et barn til eller ikke

[willia]

Vi har to nydelige barn på 2 og 6 år. Jeg begynner å kjenne at den biologiske klokka tikker og har til tider veldig lyst på en til. Men så begynner jeg å tenke på at jeg har det nå utrolig godt med de to jeg har, godt med nattesøvn+++. Ser jo en del praktiske ting som som må gjøres om vi får en til. Vi hadde jo sagt stopp etter to så alt av utstyr er solgt eller gitt bort. Man må vel ha en større bil og jeg føler også at vårt rekkehus vil bli i det minste laget. Er også redd for hva et nytt svangerskap kan føre til ang. komplikasjoner. Jeg vet at jeg har det så godt nå, men så hører jeg tikk, takk, tikk, takk.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men.....

Er det stor overgang fra to til tre barn?

[Katt-ja]

Nå har jeg kun 2 barn selv (nettopp fordi jeg ikke følte meg klar for 3 stk.), så egen erfaring har jeg ikke.

Men jeg synes at en del av dem som har 3 barn (hvor det er liten avstand mellom ungene, ikke der det er en attpåklatt) ser ut til å ha en over-travel hverdag. Med 3 små barn, ser det ut som om det kan være en voksen for lite, vanskelig å la alle få sitt...

Og jeg synes jammen det kan være nok å gjøre med 2 stk når de skal følges opp på skole, fritidsaktiviteter osv når de blir litt større.

Men, det er klart, jeg følte helt klart at jeg ikke ville få til hverdagen (på en fornuftig måte) med mer enn 2,- du føler tydeligvis at du har energi til overs... Det er jo etterhvert blitt veldig vanlig med 3 barn, ser jeg.

[Gjest togli]

Jeg har tre barn på 10, 7og 3 år og syntes ikke overgangen fra to til tre barn var stor. Den største overgangen hadde vi fra null til et barn ;-)

Ellers er jeg ikke en sånn type som er full av energi og klarer alt på en gang. Jeg er nok temmelig vanlig

For oss føles det helt perfekt å ha tre barn. Når vi hadde to, følte jeg at familien ikke var "komplett". Når tredjemann kom, kjente jeg at nå var vi akkurat en slik familie jeg ønsket meg og trangen til flere barn har (heldigvis) forsvunnet

[Liliaceae]

Mine var 7 og 4 år da vi fikk en baby i huset. Jeg synes overgangen var stor, til tross for aldersforskjellen.

Barna våre hadde på den tiden "etablert" seg med en fritidsaktivitet i uken og hadde venner på besøk og vi foreldre var også engasjert i skole/bhg i div. komiteer osv..

Vi synes ikke de to eldste skal få endret hverdagen sin fordi de har fått en lillesøster, så da blir det til at vi foreldre strekker oss litt ekstra.

Jeg vet med meg selv at jeg ikke hadde orket å få nr 3 før vi gjorde. Til tider var det lite med søvn og overskudd og det å skulle strekke til å følge opp 3 barn med ulike behov krever sitt.

Har venninner som har fått barn etter meg, og jeg sitter gjerne barnevakt for de små, men har absolutt ikke lyst på en ny baby.

Av større endringer som ble påkrevd, var at vi kjøpte nytt hus da jeg ble gravid. Vi syntes det var viktig at alle barna har egne soverom, samt nok oppbevaringsplass!! Vi bodde på 130 kvm før og fikk underkant av 200 kvm i nytt hus, og det hjalp!

Ellers kjøpte vi en stor familiebil, og beholdt min "konebil".

Vi er totalt avhengig av to biler, ellers går ikke hverdagen opp.

Så merkostnaden med å få nr. 3 var for oss ganske stor. Men til gjengjeld hadde vi mye fra før av klær. Dessverre hadde vi solgt og gitt bort alt annet babyutstyr noen år tidligere. Det var da vi fremdeles hadde mer enn nok med to barn!

Nå er våre barn 9,6 og 2 år og det går lettere og lettere. Eldstejenta ser til yngstejenta hvis jeg skal korte ærender. Hun gir henne frokost hvis vi står i dusjen og tar henne opp av sengen om morgenen hvis hun har tid. Dette vil hun helt selv, så da får hun slippe til når hun har tid og vi har det litt travelt.

