Finnes mobbing i bhg?

[Gjest anonym for anledningen]

Det er mobbing når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger. Dette kan dreie seg om trakassering, plaging, utfrysing, sårende erting o.l.

Min sønn på 6 år har gjennom sitt liv som barnehagebarn opplevd en del negativt. Han ble holdt på småbarnsavdeling til han var over fire år, og fikk hele tiden kjeft for å være for brå med de små. Det var ikke plass på stor avdeling, og derfor kunne han ikke skifte. Han ble heller da ikke ordentlig kjent med de "store" gutta, og ute i uteleken ble han en man kunne be om å gjøre hyss! "xxx, hiv stein på ham,xxx dytt henne!" Han fikk fort et syndebukkstempel som han den dag i dag sliter med.

Etterhvert ble det slik at han fikk skylden for ting han ikke hadde gjort. Dette innrømmet personalet.

Han ble kalt utfordende, og gjennom PPT fikk vi ressurser til assistent.

Etter en mnd med ny avdelingsleder på stor avdeling fikk pipa en annen lyd. Innad i bhg ble det nå innrømmet at han burde vært flyttet opp på stor avdeling, og at han slett ikke trengte ressurser. Han var en blid, god og omgjengelig gutt som hadde aldersadekvat utvikling. Han trivdes godt i bhg det året, da det var mange i førskolegruppa som likte å leke med ham.

Så begynte disse barna på skolen, og sønnen min mistet mange av vennene sine. Igjen var de han hadde gått på småbarnsavdeling med, og som fortsatt har et syndebukkstempel på ham.

Vi har gjentatte ganger tatt opp vår bekymring overfor avdelingsleder, som ganske enkelt sier vi overreagerer, og at alt fungerer så fint i bhg.

Det er vi ikke enige i, for vi har selv sett hvor utfryst han er når han kommer om morgenen. Han spør om å få være med å leke, og noen barn svarer tvert nei, mens andre ikke svarer en gang.

Han har en venn i bhg som av og til leker veldig bra med ham. Dette er særlig når de er på besøk hos hverandre. Da leker de tilnærmet konfliktløst sammen, og om det oppstår konflikter, ordner de fort og fint opp i det.

Men i bhg hender det ofte at denne vennen heller vil leke med andre barn, og når min sønn kommer og spør, svarer han ikke en gang.

Nå var sønnen vår i bursdag hos dette barnet, og moren og faren der observerte det samme som vi har observert, nemlig at barna uffet seg og akket seg når vår sønn kom i nærheten, og beskyldte ham for å slå, selv om han ikke hadde vært i nærheten. De ble sjokkert når de så hvor utfryst han var, og hadde tatt en god prat med sønnen sin etter dette.

Nå har jeg spurt avd leder om et møte, men denne gangen sammen med styrer. Synes dere jeg overreagerer, eller har jeg en viktig sak.

Sønnen min er jo det viktigste jeg har, og jeg klarer bare ikke å se på dette!

[Gjest mora2]

Jeg synes ikke overreagerer.Dette hadde jeg tatt hardt opp med barnehagen!!!!

Om ikke det skjer noe endring kjapt hadde jeg byttet barnehage,eller tatt han ut.

Dette kan skade sønnen din sin selvtillit,og forholdet hans til andre mennesker.

[pekkaline]

Jeg synes det er et veldig viktig tema. Barnehagen er jo også grunnlaget de har når de begynner på skolen. Så dersom mobbing og slik utfrysing får forekomme der så hvorfor skulle ikke det fortsette på skolen?

Jeg synes du skal snakke med dem om hvordan dere, du og din sønn, opplever dette. Ellers blir nok lite gjort. Det hadde vært fint om du kanskje fikk foreldrene til bursdagsgutten også til å si litt om dette til styrer og daglig leder? Be om at tiltak kan bli gjort slik at han kan bli bedre likt igjen. Noe han fortjener. De kunne eks gitt han "ansvar" som kunne gjøre han stolt og glad. Er noe gjort for han?

Hva sier du til sønnen din, og hva gjør han med motgangen?

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg synes ikke overreagerer.Dette hadde jeg tatt hardt opp med barnehagen!!!!

Om ikke det skjer noe endring kjapt hadde jeg byttet barnehage,eller tatt han ut.

