Sikre en tredjedel av persmisjon til far

[fuji1365380447]

Hva tenker dere om at denne modellen blir innført i Norge - Tredelingsmodellen fra Island sikrer fedrene en tredel av permisjonstiden. En tredel er til mor, mens den siste kan foreldrene selv bestemme over.

Jeg syntes at det ville bli en god løsning - det ville ikke går ut over amming osv, og så ville det "tvinge" mange menn (og evt kvinner) til å fordele omsorgen på.

Jeg tror også at det ville gi positiv effekt for likestilling i arbeidslivet - da vil en mann i 30 årene bli en like "risikabel" ansettelse som en kvinne i fruktbar alder.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=508785

[Gjest Elextra]

Dette har vært debattert her på DOL før.

Da som nå synes jeg absolutt det er en god idé at far får større del av permisjonen, men jeg synes ikke det er riktig å dele helt likt. Jada, vet man kan styre dette ved at man har en tredel til fri disposisjon, men jeg synes mor i utgangspunktet bør være sikret en større andel.

Etter min mening bør de tre ukene før fødselen og seks ukene etter komme utenom regnestykket, da disse er nærmest for sykmelding å regne.

[ringerikskringla]

Sikkert ok og få så mye permisjon på far om dette passer for familien.Hos oss ville ikke dette gått fordi min mann driver egen butikk. Han utfører reperasjoner for kunder og kunne ikke vært borte så lenge.Men regner med att det er mulig og søke om att mor får far sin del,ved slike situasjoner

[AAA]

Jeg tenker at det høres ut som en strålende ide. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg fikk så mye av permisjonstiden som jeg fikk.

Hykleri tror jeg det kalles.... *skamme seg*

[jubalong70]

Tjo, tja. Det vil jo gå ut over amming for de som ønsker å amme i mer enn 6 mnd. Jeg har i alle fall ammet mine mer enn bare morgen og kveld etter at de ble 6 mnd, og det har ikke vært praktisk mulig med besøk av far på jobben for å amme, eller å slutte/begynne en time før/etter for å amme heller.

Jeg ser poenget med å "tvinge" fedrene litt mer inn på banen når det gjelder barselsomsorg. Problemet er at ikke alle kan presses inn i en felles form.

Min familie har en pappa som ikke kan ta seg fri over lengre tid. Da blir en slik modell vanskelig. I så fall må det være lettere å få innvilget at mor overtar fars del av permisjonen.

Jeg er mer for å øke selve barselspermisjonen, og at far får den økte delen. Kanskje far kan få 10 uker, kanskje 12 som bare er hans, også beholder mor sine 9 som hun har nå, mens resten 45 (?) uker kan mor og far fordele som det passer dem best.

Jeg er litt i mot institusjonaliseringen av alt. Vi skal liksom passe inn i en felles form fra før vi blir født og til vi dør. Men sånn er det jo ikke. Vi er forskjellige og har forskjellige behov og talenter.

På mange områder tror jeg også vi faktisk selv er i stand til å ta avgjørelser som er gode for både oss og andre

[Gjest mij]

Jeg er for at den enkelte familie selv skal få velge - slik at det ikke går ut over amming og heller ikke blir en altfor stor økonomisk belastning. Fedre tjener ofte mer, og ikke alle har råd til å la far ta permisjon. Selvsagt skal ikke pengene bety noe i forhold til å ta vare på barnet, men slik fungerer det nok ikke alltid.

[KaVa]

Synes det er helt OK, jeg.

[Gjest Ziana]

Jeg syns det er en veldig god ide, i hvertfall for min familie og mine venners familie. Det er så mange som sier de ikke har råd, fordi mannen tjener så godt, da har de råd til å la mor ha ulønnet permisjon istedet.

Litt lett tvang som dette ville jeg ha godt av (og min mann og barnet).

Jeg kan tenke meg tilfeller der det kanskje ikke er så lurt, der foreldrene kanskje er svært unge, og moren har måttet vokse med oppgaven å bli mor, mens faren kanskje ikke er på samme planet omsorgsmessig og modenhetsmessig. Men i min situasjon, definitiv ja.

[fuji1365380447]

Jeg syns det er en veldig god ide, i hvertfall for min familie og mine venners familie. Det er så mange som sier de ikke har råd, fordi mannen tjener så godt, da har de råd til å la mor ha ulønnet permisjon istedet.

Litt lett tvang som dette ville jeg ha godt av (og min mann og barnet).

Jeg kan tenke meg tilfeller der det kanskje ikke er så lurt, der foreldrene kanskje er svært unge, og moren har måttet vokse med oppgaven å bli mor, mens faren kanskje ikke er på samme planet omsorgsmessig og modenhetsmessig. Men i min situasjon, definitiv ja.

Men er ikke dette en måte å sørge for at mannen BLIR moden for omsorgen til et lite barn.

Jeg kjenner mange kvinner (inkludert meg selv) som er litt motvillig til å slippe fra seg goder med permisjon, og på den måten setter far litt på sidelinjen.

