bekymret pga operasjon

[ringerikskringla]

fant ut att jeg fikk lette mitt hjerte litt her hos dere..Min datter skal legges inn mandag for operasjon og nå kjenner jeg att det er meg som gruer meg til dette.Alle sier att jeg må ikke vise att jeg er redd for dette vil hun merke.Er det andre der ute som har gruet seg mye til slike ting?Vil att dere kommer med erfaringer og prøver og berolige meg litt. kall meg tullette men hun er nå ett av de mest dyrebareste ting i verden da....Må jo si att vi også mistet en mor/svigermor/bestemor opp i alt dette og jeg som mor føler jeg skal være sterk for alle rundt meg nå

[Gjest sisley]

Helta naturlig å være litt nervøs, men det er ikke noe å bekymre seg for. Det er vel ikke noe alvorlig hun skal opereres for?

Gutten min måtte foreta et inngrep da han var 1 år. Var jo litt ekstra hønemor i forbindelse med det, men det gikk helt supert. Det er litt rart når de blir lagt i narkose, men legene vet jo veldig godt hva de gjør, så hun er i gode hender:-)

[Lillemus]

Jeg skjønner deg godt jeg, å være med på slike ting med sine dyrebare små er grusomt. *Kaster et blikk bort på min livlige 9-åring* )

Det går helt sikkert kjempefint! Og du _må_ holde deg så rolig du bare kan og ikke gi inntrykk av at det hun skal gjennom er kjempefarlig og råskummelt! Da vil du skremme vettet av henne! Lov henne noe hun har ønsket seg etterpå - det fortjener hun! )

[Linnea78]

Du har lov å være bekymra! Alle kirurgiske inngrep er jo forbundet med en viss fare. Men heldigvis er de fleste inngrep veldig ufarlig. :-) Selvfølgelig tar det litt ekstra på når dere har mistet noen så nær nettopp nå også! Unn både deg og snuppa noe dere ønsker dere etterpå! Lykke til!

[frosken]

Ikke rart at du er bekymret og at det kan bli mye å forholde seg til følelsesmessig akkurat nå. Det er nok viktig for jenta di at hun ikke oppfatter din bekymring, men kanskje kunne du få gått deg en lang tur med en venninne eller i det minste fått snakket med andre voksne om hvordan du har det.

Håper du får slappet godt av i helgen slik at du er mest mulig opplagt mandag.

Når dere først er på sykehuset, så tror jeg du vil oppleve at du blir fokusert og at du klarer å være akkurat så trygg som datteren din trenger. Du kan evt. be om å få prate litt med en av sykepleierene dersom følelsene blir vanskelig å håndtere.

Lykke til :-)

[Katt-ja]

Det er jo klart du bekymrer deg, det ville jo ha vært underlig om ikke du gjorde det...

Da jeg selv skulle ta en operasjon med full narkose for et par år siden, ble jeg overrasket over hvor engstelig jeg ble for det. Selv om det var meg selv, og ikke en av ungene.

Hehe,- spurte en lege om det var nødvendig med full narkose, og da kom han med noe som ikke broliget meg så veldig...

"...det er veldig sjelden man ikke våkner opp igjen" Litt av noen bedside manners, altså ;-)

Men det er jo sant,- det er _ekstremt_ sjelden at planlagte operasjoner får komplikasjoner. Og siden du synes du er "for" bekymret, regner jeg med at operasjonen hun skal ha er ansett for å være ukomplisert?

[KaVa]

Det du skal huske på oppi dette, er at hun trenger at du er sterk for henne. Du må vise at du stoler på legene og at du tror dette går bra. Når hun så er trillet inn til operasjonssalen, eller du har forlatt operasjonssalen etter hun har fått narkose, DA kan du få lov å være så redd som du bare vil!

Dersom du vet noe om hvor lenge de forventer at operasjonen skal vare, ville jeg sterkt vurdert å forlate sykehuset under operasjonen. Gå deg en tur ute i frisk luft, ta en matbit med din kjære, gjør hva som helst. Det værste som finnes, er å trø fram og tilbake i en sykehuskorridor og vente og vente.

Det er helt naturlig at du som mamma er redd for barnet ditt når hun skal opereres. Det er helt OK! Men for barnet ditt er det viktig at du framstår som rolig og avbalansert, til tross for at du inni deg er redd.

mange klemmer

[Gjest togli]

Jeg aner ikke hvilken operasjon hun skal ta, så jeg har kun erfaring fra "rutine-operasjoner" som det å ta mandler og polypper. Mine to eldste døtre tok denne operasjonen når de var akkurat fylt tre år gamle. Jeg grua meg helt forferdelig!!!

Det verste var å gå fra barnet mitt når det hadde fått narkose. Det var ikke langt fra at jeg begynte å grine... Jeg måtte bare prøve å tenke at dette var en nødvendig operasjon og at ungene ikke hadde fått noe godt liv uten denne operasjonen!

Det gikk iallefall helt fint, men jeg kommer sikkert til å være like nervøs hvis minstemor også må gjennom dette... Det er _ikke_ noe gøy når det står på, men ikke så mye å gjøre med det...

Jeg tror det er uhyre viktig at du unngår å vise barnet at du er nervøs. Sørg for at barnet ser på dette som en spennende opplevelse:)

Lykke til:)