Barn - barnevern

[Gjest Engstelig tante]

Har tantebarn hvor hele familien, mor og barn, får en del hjelp av barnevern etc.

Det er litt rart at det ikke har "skjedd noe mer" siden mor sliter synlig med å få orden i livssituasjonen deres.

Små ting forteller meg dog at det kanskje kan hende et eller annet før eller siden, rart hvis ikke.

Synes selv synd på både mor og barn, men desverre så er ikke mor mottagelig for hjelp og støtte.

Noen av barn vil klare seg bedre hvis de skulle skje noe, men spesiellt et barn, det eldste, vil nok slite forferdelig. Jeg vil gjerne sitte parat til å få tak i iallefall dette barnet om noe skulle skje. Det vil være den mykeste overgangen for barnet go jeg vet at jeg kan tilby barnet trygghet hos tante, søskenbarn, og oppfylle en god del ønsker og drømmer som dette barnet har men som det desverre ikke får realisert slik situasjonen er.

Hvordan skal jeg sikre meg muligheten for å få tak i dette barnet hvis det skulle skje noe?

Nå er det ikke noe spesiellt som har skjedd men små ting som er sakt og gjort gir oss utenfor en pekepinn på at mor ikke lenger kan styre og ordne som hun vil, og når ting har gått så langt så er jo mulighetene der.

Og jeg ønsker sterkt å hjelpe til der det lar seg gjøre hvis så skjer som sakt.

Hvordan kan jeg sikre meg at jeg får tak i allefall dette barnet hvis noe skjer?

Vi bor i forskjellige byer, ganske stor avstand fra hverandre, så jeg har ingen mulighet til å stille opp sånn på sekundet hvis noe skulle skje akutt, vet jo ikke en gang om det gjør det. Ant. så gjør det vel ikke det slik jeg kan skjønne.

Er det noen som kan komme med inspill her så takker jeg mye for det.

[Gimmick]

Jeg er veldig lite erfaren her men noe sier meg at det hadde vært en ide å snakke med barnevernet der hun bor og der hun allerede er inne i systemet.

Lykke til!

[Gjest Engstelig tante]

Jeg er veldig lite erfaren her men noe sier meg at det hadde vært en ide å snakke med barnevernet der hun bor og der hun allerede er inne i systemet.

Lykke til!

Takk for svar.

Denne tanken har jeg også vært inne på. Men så var det dette med å sette i gang ting da.

Mor føler selvsakt ikke at hun trenger mer hjelp enn hun får nå, så hun ville ikke likt at noen satte i gang slike ting. Og hva tenker barnevernet om familie begynner å si de ønsker barna om de blitt tatt? Det er jo liksom å si til dem at barna ikke blir tatt godt nok hånd om, og det kan jo ikke være opp til oss å si. De er jo inne i bildet her så det dømmer vel de underveis skulle en tro.

Nei, det er virkelig ikke lett dette her.

Mon tro om jeg kunne tatt en telefon til barnevernet og hørt. Bør jo ikke si navn på noen personer, bare si at jeg er i denne situasjonen og hva kan jeg gjøre. Kanskje det hadde vært noe?

Ikke lett dette her.

[PieLill]

Jeg tror også at det beste hadde vært å ta kontakt med barnevernet som har med dem å gjøre.

Kanskje du kan tilby deg å være besøkshjem/avlastningshjem i helger som en start.

mvh

[Lillemus]

Takk for svar.

Denne tanken har jeg også vært inne på. Men så var det dette med å sette i gang ting da.

Mor føler selvsakt ikke at hun trenger mer hjelp enn hun får nå, så hun ville ikke likt at noen satte i gang slike ting. Og hva tenker barnevernet om familie begynner å si de ønsker barna om de blitt tatt? Det er jo liksom å si til dem at barna ikke blir tatt godt nok hånd om, og det kan jo ikke være opp til oss å si. De er jo inne i bildet her så det dømmer vel de underveis skulle en tro.

Nei, det er virkelig ikke lett dette her.

Mon tro om jeg kunne tatt en telefon til barnevernet og hørt. Bør jo ikke si navn på noen personer, bare si at jeg er i denne situasjonen og hva kan jeg gjøre. Kanskje det hadde vært noe?

