Å forberede barna til begravelse

[Petal]

Les boka "Farvel herr Muffin" for å bearbeide og tenke gjennom hva det betyr når et liv går bort. Fin for barn i alle aldre og voksne og!!. Ellers å fortelle hva de kommer til å se og føle (Folk som gråter og er lei seg, for det er lov å være lei seg når noen er død, kiste hvor bestefar hviler, at man må være stille under seremonien og at etterpå skal man evt. følge bestefar til graven sin der han skal være fra da av og dere kan besøke han der en annen gang. Kanskje de har lyst til å legge ned blomster? I så tilfell når og hvordan det skal gjøres. Vi fortalte våre også om generell oppførsel på en kirkegård, da de ikke hadde vært på en før; Ikke løp der det ikke er grusvei, Ikke plukk blomstene dere ser på gravene.. Osv..)

[AneM1365380603]

Mine barn fikk oppgaver i forbindelse med syning og begravelse. De fikk i oppgave å tegne noe de kunne legge i kista. De ble så utrolig glade over oppgaven og satte i gang med å tegne med en gang.

Det andre var at de fikk legge en rose på kista like før den ble senket ned. Jeg tror det var godt for dem å være med på dette, men så trist likevel.

Vi valgte å holde datteren vår som da var 3 år hjemme. Hun var så trassig på den tiden og hadde laget et fæla rabalder i kirka en stund tidligere. Vi orket ikke en ekstrabelastning som hennes trass kunne medføre.

Kondolerer så mye i tapet over svigerfar.

[jubalong70]

Kondolerer.

Da våre var med i begravelsene til oldemødrene sine snakket vi på forhånd om akkurat det som skjer i kirken. At kisten står der. At oldemor lå i kisten, men at hun ikke merket noe. At det kom til å være mange blomster der. At de voksne kommer til å gråte, og at det er helt i orden. At det også er helt i orden for barna å gråte.

Snakket litt om hva som kom til å skje - presten som snakker, sang, bæring av kisten, gravleggingen, jordpåkastelse, nedsenking osv.

For vårt vedkommende var det godt at barna var litt forberedt på det som skulle skje.

De gråt og syntes det var trist, men syntes også det var godt å kunne være med å ta farvel.

Vi snakket også om samværet etterpå, at mange da koser seg og ler og snakker sammen. Hvorfor man ikke er så trist lenger da, og at det er greit å fortsatt være trist.

Jentene var 4-6 år gamle i disse begravelsene.

[Helmi]

Det er mange gode råd her...

Med tanke på barna i kirken: jeg var litt bekymret på forhånd over hvordan jeg skulle klare å ta vare på mitt yngste barn i min manns begravelse. Løsningen ble at h*n satt sammen med en voksen person som h*n var fortrolig med. Dette var en av de ansatte i barnehagen og dermed ingen som var en nær slektning eller venn. Dette fungerte veldig greit.

[Gjest prust]

Det er mange gode råd her...

Med tanke på barna i kirken: jeg var litt bekymret på forhånd over hvordan jeg skulle klare å ta vare på mitt yngste barn i min manns begravelse. Løsningen ble at h*n satt sammen med en voksen person som h*n var fortrolig med. Dette var en av de ansatte i barnehagen og dermed ingen som var en nær slektning eller venn. Dette fungerte veldig greit.

Hun minste hos oss er av den rolige typen, og alle tre er vant til å være i kirken, så jeg tror akkurat det går fint!

[Gjest prust]

Kondolerer.

Da våre var med i begravelsene til oldemødrene sine snakket vi på forhånd om akkurat det som skjer i kirken. At kisten står der. At oldemor lå i kisten, men at hun ikke merket noe. At det kom til å være mange blomster der. At de voksne kommer til å gråte, og at det er helt i orden. At det også er helt i orden for barna å gråte.

Snakket litt om hva som kom til å skje - presten som snakker, sang, bæring av kisten, gravleggingen, jordpåkastelse, nedsenking osv.

For vårt vedkommende var det godt at barna var litt forberedt på det som skulle skje.

De gråt og syntes det var trist, men syntes også det var godt å kunne være med å ta farvel.

Vi snakket også om samværet etterpå, at mange da koser seg og ler og snakker sammen. Hvorfor man ikke er så trist lenger da, og at det er greit å fortsatt være trist.

Jentene var 4-6 år gamle i disse begravelsene.

Jeg har fortalt ganske mye om dette allerede, men vi ra det nok opp igjen når dagen nærmer seg. Det med samværet etterpå har vi ikke snakket noe om....

Hva svarer en egentlig når noen sier "Kondolerer"? Takk? Eller ingenting.....

NHD skrev for noen uker siden her at Kondolerer betyr "Jeg er med deg i smerten - con dolores" - og da fikk ordet en god og riktig mening, synes jeg.

[Gjest prust]

Mine barn fikk oppgaver i forbindelse med syning og begravelse. De fikk i oppgave å tegne noe de kunne legge i kista. De ble så utrolig glade over oppgaven og satte i gang med å tegne med en gang.

