Trassalder?

[Linnea78]

Frøken som veldig snart skal bli storesøster (to uker til termin) er plutselig begynt å krangle om alt. Hun er 2 1/2 år, så det kan godt være trassalderen. Eller at hun reagerer på at hun skal bli storesøster. Babyen skal komme med keisersnitt, så det går veldig for til. Frøken vil gjerne sitte på magen min, eller babyen da som hun kaller det, andre ganger skal vi bare kose med den. Hun kan også finne på å dra opp genseren slik at babyen også blir med å leser i ei bok.

Når jeg sier hun krangler om alt dreier det seg om at hun ikke vil bytte bleie, hun vil ikke ut, og absolutt ikke inn igjen når den tida kommer. Hun vil ikke pusse tenner og løper rundt i huset i fullt firsprang det meste av tiden. Hun er i barnehagen i dag da, og det er litt godt. Det kan jo ha noe med at mamma er litt tung og har uvanlig kort lunte for tida også...

Hva tror dere, er det en reaksjon på at hun skal bli storesøster eller er det trassalder? Mulig vi uansett bare må vente og se....

:-) Kanskje noen har lure tips/ ideer.

[laban]

''Når jeg sier hun krangler om alt dreier det seg om at hun ikke vil bytte bleie, hun vil ikke ut, og absolutt ikke inn igjen når den tida kommer. Hun vil ikke pusse tenner og løper rundt i huset i fullt firsprang det meste av tiden.''

Det der med at alle forandringer er grusomme, er i hvert fall svært typisk, uansett plass i søskenflokken. Forberedelse er viktig, avledning kan virke av og til. Velg ut enkelte ting hvor du absolutt aldri spør eller forhandler (som f.eks. tannpuss og bleieskift), bare gjør det som må gjøres.

Ingenting du beskriver er unormalt for alderen, men barn er jo også veldig forskjellige. Jeg skulle tro de sterkeste reaksjonene på babyen vil komme når den faktisk er der, men hun er nok litt ekstra urolig siden dette jo er noe ekstra, uvant og usikkert. Gi masse ros når hun gjør noe som tyder på at hun er blitt stor og samarbeidsvillig, og pass på at hun gjør faste, hyggelige ting sammen med pappaen også (for det blir hun vel nødt til når babyen har kommet).

[Linnea78]

''Når jeg sier hun krangler om alt dreier det seg om at hun ikke vil bytte bleie, hun vil ikke ut, og absolutt ikke inn igjen når den tida kommer. Hun vil ikke pusse tenner og løper rundt i huset i fullt firsprang det meste av tiden.''

Det der med at alle forandringer er grusomme, er i hvert fall svært typisk, uansett plass i søskenflokken. Forberedelse er viktig, avledning kan virke av og til. Velg ut enkelte ting hvor du absolutt aldri spør eller forhandler (som f.eks. tannpuss og bleieskift), bare gjør det som må gjøres.

Ingenting du beskriver er unormalt for alderen, men barn er jo også veldig forskjellige. Jeg skulle tro de sterkeste reaksjonene på babyen vil komme når den faktisk er der, men hun er nok litt ekstra urolig siden dette jo er noe ekstra, uvant og usikkert. Gi masse ros når hun gjør noe som tyder på at hun er blitt stor og samarbeidsvillig, og pass på at hun gjør faste, hyggelige ting sammen med pappaen også (for det blir hun vel nødt til når babyen har kommet).

Vi har prøvd å forberedt henne masse på at hun skal bli storesøster. Vi har lest bøker og snakket om det. Nesten så jeg lurer på om det kan ha blitt for masse... :-) Problemet er at jeg sliter litt med hofter osv og hun er uhyre rask. Kan jo ikke låse oss inne på badet under stellet heller. Men bleieskift og tannpuss slipper hun ikke unna altså! Men en blir litt lei av at hun må krangle om det, hun vet jo at hun går glipp av sin elskede fluortablett når hun ikke oppfører seg under tannpuss.