Ikke lett dette her.

Ja, ta en anonym telefon til barnevernet og snakk med dem, de har sikkert noen gode innspill. )

[Gjest Engstelig tante]

Jeg tror også at det beste hadde vært å ta kontakt med barnevernet som har med dem å gjøre.

Kanskje du kan tilby deg å være besøkshjem/avlastningshjem i helger som en start.

mvh

Takk for svar.

Jeg kan nok ikke være avlastningshjem, eller besøkshjem. For det første så vil ikke mor dette (har noe med sjalusi å gjøre, at dette ene barnet er øyesten som hun ikke slipper fra seg osv.)

De andre barna har avlastningshjem.

Og jeg bor også for langt borte til at det vil la seg ordne i helgene.

Har vurdert å be dette ene barnet på lengre sommerferie hvor h*n kan få drive med en hobby h*n svært gjerne vil begynne med osv. Men jeg tviler helt ærlig talt på om mor ønsker at dette skal skje til og med.

[Gjest Engstelig tante]

Ja, ta en anonym telefon til barnevernet og snakk med dem, de har sikkert noen gode innspill. )

Spørs om jeg ikke må gjøre noe slikt.

Er vanskelig å vite hvordan agere slik ting er nå i allefall.

Heldigvis så skjer det nok ikke noe akutt siden barnevern allerede er i bildet. Da kan det bli tid nok til å gjøre noe hvis noe skulle skje i fremtiden.

[PieLill]

Takk for svar.

Jeg kan nok ikke være avlastningshjem, eller besøkshjem. For det første så vil ikke mor dette (har noe med sjalusi å gjøre, at dette ene barnet er øyesten som hun ikke slipper fra seg osv.)

De andre barna har avlastningshjem.

Og jeg bor også for langt borte til at det vil la seg ordne i helgene.

Har vurdert å be dette ene barnet på lengre sommerferie hvor h*n kan få drive med en hobby h*n svært gjerne vil begynne med osv. Men jeg tviler helt ærlig talt på om mor ønsker at dette skal skje til og med.

I forhold til å "posisjonere" deg i forhold til barnevernet kan det å opprette en kontakt og tilby f.eks. ferieopphold eller hva du nå kan stille med være en god ting. Det vil også kunne gi god støtte til barna.

Selv om du føler du har mest å gi i forhold til et av barna, bør du ikke være for ensidig på dette. Alle barna kan nok trenge både det ene og det andre.

mvh

[Gjest Engstelig tante]

I forhold til å "posisjonere" deg i forhold til barnevernet kan det å opprette en kontakt og tilby f.eks. ferieopphold eller hva du nå kan stille med være en god ting. Det vil også kunne gi god støtte til barna.

Selv om du føler du har mest å gi i forhold til et av barna, bør du ikke være for ensidig på dette. Alle barna kan nok trenge både det ene og det andre.

mvh

Siden jeg har barn selv som ikke er ferdige med skolen ennå så er jeg ikke klar for å ta til meg "hvem som helst" for å si det sånn.

Men det blir en helt annen situasjon når det gjelder barn som står en såpass nære.

Jeg har ikke mer å gi et av barna, jeg har mye å gi dem alle. Men de andre barna er i en slik situasjon at de enklere vil klare omtillingen det ville bli å måtte bli omplassert om vi kan kalle det det.

Jeg kan desverre ikke ta alle barna pr. i dag, selv om jeg godt kunne tenke meg det. Men et par av barna er diagnosebarn som trenger mer oppfølging. Jeg må også tenke på tid, energi og muligheter og hvordan forholde meg for mine egne barn.

Det største barnet er det barnet som vil lide mest, dette kan jeg si siden jeg kjenner dem alle veldig godt.

Det er derfor det er ønskelig å først og fremst få tak i dette barnet. Jeg har stor tro på at det ville være redningen for dette barnet om h*n kom til meg/oss.

Det er ikke lett å være tante i en slik situasjon, og jeg skulle ønske jeg kunne tatt til meg alle barna. Men fordelt på familier, jeg her flere tantebarn i slik situasjon, etc. så snakker vi om fire barn her. Og jeg har som sakt mindre barn selv. Det sier seg selv at jeg ikke engang ville fått lov å fått dem alle.

