Betablokkere mot skjelvinger

[engangfrisk]

Første gang jeg merket at jeg skalv på hendene var i 14-årsalderen. Jeg satt på kafe med mine venner og klarte ikke å drikke av kaffekoppen. brusglasset klarte jeg derimot å løfte, så jeg unngikk fremover å drikke kaffe når jeg var i sosiale settinger, men valgte store, tunge glass jeg klarte å håndtere. Etterhvert utviklet angsten min for å skjelve på hendene seg til spisesituasjoner. Nå er jeg 28 år og sliter bare mer og mer. Jeg er fullstendig hemmet i hverdagen, - på jobb, privat og sosialt. Skal jeg på fest drikker jeg 2 glass vin før jeg drar for å ikke skjelve på hendene (dette hjelper). I jobben er det verre. Vi har ofte personalmøter med kaffe og lunsj. Mens de andre drikker og spiser lett som bare det, har jeg medbrakt vannflaske og ferdig påsmurt rundstykke jeg kan holde med begge hender. Jeg får rask puls, blir svimmel, og gruer meg flere dager i forveien. Jeg har alltid kontanter fordi jeg skjelver så fælt hvis jeg må dra kort i betalingsterminaler. Oppdager jeg at jeg ikke har nok penger i lommeboken går jeg ut finner en minibank. Etter å ha lest om skjelvinger på nettet fant jeg ut at betablokkere kan hjelpe mot tremor. Snakket med legen min og hun skrev dette ut i et håp om at dette kunne hjelpe meg. Jeg ble så lettet og kjente håpet endelig begynne å tre frem. MEN, i pakningsvedlegget stod det at en må vise forsiktighet hvis en har hatt anafylaksi i forb. med insektstikk. Jeg hadde da allerede tatt en kapsel og ringte legen for å informere henne om at jeg hadde hatt anafylaksi etter et vepsestikk i 12-års alderen og at jeg alltid må ha med meg adrenalinsprøyte om sommeren. Hun sa at jeg måtte slutte med betablokkene med en gang. Dagen etter var jeg i byen og gikk i butikker og var roligere enn jeg noen sinne kan huske. Inderal-kapselen jeg tok dagen før hjalp meg! Jeg dro bankkortet i betalingsterminalene uten å skjelve en eneste gang. Dette har jeg ikke kunnet gjort på mange år. Nå er jeg fryktelig lei meg for at jeg ikke kan fortsette å bruke betablokkene. Jeg fikk et håp som brast så alt for fort. Jeg har et ellers godt og sosialt liv med min samboer, familie og gode venner, men jeg er så hemmet. Spørsmålet mitt til deg Dahl, er om det ikke er mulig å kombinere betablokkere med anafylaktiske reaksjoner? Finnes det andre merker som ikke interfererer med ev. anafylaksi? Hva om jeg vaksinerer meg mot vepsestikk? Er det mulig? Jeg er nesten villig til å gjøre alt for å kunne bruke dette preparatet.

[Carwing]

Har du forsøkt å behandle denne fobien din? Jeg skjelver også slik at maten faller av gaffel osv men det får den bare gjøre. Ja, jeg skjelver når jeg er med andre, men det får de tåle. Det er flere enn jeg som har det slik.

[Soulshine]

Jeg har også vepseallergi og har brukt betablokkere i åresvis pga høyt stoffskifte.

Problemet ville jo eventuelt først dukke opp hvis du blir stukket av en veps - eller reagerer allergisk på noe annet du ikke tåler. På denne tiden av året skal du jo trygt kunne bruke betablokkere.

Jeg må ha betablokkere - så hvis jeg skulle bli stukket av en veps kan det jo hende jeg får problemer, men det står i pakningsvedlegget at det KAN bli et problem og at man da må gi høyere doser adrenalin for samme effekt.

Så med tanke på hvor sjelden man får et vepsestikk ville jeg vurdert dette opp mot effekten du får av betablokkerne. Det er jo ikke sikkert du får et vepsestikk mer i hele ditt liv, og skjelvingene lever du med hver dag.

Du får ta en nærmere prat med legen om dette. Min lege vet jo at jeg er allergisk og har allikevel ingen betenkeligheter med og gi meg betablokkere. Nå går jeg på en meget liten dose, så jeg vet ikke om det har noe og si.

[engangfrisk]

Har du forsøkt å behandle denne fobien din? Jeg skjelver også slik at maten faller av gaffel osv men det får den bare gjøre. Ja, jeg skjelver når jeg er med andre, men det får de tåle. Det er flere enn jeg som har det slik.

Ja, jeg har forsøkt å behandle det med samtaleterapi, tankefeltterapi og antidepressiva. Kjempefint at du har den holdningen til ditt problem, men det er ikke mye trøst i ordene dine. For meg har det ikke noe å si at det er mange som sliter med det samme. Jeg takler det ikke noe bedre av den grunn.

[Carwing]

Ja, jeg har forsøkt å behandle det med samtaleterapi, tankefeltterapi og antidepressiva. Kjempefint at du har den holdningen til ditt problem, men det er ikke mye trøst i ordene dine. For meg har det ikke noe å si at det er mange som sliter med det samme. Jeg takler det ikke noe bedre av den grunn.

Trøsten er for meg selv!