Er skoleflinke barn mest populære?

[jubalong70]

Jeg tror ikke det har så mye med skoleflinkhet å gjøre, som det å være omgjengelig - i alle fall tror jeg det er slik i småskolen.

Etterhvert vil det vel være de kuule og tøffe som blir populære...

[AneM1365380603]

I klassen til datteren min er det de som bråker mest og arbeider minst som er de mest populære. Læreren har til tider vært ganske fortvilet over dette.

[Mrs. Wallace]

Da jeg gikk på skolen var det automatisk utfrysning av de som fikk best karakterer. 'Geni' var' i høyeste grad et skjellsord.

Kanskje litt annerledes på småskoletrinnet.

Skulle du være populær, måtte du ikke være mer enn middels flink og være mimimum litt på kant med lærerne.

mvh

''Da jeg gikk på skolen var det automatisk utfrysning av de som fikk best karakterer. 'Geni' var' i høyeste grad et skjellsord.''

Det kjenner jeg godt igjen. Jeg måtte gjøre mye ugagn for å kompensere for de gode karakterene mine, for å si det sånn. ;o)

Men jeg registrerer at synet på skoleflinkhet åpenbart har endret seg, i hvert fall på ungdomstrinnet og videregående. Det er ikke sånn at man blir populær av å ha gode karakterer, men skoleflinkhet er noe man i mye større grad kan være stolt av, og som medelever anerkjenner. Popularitet reguleres imidlertid av helt andre mekanismer fremdeles. Og nerdene finnes, stakkar. De får sin tid som voksne. )

[Gjest klaymen]

Jeg har alltid vært skoleflink, men alltid følt meg som en sosial amøbe. Hadde ikke mange gode venner på skolen. Syns ikke det var de skoleflinke som hadde masse venner nei, helller omvendt... eller i hvertfall de mift på treet, ikke verstingene og ikke de flinkeste.

[Sofline]

Min erfaring er i hvert fall ikke at det er de skoleflinke barna som blir populære eller "sjefer" i klassen. Jeg var selv skoleflink, og var aldri i nærheten av å være "den populære". Sånn er det heller ikke med de skoleflinke barna jeg kjenner i dag.

På en annen siden tror jeg heller ikke det er de "dummeste" barna som er "sjefer". Heller de midt i mellom. Det er i hvert fall min erfaring.

[Sofline]

Jeg har alltid vært skoleflink, men alltid følt meg som en sosial amøbe. Hadde ikke mange gode venner på skolen. Syns ikke det var de skoleflinke som hadde masse venner nei, helller omvendt... eller i hvertfall de mift på treet, ikke verstingene og ikke de flinkeste.

Du har samme erfaring som meg.

[Sofline]

Da jeg gikk på skolen var det automatisk utfrysning av de som fikk best karakterer. 'Geni' var' i høyeste grad et skjellsord.

Kanskje litt annerledes på småskoletrinnet.

Skulle du være populær, måtte du ikke være mer enn middels flink og være mimimum litt på kant med lærerne.

mvh

''Skulle du være populær, måtte du ikke være mer enn middels flink og være mimimum litt på kant med lærerne.''

Det er også min erfaring. I tillegg var så vidt jeg husker alle de populære gode i gym. Var man ikke god i gym, ble man aldri det sosiale midtpunktet.

[Gjest joeMamma til jente på 12]

Dette stemmer ikke når jeg ser på datteren min og hennes venner i hvertfall.

I den "klikken" er det flere som ikke er skoleflinke, som er de mest populære. Det har noe med væremåte å gjøre. Det går heller ikke på utseende.

Tror det har litt med selvtillitt å gjøre, og hvor positiv du er, hvor mye du følger med i tida(tenker ikke da på moteklær, for tror ikke DET er det viktigste), hvor blid du er, humor, ja, mye!

[Gjest joeMamma til jente på12]

Jeg vil heller si at jo lavere EQ jo mer populær. De manipulerende, intrikate drittungene ser ut til å vinne, uansett.

Jeg setter ikke likhetstegn mellom det og høy EQ.

Slik er det i hvertfall ikke her!

De mest bråkete er ikke populære!

Så dette er bare sludder. Jeg har 2 barn tidlig i tenårene, så jeg vet litt.

[lillemegpåtur]

Jeg vil heller si at jo lavere EQ jo mer populær. De manipulerende, intrikate drittungene ser ut til å vinne, uansett.

Jeg setter ikke likhetstegn mellom det og høy EQ.

Skulle til å påpeke det samme, på min barneskole var de best populære også de som fikk halve vennegjengen til å følge en person mens resten ble fryst ut, under en krangel. Da måtte man velge side og nåde deg om du valgte feil osv... Egentlig glad jeg var "upopulær" og hadde noen få venner, vi syntes bare de var teite slik de holdt på. Var ikke sjeldent det var intriger heller...

Og ja, jeg var også flink/geni/nerd/hva du ville kalle det.

[hidi, the scorpion]

Skulle til å påpeke det samme, på min barneskole var de best populære også de som fikk halve vennegjengen til å følge en person mens resten ble fryst ut, under en krangel. Da måtte man velge side og nåde deg om du valgte feil osv... Egentlig glad jeg var "upopulær" og hadde noen få venner, vi syntes bare de var teite slik de holdt på. Var ikke sjeldent det var intriger heller...

