fortsettelse av fordømmingtråden

[Gjest togli]

Hvis samtalen går i stå i slike tilfeller, så må det være deg og dine holdninger det er noe galt med.... Jeg har aldri sett på dette som noe problem og faktisk aldri tenkt over saken en gang!

[adelie]

Det er jeg som jobber i kassa på rema...

Opplever du det du forteller nå som du har denne jobben, eller har det vært slik ellers også? Kanskje de blir litt paff, hvis de er snobbete, fordi de hadde ventet noe annet? Ikke vet jeg. Fortell litt mer da, om hva som skjer (i slike situasjoner)?

[pekkaline]

Jeg ville nok si at dersom jeg var eks lege, så hadde jeg nok vært stolt av at jeg hadde klart å bli det, logiskt. Jeg er "bare" pleiemedarbeider for øyeblikket, men jeg er stolt av den jobben også. Det handler om trivsel. Jeg lurer på om kanskje tonefallet ditt når du sier du jobber på rema1000 er fylt med stolthet eller ikke?

Jeg ville ikke spurt personen videre om jobben dersom det var tydelig misnøye eller negative spor i svaret. Samme gjelder i uansett stilling. I selskap prøver man å fokusere på det positive vil jeg tro.

[tonie]

Jeg ville nok si at dersom jeg var eks lege, så hadde jeg nok vært stolt av at jeg hadde klart å bli det, logiskt. Jeg er "bare" pleiemedarbeider for øyeblikket, men jeg er stolt av den jobben også. Det handler om trivsel. Jeg lurer på om kanskje tonefallet ditt når du sier du jobber på rema1000 er fylt med stolthet eller ikke?

Jeg ville ikke spurt personen videre om jobben dersom det var tydelig misnøye eller negative spor i svaret. Samme gjelder i uansett stilling. I selskap prøver man å fokusere på det positive vil jeg tro.

Tror du er inne på noe. Opplever ofte at folk virker litt flaue over å være vaskere eller kassadamer og nærmest unnskylder seg og sender ut signaler om at de ikke vil gå nærmere inn på det. Da maser jeg naturligvis ikke mer om saken. Vanligvis går det an å finne noe annet å snakke om, da.

[Gjest eks-vaskekjerring]

Tror du er inne på noe. Opplever ofte at folk virker litt flaue over å være vaskere eller kassadamer og nærmest unnskylder seg og sender ut signaler om at de ikke vil gå nærmere inn på det. Da maser jeg naturligvis ikke mer om saken. Vanligvis går det an å finne noe annet å snakke om, da.

Du har rett. Jeg syntes det var så flaut å si at jeg vasket. Jeg følte meg også annenrangs der jeg arbeidet. Jeg tror jeg fikk lavere selvtillit av å være der. Det var en lettelse å slutte.

En i familien måtte også med jevne mellomrom gni det inn: "Du med din utdannelse og evner. Skal du bruke dem der.?"

[adelie]

Jeg ville nok si at dersom jeg var eks lege, så hadde jeg nok vært stolt av at jeg hadde klart å bli det, logiskt. Jeg er "bare" pleiemedarbeider for øyeblikket, men jeg er stolt av den jobben også. Det handler om trivsel. Jeg lurer på om kanskje tonefallet ditt når du sier du jobber på rema1000 er fylt med stolthet eller ikke?

Jeg ville ikke spurt personen videre om jobben dersom det var tydelig misnøye eller negative spor i svaret. Samme gjelder i uansett stilling. I selskap prøver man å fokusere på det positive vil jeg tro.

''Jeg lurer på om kanskje tonefallet ditt når du sier du jobber på rema1000 er fylt med stolthet eller ikke?

'' Du har et poeng. Avhengig av situasjonen, er det forskjellig om jeg vil utdype hva jeg jobber med eller ikke. Det merker folk, for svaret er liksom enten åpent eller lukket. Er det åpent, får man gjerne utfyllende kommentarer eller spml.

[pekkaline]

Tror du er inne på noe. Opplever ofte at folk virker litt flaue over å være vaskere eller kassadamer og nærmest unnskylder seg og sender ut signaler om at de ikke vil gå nærmere inn på det. Da maser jeg naturligvis ikke mer om saken. Vanligvis går det an å finne noe annet å snakke om, da.

''Da maser jeg naturligvis ikke mer om saken. Vanligvis går det an å finne noe annet å snakke om, da.''

Ja da prater man om noe annet. Jeg er ikke så skrekkelig pratsom, men jeg har ikke problemer med å snakke om andre ting når vi først er igang liksom

[adelie]

Du har rett. Jeg syntes det var så flaut å si at jeg vasket. Jeg følte meg også annenrangs der jeg arbeidet. Jeg tror jeg fikk lavere selvtillit av å være der. Det var en lettelse å slutte.

En i familien måtte også med jevne mellomrom gni det inn: "Du med din utdannelse og evner. Skal du bruke dem der.?"

Typisk familie, da..

[pekkaline]

''Jeg lurer på om kanskje tonefallet ditt når du sier du jobber på rema1000 er fylt med stolthet eller ikke?

'' Du har et poeng. Avhengig av situasjonen, er det forskjellig om jeg vil utdype hva jeg jobber med eller ikke. Det merker folk, for svaret er liksom enten åpent eller lukket. Er det åpent, får man gjerne utfyllende kommentarer eller spml.

''svaret er liksom enten åpent eller lukket''

Ja enig.

[trollemor;o)]

Det er jeg som jobber i kassa på rema...

Ok, det var litt vanskelig å forstå ut fra innlegget ditt. Jeg kan med hånden på hjertet si at om samtalen går i stå mellom oss to, så er det ikke pga at du jobber på Rema. Da har vi bare ikke så mye til felles.

Dette har med oppdragelse å gjøre tror jeg. Jeg er opplært til at alle er likeverdige uansett. Mens min svigermor og svigerinne er meget opptatt av å snakke om "fintfolk", og de viser helt klart at de liker best de med høy utdannelse og god jobb. Det irriterer meg veldig. Heldigvis har ikke mannen min blitt like påvirka av det. Eller kanskje det er jeg som har påvirka han?

treffer du mennesker som ikke syns du er verdt å prate med fordi du jobber på rema, ja da er de ikke verdt å bry seg med heller. Møkkamennesker!

[Gjest sekretær1]

ja si det? når jeg forterller om at jeg jobber som sekretær/resepsjonist på legesenteret så blir det av og til stille.....

hos enkelte får man spørsmål som feks. jøss, jobber du fortsatt der? og det er som oftest de som har laaaang utdannelse.

Enkeltevurderer etter stilling og desto høyere stilling desto høyere status.