Å få skolebarna ut av senga om morgenen..

[jubalong70]

Hadde det vært slik her, så hadde jeg på et egnet tidspunkt forklart dem hvordan jeg vil ha det. Og så ville jeg forklart dem at om de ikke gjør det slik, så får de ta konsekvensene.

Konsekvensene ville være at de måtte gjøre alt selv, inkludert å komme for sent på skolen.

(Kunne nok ha snakket litt med lærerene underveis for å forklare hva som skjer.)

Kanskje det vil lære dem at det faktisk er nødvendig å komme seg opp i rette tid.

Alternativt kunne jeg vært troende til å ta med en bøtte kaldt vann til rommene deres...

[jubalong70]

Her nytter det ikke med tvang. Du må finner den bakoverliggende årsaken til at de vegrer seg for å stå opp. Gir du dem en oppvekst som er full av glede og samhold? Kanskje de er deprimerte fordi du er en elendig mor?

Dette var virkelig et fornuftig svar - NOT!

[Gjest mallet]

Datteren min har 2 dyner. Jeg ser det for meg at jeg hver morgen bærer 3 dyner til stua ;o) Jeg blir gretten bare ved tanken, når det bør unngåes lett.

Ideen er jo at de skal stå opp av seg selv etter å ha opplevd dyneinndraing et par ganger

Eller så kan du vekke dem bare én gang, og la dem ta ansvar for det selv om de kommer for seint på skolen. Ikke stress med å ordne frokost for dem og slikt hvis de står opp altfor seint, og ikke kjør dem til skolen for at de skal rekke den hvis du vanligvis ikke kjører dem. Men dette avhenger selvsagt av at ungene selv synes det er pinlig/dumt å komme for seint på skolen. Hvis de gjerne skulker og ligger hjemme under dynen resten av dagen nytter det jo ikke

[Gjest mallet]

Jeg går inn og våkner ungene og sier at de må stå opp i løpet av 5 minutter. Selv går jeg på badet først og roper til dem etter en stund at de må komme ned hvis de ikke allerede har gjort det.

Vi tar oss god tid på badet og snakker litt sammen og jeg hjelper med påkledningen til dem.

Så går vi på kjøkkenet og der har vi trekkplasteret!! Morgenbarnetv!! De får sitte og spise mens de ser på tv og jeg tar min frokost forann pc og leser aviser. Usosialt kanskje, men vi har alltid felles spising til middag og kvelds så vi ser igjennom dette upedagogiske vi driver med her. Det funker greit på ungene som er opplagte og klare for skole og barnehage når kjøkkenstunden er over.

Men hovedbudet for å stå opp klokka 6 om morgenen er selvsagt at leggetiden om kvelden overholdes til hvert barn avhengig av barnets alder og bruk for søvntimer.

Jeg synes ikke det er upedagogisk med en litt asosial morgenstund. Jeg har i alle fall alltid trengt litt tid på å komme i gang om morgenen, og setter pris på at jeg ikke trenger å si så mye under frokosten. Da jeg gikk på gymnaset satt jeg og min mor i hvert vårt rom med kaffekopp og hver vår avisdel

[Gjest togli]

Nå har jeg heldigvis tre morgenfugler i huset, så vi slipper store problemer rundt vekking. Eldstejenta på 10 år synes likevel det er ganske tidlig å stå opp de morgenene hun må opp klokka 06.45. Jeg har forklart ungene at dersom man får mange nok timers søvn om natta, så klarer man å våkne til riktig tid på morgenen. Hvis det blir problemer med oppvåkningen, så må de begynne å legge seg tidligere på kvelden. Dette ønsker de selvsagt ikke, så det gjelder bare å komme seg opp til rett tid på morgenen;)

[Gjest togli]

Her nytter det ikke med tvang. Du må finner den bakoverliggende årsaken til at de vegrer seg for å stå opp. Gir du dem en oppvekst som er full av glede og samhold? Kanskje de er deprimerte fordi du er en elendig mor?

Jeg blir flau på dine vegne....

[Gjest togli]

Vi fikk faktisk fjernsyn på kjøkkenet for noen få dager siden. De har ikke fått se på fjernsyn før skoletid tidligere. Kanskje jeg skal si at tv'n blir slått på om begge to er på plass innen rimelig tid Vi har fått en Disney-kanal, har ikke hatt andre kanaler enn de vanlige tidligere.

Det hadde jeg glatt gjort dersom problemet ble løst på den måten!

[laban]

Her nytter det ikke med tvang. Du må finner den bakoverliggende årsaken til at de vegrer seg for å stå opp. Gir du dem en oppvekst som er full av glede og samhold? Kanskje de er deprimerte fordi du er en elendig mor?

Den bakoverliggende årsaken? Det uttrykket passer jo fint når det dreier seg om å bli i senga.