Så jeg må tenke det beste for alle barna, inkludert mine egne og selv om det er aldri så vanskelig å "velge bort" noen så må jeg helt enkelt slik situasjonen er nå.

Derfor ser jeg på hvordan barna er som individer, hvordan de lever pr i dag, hvordan de vil kunne ta et evnt. hjembytte og fremtidsutsiktene deres både på kort sikt og lang sikt.

Dette er som sakt ikke enkelt, og aller mest håper jeg at jeg aldri vil måtte ta dette valget men at mor snart kan få livet på riktig kjøl slik at de selv som familie får det trygt og godt og harmonisk.

[Gjest Geir]

Du sier ingenting om barnas far/fedre, har de problemer med å gi barna gode oppvekstmiljø?

Eller slipper de ikkje til (som vanlig) ?

[Gjest Engstelig tante]

Du sier ingenting om barnas far/fedre, har de problemer med å gi barna gode oppvekstmiljø?

Eller slipper de ikkje til (som vanlig) ?

Som vanlig? Det er jo ofte fedre selv setter seg på en dårlig plass da er vel min erfaring men......

Far er også i b.vernets søkelys. Mor har klaget mye på far og derfor har b.vernet en del historier, noen til dels graverende, om far, samvær etc.

Jeg er slettes ikke sikker på at far ville fått disse barna sånn helt automatisk. Far er heller ikke stilt slik sett pr. d. d. at han ville klare å ta til seg alle barna. Barna har til tider et noe anstrengt forhold til far.

Enkelt sakt, jeg tror ikke far vil bli en vurdert kandidat sånn i første omgang.

[PieLill]

Siden jeg har barn selv som ikke er ferdige med skolen ennå så er jeg ikke klar for å ta til meg "hvem som helst" for å si det sånn.

Men det blir en helt annen situasjon når det gjelder barn som står en såpass nære.

Jeg har ikke mer å gi et av barna, jeg har mye å gi dem alle. Men de andre barna er i en slik situasjon at de enklere vil klare omtillingen det ville bli å måtte bli omplassert om vi kan kalle det det.

Jeg kan desverre ikke ta alle barna pr. i dag, selv om jeg godt kunne tenke meg det. Men et par av barna er diagnosebarn som trenger mer oppfølging. Jeg må også tenke på tid, energi og muligheter og hvordan forholde meg for mine egne barn.

Det største barnet er det barnet som vil lide mest, dette kan jeg si siden jeg kjenner dem alle veldig godt.

Det er derfor det er ønskelig å først og fremst få tak i dette barnet. Jeg har stor tro på at det ville være redningen for dette barnet om h*n kom til meg/oss.

Det er ikke lett å være tante i en slik situasjon, og jeg skulle ønske jeg kunne tatt til meg alle barna. Men fordelt på familier, jeg her flere tantebarn i slik situasjon, etc. så snakker vi om fire barn her. Og jeg har som sakt mindre barn selv. Det sier seg selv at jeg ikke engang ville fått lov å fått dem alle.

Så jeg må tenke det beste for alle barna, inkludert mine egne og selv om det er aldri så vanskelig å "velge bort" noen så må jeg helt enkelt slik situasjonen er nå.

Derfor ser jeg på hvordan barna er som individer, hvordan de lever pr i dag, hvordan de vil kunne ta et evnt. hjembytte og fremtidsutsiktene deres både på kort sikt og lang sikt.

Dette er som sakt ikke enkelt, og aller mest håper jeg at jeg aldri vil måtte ta dette valget men at mor snart kan få livet på riktig kjøl slik at de selv som familie får det trygt og godt og harmonisk.

Jeg uttrykte meg kanskje litt dårlig i sta.

Det jeg mente er at det kanskje kan være en idé og allerede nå meddele barnevernet både din bekymring for denne familien og din vilje til å stille opp for dem. Jeg vil anta at du stiller med mindre troverdighet og svakere kort om du i barnevernets øyne først dukker opp den dagen det skulle bli snakk om omsorgsovertagelse.

