Hva synes dere om dette?

[PieLill]

Jeg synes dette høre helt supert ut.

Fri meg fra å bli så sær og egen at ingen andre får lov å snakke til ungene mine! Så lenge det gjøre på en OK og rettferdig måte, må de gjerne buldre litt også for den del.

Jeg tror barn har svært godt av å få uforeldersensurerte tilbakemeldinger fra andre voksne. Det vil øke deres fleksibilitet, tilpasningsevne, sosiale innsikt og forståelse.

Jeg sitter ikke på alt som er å vite om god oppførsel og hvordan man formidler denne til barn.

mvh

mvh

[mariaflyfly]

Så lenge det hele ble gjort på en skikkelig måte, hadde det ikke gjort meg noe at en annen voksen hadde irrettesatt barna mine.

Samme her.

[PieLill]

.... er at det kan slå helt feil ut om man tar kontakt med barna direkte også..

Mammaen til et barn vi kjenner gjorde dette til noen barn i klassen - dette var også jenter. Men disse jentene ble da enda verre mot jenta etter at mammaen involverte seg.

Mammaen fortalte meg senere at hun angret på at hun hadde snakket med jentene, siden hennes jente fikk det verre rett etterpå.

Hun ga deretter beskjed til læreren som brukte nærmere et halvt år på å få bukt på problemet...

Kan godt være læreren hadde slitt like mye uansett hva mammaen hadde gjort i forkant. Men som mor følte hun jo at hun hadde gjort det verre.

Jeg synes uansett det er bra at foreldre engasjerer seg, og at barna for all del må tåle å bli tilsnakket av andre voksne.

At det blir verre når man tar det opp, er et velkjent problem i forhold til utfrysing og annen mobbing. Det har nok lite med at det var en annen mor som gjorde det.

Jeg synes det er svært viktig å involvere foreldrene til de barna som bedriver utfrysing og/eller annen mobbing. Det er også viktig å tenke nøye gjennom fremgangsmåten.

mvh

[Gjest EvyM]

Ja det syns jeg var helt greit - syns det er greit å kunne snakke sammen om foreldre om oppførselen til ungene våre. Av og til er det vårt barn det går ut over - en annen gang er de en annen. Hvis mitt barn gjør noe galt blir jeg bare glad om noen andre sier fra - tror barna har godt av å bli lært hva som er rett og galt også fra andre enn mor og far. Tror ungene har godt av å se at foreldrene kan snakke sammen og omgås og å ta opp og forsøke å løse problemer.

[PieLill]

Det er greit at barna blir snakket til av andre foreldre/voksne.

Men å informere via sms liker jeg ikke.

Hadde satt pris på om denne type info kom via telefon, eller at mammaen kom en tur innom en kveld.

Sms gir rom for misforståelser og egner seg best til korte beskjeder eller koselige hilsener.

Det kommer an på hvor lang SMSen er.

Noen ganger kan det være greit å få lese om slike ting i ro og fred framfor å plutselig skulle gi respons per telefon på en situasjon man slett ikke er forberedt på. Selv skriver jeg alltid når jeg må være sikker på at jeg uttrykker meg riktig.

mvh

[PieLill]

Når det gjelder denne type informasjon er det uansett greit å snakke sammen pr telefon eller ansikt til ansikt.

Det kan være at mottakeren av beskjeden har innspill eller opplysninger som avsenderen burde ha hatt. Da blir det gjerne mye frem og tilbake og misforståelser kan oppstå.

Jeg hadde som sagt satt pris på om vi hadde fått en telefon istedet for sms. Da snakker man sammen også ferdig med det. Istedet for at det kan ta tid å sende sms fram og tilbake, man får ikke svar samme dag og lurer på om mottakeren er fornærmet hvis man ikke kjenner vedkommende osv..

Vi har hatt en håndfull ganger hvor vi har fått telefoner av andre foreldre eller vi har ringt andre selv ang. ting som har skjedd på skolen. Synes det er den mest ryddigste måten å kommunisere med andre foreldre på.