Dette kan skade sønnen din sin selvtillit,og forholdet hans til andre mennesker.

Takk for svar! I regjeringens skriv "mobbing i bhg" står det så utrolig bra: "Det finnes ikke noen garanti for at positive relasjoner utvikles bare barn er sammen. Preges det sosiale miljøet for mye av tilfeldigheter, kan relasjoner og vennskap fort bli personavhengig og gjøres til et spørsmål om "kjemi" fremfor pedagogikk. Faren er da stor for at mobbing får utvikle seg. Nært samarbeid mellom personalet og oreldre og systematisk observasjon og refleksjon over kvaliteten på det uformelle samspillet kan sikre a mobbing verken får oppstå eller utvikle seg."

Det står også videre at det er viktig å jobbe med sosial kompetanse, for barn som ikke lykkes i møte med sosiale krav kan møtes med avvisning og tap av status, og dette gir grunnlag til mobbing.

[Gjest mora2]

Takk for svar! I regjeringens skriv "mobbing i bhg" står det så utrolig bra: "Det finnes ikke noen garanti for at positive relasjoner utvikles bare barn er sammen. Preges det sosiale miljøet for mye av tilfeldigheter, kan relasjoner og vennskap fort bli personavhengig og gjøres til et spørsmål om "kjemi" fremfor pedagogikk. Faren er da stor for at mobbing får utvikle seg. Nært samarbeid mellom personalet og oreldre og systematisk observasjon og refleksjon over kvaliteten på det uformelle samspillet kan sikre a mobbing verken får oppstå eller utvikle seg."

Det står også videre at det er viktig å jobbe med sosial kompetanse, for barn som ikke lykkes i møte med sosiale krav kan møtes med avvisning og tap av status, og dette gir grunnlag til mobbing.

Ikke lett med denne mobbingen..Unger er så fæle mot hverandre!

Men stå på ditt,og ikke gi deg!

Lykke til!

* klem *

[Gjest anonym for anledningen]

Jeg synes det er et veldig viktig tema. Barnehagen er jo også grunnlaget de har når de begynner på skolen. Så dersom mobbing og slik utfrysing får forekomme der så hvorfor skulle ikke det fortsette på skolen?

Jeg synes du skal snakke med dem om hvordan dere, du og din sønn, opplever dette. Ellers blir nok lite gjort. Det hadde vært fint om du kanskje fikk foreldrene til bursdagsgutten også til å si litt om dette til styrer og daglig leder? Be om at tiltak kan bli gjort slik at han kan bli bedre likt igjen. Noe han fortjener. De kunne eks gitt han "ansvar" som kunne gjøre han stolt og glad. Er noe gjort for han?

Hva sier du til sønnen din, og hva gjør han med motgangen?

Takk for svar.

Jeg synes de har gjort uhyre lite. Vi forsøkte å dra igang et tett samarbeid, den gang han hadde ressurser, og ønsket en kommunikasjonsbok hvor de skrev ned positive ting som skjedde. Kun tre ganger i løpet av året ble den brukt, og det hjalp ikke å påminne dem heller.

De mener han er populær og har mange å leke med, men jeg tror det heller bunner i at han virrer rundt og ikke føler seg hjemme noe sted. Han prater sjelden eller aldri om noen, blir sjelden eller aldri invitert til andre hjem eller i bursdager.

Her hjemme går ting veldig fint. Han er verdens herligste storebror, så omtenksom og herlig, og han får masse skryt og oppbacking for sine gode sider. Vi har ikke pratet så mye om det som skjer i bhg, da han ikke sier noe om det. Men vi forsøker å invitere forskjellige med hjem, uten at det fører til noe gjensidighet, bortsett fra han han var i bursdag hos.

Han liker best å være hjemme, eller å reise bort til våre venner og familie, men leker ikke så mye med barn borte heller. Han er i ferd med å bli en einstøing, selv om han opprinnelig er veldig sosial.

Jeg er også bekymret for skolestart, og har alt bedt om en samtale med skolen før den starter opp. Jeg har dessverre ikke vært pågående nok ifht bhg, da jeg har vært redd for at jeg har overreagert, siden bhg er så lite imøtekommende. Den feilen skal jeg ikke gjøre igjen.

[pekkaline]

Takk for svar.

