Frykt for å bli "forlatt"

[Gjest -uten nick akkurat nå]

Jeg har hatt en vanskelig helg og må lufte tanker.

Jeg går nemlig med en konstant frykt for at min mann plutselig skal fortelle meg at han vil gå fra meg. Vi har i hele samlivet vårt hatt en del problemer, men tydeligheten av dem varierer en del. De siste månedene har vi hatt det bra og problmene har vært fjerne. Den siste uken har han oppført seg så rart og annerledes, han virker mutt, trist og innesluttet. Spør jeg han hvordan det går med han, svarer han at det går fint.

Hans rare oppførsel har satt meg på tanken om at han kanskje plutselig vil fortelle meg at han vil gå fra meg, og jeg er kjemperedd ved tanken. På mange måter ville det kanskje ikke være overraskende, for våre problemer er en grunnleggende uenighet om ting som burde vært avklart før vi giftet oss. Vi har vært gift i 4 år.

Hvis jeg spør han direkte vil han garantert ikke svare meg skikkelig, eller han vil kanskje si at han vil gå fra meg. Og en sånn beskjed vet jeg ikke om jeg klarer å få midt i ansiktet.

Kan dere hjelpe meg med noen tanker? Hva kan jeg gjøre for å ikke ha så negativ fokus? Og hvis et brudd skal skje, hvordan i alle dager skal jeg komme meg gjennom noe sånt.

[Lillemus]

Er det ikke bedre å vite det sikkert om han vil gå fra deg enn å gå rundt og tvil sånn som du gjør nå?

Et brudd takler du - selv om det føles helt uoverkommelig nå, så går det skjønner du, det er utrolig hvor mye krefter man har når man bare er nødt. Men du vet jo ikke om det er det han går rundt og tenker på! Snakk med ham og forlang et ordentlig og ærlig svar! Familieterapi kanskje?

[Gjest uten nick akkurat nå]

Er det ikke bedre å vite det sikkert om han vil gå fra deg enn å gå rundt og tvil sånn som du gjør nå?

Et brudd takler du - selv om det føles helt uoverkommelig nå, så går det skjønner du, det er utrolig hvor mye krefter man har når man bare er nødt. Men du vet jo ikke om det er det han går rundt og tenker på! Snakk med ham og forlang et ordentlig og ærlig svar! Familieterapi kanskje?

Jo, det er kanskje bedre å vite sikkert, men jeg er redd for svaret og om dette faktisk kan være det han tenker på.

Familieterapi er kanskje en løsning, men jeg tror desverre ikke det vil løse problemene heller. Vi er for lang fra hverandre i en del ting.

Må legge til at vi på gode dager har det kjempebra!

[Lillemus]

Jo, det er kanskje bedre å vite sikkert, men jeg er redd for svaret og om dette faktisk kan være det han tenker på.

Familieterapi er kanskje en løsning, men jeg tror desverre ikke det vil løse problemene heller. Vi er for lang fra hverandre i en del ting.

Må legge til at vi på gode dager har det kjempebra!

Min eks oppførte seg også sånn, endret seg på mange måter. Jeg prøvde å ta det opp med ham, men han klarte å ro seg unna. Sannheten kom for en dag noen mnd senere, da klarte han ikke mer. Han kunne sagt fra minst et halvår før han gjorde, men fant stadig idiotiske unnskyldninger for seg selv for at det ikke passet akkurat nå.

Sett ham til veggs og be ham om et skikkelig svar, med den erfaringen jeg har så hadde jeg ikke nølt med å gjøre det igjen.

[pekkaline]

Før du maler verden svart, har han problemer med jobben, kameraters problemer eller økonomien som kan oppta tankene hans slik at han virker fjern?

Jeg ville nok heller spurt han direkte dersom jeg gikk med slike tanker. Den frykten er nok ikke god å gå med for lenge. Eller du kan "fiske" litt om sommerplaner, hva dere vil gjøre osv.

[Gjest uten nick akkurat nå]

Før du maler verden svart, har han problemer med jobben, kameraters problemer eller økonomien som kan oppta tankene hans slik at han virker fjern?

Jeg ville nok heller spurt han direkte dersom jeg gikk med slike tanker. Den frykten er nok ikke god å gå med for lenge. Eller du kan "fiske" litt om sommerplaner, hva dere vil gjøre osv.

Det er en del jobbproblemer vet jeg, det kan være dette som preger han.

[Gjest uten nick akkurat nå]

Min eks oppførte seg også sånn, endret seg på mange måter. Jeg prøvde å ta det opp med ham, men han klarte å ro seg unna. Sannheten kom for en dag noen mnd senere, da klarte han ikke mer. Han kunne sagt fra minst et halvår før han gjorde, men fant stadig idiotiske unnskyldninger for seg selv for at det ikke passet akkurat nå.

Sett ham til veggs og be ham om et skikkelig svar, med den erfaringen jeg har så hadde jeg ikke nølt med å gjøre det igjen.

Jeg tror min største frykt kanskje er å få vite noe sånt sånn plutselig, det skremmer meg. Og at det er derfor jeg går rundt og tror det værste, så jeg skal være litt forberedt om det skulle skje.