[linko]

Jeg har vært i din situasjon, og er nå gravid med nr 3 (som blir en slags attpåklatt, da storesøskene vil være 8 og 6 år når babyen kommer).

Alle våre tidligere argumenter om at vi skulle ha tid for oss selv når ungene etterhvert ble voksne etc ble helt meningsløse. I tillegg har jeg både slekt og kolleger som har angret på at de ikke fikk flere enn to barn.

Jeg har alltid sett for meg bare to barn, og vi har også gitt bort / solgt mye klær og utstyr. Føler imidlertid at det nå er riktig med enda ett barn (selv om vi da er ett soverom i manko...-har tilsammen 3 soverom). De to største har delt rom til nå, og tror nok det vil fungere ennå en god stund, så det bekymrer meg ikke.

I tillegg tikket klokken tydelig etterhvert og selv om jeg nå ble gravid på verst tenkelige tidspunkt mht jobb, så gjør det meg heller ikke så mye.

[Helmi]

For meg var overgangen fra 1 til 2 størst.

Vi endte opp med 4 barn og det var det helt riktige for oss

[pusi]

Jeg syns ikke det var stor overgang mellom to og tre barn, men da var søskenene bare 19 måneder og 3 1/2 år. Tre bleiebarn på en gang :-)

En vektig grunn for meg for å ha tre barn er at hvis noe skulle skje med den ene, har de to andre hverandre. Da jeg vokste opp ble min søster påkjørt og jeg hadde et halvt år der alt fokus var på henne. Savnet flere søsken i den perioden... Min venninnes sønn fikk kreft. Tror sikkert søsteren hadde ønsket å ha noen der da...

Vi har kjøpt stor bil og større hus, men det er ikke noe i veien for at søsken deler rom. Ungene vil helst sove på samme rom alle tre, med de vekker hverandre om morgenen, så det får de ikke lov til.

[jubalong70]

Nei, overgangen er ikke så veldig stor, men det merkes at det kommer enda et menneske som skal ha oppmerksomhet.

Den første tiden er like kaotisk med nr. 3 som med de andre

Men koselig, det er det så absolutt

[Heffalump]

Nå har ikke jeg all verdens erfaring på området, siden vi fikk nr 3 for bare 10 uker siden (de eldste er snart 4 og snart 7), men jeg vet ihvertfall at jeg ikke angrer et sekund ) Ikke engang når det koker som verst og alle er sure og grinete (vi voksne også...) - kan nok tenke at det var lettere da vi bare hadde to, men jeg er superlykkelig for at jeg er velsignet med tre friske, flotte barn!! Mannen min syntes ikke tre barn var noen god idè, så jeg måtte jobbe litt med ham for å få ham med på det, men nå som lillemor er kommet er han selvfølgelig like glad i henne som i de andre to )

Klart hverdagen er mer hektisk, og ja - jeg er nok mer sliten, men likevel er jeg ikke i tvil om at dette var rett for meg. Vi har bare tre soverom, så to av ungene må dele rom, men det tror jeg vil gå fint. Vi har vanlig bil (ikke stasjonsvogn) og det er trangt om plassen når hele familien er med, men det overlever vi jo ) Med to barn følte jeg at familien ikke var helt komplett, mern nå har brikkene falt på plass og alt føles veldig riktig. Fire barn derimot er helt uaktuelt, så jeg steriliserte meg to dager etter fødselen (noe mannen min satte som krav for at vi skulle ha nr 3, han var vel redd jeg skulle begynne å mase om nr 4 om noen år....)

Men alle er forskjellige og må gjøre det som føles rett for dem.

For min del var hovedargumentet at vi aldri ville komme til å angre på den tredje ungen - men man vil kunne angre senere på den ungen man valgte å IKKE få. Hvis du skjønner?

Lykke til med grublingen ....

[KaVa]

Synes ikke det var så stor overgang jeg :-)

Men om dere skal ha et barn til eller ikke, må dere selv vurdere. Alt det praktiske lar seg ordne på ett eller annet vis.