Jeg synes de har gjort uhyre lite. Vi forsøkte å dra igang et tett samarbeid, den gang han hadde ressurser, og ønsket en kommunikasjonsbok hvor de skrev ned positive ting som skjedde. Kun tre ganger i løpet av året ble den brukt, og det hjalp ikke å påminne dem heller.

De mener han er populær og har mange å leke med, men jeg tror det heller bunner i at han virrer rundt og ikke føler seg hjemme noe sted. Han prater sjelden eller aldri om noen, blir sjelden eller aldri invitert til andre hjem eller i bursdager.

Her hjemme går ting veldig fint. Han er verdens herligste storebror, så omtenksom og herlig, og han får masse skryt og oppbacking for sine gode sider. Vi har ikke pratet så mye om det som skjer i bhg, da han ikke sier noe om det. Men vi forsøker å invitere forskjellige med hjem, uten at det fører til noe gjensidighet, bortsett fra han han var i bursdag hos.

Han liker best å være hjemme, eller å reise bort til våre venner og familie, men leker ikke så mye med barn borte heller. Han er i ferd med å bli en einstøing, selv om han opprinnelig er veldig sosial.

Jeg er også bekymret for skolestart, og har alt bedt om en samtale med skolen før den starter opp. Jeg har dessverre ikke vært pågående nok ifht bhg, da jeg har vært redd for at jeg har overreagert, siden bhg er så lite imøtekommende. Den feilen skal jeg ikke gjøre igjen.

''Han prater sjelden eller aldri om noen, blir sjelden eller aldri invitert til andre hjem eller i bursdager''

Akkurat når det gjelder det å prate om hva de har gjort og hvem de har lekt med og slikt, det husker jeg at mine barn ikke gjorde. Jeg måtte hale det ut av dem. Men personalet var veldig flinke til å fortelle hva de hadde gjort og om spesielle utsagn eller gjøremål.

Jeg tenker på om der kan være noe dere kan gjøre selv for gutten der. Hvordan stiller de seg til at barna har med seg egne ting til barnehagen? Hva bryr han seg mest om? Kaptein sabeltann? Jeg tenkte på at han kanskje kunne fått med eks en ekstra hatt slik at han kanskje kom tettere innpå en utvalgt venn. Jobber dere foreldre på spesielle steder som barnehagen kunne besøkt?

Bursdager, ja det var ikke så mange som feiret den i barnehagestadiet faktisk. Kanskje det er mere vanlig nå. Det er fem år siden minsten avsluttet barnehagen. Det var kun to stk som inviterte enkelte av barna, men invitasjonen måtte foregå utenfor porten slik at barna ikke skulle føle seg utestengt.

Hm, nei det er ikke lett. Jeg føler meg ganske sikker på at det blir noe helt annet når han kommer på skolen. Mange nye elever, to år eldre og en godgutt som alle vil leke med. Det er sikkert fint å snakke med skolen som du har ordnet. Da ser de han med en gang, helt fra starten av.

[pusi]

Det er ikke lett med disse barna.

Vår lillemor er også en outsider i barnehagen, men dette er fordi hun er den eneste store jenta der. Guttegjengen er ofte med hverandre hjem. De går i bursdager til hverandre, mens lillemor blir glemt.

Heldigvis er det bare kort tid igjen i barnehagen, og personalet sier de er veldig oppmerksom på storjenta si.

Men hun blir ikke mobbet, men føler seg bare litt utenfor...

Jeg tror at mobbing finnes i barnehagen, men så er det noen barn som bare er outsidere også, uansett hva pesonalet gjør. Avdelingsleder burde ta dette alvorlig, fordi situasjonen påvirker så mange av barnas hverdag. Hvis barnehagen har en spes.ped. burde h*n se på dette.

Vår eldste lekte litt med alle, og hadde ingen bestemt bestevenn. Når jeg ser tilbake på det nå, tror jeg kanskje at det er lurt å presse barna til å ha mer omgang med andre unger. Gutten vår har blitt litt sær. Han leker gjerne alene, og sier han trives med det. Han oppsøker ikke andre, men blir glad når det kommer noen til oss. Det er likevel vanskelig når han aldri inviterer noen.

Har han kanskje lyst til å invitere noen av gutta hjem? Det er ikke mye arbeid med en ekstra middagsgjest av og til. Faktisk bare koselig. Hvis han ikke kjenner noen i klassen, er det kanskje spesielt viktig å knytte bånd til disse ganske tidlig etter skolestart.

