Vennskap i 1.klasse

[Gjest Tankefull mamma]

Min sønn er snart 7 år og går i 1.klasse. (han har lillesøster på snart 5 år).

Han kom fra en barnehage som ikke så mange av klassekameratene hadde gått i.

Gutten min har et fint vesen og er grei med andre. På skolen er han med ei jente som gikk på hans avdeling i barnehagen. Jeg synes selvfølgelig at han skal være med flere og helst få guttevenner.

Vi har få naboer med barn, også det ei jente som går i klassen. De leker fint i lag.

Jeg har på følelsen at de andre guttene er sammen, men min gutt liker ikke vill lek, slik noen av de andre har. "Jeg vil leke i sandkassen" sier han. "Mor , barn og baby er også gøyt!"

Vel, han går på fotball og synes dette også er gøyt. Hmm..

Hvor mye har dere mødre blandet dere inn i vennskap, og er det grunn til bekymring?

[Glimtipper]

Har han det fint, da?

[Rhea Silvia]

Høres ut som om han har det fint. Guttevennskap får han nok etterhvert, om han vil. Ikke overfør bekymringene dine til han.

[Liliaceae]

Så lenge han har det bra, spiller det vel ingen rolle om han leker med jenter eller gutter?

Det kommer tidlig nok at guttene ikke leker med jentene lenger.

Det er mye som endrer seg mht vennskap etterhvert som han blir eldre.

[Gjest Elextra]

Gutten min er også av typen som både liker å leke for seg selv og med andre, men som ikke har knyttet seg spesielt til noen. Tror av og til han ønsker seg en bestevenn, men han gjør ikke særlig innsats for å få det - tror han liker å ha et godt forhold til de fleste.

Litt sårt er det at mange av klassekameratene har bestevenner, men tror nesten vi foreldre tenker mer på det enn barna. Det viktigste er jo at barna trives slik de har det, og ikke at de har det slik som de andre.

[Petal]

Gutten min er også av typen som både liker å leke for seg selv og med andre, men som ikke har knyttet seg spesielt til noen. Tror av og til han ønsker seg en bestevenn, men han gjør ikke særlig innsats for å få det - tror han liker å ha et godt forhold til de fleste.

Litt sårt er det at mange av klassekameratene har bestevenner, men tror nesten vi foreldre tenker mer på det enn barna. Det viktigste er jo at barna trives slik de har det, og ikke at de har det slik som de andre.

Det er nå fint han har en venn ihvertfall .SÅ lenge han har en venn, betyr det ihvertfall at han har sosiale egenskaper og antenner. Om vennskapet deres vil holde hele skolegangen, sikkert ikke, men en venn er en venn uansett. Ville ikke tenkt noe på det.. Og dette med bestevenner og å komme overens med flere. Enkelte har noen få bestevenner som de leker med, mens andre leker med alle. Det har litt med personligheten deres også, tror jeg, og hva de føler behov for. Noen vil alltid ha det slik og liker bedre en litt løsere stemning blant flere enn å ha veldig dype vennskap med noen få.

[Gjest hos oss]

Jeg ville ikke bekymret meg så lenge han har det fint.

Men det er sikkert lurt at han går på fotball / andre aktiviteter guttene i klassen går på, slik at han har et nettverk av potensielle lekekamerater hvis / når det blir vanskeligere å bare ha jentevennner. Noen steder blir leken veldig kjønnsdelt etterhvert, andre steder slipper man dette.