Det skal nok svært mye til før fire barn blir plassert i et og samme fosterhjem, så dette er ikke noe jeg mener du bør foreslå. Å kjenne sin begrensning er ingen ulempe i slike sammenhenger.

Men om du gjør en henvendelse til barnevernet angående denne familien, vil det nok være klokt å vise at du ser hele familien og _alle_ barna selv om du heller ikke legger skjul på at det er det eldste barnet du ser du har mest å tilføre.

Du kan komme med forslag om at f.eks. den eldste kan komme på en lengre ferie til deg.

Poenget må være å bygge en tillit til deg hos barnevernet om du skal være noen de tar i betraktning om et eller flere av barna skulle trenge et nytt hjem.

mvh

[hidi, the scorpion]

Spørs om jeg ikke må gjøre noe slikt.

Er vanskelig å vite hvordan agere slik ting er nå i allefall.

Heldigvis så skjer det nok ikke noe akutt siden barnevern allerede er i bildet. Da kan det bli tid nok til å gjøre noe hvis noe skulle skje i fremtiden.

Jeg er enig med Lillemus, ring anonymt og legg frem problemstillingen....

Vanskelig for oss å gi andre konkrete råd, når vi ikke vet hva en "akuttsituasjon" vil innebære for barnet. Jeg elsker mine tantunger, og ville gjort alt for dem, så jeg skjønner godt din fortvilelse.

[Gjest Geir]

Som vanlig? Det er jo ofte fedre selv setter seg på en dårlig plass da er vel min erfaring men......

Far er også i b.vernets søkelys. Mor har klaget mye på far og derfor har b.vernet en del historier, noen til dels graverende, om far, samvær etc.

Jeg er slettes ikke sikker på at far ville fått disse barna sånn helt automatisk. Far er heller ikke stilt slik sett pr. d. d. at han ville klare å ta til seg alle barna. Barna har til tider et noe anstrengt forhold til far.

Enkelt sakt, jeg tror ikke far vil bli en vurdert kandidat sånn i første omgang.

''''§ 4-14. Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når det er truffet vedtak etter § 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd, skal barnet plasseres

a) i fosterhjem, jf. § 4-22,

i institusjon, jf. § 5-1 og § 5-8, eller

c) i opplærings- eller behandlingsinstitusjon når dette er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet.''''

Her finner du hele Barnevernsloven, og spesielt den delen som omhandler omsorgsovertakelse, eg forstår det slik at mor ikkje frivillig ønsker at barna skal bo hos deg/dere.

Det har ho sikkert ikkje mulighet til heller når barnevernet allerrede er så "sterkt" inne i bildet.

http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-004.html#4-12

[Gjest Engstelig tante]

''''§ 4-14. Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når det er truffet vedtak etter § 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd, skal barnet plasseres

a) i fosterhjem, jf. § 4-22,

i institusjon, jf. § 5-1 og § 5-8, eller

c) i opplærings- eller behandlingsinstitusjon når dette er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet.''''

Her finner du hele Barnevernsloven, og spesielt den delen som omhandler omsorgsovertakelse, eg forstår det slik at mor ikkje frivillig ønsker at barna skal bo hos deg/dere.

Det har ho sikkert ikkje mulighet til heller når barnevernet allerrede er så "sterkt" inne i bildet.

http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-004.html#4-12

Mor til barna ønsker ingen innblanding nå, og vil absolutt ikke vurdere å frivillig gi fra seg barna. Eller å gi dem fra seg i det hele tatt.

I allefall ikke det barnet det er snakk om.

Hvis hun ville komme til å miste barna så er jeg den hun stoler mest på innerst inne ville ta godt hånd om barna hennes. Da er nok hos oss det stedet hun ville ønsket å ha barna sine.

Vanskelig for mor sliter litt psykisk i forhold til forskjellige ting.

Takk for opplysninger

[Gjest til info]

Det legges mye vekt på din mulighet til å følge barnevernets anbefalinger når det gjelder kontakt mellom mor og barn - det kan derfor virke noe negativt om dere står hverandre altfor nært.

[Gjest Engstelig tante]

Det legges mye vekt på din mulighet til å følge barnevernets anbefalinger når det gjelder kontakt mellom mor og barn - det kan derfor virke noe negativt om dere står hverandre altfor nært.