Jeg tror ikke jeg ville blandet inn skolen enda. Det kan jo hende han møter sin hjertevenn der...

Men jeg ville selvfølgelig fulgt godt med i starten. SFO personalet er nyttige samarbeidspartnere her.

[laban]

Barnehagen gjør ikke jobben sin hvis de lar ungene styre helt selv om de vil inkludere barn på samme alder i leken sin eller ikke. Sosial kompetanse er noe av det viktigste de lærer i barnehagen. Jeg mener ikke at alle skal leke sammen hele tiden, men det skal ikke være sånn at barna kan utelukke en på samme alder så ofte de vil. Dette burde personalet vite, og de burde ha strategier for å kvele sånt i fødselen.

Det virker ikke som om dere kan regne med all verdens innsats fra barnehagepersonalets side, så dere får bare støtte opp hver gang det virker som om han har god kontakt med noen, spørre om en kompis vil være med hjem osv. Kanskje dere kan samarbeide litt med foreldrene til den gutten som hadde observert situasjonen - uten å involvere dem mer enn det som er naturlig, men dere vet jo nå at de ser på saken omtrent som dere gjør.

Det er jo ikke så lang tid igjen i barnehagen, men dere får psyke ham opp før skolestart og fortelle ham at der kommer det til å være _mange_ store gutter, ikke bare noen få slik som i barnehagen, så han vil sikkert få flere venner der. Hvis han skal gå på SFO, la ham begynne der før skolen starter, slik at han blir kjent med noen der før avdelingen blir full av barn.

[Gjest pedagogisk leder]

Som avdelingsleder selv. Dette høres drøyt ut. Det burde ha vært gjort noe i dette tilfellet for lenge siden. Hvordan i alle dager skal en så stor gutt få utvikle seg "normalt" om han ikke har lekekamerater på sin egen alder? Det er jo klart at han vil virke "stor og sterk" og sikkert tidvis skummel på de små ungene. Det er jo naturlig. Han ER større og sterkere og barn i den alderen og han er ikke alltid klar over sin egen styrke.. spesielt ikke i opphetede situasjoner. Og hvordan skal ha kunne knytte bekjentskap til skolealder når han går på småbarn..

Synes dette er merkelig av barnehagen! Du gjør helt rett i å be om en samtale, også med styrer tilstede.

[PieLill]

Selvsagt kan det forekomme mobbing i barnehagen og den får gode kår om personalet er halvt bevisstløs.

Om du ikke har mulighet til å bytte barnehage for gutten, bør du be om at PPT kommer inn for å observere.

Gjør all kommunikasjon med barnehage skriftlig. Begynn gjerne med et resyme lignende av det du kom med her. Be om skriftlige svar på dine henvedelser. Det blir mye vanskeligere å avvise deg skriftlig og å _skrive_ at det bare er du som overreagerer. Man kan ikke benekte sin innkompetanse om man selv har skrevet det ned....

Håper dere raskt finner en god løsning, evt. ny barnehage.

Jeg ville misslike å ha mine barn i en barnehage som opptråtte slik, selv om det ikke var mine barn som var skadelidende. Alle ungene lærer jo syke holdninger.

mvh

[PieLill]

Ikke lett med denne mobbingen..Unger er så fæle mot hverandre!

Men stå på ditt,og ikke gi deg!

Lykke til!

* klem *

Ikke rart om unger blir fæle mot hverandre om de får komme med åpenbart falske beskyldninger ut å bli irettesatt. Da synes jeg de voksnes passivitet er langt fælere.

mvh

[Gjest mora2]

Ikke rart om unger blir fæle mot hverandre om de får komme med åpenbart falske beskyldninger ut å bli irettesatt. Da synes jeg de voksnes passivitet er langt fælere.

mvh

Enig,de voksne må jo ta tak i dette på en skikkelig måte.

[Gjest anonym for anledningen]

Tusen takk for alle svar.

Jeg skrev ut regjeringens plan mot mobbing i bhg, og forberedte meg godt.

Vi innledet møtet med å ta en oppsummering av bhg-gangen til sønnen vår, for å trekke opp de store linjene og for å se sammenhenger. Så forklarte vi hva vår sønn selv opplever, hva vi har observert og hva moren til bursdagsgutten opplevde. Så lot vi bhg si hva de syntes om det, og de tok det svært seriøst.

