsted, noe må gjøres men jeg vet ikke hva )

Løsningen er selvfølgelig at du og cathlin danner deres egen forening, f.eks. Foreningen mot idylliserende fremstillinger av virkeligheten...

[frosken]

Jeg vurderer rusmidler eller så må jeg begynne å jobbe med noe veldig intensivt.

Du kan bruke energien din på å forsøke å få Dorthe i litt bedre humør. Nå som julen er over, så trenger hun noen nye oppgaver.

[Dorthe]

Løsningen er selvfølgelig at du og cathlin danner deres egen forening, f.eks. Foreningen mot idylliserende fremstillinger av virkeligheten...

God ide ;o)

[cathlin]

God ide ;o)

Yess, god ide. Vi må ha møter i foreningen med kaffelatte, kakao og kaker, og så må vi ha en positiv og livsglad coachfigur, som vi sakte med sikkert klarer å bryte ned, og få til å innse hvordan livet egentlig er. Deretter bygger vi opp igjen fra skrætsj. Det kan ta lang tid.

[cathlin]

Du kan bruke energien din på å forsøke å få Dorthe i litt bedre humør. Nå som julen er over, så trenger hun noen nye oppgaver.

Ja, det kan jeg gjøre. Først vil jeg gjerne ta et lite intervju med henne om motivasjonen og hennes tidligere erfaringer, og hva hun syns er meningsfult å gjøre.

[mariaflyfly]

Yess, god ide. Vi må ha møter i foreningen med kaffelatte, kakao og kaker, og så må vi ha en positiv og livsglad coachfigur, som vi sakte med sikkert klarer å bryte ned, og få til å innse hvordan livet egentlig er. Deretter bygger vi opp igjen fra skrætsj. Det kan ta lang tid.

Kan jeg få være med også. Det å bryte ned en eller annen positiv jævel høres nydelig ut.

[cathlin]

Kan jeg få være med også. Det å bryte ned en eller annen positiv jævel høres nydelig ut.

Så klart!:-) Jo flere vi er, jo bedre.

Når vi har holdt på å bryte ned coachen en stund, så lar vi vedkomende være alene, også sier vi ting som -"vi kan ikke leve livet for deg", -"du må finne din egen vei og vi kan ikke snu deg, det må du gjøre seg", -"ikke kast bort med av tiden på å være positiv" og "vi driver ikke med terapi her, vi kan strengt tatt ikke gjøre noe som helst for deg, du må gjøre jobben selv", også kaster vi personen ut i livet igjen, også bare observerer vi.

[mariaflyfly]

Så klart!:-) Jo flere vi er, jo bedre.

Når vi har holdt på å bryte ned coachen en stund, så lar vi vedkomende være alene, også sier vi ting som -"vi kan ikke leve livet for deg", -"du må finne din egen vei og vi kan ikke snu deg, det må du gjøre seg", -"ikke kast bort med av tiden på å være positiv" og "vi driver ikke med terapi her, vi kan strengt tatt ikke gjøre noe som helst for deg, du må gjøre jobben selv", også kaster vi personen ut i livet igjen, også bare observerer vi.

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg!

[frosken]

Ja, det kan jeg gjøre. Først vil jeg gjerne ta et lite intervju med henne om motivasjonen og hennes tidligere erfaringer, og hva hun syns er meningsfult å gjøre.

Hva hvis hun ikke er villig til å innse at det finnes meningsfylte aktiviteter? Hvilket tiltak foreslår du da?