Sikre en tredjedel av persmisjon til far

[Petal]

Jeg vil ha fritt valg til hele permisjonen! La foreldrene få bestemme alt selv seg imellom. Jeg ønsker å være hjemme. Mannen min vil det ikke. Vi har ikke noe problem med at jeg skulle tatt hele permisjonen. Siden vi begge vil det, hvorfor skulle andre ha problemer med det? Og om de har det -SO what for vår del?

[Petal]

Jeg er for at den enkelte familie selv skal få velge - slik at det ikke går ut over amming og heller ikke blir en altfor stor økonomisk belastning. Fedre tjener ofte mer, og ikke alle har råd til å la far ta permisjon. Selvsagt skal ikke pengene bety noe i forhold til å ta vare på barnet, men slik fungerer det nok ikke alltid.

Helt enig med deg!

[Sofline]

Jeg synes, som deg, at det er en god løsning. Noen fedre er ikke klar over at de kan ta ut mer enn sin pliktbit, og mange mødre ser på permisjonen som "sin".

Fire uker, som i dag, er lite. I tillegg tar mange kvinner ut ferie under disse fire ukene til fedrene.

Det er seks uker som er forebeholdt faren i dag.

[Sofline]

Tjo, tja. Det vil jo gå ut over amming for de som ønsker å amme i mer enn 6 mnd. Jeg har i alle fall ammet mine mer enn bare morgen og kveld etter at de ble 6 mnd, og det har ikke vært praktisk mulig med besøk av far på jobben for å amme, eller å slutte/begynne en time før/etter for å amme heller.

Jeg ser poenget med å "tvinge" fedrene litt mer inn på banen når det gjelder barselsomsorg. Problemet er at ikke alle kan presses inn i en felles form.

Min familie har en pappa som ikke kan ta seg fri over lengre tid. Da blir en slik modell vanskelig. I så fall må det være lettere å få innvilget at mor overtar fars del av permisjonen.

Jeg er mer for å øke selve barselspermisjonen, og at far får den økte delen. Kanskje far kan få 10 uker, kanskje 12 som bare er hans, også beholder mor sine 9 som hun har nå, mens resten 45 (?) uker kan mor og far fordele som det passer dem best.

Jeg er litt i mot institusjonaliseringen av alt. Vi skal liksom passe inn i en felles form fra før vi blir født og til vi dør. Men sånn er det jo ikke. Vi er forskjellige og har forskjellige behov og talenter.

På mange områder tror jeg også vi faktisk selv er i stand til å ta avgjørelser som er gode for både oss og andre

''Min familie har en pappa som ikke kan ta seg fri over lengre tid. Da blir en slik modell vanskelig. I så fall må det være lettere å få innvilget at mor overtar fars del av permisjonen.''

Sånn er det her også. Jeg er enig med deg og har ikke mer å tilføye til dine gode argumenter. :-)

[kvitre]

Det er seks uker som er forebeholdt faren i dag.

Ok, takk for info. Jeg synes fortsatt det er lite.