valgets Kvaler.

[Gjest lefsa]

For det første, eg er ikkje kvinne.

For det andre, sønnen er det den _biologiske_ faren og mora som skal ta seg av (om ikkje han er stein dau da) !

Jeg er der helt enig med deg!oppdragelsen og eventuelle problemer som måtte dukke opp underveis i forbindelse med Barnet-bør være mors og fars ansvar. Dette ville jeg blant annet også fram til. han blir dratt inn konflikter-som han ikke må innvolveres i-som ene og allene må bli deres ansvar.Han er kjempegod omsorgsperson-sånn som det er.

[Gjest lefsa]

Jeg er der helt enig med deg!oppdragelsen og eventuelle problemer som måtte dukke opp underveis i forbindelse med Barnet-bør være mors og fars ansvar. Dette ville jeg blant annet også fram til. han blir dratt inn konflikter-som han ikke må innvolveres i-som ene og allene må bli deres ansvar.Han er kjempegod omsorgsperson-sånn som det er.

Takker for mange svar og synspunkter.Man lærer så lenger man lever!

[Kalevala]

Mitt valg?

Den jeg elsker _og_ som kommer godt overens med mine barn.

Uansett hådtverkerferdigheter eller ikke.

[jubalong70]

Tja, småting kan jo irritere så mye at det går ut over kjærligheten. Samtidig så er det jo dumt å la bagateller ødelegge for et ellers godt forhold.

Det at mannen kommer godt overens med barnet er veldig viktig, men om jeg ikke var fortsatt glad i fyren, så ville det vel ikke vært avgjørende akkurat det.

Handy-hunks, det får man heller leie seg

[Gjest Spekepølse]

Vel, vi har jo hørt om dette paret før:)

Har du ikke noen EGNE problemstillinger?

[Gjest Geir]

Vel, vi har jo hørt om dette paret før:)

Har du ikke noen EGNE problemstillinger?

Har "vi" ?

[Gjest Spekepølse]

Har "vi" ?

ja...

[trollemor;o)]

Om jeg måtte velge mellom en handyman og en som er glad i og flink med ungene?

Verdens enkleste valg spør du meg. Jeg ville selvsagt valg han som var glad i ungene.

[Gjest lefsa]

Om jeg måtte velge mellom en handyman og en som er glad i og flink med ungene?

Verdens enkleste valg spør du meg. Jeg ville selvsagt valg han som var glad i ungene.

Det er så klart viktig at de elsker hverandre -også kommer barnet som det viktigste.

Men nå melder jeg meg fra denne tjenesten-har drita meg ut nok,med dumme spørsmål og min evige bekymring. Det går seg til.Håper ikke jeg har irritert for mange!

[Gjest Spekepølse]

Det er så klart viktig at de elsker hverandre -også kommer barnet som det viktigste.

Men nå melder jeg meg fra denne tjenesten-har drita meg ut nok,med dumme spørsmål og min evige bekymring. Det går seg til.Håper ikke jeg har irritert for mange!

jeg synes bare det virker som du stadig legger deg opp i hvordan dette paret har det, uten at du egentlig har noe med det. Det virker egentlig som du vil ha denne mannen for deg selv.

[Gjest lefsa]

jeg synes bare det virker som du stadig legger deg opp i hvordan dette paret har det, uten at du egentlig har noe med det. Det virker egentlig som du vil ha denne mannen for deg selv.

beklager mine innlegg.føler meg også veldig dum,men min bekymringsangst...går noen ganger helt over styr.Det går mye krefter til å skjule,hvordan jeg har det.Har alltid hatt mye ansvar og press fra liten av,det er vel årsaken.Er veldig opptatt av familien og andres ve og vel som kommer først...og glemmer meg helt bort,når det står på...De to står meg veldig nær og vil bare det beste for dem, men så tror jeg det verste i min angst. sorry. jeg blander meg ikke inni i noe-skjer bare i hodet mitt.

[KaVa]

''Mener du at en ny partner til mor eller far skal være ikke eksisterende i barnets liv?''

Nei, det skal de selvfølgelig ikkje.

