Savner oppturene mine

[Gjest fortvilet bipolar]

Jeg er fortvilet. Jeg er bipolar 2, og er godt medisinert på Lithionit,4 tabletter daglig.

Men nå i det siste har alt blitt så flatt og kjedelig. Jeg kjeder vettet av meg, ting er ikke så morsomt som før.

Og jeg tenker at jeg bare vil slutte med medisinene mine, og få oppturene tilbake. De tankene blir bare sterkere og sterkere, akkurat nå orker jeg ikke at ting skal være så flatt.

Kan det være noe med medisinene mine?

Hva skal jeg gjøre? alt jeg tenker på nå er å slutte med medisinene og det vet jeg innerst inne bare gjøre ting verre til syvende og sist.

[Gjest tubbel]

Tåler du ikke Lamictal?

Har du bittelitt for høy dose litium siden du er så flat?

Holder du å bli deprimert siden alt føles så kjipt?

Hvor lenge har du brukt litium?

Jeg følte meg litt kjedelig flat i nesten et års tid, etter at jeg fikk litium, men jeg føler det ikke slik nå lenger:)

Kanskje det vil dabbe av etterhvert?

Og så får en jo til slutt tilbake livet sitt og kan finne ut at man kan ha det skikkelig bra uten å være hypoman også.

En må jo kanskje fylle det med noe. Kino, venner, dansing, trening, etc.

Kan gi lykkefølelse.

[soleil]

Hei!

Jeg er også bipolar og jeg forstår deg godt! Syns tubbel sitt svar er bra og at du bør følge opp det som blir foreslått der.

Sjekk med din behandler om du kan prøve å justere dosen eller prøve annen medisin. Ta i hvertfall opp temaet, ikke slutt brått på medisiner for det kan fort ende tragisk...

Det kan være en stor overgang fra å sveve litt i det blå til tider til å få et mer stabilt stemningsleie som er "sånn passe". Det er helt normalt å savne hypomane perioder og kanskje også sørge litt over at en mister mye positivt ved å miste disse svingningene. Samtidig så er det litt som å savne en gammel kjæreste: en husker ofte det positive og glemmer ofte det negative.

Dersom du har omsorg for barn så syns jeg det er spesielt viktig å følge opp behandlingen, men har du bare deg selv å tenke på så er det litt annerledes.. Uansett er det anbefalt å bruke stemningsstabiliserende medisiner om en vil holde seg mest mulig frisk.

[Gjest fortvilet bipolar]

Hei!

Jeg er også bipolar og jeg forstår deg godt! Syns tubbel sitt svar er bra og at du bør følge opp det som blir foreslått der.

Sjekk med din behandler om du kan prøve å justere dosen eller prøve annen medisin. Ta i hvertfall opp temaet, ikke slutt brått på medisiner for det kan fort ende tragisk...

Det kan være en stor overgang fra å sveve litt i det blå til tider til å få et mer stabilt stemningsleie som er "sånn passe". Det er helt normalt å savne hypomane perioder og kanskje også sørge litt over at en mister mye positivt ved å miste disse svingningene. Samtidig så er det litt som å savne en gammel kjæreste: en husker ofte det positive og glemmer ofte det negative.

Dersom du har omsorg for barn så syns jeg det er spesielt viktig å følge opp behandlingen, men har du bare deg selv å tenke på så er det litt annerledes.. Uansett er det anbefalt å bruke stemningsstabiliserende medisiner om en vil holde seg mest mulig frisk.

Takk for svarene. jeg vet hva jeg må gjøre, men samtidig er fristelsen til å slutte med medisiner (bare for en stund) så immari sterk hos meg. Ansvar for andre enn meg selv har jeg heldigvis ikke..

[Gjest Valnøtt]

Jeg har ikke bipolar lidelse, så jeg vet ikke helt hva oppturene og nedturene egentlig innebærer. Men jeg vet noe om sånne litt mer "vanlige" opp og nedturer, og noe om den freden og stille gleden man etterhvert kjenner når man får den dype roen inni seg. Ikke gi opp, ikke slutt på medisinene dine. Gleden kommer tilbake, men uten prisen av de dype bølgedalene. Ta vare på deg selv og gi deg lang tid så lærer du nok å kjenne en glede som er helt annerledes men minst like fin. Den gleden som sitter i lenge, lenge og som ikke har en skremmende nedtur stående på lur bak seg og vente.