Jeg er så opptatt av å spise, er det normalt?

[Gjest Lubben og livsglad]

Jeg er en voksen dame med familie, jobb og fritidsinteresser.

Jeg er lubben, men ikke overvektig og er egentlig ganske fornøyd med kroppen min.

Men jeg er veldig opptatt av mat! Finner utrolig mye glede og nytelse i å planlegge, lage og spise god mat. Jeg elsker å kose meg med sjokolade og smågodt, for å ikke snakke om frukt og grønnsaker! Det er egentlig veldig få ting jeg ikke liker og veldig sjeldent at jeg IKKE har lyst på mat. Jeg orker stort sett alltid en ekstra skive og takker aldri nei til noe egentlig.

Føler ikke selv at jeg har et spiseproblem. Har ikke dårlig samvittighet for det jeg spiser, men stusser bare på om det er normalt å finne SÅ mye glede i det å spise?

Jeg kunne sikkert ha gått ned 10 kilo, men føler mehg frisk og rask og full asv sprudlende energi og orker ikke tanken på å nekte meg selv mat og godsaker.

Godteri for meg kan være en sjokolade eller gulrøtter og dip. Elsker begge deler like mye!

Jeg trener og er i en times aktivitet hver dag så er ikke sofagris.

Men hvor opptatt skal man være av mat?

Er mat en stor del av livet ditt?

Er det riktig å nekte seg selv det man har lyst på?

Jeg har aldri slanket meg, men føler kanskje at jeg burde gjøre det.

[Gjest prust]

Jeg er også veldig glad i mat, og kan spise masse mat. Orker nesten alltid litt til.

Jeg vet imidlertid at kroppen min ikke trenger fire skiver til frokost eller tre middagsporsjoner. Så jeg stopper som regel før jeg er stappmett.

Liker godt rødvin, og her må jeg nok skjerpe meg og bare ha det i helgene. Godterier det samme.

Det er godt å kunne glede seg over mat - men det kan være lurt å spise "med hodet" og ikke bare spise alt en har lyst på.... :-)

[Gjest lurvfemor]

Jeg er også veldig glad i mat, og kan spise masse mat. Orker nesten alltid litt til.

Jeg vet imidlertid at kroppen min ikke trenger fire skiver til frokost eller tre middagsporsjoner. Så jeg stopper som regel før jeg er stappmett.

Liker godt rødvin, og her må jeg nok skjerpe meg og bare ha det i helgene. Godterier det samme.

Det er godt å kunne glede seg over mat - men det kan være lurt å spise "med hodet" og ikke bare spise alt en har lyst på.... :-)

Jeg vet!

Vi er nok litt like der. Jeg skal prøve å begrense meg uten å tenke på å slanke meg!

[Gjest Angela26]

Tidligere var mat for meg, kun en livsnoedvendighet. Jeg likte aldri aa lage mat, og spiste svaert lite.

Naa derimot, er jeg blitt gladere i aa lage mat, og aa spise.Jeg lager ofte gode middager, gjerne med vin til. Maten smaker saa mye bedre med vin :-)

Det vises paa vekta, men jeg er fremdeles slank. Jeg trenger hverken aa gaa ned eller gaa opp noe mer. (Selv om jeg har trivdes best med et par kg minus, jeg har jo alltid vaert sylslank)

Vel, jeg tror det er bra aa nyte mat. Og du nyter jo sunn mat ogsaa! Det er flott!

Det som ikke er bra, er hvis maten kontrollerer livet ditt, og du spiser til du nesten sprenges. Alt med maate!

[fresja]

Jeg er mest opptatt av mat i de perioder jeg gjør noe for å gå ned i vekt. Prøver å finne noe det er "lovlig" å spise, uten å trå utforbi de rammene slankekuren setter.

[Gjest maieaka]

Jeg elsker mat...

Så du er ikke alene.

Så lenge en passer på å trene og få i seg grønt og frukt og vann så tåler en vel å kose seg med mat...selv om en ikke er syltynn...

Jeg får ogå ganske mye komplimenter og oppmerksomhet for kroppen min, så den er ikke akkurat så ille...