Det andre var at de fikk legge en rose på kista like før den ble senket ned. Jeg tror det var godt for dem å være med på dette, men så trist likevel.

Vi valgte å holde datteren vår som da var 3 år hjemme. Hun var så trassig på den tiden og hadde laget et fæla rabalder i kirka en stund tidligere. Vi orket ikke en ekstrabelastning som hennes trass kunne medføre.

Kondolerer så mye i tapet over svigerfar.

Det med å legge roser på kista ute, synes jeg var fint. Var nylig i en barne-begravelse, og der gjorde vi det, alle sammen. I Sverige er dette en vanlig skikk.

[Gjest prust]

Les boka "Farvel herr Muffin" for å bearbeide og tenke gjennom hva det betyr når et liv går bort. Fin for barn i alle aldre og voksne og!!. Ellers å fortelle hva de kommer til å se og føle (Folk som gråter og er lei seg, for det er lov å være lei seg når noen er død, kiste hvor bestefar hviler, at man må være stille under seremonien og at etterpå skal man evt. følge bestefar til graven sin der han skal være fra da av og dere kan besøke han der en annen gang. Kanskje de har lyst til å legge ned blomster? I så tilfell når og hvordan det skal gjøres. Vi fortalte våre også om generell oppførsel på en kirkegård, da de ikke hadde vært på en før; Ikke løp der det ikke er grusvei, Ikke plukk blomstene dere ser på gravene.. Osv..)

Takk for boktips!

Barna mine har vært på kirkegård flere ganger - vi har tent lys på graven til oldeforeldrene deres + en gammel tante til svigermor - så jeg tror de vet litt om hvordan en skal oppføre seg - men det skader sikkert ikke med en repetisjon på det også :-)

[Gjest prust]

Storebror var 4 da Oldefar døde og 5 da Oldemor døde året etter. Han var med i begge begravelsene. Han var med meg i blomsterbutikken da vi ordnet med bestillinger der, og vi bestemte at vi skulle ha en liten, hjerteformet dekorasjon som bare var fra han (og lillesøstra den 2. gangen) - lagt av bare røde roser og med små prestekrageinnslag.

Jeg bestemte meg raskt for at jeg ikke ville at han skulle være med å se oldeforeldrene i kista, rett og slett fordi jeg ikke ville det sjøl. Jeg så moren min da hun var død, og det var ikke noe vakkert syn.

Vi har snakket om at oldeforeldrene nok er i himmelen, og at de kanskje følger med på at han har det bra. Også har vi snakket om at de fortsatt bor inni hjertene våre fordi vi var så glade i dem, og fordi vi bestandig vil huske på dem. Jeg husker at Storebror sa at han trodde at Oldefar drakk kaffe og koste seg sammen med katten sin i himmelen (katten døde om sommeren, Oldefar på høsten).

I begravelsen var mine daværende svigerforeldre med og tok han med ut da han blei utålmodig den første gangen, andre gangen satt han sammen med oss hele tida. Og eks-svigerfar passet på Datra den andre gangen ute, for hun var baby.

Vi snakket om begravelsen på forhånd, at alle, også de voksne, kom til å være lei seg og kanskje gråte. Og at Oldefar skulle ligge i ei kiste, men at vi ikke kunne se han.

Vi snakket så vidt litt om blomster i dag - og det hadde vært fint med en slik hjerteformet bukett fra de tre barnebarna (mannen min er enebarn, så det er bare oss).

Så fint å høre om gutten din og oldefar!

[Gjest prust]

Så det er barnas første begravelse? Da ville jeg tatt meg god tid til å forklare hvordan en begravelse foregår, litt sånn trinn-for-trinn. Det er også lurt å snakke om den spesielle stemningen, at mange kanskje gråter eller til og med ser strenge ut i ansiktet, fordi de er lei seg - men at det ikke er noe farlig. Og at ungene kan gråte hvis de vil, men at det er helt greit om de ikke kjenner noen gråt da, heller.

Noen barn synes det er fint å f.eks tegne en tegning eller skrive noen ord til den som er blitt borte.

Jeg skal foreslå det med brev eller tegning til bestefar fra dem!

[cizz]

Syns du har fått mange gode råd. Vi var nettopp i begravelse sammen med vår gutt på snart 3,5. Vi tok han med inn i kirken ganske tidlig før det var så mange andre der, og viste han kisten og fortalte at der lå onkel som var død. Vi snakket ikke så mye om det å være død akkurat, fokuserte mest på fine blomster og at de kom til å spille musikk på orgelet, og fortalte at når noen er død så er det helt greit å være lei seg fordi man savner den personen. Men man kan også være glad fordi man tenker på at man var glad i den som er borte.

Vi lot det i det hele tatt være veldig opp til han, det vi var mest opptatt av var å forberede han på at han nok kom til å se mange som var lei seg men at dette var helt greit.

Når han har gjenfortalt det han har opplevd, så hører vi fra hans perspektiv hvordan han hadde det. Han fortalte i bhg at vi var i kirken, og der lå det en liten mann (hans egne ord, vet ikke hvor det kom fra...) i en skattekiste. Det var mange fine blomster. Også sang vi litt, og man kunne være glad også kunne man være trist. Også gravde presten ned kista. Også fikk vi mat og brus. Ferdig med det....

