Dormicum -skrekk og gru hos tannlegen

[Aleinemamma]

Min datter på 7 har sprøyteskrekk, og skulle trekke en tann hos tannlegen.

Det ble gitt dormicum i forkant av behandlingen. Jeg ble fortalt at dette skulle virke angstdempende og avslappende. Tannlegen sa også at hun ikke kom til å huske noe av behandlingen.

Den eneste synlige virkningen var at hun ikke kunne kjempe seg løs.

Jeg fikk valget om å la tannpleierne hjelpe til å holde, eller å stoppe trekkingen. Jeg spurte om det fantes et annet alternativ til det medikamentet, men det ble avkreftet.

Kjeveortopeden som hadde sett på tannen, hadde gitt beskjed om at den måtte ut så snart som mulig, så da følte jeg at jeg ikke hadde annet valg enn å få tannen ut under tvang. Jentungen hylte og bar seg.

Fire personer måtte holde henne nede.

Etterpå var det svært vanskelig. Hun ravet avgårde, og nektet å la meg støtte henne. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte holde henne, ellers kunne hun risikere å skade seg.... Jeg klarte ikke å snakke fornuft med henne, måtte altså leie henne avgårde under store protester fra min datter.... Jeg tipper dette så ganske dramatisk ut.

Problemet tiltok da vi kom hjem. Hun ravet rundt, nektet å sette seg eller legge seg. Dunket seg skikkelig noen ganger.

Til slutt ble jeg nødt å holde henne nede med makt, mens jeg snakket rolig til henne. Jeg var redd hun kom til å skade seg alvorlig hvis jeg ikke holdt henne. Hun hylte og skrek høylydt.

Dette var helt grusomt. Jeg så jo at hun var rusa, men hun ble jo ikke slik som tannlegen beskrev. Hun var som en vill tiger i nesten to timer, og jeg var bare forberedt på at hun skulle være slapp og søvnig.

Det verste er at det virker som om hun husker en del av det som skjedde. Jeg føler nesten som om jeg har blitt tvunget til å begå et overgrep.

Nå begynner jeg å lure på om flere har opplevd dette, eller om reaksjonen hennes var sjelden.

Hva burde vært prosedyre her? Er det sant at dormicum er eneste mulighet ved angst for tannbehandling eller sprøytestikk?

Hun har prøvd bedøvende gelé før stikkene, men det er angsten for stikket søm gjør henne helt uregjerlig. Det hjelper ikke at smerten er borte.

Hun skulle egentlig ha tatt blodprøve og vaksine hos lege, men nå vet jeg sannelig ikke om jeg tør å utsette henne for mer... :S

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Noen reagerer atypisk på medisiner av typen Dormicum, men det er umulig å vite på forhånd. Nå når du kjenner hennes reaksjon er tannbehandling i narkose det beste alternativet.

[Aleinemamma]

Noen reagerer atypisk på medisiner av typen Dormicum, men det er umulig å vite på forhånd. Nå når du kjenner hennes reaksjon er tannbehandling i narkose det beste alternativet.

Takker for svar

Men hun har også sprøyteangst. Er det mulig å gi narkose uten sprøyte? Kanskje lystgass kunne vært bedre?

[Lillemus]

Takker for svar

Men hun har også sprøyteangst. Er det mulig å gi narkose uten sprøyte? Kanskje lystgass kunne vært bedre?

Man kan godt gi narkose direkte med maske. Har selv gitt Snuppa (da 2 år) narkose med maske da legene ikke klarte å finne en blodåre det gikk an å stikke i.

[Aleinemamma]

Man kan godt gi narkose direkte med maske. Har selv gitt Snuppa (da 2 år) narkose med maske da legene ikke klarte å finne en blodåre det gikk an å stikke i.

Ok, takk for opplysningen.

Da vet jeg det ved en evt. seinere anledning.

[Gjest prust]

Så grusomt dette var å lese! For en fæl opplevelse, både for deg, men også spesielt for din datter.

Jenta mi skulle ha en undersøkelse på sykehus i fjor vinter (hun var da 5,5) og fikk noe beroligende før hun skulle få slange i nesa. Sykepleier mente at medisinen hadde virket - men den virket bare delvis, og jenta mi skreik og skrik mens de tok slangen nedi. Etterpå virket medisinen, og hun ble sløv og rusa i et par timer.

Hun snakker fremdeles om den medisinen som ikke virket, og lurer litt på om den virker nå (ett år etter....) hvis hun er veldig trøtt en dag :-)

Synes du skal forhøre deg med en annen tannlege du har tillit til, evt fylkestannlege, og følge rådet om narkose neste gang.