Har tenkt på dette jeg også.

Jeg håpte det kunne være "formildende" at vi ikke bodde så nær hverandre.

Og jeg vet også om bestemødre som har fått tak i barnebarna sine og får beholde disse, så jeg kan jo håpe at jeg får det til også hvis det skulle være slik.

[Gjest Engstelig tante]

Jeg uttrykte meg kanskje litt dårlig i sta.

Det jeg mente er at det kanskje kan være en idé og allerede nå meddele barnevernet både din bekymring for denne familien og din vilje til å stille opp for dem. Jeg vil anta at du stiller med mindre troverdighet og svakere kort om du i barnevernets øyne først dukker opp den dagen det skulle bli snakk om omsorgsovertagelse.

Det skal nok svært mye til før fire barn blir plassert i et og samme fosterhjem, så dette er ikke noe jeg mener du bør foreslå. Å kjenne sin begrensning er ingen ulempe i slike sammenhenger.

Men om du gjør en henvendelse til barnevernet angående denne familien, vil det nok være klokt å vise at du ser hele familien og _alle_ barna selv om du heller ikke legger skjul på at det er det eldste barnet du ser du har mest å tilføre.

Du kan komme med forslag om at f.eks. den eldste kan komme på en lengre ferie til deg.

Poenget må være å bygge en tillit til deg hos barnevernet om du skal være noen de tar i betraktning om et eller flere av barna skulle trenge et nytt hjem.

mvh

Du har helt rett, slik du beskriver det er nok slik jeg burde gjort det. Kommet inn på banen hos barnevern nå og fått til meg dette barnet litt i ferier etc.

Problemet er jo at mor ikke vil like eller tollerere dette i det hele tatt, at jeg går gjennom barenvernet på den måten. Og da tenker jeg på hvilken skade jeg kan lage. Det kan hende at hun setter alle barna opp mot meg/oss hvis slike ting ikke ser ut til å virke. Foreløpig så har hun jo ikke mistet barna og hun har frivillig blitt med på å få de minste i helgehjem som avlastning.

Problemet er at hun bruker dette største barnet mer som en venn, kompis, som hun kan fortelle voksenhemmeligheter til, bruke som dekning for sosialt samvær etc. Dette barnet er som er miniforelder for sine yngre søsken og som en venn og støtte for mor. Dette er mors øyesten og det er ikke snakk om å "miste" dette barnet i noen grad.

Setter jeg i gang noe slikt så er jeg nesten garantert at hun setter ungen opp mot meg og så har jeg ingen mulighet til å rette på dette. Slik ting er nå så kan jeg i allefall få barnet/barna til meg et par uker i sommer.

Så det er et veldig dilemma. Jeg har tenket på å "true" mor, altså fortelle henne hvordan ståva ligger ann, tilby henne hjelp med å finne jobb, ny leilighet, ta barna litt som avlasning etc.

Men jeg vet at mor ikke vil ta i mot, hun gidder ikke stresse med ting (skolen må ha beskjed om enkelte ting i forhold til barna innen februar men februar er jo lang.......hun er uten leilighet i juni, men det er jo lenge til juni osv) Og de minste barna trenger hun litt hjelp til for de er jo så masete og krevende men dette største barnet trenger hun ikke hjelp med. H*n er flink på skolen og klarer seg bra mener hun. Fedmen barnet får pga. store godteboller og usunn mat er arvelig fedme osv.

Jeg vet helt ærlig talt ikke hvordan forholde meg her.

Jeg føler at det største barnet nå er på vei til å utvikle skadelige sider som kan følge resten av livet. Det å være altfor knyttet til sin mor, ha følelsen av å måtte ordne opp for hele familien, fedmen, ingen venner osv.

Barn skal jo være barn, og dette barnet skulle få lov å ha venner hjemme, venner liggende over, begynne med hobbien sin som h*n ønsker så veldig å begynne med (og som jeg har drevet med i noen år) og slippe å ha slikt ansvar som barnet har.

Jeg får svært vondt av alle barna i denne familien, og samtidig som jeg blir veldig sint og har mest lyst til å røske opp i ting så synes jeg jo synd om mor og ønsker så veldig at hun skal få orden på familie, tilværelse og liv og bli en lykkelig mor i en lykkelig familie.