Men de skal ikkje _erstatte_ biologisk mor eller far, og de må finne seg i å spille "annenfiolin" når viktige beslutninger som gjelder barna skal taes.

En god venn/onkel kan de godt være, og bør selvfølgelig være delaktige i barnets hverdag, men _ikkje_ på bekostning av de biologiske foreldre.

Da er vi på linje :-)

[Gjest Valnøtt]

''Mener du at en ny partner til mor eller far skal være ikke eksisterende i barnets liv?''

Nei, det skal de selvfølgelig ikkje.

Men de skal ikkje _erstatte_ biologisk mor eller far, og de må finne seg i å spille "annenfiolin" når viktige beslutninger som gjelder barna skal taes.

En god venn/onkel kan de godt være, og bør selvfølgelig være delaktige i barnets hverdag, men _ikkje_ på bekostning av de biologiske foreldre.

Jeg er ikke heeeelt enig med deg i at det er slik det fungerer.

Ofte vil den ste-forelderen som barnet bor sammen med være den som setter grenser og oppdrar mer enn samværsforelderen. Rett og slett fordi det er steforelderen som er der, og som tar del i det hverdagslige. Derfor snakker vi ofte om en biologisk forelder, og en sosial forelder.

Det beste for barnet er jo om alle disse foreldrevariantene samarbeider og ser hverandre som verdifulle i livet til barnet, men slik er det jo dessverre ofte ikke.

[pekkaline]

Spør du egentlig om hvem av deg og gutten din som skal ha det greit? Du sier lite om forholdet deres bortsett fra at du irriterer deg over løse korker og slikt... Jeg vil tro at du kan snakke med han om dine problemer dersom følelser ellers er intakt. Samtale er en god løsning. (eller var det virkelig en bekjent du snakker om?) Uansett, samme svar fra meg.

[Gjest Wita]

Håndverkere kan leies inn.

Valget er enkelt.

[Gjest Geir]

Jeg er ikke heeeelt enig med deg i at det er slik det fungerer.

Ofte vil den ste-forelderen som barnet bor sammen med være den som setter grenser og oppdrar mer enn samværsforelderen. Rett og slett fordi det er steforelderen som er der, og som tar del i det hverdagslige. Derfor snakker vi ofte om en biologisk forelder, og en sosial forelder.

Det beste for barnet er jo om alle disse foreldrevariantene samarbeider og ser hverandre som verdifulle i livet til barnet, men slik er det jo dessverre ofte ikke.

''Jeg er ikke heeeelt enig med deg i at det er slik det fungerer.''

Eg sa ikkje noe om at det er slik det fungerer, eg sa noe om kordan eg mener det skal/bør fungere.

''Ofte vil den ste-forelderen som barnet bor sammen med være den som setter grenser og oppdrar mer enn samværsforelderen.

Rett og slett fordi det er steforelderen som er der, og som tar del i det hverdagslige.''

Det syns eg i første rekke det er den biologiske forelderen (som bor med "ste-forelderen") som bør bestemme, i overenstemmelse med den av de biologiske foreldre som ikkje bor fast sammen med barnet.

Men det er klart at "ste-forelderen" må ta endel avgjørelser i hverdagen i forhold til barnet, men ikkje de _store_ og viktige avgjørelsene.

''Derfor snakker vi ofte om en biologisk forelder, og en sosial forelder.''

Ja, og det der er noe forbanna sosionom pjatt!!!

Det finnes ingenting som heter "sosial forelder", det er et begrep som er innført for å frata (skillte) fedre rettigheter og forpliktelser i forhold til sine egne barn, og for å nedgradere fedres betydning i barnas liv.

''Det beste for barnet er jo om alle disse foreldrevariantene samarbeider og ser hverandre som verdifulle i livet til barnet, men slik er det jo dessverre ofte ikke.''

Det finnes kun _TO_ foreldrevarianter og det er biologisk mor og biologisk far, alle de andre kan de kalle hva som helst UNTATT foreldre, for DET er de ikkje !

Dermed basta!