Men ifølge den teorien er de fleste barn lykkelige (og A-mennesker) som små, men så melder depresjonene seg når de blir store nok til å somle ved leggetid (og dermed trøtte om morgenen). Interessant, men litt for enkelt

tror

[kvitre]

Den eldste på åtte våkner av seg selv og ordner seg selv fullt og helt med frokost og matpakke. Ofte står han og tripper og venter på oss andre. Så vanlig er dette at da han én gang ikke gjorde det oppdaget vi det ikke før vi skulle reise at han ikke hadde stått opp ennå. Vi må imidlertid passe på at han kommer seg i seng i tide.

Seksåringen er litt mer B-menneske, så han må ha vekkerklokke, og han må i seng før de andre. Men når han først kommer seg opp klarer han seg fint selv med å fikse frokost og matpakke.

Så er det meg, som er det verste B-mennesket i familien. Jeg utsetter det å stå opp i det lengste. Derfor prøver jeg å få til at barna skal klare seg selv, så jeg slipper å vekke dem, lage mat og matpakke.

Det fungerer fint, selvstendige, fine gutter er det blitt. Det er ofte det skjærer seg også, men ting går lettere og lettere. Regler har blitt innført underveis. Eksempelvis er det ikke lov å se på TV før de har spist, lagd matpakke og er klare til å reise. Dette fordi noen ganger kunne "glemme" å gjøre seg i stand da de ble så opptatt av TV. Det vanker masse ros og stjerner når alt går knirkefritt.

Den yngste på fire er nærmest sovende mens jeg kler på han, men det går kjapt. Han spiser frokost i barnehagen.

[Gjest GA]

Her i huset er skolegutten lett å få ut av senga om morgenen, men desto tregere til å spise og kle på seg, han må passes på så han ikke f.eks blir sittende med en sokk i hver hånd og drømme seg bort.

6-åringen er det værre med, hun bruker ca 30 minutter på å våkne om morgenen. Jeg er likedan, så hun blir båret over i min seng av pappa'n, så ligger vi og våkner sammen mens gutta spiser frokost.

Da jeg gikk på skolen hadde jeg vekkerklokka mi oppå klesskapet så jeg var nødt til å reise meg opp for å slå den av...

[Speak]

Det kommer sikkert an på alder. Ved en viss alder må faktisk barna få ansvaret selv. Dvs. at du tar en snakk med dem og sier at NÅ VEKKER JEG KUN EN GANG. De vil da sikkert forsove seg et par ganger, men det skulle ikke forundre meg om de lærte.

Om de ikke gjør det blir det tidligere i seng. (Den varianten er ofte effektiv:-)

Snuppa går i 3. klasse. Ho har blitt mye bedre etter at ho fikk vekkerklokke selv. Jeg kommer inn ca. 10 minutter etter at den har ringt, og da MÅ ho stå opp. Det gjør ho også.

Jeg har også fått tips om at det hjelper å ta vitamintilskudd på kvelden. Har ikke testet det.

[Gjest vekk de tidligere]

Vi har dratt på jobb når de står opp, de er 12 og 7 år gamle. De har vekkeklokke på, til nå har de ikke forsovet seg.

Jeg har fri hver onsdag, da vekker jeg de, vekker de såpass tidlig at vi har en fredfull frokost og morgen sammen.

Vekk de tidligere da vel, slik at det ikke blir noe stress og mas.

[Gjest tobarnsforeldre]

De er nå ikke så store da, mine går i 3. og 6. klasse. Du står opp i god tid, og vekker dem i god tid. Du går inn på rommet deres, sier hei, tar av dyna, lukker/åpner vinduet, drar fra gardinene, tar av dyna en gang til og sier nå må du opp, det er skoledag, du kan sove til helga. Dra dem ut av senga hvis de fortsatt er trege. Ikke kjeft. Det er din plikt som foreldre å få dem på skolen.

[Mrs. Wallace]

Den bakoverliggende årsaken? Det uttrykket passer jo fint når det dreier seg om å bli i senga.

Men ifølge den teorien er de fleste barn lykkelige (og A-mennesker) som små, men så melder depresjonene seg når de blir store nok til å somle ved leggetid (og dermed trøtte om morgenen). Interessant, men litt for enkelt

tror

Hm. Jeg er ikke noe glad i å stå opp selv, jeg. Kanskje jeg bør ta et rivende oppgjør med mora mi, først som sist?

*finner frem kanonene, sikter på spurven*

[laban]

Hm. Jeg er ikke noe glad i å stå opp selv, jeg. Kanskje jeg bør ta et rivende oppgjør med mora mi, først som sist?

*finner frem kanonene, sikter på spurven*

All forskning viser at det negative er mors skyld.

* kort sammendrag *

[tobarns_fario]

Noen er bare b mennesker

Nå har kansje jeg to spesielle gutter å oppdra. Siden de begge har ADHD. Men noen er bare b mennesker. Uansett hvor tidlig jeg legger guttene så må de være våken ex antall timer fra de sto opp før de sovner. Så når vi legger dem om kvelden spiller ingen rolle for når de sovner. At noen biologisk sett er b mennesker er ikke noe som en kan straffe eller disiplinere bort. Fordi det ikke foranderer hjærnens kjemi. Jeg sier ikke at alle er slik men mange. Viktig er det å vite hvordan er ditt barn. For hvis det er et kronisk b menenske kan det få dårlig selvfølelse ved at en straffer den fordi de ikke kan noe for at de sovnet seint.

