Opptatt av død oldefar

[Gjest GA]

6-åringen har ingen oldefedre i live, alle 4 døde før hun ble født (siste av dem faktisk mens jeg var gravid med henne)

Nå i det siste har hun vært veldig opptatt av "oldefar" (uten å spesifisere hvilken av dem) Hun kan plutselig begynne å gråte fordi oldefar er død, vil ha bilde av ham på rommet sitt etc.

Jeg synes det er litt mystisk at hun er så opptatt av noen hun aldri har møtt eller hatt et forhold til og er litt usikker på hvor mye hun skal få "hause opp" dette.

-er det en måte å bearbeide livet og døden og alt det der på?

Broren hennes hadde en periode da han var på samme alder da han lå og var redd for hva som skulle skje med han etter at han var død. Er dette noe lignende bare med et annet uttrykk tro?

[laban]

Det kan være de "vanlige" tankene om livet og døden. Kanskje er det enklest for henne å knytte disse litt skumle tingene til en hun ikke har kjent.

Det kan også hende at hun har hørt om noen som har glede av å ha en oldefar - f.eks. i en bok som har blitt lest høyt?

Jeg tror jeg ville forsøkt å "kanalisere" dette mot den oldefaren som levde lengst. Hvis han var klar over at hun skulle bli født osv., kan du snakke litt om hvordan dette ble et eksempel for familien på at slekt følger slekters gang, noen går ut av livet og nytt liv kommer til. Osv. på et språk hun vil forstå.

Men jeg er enig i at det ikke er noen grunn til å gjøre for mye utav det.

[Gjest prust]

Vi snakker ganske ofte om "oldemor Kari" eller "oldermor Petra" osv hvem de var mamma til og hvor de bodde osv - selv om de døde før barna ble født. Og barna er ganske opptatt av dem oi perioder. Synes bare det er fint. jeg :-)