Om å sitte stille på skolen

[PieLill]

Det kan jo være veldig mange grunner til at de flytter på han, f.eks. at han skriver skakt, at han dunker beina borti noe (ubevisst), at han tar mye mer plass med overkroppen osv.

Når det er sagt, så synes jeg du skal ta en prat med læreren, og rett og slett spørre. Å forebygge belastningsskader er kanskje viktigere enn vi tror, og denne læreren kan jo være en "sitte-riktig-apostel". Spør hvorfor, og fortell samtidig at det oppleves feil for dere at han blir rettet på.

På vår skole brukes det også endel tid på å rette opp sittestillinger, men siden vårt barn ikke tar det ille opp, har vi ikke tenkt så mye over det.

Hva definerer skolen som riktig sittestilling?

Det aller viktigste er variasjon og å unngå statiske belastninger.

Skolen bruker 10-13 år av livene våre på å få oss til å sitte stille. Så bruker fysioterapeutene resten av livene våre på å få oss til å bevege oss....

mvh

[PieLill]

Han blir irritert over fysisk korreksjon, uansett hva det gjelder. Jeg tror ikke han har blitt korrigert for blyantgrep, for det mener jeg er bra. Men han liker ikke å bli "tatt" i.

Når gutten selv beskriver, og har oppfattet, at det er det å sitte med beina under seg som er "ulovlig", så skjønner jeg ikke hvordan det er å tillegge han egenskaper.

''Han blir irritert over fysisk korreksjon, uansett hva det gjelder. Jeg tror ikke han har blitt korrigert for blyantgrep, for det mener jeg er bra. Men han liker ikke å bli "tatt" i.''

Hvis en person, stor eller liten, ikke liker å bli tatt i, unngår man selvsagt å ta i dem så langt det over hodet er mulig. Det er da bare alminnelig folkeskikk. Må man ta i dem, går det an å spørre først. "Får jeg lov å ta i hånden din slik at jeg kan vise deg?" De fleste blir mer velvillige etter en slik høflig forespørsel.

Om det er så viktig å få beina ned fra stolen, går det jo an å si det. "Vil du være så snill å ta beina ned på gulvet."

En av våre tilbrakte nok store deler av sitt første semester på skolen under pulten. Det var ikke noe som læreren prioriterte å ta tak i, og etter hvert foretrakk ungen andre oppholdssteder.

;-)

Det jeg lærte om sitte- og arbeisstillinger i min barndom hadde nok mer med et behov for orden, uniformering og disiplin å gjøre enn forskning på hva som var godt for kroppen. Dette kan jo være et slikt gufs fra fortiden.

Kan det være en idé å gi læreren en mulighet til å forklare hvorfor det er nødvendig å korrigere sittestillingen uten at du kjører ham/henne i forsvar? Da vil du vite be bedre hvordan du skal argumentere om begrunnelsen ikke holder mål.

Om du ser at det iblant kan være nødvendig å korrigere, så be læreren om å korrigere verbalt, vennlig og høflig i stedet for å bare gå å dytte borti ungen uten forvarsel.

mvh

[Lillemus]

''Antakeligvis har han enkelte ganger fått beskjed om å sitte rolig og ikke tullefalle av stolen, og det med god grunn.''

En av mine har så mye makk i kroppen at h*n har falt ned fra stolen både titt og ofte - med de hyl og skrik som da kommer fordi h*n har slått seg. Så vi har måttet stille visse krav til _hvordan_ man sitter på stolen...

;-)

Vi har også funnet ut at noen stillinger fører til mer ukontrollert bevegelse enn andre.

mvh

Jeg har også ei snuppe som kan stå rett opp og ned og falle eller sitte helt vanlig på en stol og så ramle av (hun er 7 år og har alltid vært sånn), men såvidt jeg vet sitter hun helt fint på skolen...

[PieLill]

Jeg har også ei snuppe som kan stå rett opp og ned og falle eller sitte helt vanlig på en stol og så ramle av (hun er 7 år og har alltid vært sånn), men såvidt jeg vet sitter hun helt fint på skolen...

Høres veldig kjent ut. Kanskje de er i slekt...

;-)

mvh

[frosken]

Han blir irritert over fysisk korreksjon, uansett hva det gjelder. Jeg tror ikke han har blitt korrigert for blyantgrep, for det mener jeg er bra. Men han liker ikke å bli "tatt" i.

Når gutten selv beskriver, og har oppfattet, at det er det å sitte med beina under seg som er "ulovlig", så skjønner jeg ikke hvordan det er å tillegge han egenskaper.

Siden gutten misliker sterkt å bli tatt i, så synes jeg det er viktig at læreren respekterer dette i størst mulig grad.

Det jeg forsøkte å si, var at gutten neppe har nok oversikt over situasjonen totalt sett til at han alltid oppfatter hvorfor han blir korrigert. Barn kan ofte misoppfatte andres intensjoner og misforstå hvorfor noe blir gjort.

[trollemor;o)]

Nei? Syns du jeg var nedsettende her?

Nei, jeg bare lurte siden du hadde så mange problemer med skolen. Noen jeg kjenner har problemer med skolen, og de snakker stadigvekk nedsettende om lærene og skolen generelt, når ungene hører på.

[fillolin]

Kanskje det kan være en idé at du setter deg litt inn i dette med læringsstiler og evt. drøfter det med læreren? Det er jo faktisk slik at "optimale arbeidsforhold" er litt individuelt - noen vil ha det stille, andre musikk, noen vil gå mens de tenker, andre ligge osv. Sittestilling er jo ikke noe poeng i seg selv, med mindre det virker negativt på arbeidet hans. Eller er det kanskje generelt problemer med ro, konsentrasjon og "disiplin" i klassen?