Det vi gjør. De har vekkeklokke. Når vekkeklokka ringer går de ut av senga og slår den av. Somregel går de rett i senga og legger seg. Ti minutter etterpå kommer jeg inn i rommet. Trekker vekk gardinene og skrur på lyset. Blir de utsatt for lys tidlig om morgen. Jo tidligere kommer produksjonen av søvnhormoner i gang. Så tar drar jeg vekk dyna. Holder dem i hånda og hjelper dem ut av senga. Rett inn på badet så de får en morgendusj. Da vokner de. Vi beregner nok tid om morgen så morgene ikke blir forbundet med mye stress. Har de assosiasjoner til mye stress kan det være en faktor som gjør at de blir urolige for å falle i søvn. Nå må jeg sove ellers blir det mye stress. Så kluet er utsett dem for mye lys tidlig. En morgendusj som gjør dem våkene gjør også underverker.

[AneM1365380603]

Noen er bare b mennesker

Nå har kansje jeg to spesielle gutter å oppdra. Siden de begge har ADHD. Men noen er bare b mennesker. Uansett hvor tidlig jeg legger guttene så må de være våken ex antall timer fra de sto opp før de sovner. Så når vi legger dem om kvelden spiller ingen rolle for når de sovner. At noen biologisk sett er b mennesker er ikke noe som en kan straffe eller disiplinere bort. Fordi det ikke foranderer hjærnens kjemi. Jeg sier ikke at alle er slik men mange. Viktig er det å vite hvordan er ditt barn. For hvis det er et kronisk b menenske kan det få dårlig selvfølelse ved at en straffer den fordi de ikke kan noe for at de sovnet seint.

Det vi gjør. De har vekkeklokke. Når vekkeklokka ringer går de ut av senga og slår den av. Somregel går de rett i senga og legger seg. Ti minutter etterpå kommer jeg inn i rommet. Trekker vekk gardinene og skrur på lyset. Blir de utsatt for lys tidlig om morgen. Jo tidligere kommer produksjonen av søvnhormoner i gang. Så tar drar jeg vekk dyna. Holder dem i hånda og hjelper dem ut av senga. Rett inn på badet så de får en morgendusj. Da vokner de. Vi beregner nok tid om morgen så morgene ikke blir forbundet med mye stress. Har de assosiasjoner til mye stress kan det være en faktor som gjør at de blir urolige for å falle i søvn. Nå må jeg sove ellers blir det mye stress. Så kluet er utsett dem for mye lys tidlig. En morgendusj som gjør dem våkene gjør også underverker.

Det å dra gardinene fra om morgenen var et godt tips Sånn utenom det orker jeg ikke å sende dem i dusjen om morgenen. Problemet med å få dem ut av senga vil være der likevel. De er 12,5 og 10 år, så de bør lære seg å stå opp uten å dulles med.

[AneM1365380603]

De er nå ikke så store da, mine går i 3. og 6. klasse. Du står opp i god tid, og vekker dem i god tid. Du går inn på rommet deres, sier hei, tar av dyna, lukker/åpner vinduet, drar fra gardinene, tar av dyna en gang til og sier nå må du opp, det er skoledag, du kan sove til helga. Dra dem ut av senga hvis de fortsatt er trege. Ikke kjeft. Det er din plikt som foreldre å få dem på skolen.

''Det er din plikt som foreldre å få dem på skolen.''

Mine går i 4. og 7. klasse. Det er min plikt å få dem på skolen, men jeg forventer også at så store barn tar litt ansvar selv.

[AneM1365380603]

Du får kjøpe sånn sprute flaske!! ;0)

''Du får kjøpe sånn sprute flaske!! ;0)''

Datteren min spurte meg nå hvorfor jeg gliser sånn mens jeg leser her. Hun hadde studert meg lenge sa hun. Jeg kan jo ikke akkurat si at jeg så for meg den spruteflaska om morgenen

[Liliaceae]

Stakkars deg, høres slitsomt ut.Full sympati herfra.

Her er det barna som er flinkest til å stå opp. (ja, jeg skammer meg - FY!)

De står opp når vekkerklokkene ringer og tar morgenstell.

De smører matpakke og spiser frokost.

I dag tidlig sa jeg til mannen min når vi fremdeles lå trøtte i senga (etter at jeg hadde hørt at barna hadde stått opp) at vi er heldige som har så utrolig flotte og flinke barn.

De er 6 og 9 år.

Det skal dog sies at det har blitt slik fordi jeg var mye alene om morgenene da minstejenta på 2 var baby. Pga manglende overskudd og søvn, prøvde jeg få til at eldstejenta skulle stå opp når vekkerklokka ringte. Dette fikset hun veldig fint og etterhvert ønsket hun å lage egen matpakke, fordi hun ville bestemme pålegg selv.

Dette har hun fortsatt med og er et kjempebra forbilde for 6 åringen som for kort tid siden spurte pent om ikke hun også kunne få lov til å smøre matpakke selv.

Og det kunne jeg ikke nekte henne..