FU: Barns påkledning

[morsan]

Jada, bilde er tatt. Det begynner å bli en fin samling av "motebilder" etter hvert. Hun er som sagt veldig glad i å sette sammen kreative antrekk. )

Jeg tror nok jenter er overrepresentert på dette med kreative antrekk, rett og slett fordi flere gutter godtar at de voksne velger ut antrekket deres.

Vi har ihvertfall hatt utrolig lite protester på klærne - da må det i såfall være fordi klærne ikke sitter godt på kroppen;-)

[morsan]

Hun på 12,5 år bestemmer selv. Han på 10 finner jeg ofte fram til, for han er ikke så nøye på det. Hvis ikke jeg følger med kan han finne på å gå med skittent tøy og hullete sokker. Jeg finner fram til hun på 2,5 år.

Datteren min på 5 år krever et eget avsnitt her, for hun er vanskelig Hun er så kresen og godtar ikke hva som helst. vi begynner gjerne kvelden før med å planlegge morgendagens antrekk. Det skal helst være kjole, skjørt eller tunika med hvit strømpebukse. Hun har problemer med å godta bukse. Hvis jeg sier at det er kaldt argumenterer hun "Det er jo bare å ta på ullongs og fleecebukse i tillegg".

Hvis faren leverer henne i bhg og jeg henter har hun ofte noe helt annet på enn vi ble enige om kvelden før. Hun er veldig selvstendig og kler på seg kjapt om morgenen. Hettegensere nekter hun å gå med. De hun fikk til jul skal lillesøster arve.

''Han på 10 finner jeg ofte fram til, for han er ikke så nøye på det. Hvis ikke jeg følger med kan han finne på å gå med skittent tøy og hullete sokker. ''

Her er det i grunnen motsatt - "finne fram sjøl" er per definisjon alltid å forsyne seg fra skuffer & skap! ;-) Hvilket innebærer at vi MÅ finne fram for han innimellom, dvs blant haugen med plagg som såvidt er brukt.

[hare1365380455]

6 åringen min veksler mellom å godta det jeg legger frem, eller bestemme selv hva hun skal ha på. Litt opp og ned det der.

Men - når hun har tøyet foran seg på badet, så kommer det ikke på. Hun kan stå i 10 minutter på badet i underbuksa og dille med sppenner og strikk, oppi vasken, sette seg ned og bare drømme seg bort. Når jeg ser det, sier jeg strengt at hun må kle seg, skjer det ingenting. Jeg må konkretisere og si "strømpebuksa", og så kommer strømpebuksa på, deretter si "trøya", så kommer trøya på, osv.....

Samme med uteklærne. Det nytter ikke å si at klokka er ti over åtte, og at hun må kle seg, selv om dressen og cherroxene ligger på golvet rett foran nesa på henne. Hun diller og ordner meg fleecen og lua....

Blir så oppgitt at en på snart 7 år ikke kan kle seg uten "pisk"....

har tenkt på klistermerkeopplegg, men det har ikke blitt noe ennå. Tror vel egentlig at det kanksje kan fungere. Vi hadde et sånt opplegg i fjor, angående koselige måltider, og det fungerte bra (sol, sol m/ sky, torden/lyn, skilpadde).

Ja. De begynte å øve seg før de var to år, så de har kledd på seg selv lenge. (De er 5 og 7.)

Jeg legger fram klær, men de kan også finne selv.

[Gjest prust]

Slik var det hos oss også en periode, uten at jeg nå lenger kan huske hvor gammel han var da.

Men for at det å "kle på seg selv" skulle ha en brukbarn fremdrift innebar det å ha en voksen i nærheten som sa: "ta på deg strømpebuksa" osv.

I dag var hun midterste i usedvanlig godt humør på morgenen. Men hun ble lettere sjokka, da hun kom inn på badet etter å ha hentet underbukse og strømpebukse selv - og jeg sa hun skulle ta det på. "Skal jeg gjøre det selv?????!!!!"

"ja", svarte jeg

Og snuppa kledte seg selv - og var blid som en sol. I dag,.

[Gjest prust]

Ja. De begynte å øve seg før de var to år, så de har kledd på seg selv lenge. (De er 5 og 7.)

Jeg legger fram klær, men de kan også finne selv.

Hun midtesrste har hele tiden vært ganske så sjalu på lillesøster, så hun har villet ha hjelp, siden lillesøster får det....