Hun elsker foresten å være ute, men hun krangler alikevel før vi får på dress osv. Og i går måtte jeg bære ei gråtende jente inn igjen, syns at 90 min ute i -11' var lenge nok. :-)

[laban]

Vi har prøvd å forberedt henne masse på at hun skal bli storesøster. Vi har lest bøker og snakket om det. Nesten så jeg lurer på om det kan ha blitt for masse... :-) Problemet er at jeg sliter litt med hofter osv og hun er uhyre rask. Kan jo ikke låse oss inne på badet under stellet heller. Men bleieskift og tannpuss slipper hun ikke unna altså! Men en blir litt lei av at hun må krangle om det, hun vet jo at hun går glipp av sin elskede fluortablett når hun ikke oppfører seg under tannpuss.

Hun elsker foresten å være ute, men hun krangler alikevel før vi får på dress osv. Og i går måtte jeg bære ei gråtende jente inn igjen, syns at 90 min ute i -11' var lenge nok. :-)

Hun høres veldig normal ut. Og jeg vet godt at man blir lei.

Det er svært mange som får småsøsken i den alderen, og det går jo stort sett veldig bra :-) Det høres ut som om hun har omsorg for magen din, og det lover godt.

Hvis hun utnytter "svakhetene" dine, f.eks. ved å være ekstra utspekulert rampete mens du må amme eller stelle babyen, kan du jo prøve å be henne vise / lære den hvordan store jenter oppfører seg eller noe i den dur. Men ikke kjør bare på at hun må være stor og flink, hun må få lov å fortsatt være to år. Det kan av og til hjelpe med list av typen "du klarer vel ikke å ..."

[cizz]

Vi har prøvd å forberedt henne masse på at hun skal bli storesøster. Vi har lest bøker og snakket om det. Nesten så jeg lurer på om det kan ha blitt for masse... :-) Problemet er at jeg sliter litt med hofter osv og hun er uhyre rask. Kan jo ikke låse oss inne på badet under stellet heller. Men bleieskift og tannpuss slipper hun ikke unna altså! Men en blir litt lei av at hun må krangle om det, hun vet jo at hun går glipp av sin elskede fluortablett når hun ikke oppfører seg under tannpuss.

Hun elsker foresten å være ute, men hun krangler alikevel før vi får på dress osv. Og i går måtte jeg bære ei gråtende jente inn igjen, syns at 90 min ute i -11' var lenge nok. :-)

Hmm, vel jeg har låst oss inne på badet jeg noen ganger, under kveldsstellet.....:-/

Jeg syns hun høres ut som en helt normal 2,5-åring, det er vel vanlig å ha en slags trass-periode da hvor alt skal testes og hvor det viktigste i verden er å bestemme selv, og fordi man ikke helt vet hvordan man gjør det så ender det med at man krangler og protesterer på _absolutt alt_!

Det gjør det jo sikkert ikke bedre at hun merker på seg at noe forandrer seg, noe er i ferd med å skje. Det er jo kjempefint at hun er forberedt på babyen som skal komme og viser omsorg, men det er viktig å huske på at hun bare er 2,5 og ikke har noen forutsetninger for å virkelig forstå hva det innebærer. Så det kommer nok til å bli en del å ta fatt i etter at babyen har kommet hjem og det begynner å gå opp for henne at babyen virkelig skal bo hos dere....

Sønnen min var 2 år og 4 mndr da han ble storebror, og etter ca en mnd med lillesøster hjemme begynte han virkelig å bli vrang! I etpar mndr hadde han noen vanvittige raserianfall hvor han slo seg selv og herjet og raste og protesterte på alt og var ikke til å kjenne igjen. Så gikk det over, og han var blid og føyelig som en drøm i over et halvt år før det nå har braket løs igjen. Det er vel endel som er naturlig utvikling, samtidig som det er en del som er reaksjoner på endringer i familien. Det å få søsken er vel noe av det mest traumatiske som kan skje en mener jeg å ha lest....