De hadde nok sett en del av det, men ikke omfanget av det. De ble alvorlige og litt triste, og skjønte godt at vi ønsket å sette i gang observasjon og tiltak.

Vi ble enige om en del tiltak, og skal møtes igjen om en viss tid. Det er så godt å bli møtt på en slik måte, og jeg tar av meg hatten for den profesjonelle måten vi ble møtt på nå. Det er ny styrer i forhold til den som avgjorde at sønnen vår fikk plass på liten avdeling, og som søkte midler til ham. Denne styreren mente vår sønn har aldersadekvat utvikling, og var enig i at syndebukkstempelet antagelig sitter igjen fra tidligere, og at dette var veldig beklagelig, og at de nå skulle ta dette seriøst.

Jeg ga dem heftet som omhandlet mobbing i bhg! Jeg håper andre som opplever det samme også blir tatt imot på en profesjonell måte.

[KaVa]

Du overreagerer IKKE. Synes godt dere kan be barnehagen få hjelp fra PPT til å observere _hele_ barnegruppa - og komme med forslag til hvordan miljøet der kan bli bedre for ditt barn - og resten av gruppa...

[KaVa]

Tusen takk for alle svar.

Jeg skrev ut regjeringens plan mot mobbing i bhg, og forberedte meg godt.

Vi innledet møtet med å ta en oppsummering av bhg-gangen til sønnen vår, for å trekke opp de store linjene og for å se sammenhenger. Så forklarte vi hva vår sønn selv opplever, hva vi har observert og hva moren til bursdagsgutten opplevde. Så lot vi bhg si hva de syntes om det, og de tok det svært seriøst.

De hadde nok sett en del av det, men ikke omfanget av det. De ble alvorlige og litt triste, og skjønte godt at vi ønsket å sette i gang observasjon og tiltak.

Vi ble enige om en del tiltak, og skal møtes igjen om en viss tid. Det er så godt å bli møtt på en slik måte, og jeg tar av meg hatten for den profesjonelle måten vi ble møtt på nå. Det er ny styrer i forhold til den som avgjorde at sønnen vår fikk plass på liten avdeling, og som søkte midler til ham. Denne styreren mente vår sønn har aldersadekvat utvikling, og var enig i at syndebukkstempelet antagelig sitter igjen fra tidligere, og at dette var veldig beklagelig, og at de nå skulle ta dette seriøst.

Jeg ga dem heftet som omhandlet mobbing i bhg! Jeg håper andre som opplever det samme også blir tatt imot på en profesjonell måte.

Så bra dere har en barnehage som tar tak i problemet, og er villige til å gjøre noe med det! Håper det ordner seg for dere :-)

[pekkaline]

Tusen takk for alle svar.

Jeg skrev ut regjeringens plan mot mobbing i bhg, og forberedte meg godt.

Vi innledet møtet med å ta en oppsummering av bhg-gangen til sønnen vår, for å trekke opp de store linjene og for å se sammenhenger. Så forklarte vi hva vår sønn selv opplever, hva vi har observert og hva moren til bursdagsgutten opplevde. Så lot vi bhg si hva de syntes om det, og de tok det svært seriøst.

De hadde nok sett en del av det, men ikke omfanget av det. De ble alvorlige og litt triste, og skjønte godt at vi ønsket å sette i gang observasjon og tiltak.

Vi ble enige om en del tiltak, og skal møtes igjen om en viss tid. Det er så godt å bli møtt på en slik måte, og jeg tar av meg hatten for den profesjonelle måten vi ble møtt på nå. Det er ny styrer i forhold til den som avgjorde at sønnen vår fikk plass på liten avdeling, og som søkte midler til ham. Denne styreren mente vår sønn har aldersadekvat utvikling, og var enig i at syndebukkstempelet antagelig sitter igjen fra tidligere, og at dette var veldig beklagelig, og at de nå skulle ta dette seriøst.

Jeg ga dem heftet som omhandlet mobbing i bhg! Jeg håper andre som opplever det samme også blir tatt imot på en profesjonell måte.

Supert! Godt å høre at de virkelig hørte på deg. "Det ordner seg for snille gutter og jenter :)" lykke til.