[Mrs. Wallace]

Jeg tror nok jenter er overrepresentert på dette med kreative antrekk, rett og slett fordi flere gutter godtar at de voksne velger ut antrekket deres.

Vi har ihvertfall hatt utrolig lite protester på klærne - da må det i såfall være fordi klærne ikke sitter godt på kroppen;-)

Det tror jeg du har helt rett i. Guttungen er over sju år gammel og er fremdeles bare glad til for å slippe å ta store avgjørelser i klesveien (med noen få, hederlige unntak), mens jentungen begynte å krangle på antrekket allerede i halvannetårsalder.

[morsan]

Det tror jeg du har helt rett i. Guttungen er over sju år gammel og er fremdeles bare glad til for å slippe å ta store avgjørelser i klesveien (med noen få, hederlige unntak), mens jentungen begynte å krangle på antrekket allerede i halvannetårsalder.

Hører tilsvarende fra nesten alle jeg kjenner - dog med litt individuelle variasjoner;-)

[AneM1365380603]

''I fjor var det litt problemer på den ene avdelingen da noen jenter drev på med utestenging av de som ikke var "riktig" kledt.''

Jeg husker at en av jentemødrene i vår sønns barnehage sa det samme. De hadde derfor en selekjole alltid liggendes i bhg, slik at jenta i "krisetilfeller" kunne ha den utenpå genser og strømpebukse, i tilfelle det var "en av de dagene" da bare kjole/skjørt var "godtatt"....

'' De hadde derfor en selekjole alltid liggendes i bhg, slik at jenta i "krisetilfeller" kunne ha den utenpå genser og strømpebukse, i tilfelle det var "en av de dagene" da bare kjole/skjørt var "godtatt"....''

Det var smart å ha selekojolen liggende, men litt urovekkende at de er nødt til å ta et sånt skritt. Kanskje det kunne bli løst på en annen måte.? Jeg synes det er ille at motepresset begynner allerede i barnehagen.

Jeg er på en måte med på å styre det, da min fisefine snupp som regel greier å trumfe gjennom kjole eller skjørt. Jeg synes forsåvidt det er greit så lenge hun ikke snakker nedlatende til de barna som har annet tøy på seg.

[AneM1365380603]

''Han på 10 finner jeg ofte fram til, for han er ikke så nøye på det. Hvis ikke jeg følger med kan han finne på å gå med skittent tøy og hullete sokker. ''

Her er det i grunnen motsatt - "finne fram sjøl" er per definisjon alltid å forsyne seg fra skuffer & skap! ;-) Hvilket innebærer at vi MÅ finne fram for han innimellom, dvs blant haugen med plagg som såvidt er brukt.

''"finne fram sjøl" er per definisjon alltid å forsyne seg fra skuffer & skap! ;-)''

Sånn ser 5-åringen også på den saken

[morsan]

'' De hadde derfor en selekjole alltid liggendes i bhg, slik at jenta i "krisetilfeller" kunne ha den utenpå genser og strømpebukse, i tilfelle det var "en av de dagene" da bare kjole/skjørt var "godtatt"....''

Det var smart å ha selekojolen liggende, men litt urovekkende at de er nødt til å ta et sånt skritt. Kanskje det kunne bli løst på en annen måte.? Jeg synes det er ille at motepresset begynner allerede i barnehagen.

Jeg er på en måte med på å styre det, da min fisefine snupp som regel greier å trumfe gjennom kjole eller skjørt. Jeg synes forsåvidt det er greit så lenge hun ikke snakker nedlatende til de barna som har annet tøy på seg.

''Jeg synes det er ille at motepresset begynner allerede i barnehagen.''

Men er det motepress eller bare "ikke skille deg ut-press"?

'' Jeg synes forsåvidt det er greit så lenge hun ikke snakker nedlatende til de barna som har annet tøy på seg.''

Ja, det hadde jo vært litt rart å skulle innføre et generelt forbud mot skjørt/kjole i barnehagene.

[morsan]

''"finne fram sjøl" er per definisjon alltid å forsyne seg fra skuffer & skap! ;-)''

Sånn ser 5-åringen også på den saken

*he he*

[AneM1365380603]

''Jeg synes det er ille at motepresset begynner allerede i barnehagen.''

Men er det motepress eller bare "ikke skille deg ut-press"?

'' Jeg synes forsåvidt det er greit så lenge hun ikke snakker nedlatende til de barna som har annet tøy på seg.''