Jeg syns det virker som om du er kjempeflink som tar henne på alvor og involverer henne i alt som skjer. Vær tålmodig og fortsett som du har gjort, hun er bare en normal unge med normale reaksjoner. Bit tennene sammen og vent på bedre og roligere tider. For de kommer :-)

Masse lykke til!!

Klem fra

[Gjest Elextra]

''Når jeg sier hun krangler om alt dreier det seg om at hun ikke vil bytte bleie, hun vil ikke ut, og absolutt ikke inn igjen når den tida kommer. Hun vil ikke pusse tenner og løper rundt i huset i fullt firsprang det meste av tiden. ''

Høres ut som en høyst normal toogethalvtåring, spør du meg.

[KaVa]

''Når jeg sier hun krangler om alt dreier det seg om at hun ikke vil bytte bleie, hun vil ikke ut, og absolutt ikke inn igjen når den tida kommer. Hun vil ikke pusse tenner og løper rundt i huset i fullt firsprang det meste av tiden. ''

Høres ut som en høyst normal toogethalvtåring, spør du meg.

Enig - en høyst normal 2 1/2 åring. :-)

[Linnea78]

Hmm, vel jeg har låst oss inne på badet jeg noen ganger, under kveldsstellet.....:-/

Jeg syns hun høres ut som en helt normal 2,5-åring, det er vel vanlig å ha en slags trass-periode da hvor alt skal testes og hvor det viktigste i verden er å bestemme selv, og fordi man ikke helt vet hvordan man gjør det så ender det med at man krangler og protesterer på _absolutt alt_!

Det gjør det jo sikkert ikke bedre at hun merker på seg at noe forandrer seg, noe er i ferd med å skje. Det er jo kjempefint at hun er forberedt på babyen som skal komme og viser omsorg, men det er viktig å huske på at hun bare er 2,5 og ikke har noen forutsetninger for å virkelig forstå hva det innebærer. Så det kommer nok til å bli en del å ta fatt i etter at babyen har kommet hjem og det begynner å gå opp for henne at babyen virkelig skal bo hos dere....

Sønnen min var 2 år og 4 mndr da han ble storebror, og etter ca en mnd med lillesøster hjemme begynte han virkelig å bli vrang! I etpar mndr hadde han noen vanvittige raserianfall hvor han slo seg selv og herjet og raste og protesterte på alt og var ikke til å kjenne igjen. Så gikk det over, og han var blid og føyelig som en drøm i over et halvt år før det nå har braket løs igjen. Det er vel endel som er naturlig utvikling, samtidig som det er en del som er reaksjoner på endringer i familien. Det å få søsken er vel noe av det mest traumatiske som kan skje en mener jeg å ha lest....

Jeg syns det virker som om du er kjempeflink som tar henne på alvor og involverer henne i alt som skjer. Vær tålmodig og fortsett som du har gjort, hun er bare en normal unge med normale reaksjoner. Bit tennene sammen og vent på bedre og roligere tider. For de kommer :-)

Masse lykke til!!

Klem fra

Takk for lykkeønskning! Og jeg vet at det er helt normalt for en toogetthalvtåring. Men vi har vært veldig skånet for dette fram til for ei ukes tid siden. Det blir spennende å se hvordan det går da babyen kommer hjem. Er glad for at pappa har to uker fri etter at vi er hjemme fra sykehuset. Har mistanke om at det kan trenges. :-)

[Linnea78]

Enig - en høyst normal 2 1/2 åring. :-)

For all del, jeg mener ikke at denne oppførselen er unormal! Men det må være lov å søke ideer her alikevel :-) Frøken har vært veldig snill og forståelsesfull (ut fra ett toåringsperspektiv altså!) Så det blir spennende å se når babyen kommer hjem.