[Gjest lefsa]

Spør du egentlig om hvem av deg og gutten din som skal ha det greit? Du sier lite om forholdet deres bortsett fra at du irriterer deg over løse korker og slikt... Jeg vil tro at du kan snakke med han om dine problemer dersom følelser ellers er intakt. Samtale er en god løsning. (eller var det virkelig en bekjent du snakker om?) Uansett, samme svar fra meg.

det siste jeg ville gjøre er å belemre min fam og venner med min idiotiske angst-dertil har jeg hatt det altfor lenge.. Forholdet mellom oss er så bra...at det vil jeg i hvertfall ikke ødelegge! Var simpelten bare feil å skrive her....også kom jeg ikke ut av det igjen...Er på bedring,dette fikser jeg ... Og mine venner ..har det strålende! Herlig!

[Gjest Valnøtt]

''Jeg er ikke heeeelt enig med deg i at det er slik det fungerer.''

Eg sa ikkje noe om at det er slik det fungerer, eg sa noe om kordan eg mener det skal/bør fungere.

''Ofte vil den ste-forelderen som barnet bor sammen med være den som setter grenser og oppdrar mer enn samværsforelderen.

Rett og slett fordi det er steforelderen som er der, og som tar del i det hverdagslige.''

Det syns eg i første rekke det er den biologiske forelderen (som bor med "ste-forelderen") som bør bestemme, i overenstemmelse med den av de biologiske foreldre som ikkje bor fast sammen med barnet.

Men det er klart at "ste-forelderen" må ta endel avgjørelser i hverdagen i forhold til barnet, men ikkje de _store_ og viktige avgjørelsene.

''Derfor snakker vi ofte om en biologisk forelder, og en sosial forelder.''

Ja, og det der er noe forbanna sosionom pjatt!!!

Det finnes ingenting som heter "sosial forelder", det er et begrep som er innført for å frata (skillte) fedre rettigheter og forpliktelser i forhold til sine egne barn, og for å nedgradere fedres betydning i barnas liv.

''Det beste for barnet er jo om alle disse foreldrevariantene samarbeider og ser hverandre som verdifulle i livet til barnet, men slik er det jo dessverre ofte ikke.''

Det finnes kun _TO_ foreldrevarianter og det er biologisk mor og biologisk far, alle de andre kan de kalle hva som helst UNTATT foreldre, for DET er de ikkje !

Dermed basta!

Synes du den som tar barnet på svømminga, som leser når det skal sove, som svarer på alt barnet lurer på i løpet av en dag, som gir ukelønn og som står på sidelinjen og roper heia på fotballkampene er en person som ikke har noen betydning i et barns liv bare fordi denne personen ikke bidro med den ene, opprinnelige sædcellen en gang i tiden?

Det er mange barn som aldri har bodd med sin biologiske far, men som har bodd hele livet sammen med en og samme stefar. For disse vil mange av de oppgavene som vi normalt knytter til farsbegrepet falle naturlig til stefaren isteden. Dermed får han en helt spesiell rolle i barnets liv, en rolle som ikke ligner på noen roller noen andre i dette barnets liv har.

For å gi denne rollen et navn har mange tatt i bruk begrepet sosial far. Det at et barn har en sosial far som ikke er den samme som den biologiske, betyr slett ikke at den biologiske pappaen ikke er hjertelig velkommen til å engasjere seg hundre prosent i barnet sitt. Det betyr bare at dette barnet har en omsorgsperson ekstra i livet sitt.

Noen ganger er den biologiske faren opptatt på annet hold, og tar ikke så stor del i livet til barnet sitt. Da kan barnet tjene stort på å ha en sånn sosial far i tillegg.

Jeg synes ikke begrepet sosial far fratar biologisk far noe som helst, men ser det heller som at noen barn har avlastningshjem som de er på en gang i blant, noen barn har kanskje en adoptivfar eller en forsterfar i tillegg til sin biologiske far (eller mor selvsagt), og noen barn har altså en sosial far.

Det viktigste som jeg prøver å få frem er at det er sjelden skadelig for barn å ha en ekstra voksen i livet sitt som tar del og er glad i det og interessert i hvordan barnet har det.