Jeg er sikker på at mange ting hadde blitt litt lettere hjemme hos oss dersom far hadde hatt litt mer permisjon enn han fikk forrige gang (6 uker på sommeren, mye av tiden sammen med famile og mor..).

[fuji1365380447]

Dette har vært debattert her på DOL før.

Da som nå synes jeg absolutt det er en god idé at far får større del av permisjonen, men jeg synes ikke det er riktig å dele helt likt. Jada, vet man kan styre dette ved at man har en tredel til fri disposisjon, men jeg synes mor i utgangspunktet bør være sikret en større andel.

Etter min mening bør de tre ukene før fødselen og seks ukene etter komme utenom regnestykket, da disse er nærmest for sykmelding å regne.

''Etter min mening bør de tre ukene før fødselen og seks ukene etter komme utenom regnestykket, da disse er nærmest for sykmelding å regne.''

Akkurat det er jeg enig med deg i. Man er ikke i stand til å være med i livet i denne perioden. Jeg var helt uttafor meg selv i nesten to mnd.

[fuji1365380447]

Sikkert ok og få så mye permisjon på far om dette passer for familien.Hos oss ville ikke dette gått fordi min mann driver egen butikk. Han utfører reperasjoner for kunder og kunne ikke vært borte så lenge.Men regner med att det er mulig og søke om att mor får far sin del,ved slike situasjoner

Men det er da et annet problem - at man ikke får permisjon som selvstendig næringsdrivende. Dette problemet rammer også mange kvinner som driver egen virksomhet.

Men med å tvinge dette igjennom så vil det blir mer synlig, for det er ennå flere menn som driver egen virksomhet.

[fuji1365380447]

Jeg tenker at det høres ut som en strålende ide. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg fikk så mye av permisjonstiden som jeg fikk.

Hykleri tror jeg det kalles.... *skamme seg*

Ja, men det er jo mye av problemet.

Mange kvinner (meg selv innkludert) tviholder på all permisjonen og digger å være hjemme et helt år.

Men jeg tror ikke at det er til det beste hverken for familien, fars kontakt med barnet eller for samfunnet generelt.

[fuji1365380447]

Tjo, tja. Det vil jo gå ut over amming for de som ønsker å amme i mer enn 6 mnd. Jeg har i alle fall ammet mine mer enn bare morgen og kveld etter at de ble 6 mnd, og det har ikke vært praktisk mulig med besøk av far på jobben for å amme, eller å slutte/begynne en time før/etter for å amme heller.

Jeg ser poenget med å "tvinge" fedrene litt mer inn på banen når det gjelder barselsomsorg. Problemet er at ikke alle kan presses inn i en felles form.

Min familie har en pappa som ikke kan ta seg fri over lengre tid. Da blir en slik modell vanskelig. I så fall må det være lettere å få innvilget at mor overtar fars del av permisjonen.

Jeg er mer for å øke selve barselspermisjonen, og at far får den økte delen. Kanskje far kan få 10 uker, kanskje 12 som bare er hans, også beholder mor sine 9 som hun har nå, mens resten 45 (?) uker kan mor og far fordele som det passer dem best.

Jeg er litt i mot institusjonaliseringen av alt. Vi skal liksom passe inn i en felles form fra før vi blir født og til vi dør. Men sånn er det jo ikke. Vi er forskjellige og har forskjellige behov og talenter.

På mange områder tror jeg også vi faktisk selv er i stand til å ta avgjørelser som er gode for både oss og andre

''Min familie har en pappa som ikke kan ta seg fri over lengre tid.''

Her ligger mye av problemet - vi tar for gitt at mange flere menn enn kvinner er uunværlige i arbeidslivet.

Det er klart at det hadde vært mye letter for menn å ta tre mnd permisjon dersom dette var mye mer vanlig og nærmest "pålagt" av staten.

Ingen er fullstendi uunværlige. Tenk om han ble syk - da måtte jobben og kunder og folk rundt ham tilpasse seg dette. Og da klarer de nok å tilpasse seg at han var hjemme i permisjon i tre mnd.

[kvitre]

Jeg synes, som deg, at det er en god løsning. Noen fedre er ikke klar over at de kan ta ut mer enn sin pliktbit, og mange mødre ser på permisjonen som "sin".

Fire uker, som i dag, er lite. I tillegg tar mange kvinner ut ferie under disse fire ukene til fedrene.

[Jorunn]

Tjo, tja. Det vil jo gå ut over amming for de som ønsker å amme i mer enn 6 mnd. Jeg har i alle fall ammet mine mer enn bare morgen og kveld etter at de ble 6 mnd, og det har ikke vært praktisk mulig med besøk av far på jobben for å amme, eller å slutte/begynne en time før/etter for å amme heller.

Jeg ser poenget med å "tvinge" fedrene litt mer inn på banen når det gjelder barselsomsorg. Problemet er at ikke alle kan presses inn i en felles form.

Min familie har en pappa som ikke kan ta seg fri over lengre tid. Da blir en slik modell vanskelig. I så fall må det være lettere å få innvilget at mor overtar fars del av permisjonen.