Ja, det hadde jo vært litt rart å skulle innføre et generelt forbud mot skjørt/kjole i barnehagene.

''Men er det motepress eller bare "ikke skille deg ut-press"?''

Det går vel litt utpå det samme, bortsett fra at de små ikke snakker så mye om merker. Min datter har ikke gjort det enda, men hun er opptatt av å eie tunikaer, kjoler og skjørt. Hun blir nok påvirket av det hun ser at andre har. Hun kommenterer ofte hva andre har hatt på seg i bhg, men bare det hun syntes var fint.

Jeg tror egentlig de ikke er så opptatt av moter, de bare ønsker å føle seg fine. Noen er mer opptatt av det enn andre. Min eldste datter ga blaffen i både klær og hår på den alderen, mens 5-åringen har interesser nettopp der.

''Ja, det hadde jo vært litt rart å skulle innføre et generelt forbud mot skjørt/kjole i barnehagene.''

Ja, enig Ped. leder i bhg her sa at hun har sluttet å si at de er fine når de kommer med kjole og skjørt, men de får høre det når de har på seg bukse. Jeg vet ikke om det hjelper så mye, for alle de andre ansatte gisper ofte når datteren min kommer trippende inn

[morsan]

''Men er det motepress eller bare "ikke skille deg ut-press"?''

Det går vel litt utpå det samme, bortsett fra at de små ikke snakker så mye om merker. Min datter har ikke gjort det enda, men hun er opptatt av å eie tunikaer, kjoler og skjørt. Hun blir nok påvirket av det hun ser at andre har. Hun kommenterer ofte hva andre har hatt på seg i bhg, men bare det hun syntes var fint.

Jeg tror egentlig de ikke er så opptatt av moter, de bare ønsker å føle seg fine. Noen er mer opptatt av det enn andre. Min eldste datter ga blaffen i både klær og hår på den alderen, mens 5-åringen har interesser nettopp der.

''Ja, det hadde jo vært litt rart å skulle innføre et generelt forbud mot skjørt/kjole i barnehagene.''

Ja, enig Ped. leder i bhg her sa at hun har sluttet å si at de er fine når de kommer med kjole og skjørt, men de får høre det når de har på seg bukse. Jeg vet ikke om det hjelper så mye, for alle de andre ansatte gisper ofte når datteren min kommer trippende inn

*he he*

ja, det der med å si at barna er fine: der er jo vi voksne ofte fæle til å understreke ting vi kanskje ikke burde... Husker en gang i et stort familieselskap det kom to små jevngamle kusiner (de ble senere min sønns tremenninger, men han var ikke født ennå da dette skjedde). Den ene av dem hadde naturlige fantastiske korketrekkerkrøller, den andre mer alminnelig hår, men også langt.

Jeg la merke til hvor opptatt de fleste var å kommentere høyt og tydelig hvor flotte krøller den ene jenta hadde. Og det hadde hun jo - det var et eksepsjonelt flott og sjeldent hår, men det må jo bare ha vært litt trist for kusinen hennes. Det var jo ikke noe å utsette på hennes hår - det var bare ikke eksepsjonelt.

[AneM1365380603]

*he he*

ja, det der med å si at barna er fine: der er jo vi voksne ofte fæle til å understreke ting vi kanskje ikke burde... Husker en gang i et stort familieselskap det kom to små jevngamle kusiner (de ble senere min sønns tremenninger, men han var ikke født ennå da dette skjedde). Den ene av dem hadde naturlige fantastiske korketrekkerkrøller, den andre mer alminnelig hår, men også langt.

Jeg la merke til hvor opptatt de fleste var å kommentere høyt og tydelig hvor flotte krøller den ene jenta hadde. Og det hadde hun jo - det var et eksepsjonelt flott og sjeldent hår, men det må jo bare ha vært litt trist for kusinen hennes. Det var jo ikke noe å utsette på hennes hår - det var bare ikke eksepsjonelt.

Uff, trasig for henne med spikerkrøllene Jeg er veldig opptatt av krøller selv - synes det er så vakkert. Jeg synes mannen min er så kjip som ikke har gitt krøller til døtrene sine, selv om det ser ut til at den minste får litt

Det gjelder å ha en fin kommentar til det andre barnet også. Ei i barnehagen har slikt hår du beskriver, og jeg hører stadig de voksne kommentere det.

