Litt betutta nå...

[Hugmee]

Lillebror kom til oss i våres, 2.5 år gammel. Det har vært en del utfordringer og alle dager er ikke like enkle.

Alle bemerker likevel hvor bra det går med han. Han er veldig sosial og blid. Men jeg har de siste måndene vært bekymret og følt at dagene har vært slitsomme. Men siden alle sier hvor bra det går har jeg tenkt at det bare er mørketid/ savn etter jobben eller noe...

I dag var vi på helsestasjonen. De har villet følge oss opp litt ekstra siden han på en måte faller litt utenom de vanlige kontrollene. Lillebror kan ha "sinna-dager" som ikke er så hyggelige så jeg var litt spent på hvordan dette ble. I dag har han vært så blid og hyggelig og en glede å være sammen med. Han gjorde det supert på alle testene og sjarmerte alle på helsestasjonen.

Så da ble jeg litt paff når helsesøster sier hun vil henvise oss videre. Barnepsykolog og veiledning.

Først ble jeg litt - vet ikke ordet - kanskje fornærmet siden vi hadde en aå god dag i dag. Men etter å ha snakket litt med henne så har hun jo helt rett i sine observasjoner og jeg kan ønske meg hjelp.

Så er det altså ikke bare meg som er sliten! Det var litt deilig å få bekreftet. Jeg har ikke lyst til å si hva hun reagerte på siden jeg ikke skriver annonymt. Men det var godt at noen andre nå så det jeg har tenkt på en god stund.

Noen som har erfaring med barnepsykolog - litt spent på det.

Og noen som vet om dette vil få konsekvenser når vi evt. setter igang ny prosess? (alle disse bekymringene som konstant ligger bak i hodet)

[Petal]

Hei! SÅ deilig å vite at det ikke er deg det er noe rart med, men at det faktisk ville vært mye for hvem som helst. Skjønner godt roen en får av å få vite at en skal få hjelp videre. Har "dessverre" ingen erfaring med barnepsykolog, men vi er igang med intervjuer nå, og med en krevende sønn fra før, sa hun at det var et lite minus for oss, men også et enormt pluss at vi hadde søkt om hjelp. SI fra at dere er positive til å få hjelp, så går det nok helt fint. Jeg hadde samme bekymringer for en tid tilbake, men har du ressurser, positiv innstilling, krefter og evne er det ingenting i veien for at det ikke skal bli positivt for deres sak heller.

[bangkok]

Så bra at dere får hjelp! Vet at det kan føles litt "skummelt" å bli henvist til videre utredninger, men det viktigste er at gutten og dere får den hjelp dere trenger. Tenk så heldig dere er som har oppdaget dette så tidlig !

Vi har også vært gjennom en runde med div utredninger på våre to gutter, og har fortsatt et par ting vi prøver å finne ut av, for å kunne hjelpe dem til en bedre skolehverdag i vårt tilfelle.

Vet ikke hvordan dette vil berøre en ny adopsjonsproses for dere, men vet at det er flere som har blitt godkjent selv med barn med utfordringer fra før.Men kan kanskje være lurt å vente med ny prosess til dere vet mer om hva dere trenger å jobbe med videre i forhold til gutten deres.

Ønsker dere masse lykke til videre !

[villbringebær]

Jeg slutter meg til de andre og sier så flott at dere får hjelp! Å gå rundt og være småengstelig sjøl over ting du ikke helt vet hvordan du skal definere, er værre enn alt! Så bra at du har en oppegående helsesøster som legger merke til ting, selv på en god og "blid" dag ;-)

Ønsker dere masse lykke til. Har desverre ingen erfaring med barnepsykolog, men kan aldri tenke meg at det er skummelt eller farlig på noen måte. Det blir godt for dere å ha noe å snakke med og diskutere situasjoner med.

M.v.h.

[nongfay]

Et av våre barn er et barn med spesielle behov. Det visste vi før vi adopterte barnet, men at barnet hadde så spesielle behov som det etterhvert viste seg det ante vi ikke. Det hadde forøvrig ingen innvirkning på vår tredje adopsjonssøknad. Vi var åpne og ærlige ang. vår situasjon. Vi har alltid ønsket oss en stor familie og i tillegg mente vi at barnet ville ha godt av et mindre søsken. Det viste seg å være helt riktig og vi har en fantastik søskenflokk på 3 som er veldig nært knyttet til hverandre. Lykke til.

[krabba1365381136]

Du er jo annonym her, men skjønner din bekymring.

Flott at det blir tatt tak i, men vær klar over at mange også barnepsykologer kan lite om adoptertes spesielle siuasjon og problemer. Er det tilknytningsproblematikk vet jeg det er få som kan noe særlig om dette. Så er det kjemien da, den må også stemme skal man få godt utbytte av dette. Ventetiden er et kapittel for seg. Fint dere har begynt tidlig, men vær litt kritisk selv også. Lykke til.

[trk1365380645]

Hei bangkok!

Jeg skjønner godt at det ikke er så kjekt akkurat nå, selv om det er godt å få bekreftet ens egne tanker, så ville en jo helst tatt feil, for en gangs skyld! Men jeg er imponert over helsesøsteren deres, det er godt å få noen andre til å si at dere trenger hjelp!

Vi har hatt litt kontakt med barnepsykologen på helsestasjonen, og det har vært helt greit, men mest som en refleksjonssamtale for oss foreldre enn noe mer inngående i forhold til barnet selv. Hvis vi hadde trengt mer måtte vi nok ha funnet hjelp annet sted...

Lykke til!

Hjertelig hilsen