Jeg er mer for å øke selve barselspermisjonen, og at far får den økte delen. Kanskje far kan få 10 uker, kanskje 12 som bare er hans, også beholder mor sine 9 som hun har nå, mens resten 45 (?) uker kan mor og far fordele som det passer dem best.

Jeg er litt i mot institusjonaliseringen av alt. Vi skal liksom passe inn i en felles form fra før vi blir født og til vi dør. Men sånn er det jo ikke. Vi er forskjellige og har forskjellige behov og talenter.

På mange områder tror jeg også vi faktisk selv er i stand til å ta avgjørelser som er gode for både oss og andre

Jeg mener det blir veldig feil å bruke amme-argumentet for at mor skal eholde mesteparten av familien. Når barnet er 6 måneder og mor har tatt ut sin 2/3, er ammingen ofte godt etablert. De aller fleste klarer da å opprettholde produsksjonen ved at en ammer morgen, ettermiddag og kveld og eventuelt pumper på dagen. Når en da kan kombinere med inntil 2 timer ammefri, ser jeg ikke helt problemet.

Jeg klarte uten problemer å opprettholde ammingen i nesten 1,5 år etter at jeg begynte å jobbe igjen.

Far trenger heller ikke å ta ut hele uker, men kan jobbe deltid om det er vanskelig å jobbe full uke.

For meg blir det utrolig merkelig at fedrene er uerstatelige i forbindelse med planlagte permisjoner, mens bedriftene overlever om de samme personene er borte 1-2 måneder ved eventuelle sykemeldinger, for ikke å snakke om den ordinære 3-4 ukers ferien.

[AAA]

Ja, men det er jo mye av problemet.

Mange kvinner (meg selv innkludert) tviholder på all permisjonen og digger å være hjemme et helt år.

Men jeg tror ikke at det er til det beste hverken for familien, fars kontakt med barnet eller for samfunnet generelt.

Det er jeg faktisk enig med deg i.

Og jeg tror faktisk ikke at det er andre måter å få til dette på enn at deler av permisjonen blir øremerket pappaen. Selv om mange av dem sier at det er fullstendig umulig å ta fri så lenge. (Man er da uunnværlig kan du skjønne - Det blir man i egenskap av å være mann rett og slett...) og selv om mange av mødrene (meg selv inkludert...) ser på permisjonen som vår personlige egentid som vi selv bestemmer over.....

[morsan]

Dette har vært debattert her på DOL før.

Da som nå synes jeg absolutt det er en god idé at far får større del av permisjonen, men jeg synes ikke det er riktig å dele helt likt. Jada, vet man kan styre dette ved at man har en tredel til fri disposisjon, men jeg synes mor i utgangspunktet bør være sikret en større andel.

Etter min mening bør de tre ukene før fødselen og seks ukene etter komme utenom regnestykket, da disse er nærmest for sykmelding å regne.

Enig.

[Katt-ja]

Det høres bra ut, synes jeg.

Likestilling får vi nok først når det blir like "problematisk" å ansette unge menn som unge kvinner...

Hører mange jenter sier at permisjons-året vil de ha for seg selv,- det synes jeg er veldig egoistisk...

[pusi]

Jeg mener det blir veldig feil å bruke amme-argumentet for at mor skal eholde mesteparten av familien. Når barnet er 6 måneder og mor har tatt ut sin 2/3, er ammingen ofte godt etablert. De aller fleste klarer da å opprettholde produsksjonen ved at en ammer morgen, ettermiddag og kveld og eventuelt pumper på dagen. Når en da kan kombinere med inntil 2 timer ammefri, ser jeg ikke helt problemet.

Jeg klarte uten problemer å opprettholde ammingen i nesten 1,5 år etter at jeg begynte å jobbe igjen.

Far trenger heller ikke å ta ut hele uker, men kan jobbe deltid om det er vanskelig å jobbe full uke.

For meg blir det utrolig merkelig at fedrene er uerstatelige i forbindelse med planlagte permisjoner, mens bedriftene overlever om de samme personene er borte 1-2 måneder ved eventuelle sykemeldinger, for ikke å snakke om den ordinære 3-4 ukers ferien.

Rådet er vel at man skal fullamme i 6 måneder?

Ingen av mine barn spiste særlig annet enn pupp da de var 6 måneder. Vi hadde såvidt begynt med grøt, men det var bare et par skjeer.

Ungene nekta å ta flaske, men i nøden gikk det likevel.

Men å pumpe var et mareritt. Jeg har ammet i tilsammen 4 år, og jeg klarte aldri å pumpe noe særlig.

Så jeg syntes det var greit å være hjemme til annen mat var på plass, og det var vel i 8 måneders-alderen.

[ringerikskringla]

Men det er da et annet problem - at man ikke får permisjon som selvstendig næringsdrivende. Dette problemet rammer også mange kvinner som driver egen virksomhet.

Men med å tvinge dette igjennom så vil det blir mer synlig, for det er ennå flere menn som driver egen virksomhet.

vet ikke om jeg forstår deg rett nå men mener du att de som har egen bedrift ikke har rett til fedre kvoten?