For en taalmodighet :-)

[Gjest Angela26]

I morges saa jeg en pappa i rush, med en tverr 4/5 aaring som nektet aa ha paa seg genseren og en jakke...Hun grein og grein og grein...Ropte, slo seg vrang som en aal...

Stakkars pappaen proevde sitt beste, vaere rolig og behersket, prate med jenta si. Han sto der i dress og slips, paa tur til jobb sikkert...

Da de andre barna begynte aa gaa inn til skolen, sto han der ennaa med jenta si utenfor, lettere roed og svett. Ante meg at _naa_ begynte taalmodigheten aa ta slutt!!

Jeg beunderer dem med taalmodighet, for dette hadde jeg _ikke_ "taklet" !

Men, folk faar jo plutselig mer taalmodighet naar andre er tilstede... " De maa jo for all del ikke se meg bli sint" !

Jeg husker saa lite av min datters trass, men husker jo en del kamper om maarran... Jeg var nok en _god del_ mer bestemt enn denne mannen i slips ja! Selv i all offentlighet...

[cizz]

Åh, det er jo så fælt å være den som står der og prøver fortvilt og anstrengt tålmodig å få den gjenstridige ungen til å gjøre som man vil! Jeg hadde nettopp en session i barnehagen ved henting som jeg tenker tilbake på med gru, ungen hylte og vrei seg og skulle absolutt ingenting og alt samtidig! Jeg brukte en hel time inne i barnehagen, midt i beste hentetid, omtrent alle foreldrene var jo innom i løpet av den tiden jeg "slåss" med guttungen....

Egentlig er det litt "godt" å se at andre opplever det samme.... :-)

[Gjest Angela26]

Åh, det er jo så fælt å være den som står der og prøver fortvilt og anstrengt tålmodig å få den gjenstridige ungen til å gjøre som man vil! Jeg hadde nettopp en session i barnehagen ved henting som jeg tenker tilbake på med gru, ungen hylte og vrei seg og skulle absolutt ingenting og alt samtidig! Jeg brukte en hel time inne i barnehagen, midt i beste hentetid, omtrent alle foreldrene var jo innom i løpet av den tiden jeg "slåss" med guttungen....

Egentlig er det litt "godt" å se at andre opplever det samme.... :-)

Ja, ikke sant! Men hvor henta du taalmodigheten din??

Det er meg en gaate dette med tverre unger og taalmodighet....

[Gjest Elextra]

Åh, det er jo så fælt å være den som står der og prøver fortvilt og anstrengt tålmodig å få den gjenstridige ungen til å gjøre som man vil! Jeg hadde nettopp en session i barnehagen ved henting som jeg tenker tilbake på med gru, ungen hylte og vrei seg og skulle absolutt ingenting og alt samtidig! Jeg brukte en hel time inne i barnehagen, midt i beste hentetid, omtrent alle foreldrene var jo innom i løpet av den tiden jeg "slåss" med guttungen....

Egentlig er det litt "godt" å se at andre opplever det samme.... :-)

'' Jeg brukte en hel time inne i barnehagen, midt i beste hentetid, omtrent alle foreldrene var jo innom i løpet av den tiden jeg "slåss" med guttungen....''

Slik har vi hatt det av og til også. Men nå som jeg gjerne skal videre til skolen og hente førsteklassingen etter barnehagen blir det nødvendigvis mer kort prossess.

[Spirello]

Kjenner meg igjen der ja.. men blir ikke mer tålmodig ute enn inne egentlig. Kommer vel an på hvor sliten og stressa jeg er.. Har stått i butikken i 10 min. og sett på sønnen på 2,5 år ligge på gulvet å hyle fordi han ikke fikk med handlevogna ut i bilen og hjem. Endte med at han reiste seg og ble med meg etter han hadde roa seg. han skjønte vel at det ikke nytta når jeg sa vi hadde goooooooood tid. I går når han begynte å krangle fordi han skulle bæres når jeg hadde flere poser, så var ikke tålmodigheten der, så da måtte jeg heve stemmen og dra han etter meg i armen stakkars...

Har også blitt beglodd på kjøpesentre mens jeg bærer en ildsint unge under armen ut av senteret, etter en del advarsler så klart.. Tror ikke folk uten barn helt skjønner hvordan det er, og de tenker sikkert at jeg er en fæl mor når de ser sånt, men noen ganger så nytter det ikke å gjøre noe annet.