Ellers kommuniserer vi gjerne via sms, men det er gjerne avtaler på vegne av barna. A skal være med B hjem, men når skal A hentes osv.. Kort og konsist.

Men SMSen innholdt jo en oppfordring om å ringe ved behov. Da skjønner jeg ikke hva det er å klage på. Man står jo helt fritt til å ringe til en som sender SMS.

;-)

mvh

[PieLill]

Jeg synes selve kontakten er helt grei, men jeg hadde foretrukket et annet medium enn SMS.

SMS setter begrensninger for hvor mye man får uttrykt, og jeg føler ikke at en SMS-beskjed inviterer til noen dialog, noe jeg synes er på sin plass når man går såpass langt før jeg blir informert. Men det kan tenkes at jeg er gammel og utdatert på akkurat det punktet.

''Men det kan tenkes at jeg er gammel og utdatert på akkurat det punktet.''

;-)

Noe av det fine med SMS er at man da som regel klarer å styre unna alt snikk-snakket. Jeg har ingen større problemer med å ringe til noen som sender meg en SMS enn noen som sender e-post eller snailmail.

Jeg ser muligheten til å ha tid til å tenke før man snakker som en stor fordel.

mvh

[Glimtipper]

Jeg synes det er veldig greit at man kan snakke til andres barn når de oppfører seg dårlig. Hvorfor skulle man ikke det? Alle mennesker vil få tilbakemelding på sin oppførsel, ikke bare fra de nærmeste, så det kan de venne seg til først som sist.

Om sønnen min gjør noe upassende mot andre mennesker, så venter jeg alltid først for å se om de sier i fra selv. Jeg synes det greieste er om de kan sette sine egne personlige grenser, så han venner seg til å forholde seg til andres forskjeller og reaksjoner. Sier de ingenting, men lider i stillhet, så irretesetter jeg han selvsagt selv.

[Liliaceae]

Men SMSen innholdt jo en oppfordring om å ringe ved behov. Da skjønner jeg ikke hva det er å klage på. Man står jo helt fritt til å ringe til en som sender SMS.

;-)

mvh

I utgangspunktet synes jeg vel at den som har noe å meddele bør være den som tar initiativ til en samtale, altså ikke bare en oppfordring om å bli ringt....

Folk vil ha ulike terskler i forhold til å ringe etter å ha fått en slik beskjed. Noen tenker og grubler mye over hvordan det kan oppfattes å ringe, fordi en blir usikker, defensiv eller andre årsaker..

Som mor ville jeg heller tatt en telefon til de det gjelder. Ikke gått rundt og lurt på hvordan de tok beskjeden. Om alt var ok for dem, siden de ikke ringer meg...

[Ulrikke]

Jeg synes det er supert at ungene får tilbakemeldinger fra andre enn foreldrene! Nå tar jeg selvfølgelig utgangspunkt i at det gjøres på en ordentlig måte. Om nødvendig må de gjerne være rimelig morske også...

Det er noe i det, altså... At "nabokjerringene" blir borte... Unger har godt av (fortjente) irettesettelser fra andre voksne enn foreldre og evt lærere!

[PieLill]

I utgangspunktet synes jeg vel at den som har noe å meddele bør være den som tar initiativ til en samtale, altså ikke bare en oppfordring om å bli ringt....

Folk vil ha ulike terskler i forhold til å ringe etter å ha fått en slik beskjed. Noen tenker og grubler mye over hvordan det kan oppfattes å ringe, fordi en blir usikker, defensiv eller andre årsaker..

Som mor ville jeg heller tatt en telefon til de det gjelder. Ikke gått rundt og lurt på hvordan de tok beskjeden. Om alt var ok for dem, siden de ikke ringer meg...

Jeg tror det kan være greit å vise litt romslighet for andres preferanser enn å insistere på sitt eget førstevalg.

Jeg ser ingen saklig begrunnelse for hvorfor en telefonsamtale skulle være bedre som første henvendelse enn en SMS. Det er mye som taler for og mot begge deler. For noen er det å snakke i telefon drepen. Det kan jo være tilfellet også for den avsenderen selv om ikke vi vet noe om det.

