Psykriatri og taushetsplikt

[Gjest Psykkel]

En veldig god venninne av meg vil ikke fortelle sin lege og psykolog om at hun av og til bruker hasj sent på kvelden, fordi det er det eneste som får henne til å slutte å tenke, slik at hun faktisk får sove om nettene. Dette fordi hun har et barn, som hun ikke har lyst å miste over allt på jord.For at en psykolog skal kunne stille en diagose ville det jo vert en fordel om psykologen visste det, men hun nekter av frykt for å miste sin kjære, Men det er foreløbig det eneste som hjelper henne, (Ja, hun har sluttet flere ganger, men da er det ekstremt mye verre) og hun prøver så godt hun kan med å la vær å bruke noe i uken, og bruker hasj til å sove ut i helgene når hun ikke har barnet sitt. Men hun sliter seg selv ut i hverdagene når hun ikke bruker det, og det fører med seg mange problemer, bla flere søvnløse netter på rad, depresjoner, og ingen matlyst. Hun er en fantastisk mamma, og jeg stusser ikke med å bruke henne som barnepasser selv, Men hvilke problemer kan hun få vis hun snakker med psykologen sin om sitt bruk? Og hvis hun ikke gjør det? Hun vet jo at psykologen har taushetsplikt, så lenge det ikke går ut over seg selv eller en tredjepart, men hva om psykologen ikke oppfatter det slik jeg gjør, som har kjent henne så lenge?

[PieLill]

Når slike ting havner i journaler kan det skape problemer med f.eks. forsikringsselskaper, barnevern og i andre sammenhenger der det kreves utalelse eller journalutskrift. Journaler er ikke så vanntette som det iblant hevdes.

Likevel synes jeg at dette problemet er så stort at det likevel ville være best om hun tok det opp. Det er jo en ond sirkel.

mvh

[Gjest sinji]

Hun kan få AP mot tankekjør, og sovepiller til søvn.

Hvis hun tar opp disse symtomene hun sliter med, uten å nevne hasj så kan hun få hjelp.

[Gjest flyvende elefant]

Det er blir helt opp til psykologen om han vil gå videre med det elller ikke.

Men det er helt opplagt at venninen din trenger mere hjelp enn hva hun får nå.

Hasj er ikke et medikament!

Kjenner flere som har ødelagt seg på det,blandt annet ei som

brukte det av samme grunn som din venninne.

Jeg har selv også brukt det,men klarte å slutte.

Da jeg røykte,så var barnet mitt under to år(tenkte at det ikke var så farlig)

Men når jeg tenker tilbake på det nå,så skulle jeg ønske at psykologen hadde satt ned foten..han skulle ha meldt meg inn til

barnevernet.

For da hadde hjelpen kommet fortere.

Hun blir ikke fratatt barna,men hun vil få hjelp til å finne andre måter å takkle de tunge stundene.

Ønsker henne lykke til