[Gjest Angela26]

Kjenner meg igjen der ja.. men blir ikke mer tålmodig ute enn inne egentlig. Kommer vel an på hvor sliten og stressa jeg er.. Har stått i butikken i 10 min. og sett på sønnen på 2,5 år ligge på gulvet å hyle fordi han ikke fikk med handlevogna ut i bilen og hjem. Endte med at han reiste seg og ble med meg etter han hadde roa seg. han skjønte vel at det ikke nytta når jeg sa vi hadde goooooooood tid. I går når han begynte å krangle fordi han skulle bæres når jeg hadde flere poser, så var ikke tålmodigheten der, så da måtte jeg heve stemmen og dra han etter meg i armen stakkars...

Har også blitt beglodd på kjøpesentre mens jeg bærer en ildsint unge under armen ut av senteret, etter en del advarsler så klart.. Tror ikke folk uten barn helt skjønner hvordan det er, og de tenker sikkert at jeg er en fæl mor når de ser sånt, men noen ganger så nytter det ikke å gjøre noe annet.

Ingen kan tenke at man er en fael mor/far av aa baere ungen ut av kjoepesentre, butikker, osv. under armen! Jeg ville tenkt "stakkars forelder" :-) Jeg vet jo hvordan dette er da, og at det er noe forbigaaende bare.

Jeg synes derimot det er rart (mildt sagt) naar foreldre ikke reagerer med noe som helst! Men bare prater og prater og prater roooooooolig.

Jeg har ihvertfall ikke taalmodighet til det. Og jeg tror de aller, aller fleste foreldre skjoenner hvordan det er med en illsint og tverr unge, at enkelte ganger maa det action til, og ikke bare prat. For enkelte ganger hjelper det ikke med en rooooolig og bestemt stemme.

[pekkaline]

Kjenner meg igjen der ja.. men blir ikke mer tålmodig ute enn inne egentlig. Kommer vel an på hvor sliten og stressa jeg er.. Har stått i butikken i 10 min. og sett på sønnen på 2,5 år ligge på gulvet å hyle fordi han ikke fikk med handlevogna ut i bilen og hjem. Endte med at han reiste seg og ble med meg etter han hadde roa seg. han skjønte vel at det ikke nytta når jeg sa vi hadde goooooooood tid. I går når han begynte å krangle fordi han skulle bæres når jeg hadde flere poser, så var ikke tålmodigheten der, så da måtte jeg heve stemmen og dra han etter meg i armen stakkars...

Har også blitt beglodd på kjøpesentre mens jeg bærer en ildsint unge under armen ut av senteret, etter en del advarsler så klart.. Tror ikke folk uten barn helt skjønner hvordan det er, og de tenker sikkert at jeg er en fæl mor når de ser sånt, men noen ganger så nytter det ikke å gjøre noe annet.

''Har også blitt beglodd på kjøpesentre mens jeg bærer en ildsint unge under armen ut av senteret''

Den har jeg også vært med på. Opplevde den faktisk med alle tre ungene, men det ble kun en gang på hver også. De forstod at det ikke nyttet å sutre og skrike i butikken. Det er det verste jeg vet........

Jeg forstår veldig godt dem som gjør dette, og ser ikke ned på dem. Det er en metode som virker

[cizz]

Kjenner meg igjen der ja.. men blir ikke mer tålmodig ute enn inne egentlig. Kommer vel an på hvor sliten og stressa jeg er.. Har stått i butikken i 10 min. og sett på sønnen på 2,5 år ligge på gulvet å hyle fordi han ikke fikk med handlevogna ut i bilen og hjem. Endte med at han reiste seg og ble med meg etter han hadde roa seg. han skjønte vel at det ikke nytta når jeg sa vi hadde goooooooood tid. I går når han begynte å krangle fordi han skulle bæres når jeg hadde flere poser, så var ikke tålmodigheten der, så da måtte jeg heve stemmen og dra han etter meg i armen stakkars...

Har også blitt beglodd på kjøpesentre mens jeg bærer en ildsint unge under armen ut av senteret, etter en del advarsler så klart.. Tror ikke folk uten barn helt skjønner hvordan det er, og de tenker sikkert at jeg er en fæl mor når de ser sånt, men noen ganger så nytter det ikke å gjøre noe annet.

Ååå, var det _deg_ det, med den ungen...? Hehe, har gjort akkurat det samme selv. Noen ganger må man bare plukke dem opp og gå vekk fra hele situasjonen. Spesielt inne på sånne kjøpesentra hvor man kanskje har vinterjakker og diverse på seg og man bare kjenner hvor utrooolig svett man blir etter en stund med "forhandlinger"....