Et aspekt er tiden det vil gå fra hendelsen til øvrige foreldre får beskjed om man skal vente til det er tid for tlf.samtale for begge parter.

Det viktigste er at vedkommende ser ut til å ha opptrått superryddig og skvært på alle måter. Da blir det nesten litt smålig synes jeg å kritisere valget av kommunikasjonsmedie.

mvh

[Liliaceae]

''Men det kan tenkes at jeg er gammel og utdatert på akkurat det punktet.''

;-)

Noe av det fine med SMS er at man da som regel klarer å styre unna alt snikk-snakket. Jeg har ingen større problemer med å ringe til noen som sender meg en SMS enn noen som sender e-post eller snailmail.

Jeg ser muligheten til å ha tid til å tenke før man snakker som en stor fordel.

mvh

Nettopp der er folk forskjellige.

Jeg har heller ingen problemer med å ringe folk som sender meg mail eller sms for å få oppklaring i ting.

Men etterhvert som jeg har noen års erfaring i skolesystemet ser jeg at det er mange foreldre som ikke er som meg.

Mange er unnvikende og unngår blikkontakt, noen har det alltid "kjempetravelt" og tar seg ikke tid til å hilse en gang.

Om det er fordi de er overlegne, har dårlig selvtillit eller andre årsaker vet jeg jo ikke..

Mange foreldre synes å engasjere seg lite i barna sine; hvem vennene er, hva som skjer på skolen, hvordan barna har det på skolen osv.

Hvordan kan jeg da som avsender av en slik sms vite hvordan meldingen blir tatt? Bryr foreldrene seg overhodet? Unngår de meg og barnet mitt? Snakker de med barnet sitt?

Hvordan reagerer de?

Jeg synes i alle fall det er verdt å sette av en kveld til en liten ringerunde om man har noe man ønsker å ta opp med andre foreldre.

[Enina]

"Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn!"

[tzatziki1365380058]

Hei alle,

Morsomt at det kom så mange svar. Litt overresket over så lite skepsis til fremgangsmåten, i grunn, men etter å ha tenkt litt mer, så er jeg vel enig i at det var greit.

Når det gjaldt den sms'en, så var venninnen min på jobb da hun fikk den, og hun syntes det var veldig bra å bli informert før hun hentet sitt eget barn. Hun har snakket med mamman (og strammet opp datteren sin) etterpå, også, så de er helt på nett.

I denne saken ser det ut til at saken ble lykkelig løst, i alle fall.

[PieLill]

Nettopp der er folk forskjellige.

Jeg har heller ingen problemer med å ringe folk som sender meg mail eller sms for å få oppklaring i ting.

Men etterhvert som jeg har noen års erfaring i skolesystemet ser jeg at det er mange foreldre som ikke er som meg.

Mange er unnvikende og unngår blikkontakt, noen har det alltid "kjempetravelt" og tar seg ikke tid til å hilse en gang.

Om det er fordi de er overlegne, har dårlig selvtillit eller andre årsaker vet jeg jo ikke..

Mange foreldre synes å engasjere seg lite i barna sine; hvem vennene er, hva som skjer på skolen, hvordan barna har det på skolen osv.

Hvordan kan jeg da som avsender av en slik sms vite hvordan meldingen blir tatt? Bryr foreldrene seg overhodet? Unngår de meg og barnet mitt? Snakker de med barnet sitt?

Hvordan reagerer de?

Jeg synes i alle fall det er verdt å sette av en kveld til en liten ringerunde om man har noe man ønsker å ta opp med andre foreldre.

Men om du for eksempel jobbet ettermiddag de neste tre kveldene kunne den ringerunden komme vel sent.

Dessuten kan mange finne det ufint påtrengende om du ringer til dem ut av det blå og insiterer på en diskusjon. Så jeg synes ikke det behøver å være så mye bedre enn det andre.

Langt viktigere _hva_ man formidler enn om det gjøres verbalt eller med tekst.

Jeg vil synes det er naturlig å gi en eller annen respons på en slik henvendelse, men man har ikke krav på å få det.

mvh