Han har i etterkant også snakket om at "onkel _bor_ i kirka", og da må vi minne han på at han husker jo at presten gravde ned kista med onkel inni. Vi har sagt at man kan ligge i jorda når man er død, og at det gjør ingenting. Vi har også sagt at alle tankene til onkel, og hjertet hans, er i himmelen, men det blir jo et trosspørsmål selvsagt.

Hvertfall når ungene er så små så er det nok viktig å ikke overinformere, men heller åpne for samtale og egentlig la dem spørre selv. de tenker nok på mye rart som ikke vi tenker på...

Dessuten er det kanskje lurt å ha med noe rart å holde på med i kirka, jeg forventet hvertfall ikke av min villstyring at han skulle klare å sitte i ro en hel begravelse! Jeg hadde en rosineske, en mandarin og et par småbiler i veska, og jeg skammer meg heller ikke over å si at poden hørte på et lite kapittel med Albert Åberg på lydbok en stund også......

Kondolerer med svigerfar, det var sørgelig å høre. Håper det går bra med dere alle.

[PieLill]

Kondolerer.

Vil bare komme med en liten bisetning.

Det kan hende at 9-årigen blir frustrert over yngre søskens, kanskje særlig den på 6 1/2, definisjoner og forståelse av det som har skjedd. Det kan føre til at 9-åringen kan komme med korrigeringer og utlegninger som bare er problematiske for de som er yngre.

Kan hende kan det være en idé å komme slike eventuelle problemer i forkjøpet ved å gi den/de eldste beskjed om å ikke korrigere den/de som er yngre, men overlate samtalen til dere voksne. De må få tenke på sin måte etc. Om dette er et potensielt problem, kommer jo veldig an på hvordan barna er og kjemien dem imellom.

mvh

[Gjest prust]

Kondolerer.

Vil bare komme med en liten bisetning.

Det kan hende at 9-årigen blir frustrert over yngre søskens, kanskje særlig den på 6 1/2, definisjoner og forståelse av det som har skjedd. Det kan føre til at 9-åringen kan komme med korrigeringer og utlegninger som bare er problematiske for de som er yngre.

Kan hende kan det være en idé å komme slike eventuelle problemer i forkjøpet ved å gi den/de eldste beskjed om å ikke korrigere den/de som er yngre, men overlate samtalen til dere voksne. De må få tenke på sin måte etc. Om dette er et potensielt problem, kommer jo veldig an på hvordan barna er og kjemien dem imellom.

mvh

Dette har jeg ikke tenkt på - men det var et viktig poeng! De to eldste er veldig ulike, og hun på 6,5 er veldig rett fra levra og konkret og i mange sammenhenger kanksje litt barnslig - mens han eldste er en tenker og en undrer. I går og i dag har det gått fint, men jeg skal snakke med ham om det i morgen.

Fikk forøvrig en veldig fin sms fra læreren til førsteklassingen der hun skrev at jenta mi hadde fortalt veldig fint om bestefar og at han var død, og at de hadde hatt en fin samtale om døden i klassen. Det var godt å høre!

[PieLill]

Dette har jeg ikke tenkt på - men det var et viktig poeng! De to eldste er veldig ulike, og hun på 6,5 er veldig rett fra levra og konkret og i mange sammenhenger kanksje litt barnslig - mens han eldste er en tenker og en undrer. I går og i dag har det gått fint, men jeg skal snakke med ham om det i morgen.

Fikk forøvrig en veldig fin sms fra læreren til førsteklassingen der hun skrev at jenta mi hadde fortalt veldig fint om bestefar og at han var død, og at de hadde hatt en fin samtale om døden i klassen. Det var godt å høre!

Slikt varmer - lenge.

mvh

[Helmi]

Hun minste hos oss er av den rolige typen, og alle tre er vant til å være i kirken, så jeg tror akkurat det går fint!

Den voksne var der mest med tanke på at det var noen der som kunne være der bare for barnet. Jeg var på ingen måte redd for at det skulle bli noe "trøbbel" eller uro ellers, men visste jo at jeg på ingen måte var istand til å ta vare på barnet mitt under begravelsen.

Men du kjenner jo dine barn best! Hvis hun hadde vært en ordentlig skravlebøtte, hadde det kanskje vært behov for en som kunne svare på alle spørsmålene osv.

[jubalong70]

Jeg har fortalt ganske mye om dette allerede, men vi ra det nok opp igjen når dagen nærmer seg. Det med samværet etterpå har vi ikke snakket noe om....

Hva svarer en egentlig når noen sier "Kondolerer"? Takk? Eller ingenting.....

NHD skrev for noen uker siden her at Kondolerer betyr "Jeg er med deg i smerten - con dolores" - og da fikk ordet en god og riktig mening, synes jeg.

Ah, så lærte jeg noe i dag også. Con dolores - selvsagt.

Jeg tror man sier takk når noen kondolerer, men jeg vet egentlig ikke hva som er korrekt.