Den gangen i barnehagen som jeg skrev om i det første innlegget mitt i denne tråden ente det med at jeg satte ungen i vogna uten ytterklær på (han hadde vridd og vrengt seg ut av klærne for andre gang) og bare stappa jakken rundt han så han nesten ikke klarte å røre armene, og trilla ganske så raskt avgårde. Godt å komme vekk fra den fastkjørte situasjonen, både for han og meg, og alt løste seg plutselig, som dugg for solen, like etterpå. Snur på femøringen, det der humøret deres altså!

[Åsemor]

Jeg tror ikke det er en udelt positiv ting.

Jeg har alltid god tid ved henting i barnehage, og bruker gjerne litt tid på å snakke med de andre barna, snakke med de ansatte, snakke med andre foreldre, og innimellom spør jeg gang, på gang, på gang, på gang, om ikke datra mi kan kle på seg, eller i det minste komme ut i garderoben. Jeg har flere ganger fått kommentarer på "wow, nå skulle du hatt premie for tålmodighet" og sånn, men jeg tror egentlig det bare er idiotisk. Så fra i går er det ny standard på hentingen. Hun får en mulighet til å kle på seg selv, hvis hun ikke benytter den muligheten så kler jeg på, og bærer henne under armen ut i bilen. I går brukte hun HELE veien hjem på å hyle at jeg måtte stoppe bilen og ta på henne cherroxene, for det blåste jeg nemlig i, da hun nektet den gangen jeg forsøkte, og hun nektet å ta de på selv og. Så ble hun sittende i bilen en stund etterpå og hyle og.

I går kveld snakket vi sammen m det, og jeg gjorde det klinkende klart at i dag og, kommer hun til å få EN sjangse til å kle på seg selv, og hvis hun ikke tar den sjangsen, så blir det tvangspåkledning og bæring ut i bilen.

Gudbedre så mange som så meg i går, der jeg gikk med en sprellende, hylende unge under armen. Litt småflaut der og da, men jeg tipper de fleste har vært gjennom det selv en eller annen gang.

Så egentlig skulle jeg ønske jeg slettes ikke var så tålmodig, for det lærer henne rett og slett bare at hun kan hale og dra ut tida i det uendelige, ved å ikke gidde å gjøre som jeg sier.

Men jeg har heldigvis ikke gått til det skrittet å bruke idiotiske tomme trusler av typen "hvis du ikke blir med meg nå så får du sove i barnehagen", det er det teiteste jeg vet... men av og til er det fristende å si noe sånt da. Har vel sagt det en gang, men da la jeg til "men det kan jeg jo selvsagt ikke gjøre, selv om det hadde vært deilig for meg".

Vel, dette ble en evighet langt... Har brukt mye tid til å tenke på det i det siste, for jeg føler at hele henteprosessen bare er fullstendig feil, og at alt er min skyld. Men nå skal det bli en orden på det.

[cizz]

Jeg tror ikke det er en udelt positiv ting.

Jeg har alltid god tid ved henting i barnehage, og bruker gjerne litt tid på å snakke med de andre barna, snakke med de ansatte, snakke med andre foreldre, og innimellom spør jeg gang, på gang, på gang, på gang, om ikke datra mi kan kle på seg, eller i det minste komme ut i garderoben. Jeg har flere ganger fått kommentarer på "wow, nå skulle du hatt premie for tålmodighet" og sånn, men jeg tror egentlig det bare er idiotisk. Så fra i går er det ny standard på hentingen. Hun får en mulighet til å kle på seg selv, hvis hun ikke benytter den muligheten så kler jeg på, og bærer henne under armen ut i bilen. I går brukte hun HELE veien hjem på å hyle at jeg måtte stoppe bilen og ta på henne cherroxene, for det blåste jeg nemlig i, da hun nektet den gangen jeg forsøkte, og hun nektet å ta de på selv og. Så ble hun sittende i bilen en stund etterpå og hyle og.

I går kveld snakket vi sammen m det, og jeg gjorde det klinkende klart at i dag og, kommer hun til å få EN sjangse til å kle på seg selv, og hvis hun ikke tar den sjangsen, så blir det tvangspåkledning og bæring ut i bilen.

Gudbedre så mange som så meg i går, der jeg gikk med en sprellende, hylende unge under armen. Litt småflaut der og da, men jeg tipper de fleste har vært gjennom det selv en eller annen gang.

Så egentlig skulle jeg ønske jeg slettes ikke var så tålmodig, for det lærer henne rett og slett bare at hun kan hale og dra ut tida i det uendelige, ved å ikke gidde å gjøre som jeg sier.