[KaVa]

Takk for lykkeønskning! Og jeg vet at det er helt normalt for en toogetthalvtåring. Men vi har vært veldig skånet for dette fram til for ei ukes tid siden. Det blir spennende å se hvordan det går da babyen kommer hjem. Er glad for at pappa har to uker fri etter at vi er hjemme fra sykehuset. Har mistanke om at det kan trenges. :-)

Husk å gjøre stor stas på storesøster - at hun er blitt storesøster (ikke så mye at hun har fått en lillebror/søster). La henne hjelpe til med f.eks å hente bleier til den lille etc.

Og husk at storesøster også har krav på mamma og pappakos - litt ekstra til og med ;-)

(men dette er selvfølgeligheter du helt sikkert har tenkt på før:-)

[cizz]

Takk for lykkeønskning! Og jeg vet at det er helt normalt for en toogetthalvtåring. Men vi har vært veldig skånet for dette fram til for ei ukes tid siden. Det blir spennende å se hvordan det går da babyen kommer hjem. Er glad for at pappa har to uker fri etter at vi er hjemme fra sykehuset. Har mistanke om at det kan trenges. :-)

Åh ja, jeg vet, man blir så desperat av den konstante kampen, men jeg tror ikke det finnes så mange gode råd annet enn å være konsekvent hvertfall!! Og tålmodig..... Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bare har måttet gå vekk og i et annet rom for å unngå og kaste ungen ut av vinduet (eller hvertfall føles det sånn).... Hehe:-)

Men bare vær kjærlig og bestemt, og konsekvent, så kommer det altså bedre tider etterhvert.

Men jeg skal si deg at barseltiden med nr to var milelangt fra barseltiden med nr en...... :-)

[KaVa]

Åh ja, jeg vet, man blir så desperat av den konstante kampen, men jeg tror ikke det finnes så mange gode råd annet enn å være konsekvent hvertfall!! Og tålmodig..... Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bare har måttet gå vekk og i et annet rom for å unngå og kaste ungen ut av vinduet (eller hvertfall føles det sånn).... Hehe:-)

Men bare vær kjærlig og bestemt, og konsekvent, så kommer det altså bedre tider etterhvert.

Men jeg skal si deg at barseltiden med nr to var milelangt fra barseltiden med nr en...... :-)

Vesla på 3 er inne i en skikkelig trassperiode mot meg for tida. Bleier skal ikke skiftes, nattklær skal ikke kles på, mat skal ikke spises....

Kjenner godt følelsen av å måtte gå vekk fra situasjonen, for ikke å "kaste henne ut av vinduet".

[jubalong70]

Helt typisk 2-åring

[Linnea78]

Vesla på 3 er inne i en skikkelig trassperiode mot meg for tida. Bleier skal ikke skiftes, nattklær skal ikke kles på, mat skal ikke spises....

Kjenner godt følelsen av å måtte gå vekk fra situasjonen, for ikke å "kaste henne ut av vinduet".

Godt det er flere som blir litt "desperate".

Vet jo at det går over, og at en må være bestemt og kjærlig. Det har vi foresten alltid prøvd å være. Og hun har vært flink til å høre på oss. Vi har hele veien valgt ut noen regler som holdes til punkt og prikke, og oversett andre ting som vi annser som mindre viktig.

Ser foresten med gru fram til ikke å ha lov til å løfte frøken i flere uker etter fødsel. Da blir det jo ikke lett å "ta henne med makt". Regner med at det blir flere ganger jeg får lyst til å gå vekk da.

[cizz]

Godt det er flere som blir litt "desperate".

Vet jo at det går over, og at en må være bestemt og kjærlig. Det har vi foresten alltid prøvd å være. Og hun har vært flink til å høre på oss. Vi har hele veien valgt ut noen regler som holdes til punkt og prikke, og oversett andre ting som vi annser som mindre viktig.