[morsan]

Uff, trasig for henne med spikerkrøllene Jeg er veldig opptatt av krøller selv - synes det er så vakkert. Jeg synes mannen min er så kjip som ikke har gitt krøller til døtrene sine, selv om det ser ut til at den minste får litt

Det gjelder å ha en fin kommentar til det andre barnet også. Ei i barnehagen har slikt hår du beskriver, og jeg hører stadig de voksne kommentere det.

''Jeg synes mannen min er så kjip som ikke har gitt krøller til døtrene sine''

*he he* Min mann har store krøller, og jeg har selv ganske mye fall som på en heldig dag kan bli litt småkrøllete, men det avhenger av omstendighetene ved tørkingen og produktene etc, men sønnens hår har bare ørlite fall...;-)

Jeg husker en gang vi lenge før vi fikk barn var på Disney on Ice - hadde fått gratisbilletter. Like bortenfor oss satt det en liten søt jente med masse krøller, og på hodet hadde hun en hårbøyle med mikke mus-ører.

Jeg dultet borti husbonden og sa spøkefullt: Tror du at kan stille inn strålen slik at du klarer å lage en slik en når vi skal lage barn? Han så på henne og så sa han: "ørene skal jeg klare!"

*lol*

Men selv om det nå har vist seg at han ikke klarte å sende krøllene videre til avkommet, så ser det heldigvis ut til at han heller ikke klarte å sende ørene videre...;-)

[AneM1365380603]

''Jeg synes mannen min er så kjip som ikke har gitt krøller til døtrene sine''

*he he* Min mann har store krøller, og jeg har selv ganske mye fall som på en heldig dag kan bli litt småkrøllete, men det avhenger av omstendighetene ved tørkingen og produktene etc, men sønnens hår har bare ørlite fall...;-)

Jeg husker en gang vi lenge før vi fikk barn var på Disney on Ice - hadde fått gratisbilletter. Like bortenfor oss satt det en liten søt jente med masse krøller, og på hodet hadde hun en hårbøyle med mikke mus-ører.

Jeg dultet borti husbonden og sa spøkefullt: Tror du at kan stille inn strålen slik at du klarer å lage en slik en når vi skal lage barn? Han så på henne og så sa han: "ørene skal jeg klare!"

*lol*

Men selv om det nå har vist seg at han ikke klarte å sende krøllene videre til avkommet, så ser det heldigvis ut til at han heller ikke klarte å sende ørene videre...;-)

''Tror du at kan stille inn strålen slik at du klarer å lage en slik en når vi skal lage barn? Han så på henne og så sa han: "ørene skal jeg klare!"''

Hihi, kjempemorsomt Godt han ikke fikk ørene da, jeg antar dere ikke ønsket dem, he he. Dessuten er nok sønnen din takknemlig for at han fikk fall, og ikke krøller. Mannen min er ikke begeistret for krøllene sine. Håret hans vokser opp og ut, ramler ikke ned som hos meg

Min eldste hadde faktisk slike Minni-ører da hun var lita. Det var en rødprikkete sløyfe mellom ørene. Hun var veldig opptatt av Minni, nesten som om hun ønsket å være henne. Det var det eneste dillet hun var opptatt av. De ørene forsvant på mystisk vis, men jeg har fremdeles bilde av henne med dem på.

Vennene hennes måtte alltid være Mikke under rollelek, noe de ikke var helt fornøyde med

[morsan]

''Tror du at kan stille inn strålen slik at du klarer å lage en slik en når vi skal lage barn? Han så på henne og så sa han: "ørene skal jeg klare!"''

Hihi, kjempemorsomt Godt han ikke fikk ørene da, jeg antar dere ikke ønsket dem, he he. Dessuten er nok sønnen din takknemlig for at han fikk fall, og ikke krøller. Mannen min er ikke begeistret for krøllene sine. Håret hans vokser opp og ut, ramler ikke ned som hos meg

Min eldste hadde faktisk slike Minni-ører da hun var lita. Det var en rødprikkete sløyfe mellom ørene. Hun var veldig opptatt av Minni, nesten som om hun ønsket å være henne. Det var det eneste dillet hun var opptatt av. De ørene forsvant på mystisk vis, men jeg har fremdeles bilde av henne med dem på.

Vennene hennes måtte alltid være Mikke under rollelek, noe de ikke var helt fornøyde med

*he he* artig! :-)