Veltalende 2-åring.

[jubalong70]

Vår minstemann er 2 år og 3 mnd gammel, og han snakker - mye. Det er kjempemorsomt å ha samtaler med ham der vi virkelig forstår hverandre.

Men... han må si alt han gjør og alt han tenker og alt han ser - hele tiden, og gjerne flere ganger (selv etter at han har fått respons på det han har sagt).

Jeg har nå store gnagsår i ørene og lurer på om det er noen som husker hvor lenge dette varer...

[Lotte :o)]

*flirer*

Vår jente på 2½ år er også vaksinert med grammafonstift ;o) Tror hun bare er lik mora si, så det går nok desverre ikke over - ikke har jeg noen å skylde på heller ;p

[hidi, the scorpion]

Hvor lenge det varer....?

*legger meg flat av latter og hikster etter luft*

Min datter er 15, og ørene mine står i full brann enda

[AneM1365380603]

Har det sånn med datteren på 2,5 år, så kjenner til gnagsår i ørene Spesielt går kverna om morgenen. Hun har snakket daglig om julenissen siden ca 1 mnd før jul. I dag var det noe sånt som:

"Julenissen fikk ikke klem fra meg, han må komme tilbake. Jeg fikk pakker fra julenissen. Julenissen har skjegg. Pappa har ikke skjegg. Julenissen har bart. Pappa har ikke bart. Julenissen har ingen munn. Har julenissen munn? Julenissen er snill. Julenissen har ikke hus. Har julenissen hus?".

Hakk i plata hver dag

[Liliaceae]

Min er ennå ikke blitt 2 år, men her går pratemaskinen for fullt hele dagen!!!!

De er jo så sjarmerende de små da :-)

[Gjest mora2]

*ler*

Min er 4år og 4 mnd, kjeften har gått i ett siden han var 15mnd..

Det gir seg vel når de blir tenåringer! ;0)

[hidi, the scorpion]

*ler*

Min er 4år og 4 mnd, kjeften har gått i ett siden han var 15mnd..

Det gir seg vel når de blir tenåringer! ;0)

Det hjelper ikke det grann;)

[Gjest GA]

Kjenner igjen det der ja. Jentungen kunne sitte og spise, kommentere at hun spiste, så kommentere at hun kommenterte at hun spiste etc.

Veit ikke helt om det går over, for hun er nå 6 år og skravler ller synger konstant når hun er hjemme. Ute blant folk klapper hun stort sett igjen munnen...

[Gjest mora2]

Det hjelper ikke det grann;)

*Lol*

[jubalong70]

Kjenner igjen det der ja. Jentungen kunne sitte og spise, kommentere at hun spiste, så kommentere at hun kommenterte at hun spiste etc.

Veit ikke helt om det går over, for hun er nå 6 år og skravler ller synger konstant når hun er hjemme. Ute blant folk klapper hun stort sett igjen munnen...

Ja, jeg har jo de to eldre søstrene som kan være like skravlete... Kanskje jeg bare skal begynne å ha plaster i øregangene med en gang

[jubalong70]

*ler*

Min er 4år og 4 mnd, kjeften har gått i ett siden han var 15mnd..

Det gir seg vel når de blir tenåringer! ;0)

He, he - ja, man kan jo håpe.

Uff, nei - egentlig ikke

[jubalong70]

Min er ennå ikke blitt 2 år, men her går pratemaskinen for fullt hele dagen!!!!

De er jo så sjarmerende de små da :-)

Ja, han har drevet på en stund allerede.

Det er jo utrolig søtt, og kjempemorsomt. Jeg er utrolig glad for at han snakker så bra som han gjør. Av og til skulle jeg bare ønske det var litt mindre av det...

[jubalong70]

Hvor lenge det varer....?

*legger meg flat av latter og hikster etter luft*

Min datter er 15, og ørene mine står i full brann enda

Sukk, kanskje øregangene mine gror når ungene flytter ut da *håper intenst*

[jubalong70]

[quote name=Lotte )' timestamp='1201541749' post='3791467]

*flirer*

Vår jente på 2½ år er også vaksinert med grammafonstift ;o) Tror hun bare er lik mora si, så det går nok desverre ikke over - ikke har jeg noen å skylde på heller ;p

Jeg tror jeg kan skylde på svigermor og svigerinna mi. De er av typen som snakker på både utpust og innpust.

Hverken mannen min eller jeg er skravlere...

[Gjest togli]

Ehm....jeg var litt usikker på om jeg skulle uttale meg her, men siden du spør,så...

Mine tre prata i setninger fra ettårsalderen og vi kunne ha lange samtaler med dem fra de var rundt 1 1/2 år. Veldig sjarmerende i starten, men litt travelt når de blir eldre... Jeg vil nok si at de holder på fortsatt..Spesielt treåringen og syvåringen.. Tiåringen kan være stille i perioder, spesielt etter at vi investerte i et Sims-spill på data. Godt anvendte penger;)

Igrunnen synes jeg ikke synd på deg. Tenk på meg da! Hver gang ungene vil si noe, så må de ta på meg og når man blir tuppa gjentatte ganger på samme sted i løpet av en times tid, så sier det seg selv at man nærmest får blåmerke på "tuppe-stedet" *sukk*

[hidi, the scorpion]

Sukk, kanskje øregangene mine gror når ungene flytter ut da *håper intenst*

Men kjære deg, jubalong70, da kommer barnebarna, så er det på an igjen

[pusi]

Niåringen vår skravler mye enda han.

Når han skal på do og ikke blir helt ferdig med det han skal si, hører vi at han sitter der inne og skravler, selv om døra er lukket og vi ikke er i nærheten.

Har lurt litt på om han har fått litt for mange bokstaver (adhd, add, mbd eller liknende)

[hidi, the scorpion]

Niåringen vår skravler mye enda han.

Når han skal på do og ikke blir helt ferdig med det han skal si, hører vi at han sitter der inne og skravler, selv om døra er lukket og vi ikke er i nærheten.

Har lurt litt på om han har fått litt for mange bokstaver (adhd, add, mbd eller liknende)

Min datter lukker ikke døra til badet engang... Og om vi er midt i en samtale og naturen kaller, så følger hun meg inn på badet, som den naturligste ting i verden!

Synes det er herlig....

[AneM1365380603]

Min datter lukker ikke døra til badet engang... Og om vi er midt i en samtale og naturen kaller, så følger hun meg inn på badet, som den naturligste ting i verden!

Synes det er herlig....

Jeg har også en stim med unger med meg om jeg går på toalettet Det er en vanesak, men også luksus å tilbringe tid der alene. Ikke får jeg dusje alene heller.

Jeg fulgte også etter min mor på toalettet. Jeg har alltid hatt munndiare, så hos noen går det aldri over. Jeg kan være taus lenge også, men har jeg noe på hjertet går kverna..

[hidi, the scorpion]

Jeg har også en stim med unger med meg om jeg går på toalettet Det er en vanesak, men også luksus å tilbringe tid der alene. Ikke får jeg dusje alene heller.

Jeg fulgte også etter min mor på toalettet. Jeg har alltid hatt munndiare, så hos noen går det aldri over. Jeg kan være taus lenge også, men har jeg noe på hjertet går kverna..

Det er en vanesak, ja. Og er det ikke unger, så er det pige meg katter, som skal kose med bena mens man sitter der, og i grunnen ikke kan gå noen plass....

Det er bare den yngste som er igjen hos meg (15), og vi koser oss skikkelig sammen!