Og ja, jeg var også flink/geni/nerd/hva du ville kalle det.

Du glemte geek ;-O

[tzatziki1365380058]

Slik er det i hvertfall ikke her!

De mest bråkete er ikke populære!

Så dette er bare sludder. Jeg har 2 barn tidlig i tenårene, så jeg vet litt.

Bråkete er da ikke det samme som å være intrikat og manipulerende. De tingene har ikke noe med hverandre å gjøre.

[Gjest mora2]

Når jeg gikk på skolen var det faktisk de som var kjempe flinke som ble litt utstøtt..."engle barna"...

[H@yley]

Sønnen min er en av de som er godt likt i klassen og også blant de voksne både i skolen og på sfo. Han var også veldig godt likt blant store og små i bhg også.

Grunnen til dette er nok hans gode humør og utstråling. Han smiler ofte og er veldig omsorgsfull - særlig for de minste. Han er også flink på skolen og i ballidrett. Det at han er en god fotballspiller gjør ham nok ekstra populær å ha med på laget i fotballbingen blant de større barna også.

Mitt inntrykk er nok at du ikke bør være skoleflink for å være populær, men et godt humør og dessverre gode ferdigheter i bl.a. fotball hjelper mye.

[Rhea Silvia]

Datteren min er skoleflink og rimelig populær, men det har ingenting med hennes skoleprestasjoner å gjøre. Hun er rolig og fornuftig, men det som gjør henne populær er at hun er real, empatisk og sikker på seg selv. Hun lager ikke bråk, opptrer gjerne som melger og sier i fra om noen er galt.

Sønnen min på 8 er også populær. Han er minst i klassen, skoleflink, redd for høye lyder, plaget med hodepine og lykkes omtrent med alt han prøver på. Flink i all idrett, og i musikk. Men han er grei, oppsøker og lager ingen konflikter, tar gjerne part i for de som faller utenfor og ekstremt opptatt av rettferdighet.

Det jeg ser med begge, og som også Lillemor har, er et jevnt humør, dei er ærlige og reale, er sikre på seg selv og leser godt det sosiale spillet. Selv om de er flinke og tar ting lett, "ser" de ikke ned på andre som ikke gjør det.

[Gjest efoll]

Sønnen min er en av de som er godt likt i klassen og også blant de voksne både i skolen og på sfo. Han var også veldig godt likt blant store og små i bhg også.

Grunnen til dette er nok hans gode humør og utstråling. Han smiler ofte og er veldig omsorgsfull - særlig for de minste. Han er også flink på skolen og i ballidrett. Det at han er en god fotballspiller gjør ham nok ekstra populær å ha med på laget i fotballbingen blant de større barna også.

Mitt inntrykk er nok at du ikke bør være skoleflink for å være populær, men et godt humør og dessverre gode ferdigheter i bl.a. fotball hjelper mye.

Sønnen min er flink, snill og hyggelig. Men han er slett ingen ball-gutt. Det bekymrer meg, men foreløpig har det ikke vært noen problemer. Han begynte på fotball, men vi fant ganske fort ut at det ikke er noe for han.

[lillemegpåtur]

Sønnen min er flink, snill og hyggelig. Men han er slett ingen ball-gutt. Det bekymrer meg, men foreløpig har det ikke vært noen problemer. Han begynte på fotball, men vi fant ganske fort ut at det ikke er noe for han.

Hvorfor bekymrer deg det? Kjenner flere "voksne" (altså tidlig i 20 årene) som aldri har vært gode i sport, det er da blitt folk av dem også!

[Maggi]

Min erfaring er at populære barn i småskolen er dem som har et lett humør og som ikke lar seg vippe av pinnen over ting. Det er gjerne barn som er dyrket frem, og som ikke er oppdratt til å tenke for mye på andre. Jeg synes de er litt overfladiske, har et lett humør, er selvsikre og veldig flinke til å sette agendaen. De barna som ikke er slik, får gjerne oppblomstring senere i ungdommen.... og noen av de populære fra barndommen blekner litt hen...

[Gjest liker ikke skrtye, er derfor anonym]

Jeg har et barn som er veldig populær. Hjemme kan h*n være illsint og sur innimellom, men lærerne sier at h*n er verdens høfligte, snilleste og flinkeste på skolen. H*n er populær blandt alle elevene, av begge kjønn og dette kommer av personligheten. H*n er snill, rettferig og veldig opptatt av at alle skal ha det bra. (Dette er lærernes ord, og vi har sett disse egenskapene også hjemm og elllers)

I tillegg er h*n morsom, underholdene og gøy å leke med.

Hvorfor faller noen utenfor? Ja, si det... Jeg aner ikke.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har to barn. En er ikke spesialt skoleflink, han kan slite lenge med å henge med på skolen. Men sosialt er han utrolig godt likt. Det andre er også godt likt, men ikke like øredøvende populær, og han er veldig flink på skolen.

De er veldig forskjellige, men en ting har de felles - de har en veldig godt utviklet sans for rettferdighet, også er de flinke til å se for seg hvordan andre har det. Det tror jeg vidrar til at de er godt likt.