[PieLill]

Du har helt rett, slik du beskriver det er nok slik jeg burde gjort det. Kommet inn på banen hos barnevern nå og fått til meg dette barnet litt i ferier etc.

Problemet er jo at mor ikke vil like eller tollerere dette i det hele tatt, at jeg går gjennom barenvernet på den måten. Og da tenker jeg på hvilken skade jeg kan lage. Det kan hende at hun setter alle barna opp mot meg/oss hvis slike ting ikke ser ut til å virke. Foreløpig så har hun jo ikke mistet barna og hun har frivillig blitt med på å få de minste i helgehjem som avlastning.

Problemet er at hun bruker dette største barnet mer som en venn, kompis, som hun kan fortelle voksenhemmeligheter til, bruke som dekning for sosialt samvær etc. Dette barnet er som er miniforelder for sine yngre søsken og som en venn og støtte for mor. Dette er mors øyesten og det er ikke snakk om å "miste" dette barnet i noen grad.

Setter jeg i gang noe slikt så er jeg nesten garantert at hun setter ungen opp mot meg og så har jeg ingen mulighet til å rette på dette. Slik ting er nå så kan jeg i allefall få barnet/barna til meg et par uker i sommer.

Så det er et veldig dilemma. Jeg har tenket på å "true" mor, altså fortelle henne hvordan ståva ligger ann, tilby henne hjelp med å finne jobb, ny leilighet, ta barna litt som avlasning etc.

Men jeg vet at mor ikke vil ta i mot, hun gidder ikke stresse med ting (skolen må ha beskjed om enkelte ting i forhold til barna innen februar men februar er jo lang.......hun er uten leilighet i juni, men det er jo lenge til juni osv) Og de minste barna trenger hun litt hjelp til for de er jo så masete og krevende men dette største barnet trenger hun ikke hjelp med. H*n er flink på skolen og klarer seg bra mener hun. Fedmen barnet får pga. store godteboller og usunn mat er arvelig fedme osv.

Jeg vet helt ærlig talt ikke hvordan forholde meg her.

Jeg føler at det største barnet nå er på vei til å utvikle skadelige sider som kan følge resten av livet. Det å være altfor knyttet til sin mor, ha følelsen av å måtte ordne opp for hele familien, fedmen, ingen venner osv.

Barn skal jo være barn, og dette barnet skulle få lov å ha venner hjemme, venner liggende over, begynne med hobbien sin som h*n ønsker så veldig å begynne med (og som jeg har drevet med i noen år) og slippe å ha slikt ansvar som barnet har.

Jeg får svært vondt av alle barna i denne familien, og samtidig som jeg blir veldig sint og har mest lyst til å røske opp i ting så synes jeg jo synd om mor og ønsker så veldig at hun skal få orden på familie, tilværelse og liv og bli en lykkelig mor i en lykkelig familie.

Nei, slike ting er over hode ikke enkle. Destod bedre er det at du likevel bryr deg.

Hvordan vil det være om du først gjør en hendvendelse per telefon til barnevernet i din egen kommune og spør dem litt om hvordan de forholder seg i slike saker. For å bli litt 'kjent' med barnevernet først.

Siden kan du ut fra dette gjøre en henvendelse til barnevernet som har med den aktuelle familien å gjøre. Kanskje en muntlig hendvendelse først, som du raskt følger opp med et brev du har skrevet ferdig på forhånd. Man har mye mer kontroll og oversikt over det man skriver. Jeg synes du gir en reflektert framstilling av problemene her i denne tråden.

Alle problemstillingene du trekker frem her, inkludert den potensielle konflikten mellom din søster og deg, samt muligheten for at hun setter barna opp mot deg, må være kjent stoff for barnevernet. Er de et minstemål av proffe, vil de ha en strategi for dette.

Om det blir aktuelt å omplassere barna, kan barnevernet velge bort slekt og nær familie dersom det ser ut til at dette kan utløse krig mellom ulike familiemedlemmer.

Jeg håper at det snart blir en god løsning for hele denne familien.

mvh