Ser foresten med gru fram til ikke å ha lov til å løfte frøken i flere uker etter fødsel. Da blir det jo ikke lett å "ta henne med makt". Regner med at det blir flere ganger jeg får lyst til å gå vekk da.

Venn henne til det med en gang at du ikke løfter henne opp, sett deg heller ned på huk til henne! Hvis hun skal sitte på fanget, så sett deg ned et sted først. Det kommer til å bli vanskelig nok akkurat det, så da er det like greit å venne henne til det nå _før_ det kommer konkurranse..... :-)

Og igjen, jeg syns det høres ut som om dere er kjempeflinke og takler dette på helt riktig måte allerede. Kan ikke skjønne hva man kunne gjort annerledes.

[AneM1365380603]

Det høres ut som trass. Har ei lita snuppe på 2,5 år selv som tester grenser sånn nå og da.

Det beste du kan gjøre er å forberede henne på alt dere skal gjøre. Sitter hun i lek trenger hun å få et hint om at hun blir avbrutt pga noe om en liten stund. "Snart skal vi spise middag". De små bruker lenger tid enn oss på å omstille seg, så for dem blir jo hele øyeblikket rasert om de plutselig må gjøre noe annet.

Noe annet som funker fint her er å gi barnet støtte når det er sint. "Syntes du det var dumt å ta på bleia lille venn? Men du vet jo at den må på, sant..". Når jeg snakker sånn til datteren min kjenner jeg at det gjør noe med mitt eget humør. Eller "Ja, det var litt dumt at du ikke kan leke mer nå, men du får jo leke mer etterpå". Så legger jeg stor vekt på det positive som skal skje etterpå.

Jeg gir datteren min fluor etter tannpussen, så der krangler hun ikke. Hun bruker bleie om natten, og hun får tilbud om å ta den på selv, hvis ikke tar jeg den på. Om morgenen forkaster hun alltid trusa jeg har hentet. Hun slenger den i skuffa, så henter hun den samme. Viktig å få velge selv

Denne alderen er jo litt spesiell. De har mange ønsker som de ikke klarer å uttrykke helt. Det er sikkert frustrerende når vi ikke fortstår dem. Noen ganger forstår vi, men gir likevel ikke etter. De har sterk vilje, og de viser med hyl, skrik og andre fakter hva de mener om disse grensene våre.

Jeg har ikke problemer med å skjønne at det er slitsomt for deg, spesielt nå som du er gravid. Jeg er selv helt svett nå. Hun har vært aktiv. Godt hun liker å se på barne-tv )

[Ulrikke]

Snuppa mi er 2 år og 2 mnd, og hun driver på akkurat sånn. Og hun skal IKKE bli storesøster

[Linnea78]

Snuppa mi er 2 år og 2 mnd, og hun driver på akkurat sånn. Og hun skal IKKE bli storesøster

Må vel bare innse at det er trassalderen som har kommet ja. Ikke noe å gjøre med det. Foresten har hun oppført seg som en engel i ettermiddag. Løp til og med på badet for å bytte bleie helt frivillig, rydda uten å krangle gjorde hun også. Ikke lette å bli kloke på disse små! :-)

[PieLill]

Reaksjonen på å bli storesøster kommer nok i så fall i etterkant.

Høre ut som typisk trass.

Lykke til med det forestående.

mvh

[fillolin]

Her i huset har vi også en 2 1/2-åring og beskrivelsen virker meget kjent. Det er nok trassalderen, ja, og det skal vi jo være glad for. Uten den kan ikke barna utvikle seg normalt og til et lite menneske med selvstendighet og integritet, og det vil vi jo at de skal Her i huset kaller vi det heller ikke trassalder, men samarbeidsalder... Det har vi ikke kommet på selv, men vi synes det er et godt uttrykk og et ord det kan være greit å huske på når det går ei kule varmt For at det kan være slitsomt, det kan det, og helt sikkert for deg i din situasjon. Håper du har noen som kan avlaste og hjelpe deg og storesøster litt! Lykke til framover!