[pekkaline]

Det er en del jobbproblemer vet jeg, det kan være dette som preger han.

Ikke sant? Har du en mulighet til å innvitere han på lunsj? Overraske litt på noen måte som viser at du bryr deg om han og jobben?

Min mann blir i allefall ganske stille og "rar" dersom han sliter på jobben......

[Gjest uten nick akkurat nå]

Ikke sant? Har du en mulighet til å innvitere han på lunsj? Overraske litt på noen måte som viser at du bryr deg om han og jobben?

Min mann blir i allefall ganske stille og "rar" dersom han sliter på jobben......

Jeg synes selv jeg er flink til det, men kanskje jeg får gjøre noe ekstra for han.

[Gjest uten nick akkurat nå]

Ting har ikke blitt noe bedre, kanskje værre. Nå vikser han unna meg hele tiden og snakker knapt til meg. Jeg blir gal om ikke dette endrer seg, hvordan kan jeg på sikt holde ut med en mann som oppfører seg sånn?

[maskinen]

Ting har ikke blitt noe bedre, kanskje værre. Nå vikser han unna meg hele tiden og snakker knapt til meg. Jeg blir gal om ikke dette endrer seg, hvordan kan jeg på sikt holde ut med en mann som oppfører seg sånn?

Har du gjort noe for at han oppfører seg sånn? Har du feks vært utro? Noen har en egen evne til å merke sånne ting, spesielt hvis de har vært utsatt for dette ved tidligere forhold. Eller kan det være andre ting med deg som plager han?

[løvinne71]

Ting har ikke blitt noe bedre, kanskje værre. Nå vikser han unna meg hele tiden og snakker knapt til meg. Jeg blir gal om ikke dette endrer seg, hvordan kan jeg på sikt holde ut med en mann som oppfører seg sånn?

Har dere snakket mye om brudd tidligere, siden du tror det er dette han grubler på?

Forøvrig er det jo ingen grunn til å svartmale og tro det værste heller.

Det er jo en kjent sak at menn ofte lukker seg inne og blir tause hvis de har en bekymring eller et problem å gruble på, i motsetning til oss kvinner som vil gjerne prate oss igjennom problemene ved å dele dem med andre.

Så selvom han ikke sier noe til deg, kan det jo dreie seg om helt andre ting enn parforholdet.

F.eks jobben, økonomi, helse, eller noe som angår kamerater eller andre familiemedlemmer.

Hvis han ikke vil si noe når du spør, så er det ikke stort du kan få gjort uten å virke masete.

Bare la ham være i fred med tankene sine noen dager til, og finn heller på ting for din egen del.

Trolig blir han seg selv igjen etter noen dager, og hvis det virkelig dreier seg om deg, så får du nok vite det!

Prøv å ikke ta bekymringene på forskudd ihvertfall!

[Gjest uten nick akkurat nå]

Har dere snakket mye om brudd tidligere, siden du tror det er dette han grubler på?

Forøvrig er det jo ingen grunn til å svartmale og tro det værste heller.

Det er jo en kjent sak at menn ofte lukker seg inne og blir tause hvis de har en bekymring eller et problem å gruble på, i motsetning til oss kvinner som vil gjerne prate oss igjennom problemene ved å dele dem med andre.

Så selvom han ikke sier noe til deg, kan det jo dreie seg om helt andre ting enn parforholdet.

F.eks jobben, økonomi, helse, eller noe som angår kamerater eller andre familiemedlemmer.

Hvis han ikke vil si noe når du spør, så er det ikke stort du kan få gjort uten å virke masete.

Bare la ham være i fred med tankene sine noen dager til, og finn heller på ting for din egen del.

Trolig blir han seg selv igjen etter noen dager, og hvis det virkelig dreier seg om deg, så får du nok vite det!

Prøv å ikke ta bekymringene på forskudd ihvertfall!

Det går bedre, men jeg er usikker på hva jeg vil fremover. Vi har vært inne på brudd tidligere, men ikke snakket seriøst om det. Dermed er tanken veldig fjern, selvom tanken har streifet meg i flere år.

[Gjest uten]

Det går bedre, men jeg er usikker på hva jeg vil fremover. Vi har vært inne på brudd tidligere, men ikke snakket seriøst om det. Dermed er tanken veldig fjern, selvom tanken har streifet meg i flere år.

Kanskje det er din usikkerhet som igjen gjør han usikker? Og dersom du ikke vet hva du vil, blir vel overskriften på dette innlegget misvisende.

[Gjest uten nick akkurat nå]

Kanskje det er din usikkerhet som igjen gjør han usikker? Og dersom du ikke vet hva du vil, blir vel overskriften på dette innlegget misvisende.

Ja, det er misvisende i øyeblikket nå. Han har forvirret meg enormt og jeg lurer på om jeg faktisk selv vil ut av dette. Hvorfor skal jeg måtte ofre meg hele tiden for at jeg skal holde han glad og fornøyd? Jeg har gjort alle ting på hans premisser uten å ta hensyn til hva jeg selv ønsker.