Men jeg har heldigvis ikke gått til det skrittet å bruke idiotiske tomme trusler av typen "hvis du ikke blir med meg nå så får du sove i barnehagen", det er det teiteste jeg vet... men av og til er det fristende å si noe sånt da. Har vel sagt det en gang, men da la jeg til "men det kan jeg jo selvsagt ikke gjøre, selv om det hadde vært deilig for meg".

Vel, dette ble en evighet langt... Har brukt mye tid til å tenke på det i det siste, for jeg føler at hele henteprosessen bare er fullstendig feil, og at alt er min skyld. Men nå skal det bli en orden på det.

Så flink du er! Kjør på, mamma bestemmer :-)

[Glimtipper]

Jeg har IKKE tålmodighet med slik oppførsel. Squishy får fra 3-1 (jeg teller ned) til å ta seg sammen, hvis ikke må han inn på soverommet, så han ikke forstyrrer oss andre. Er vi ute, så betyr slik skriking at vi drar rett hjem (og det løftet holder jeg).

Han oppfører seg aldri slik lenger

[pusi]

Jeg tror ikke det er en udelt positiv ting.

Jeg har alltid god tid ved henting i barnehage, og bruker gjerne litt tid på å snakke med de andre barna, snakke med de ansatte, snakke med andre foreldre, og innimellom spør jeg gang, på gang, på gang, på gang, om ikke datra mi kan kle på seg, eller i det minste komme ut i garderoben. Jeg har flere ganger fått kommentarer på "wow, nå skulle du hatt premie for tålmodighet" og sånn, men jeg tror egentlig det bare er idiotisk. Så fra i går er det ny standard på hentingen. Hun får en mulighet til å kle på seg selv, hvis hun ikke benytter den muligheten så kler jeg på, og bærer henne under armen ut i bilen. I går brukte hun HELE veien hjem på å hyle at jeg måtte stoppe bilen og ta på henne cherroxene, for det blåste jeg nemlig i, da hun nektet den gangen jeg forsøkte, og hun nektet å ta de på selv og. Så ble hun sittende i bilen en stund etterpå og hyle og.

I går kveld snakket vi sammen m det, og jeg gjorde det klinkende klart at i dag og, kommer hun til å få EN sjangse til å kle på seg selv, og hvis hun ikke tar den sjangsen, så blir det tvangspåkledning og bæring ut i bilen.

Gudbedre så mange som så meg i går, der jeg gikk med en sprellende, hylende unge under armen. Litt småflaut der og da, men jeg tipper de fleste har vært gjennom det selv en eller annen gang.

Så egentlig skulle jeg ønske jeg slettes ikke var så tålmodig, for det lærer henne rett og slett bare at hun kan hale og dra ut tida i det uendelige, ved å ikke gidde å gjøre som jeg sier.

Men jeg har heldigvis ikke gått til det skrittet å bruke idiotiske tomme trusler av typen "hvis du ikke blir med meg nå så får du sove i barnehagen", det er det teiteste jeg vet... men av og til er det fristende å si noe sånt da. Har vel sagt det en gang, men da la jeg til "men det kan jeg jo selvsagt ikke gjøre, selv om det hadde vært deilig for meg".

Vel, dette ble en evighet langt... Har brukt mye tid til å tenke på det i det siste, for jeg føler at hele henteprosessen bare er fullstendig feil, og at alt er min skyld. Men nå skal det bli en orden på det.

Vi har alle vært der...

Husk bare at noen ganger er det ting barnet bare må gjøre ferdig før det drar. Lillemor gjør da dette raskt og effektivt. Alternativt kan vi enten ta med hjem, eller legge på hylla til dagen etter.

"Skal bare" gjelder for både barn og voksne, så lenge man ikke bruker det til å drøye tid. Vi avtaler hva som bare må bli ferdig og lillemor er flink til å gjøre bare dette og er glad og fornøyd når hun kommer.

[Gjest Angela26]

Jeg har IKKE tålmodighet med slik oppførsel. Squishy får fra 3-1 (jeg teller ned) til å ta seg sammen, hvis ikke må han inn på soverommet, så han ikke forstyrrer oss andre. Er vi ute, så betyr slik skriking at vi drar rett hjem (og det løftet holder jeg).

Han oppfører seg aldri slik lenger

Ja. det beste er aa vaere konsekvent, alltid! Men det krever sitt det òg!

[Gjest Pås]

He-he, det var sikkert mannen min du så! Neida, datteren vår er 13 år, men SÅ tålmodig har han alltid vært med henne, uavhengig om folk ser på eller ei! Sikkert bra for oppdragelsen at hun har en mor som kan blåse ut en gang i blant! :-)

mvh