Adoptere stebarn

[Gjest Angela26]

Jeg har ei jente fra foer, og min tilkommende oensker aa adoptere henne. Vi er norsk, men min mann er spansk, og vi er bosatt i Spania.

Opplysninger:

Vi har ingen kontakt med hennes far. Han var tidligere mye til og fra med kontakt, fra hun var foedt... Jeg kuttet all kontakt for 3-4 aar siden, etter samraad med sosialkontor,og vi har siden ikke hoert et ord fra han...

Vi har heller ikke delt foreldreansvar. Vi flyttet til Spania for 1 aar siden, og det var ingen problem, vi trengte ikke underskrift fra han...

Men hvor skal vi begynne? Vi gifter oss neste sommer, men kan vi begynne prosessen tidligere?

Og kan hennes opprinnelige far nekte min mann aa adoptere? Han har jo som sagt, intet ansvar, alt er paa meg. Det eneste han har paa papir, er at han er far til en 8 aaring.

Vil ogsaa tilfoeye at han gikk til sak mot meg en gang ( rettsmoete), for aa faa delt foreldreansvar. Vi satte opp en samvaers plan sammen med advokatene vaare, som han skulle foelge nesten ett aar. Dette broet han etter 2 mnd. Dermed fikk han ingen delt foreldreansvar.

[Gjest Gurojenta]

Barnets far har rett til å uttale seg i forkant av en adopsjon, men man trenger ikke hans samtykke.

Mer informasjon finner du her:

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=434/

[Noraførr]

Dette kan du lese om på BUFetats sin hjemmeside - under stebarnsadopsjon:

Stebarnsadopsjon

Stebarnadopsjon kan innvilges for en person som er gift med barnets biologiske forelder. Samboere kan altså ikke stebarnadoptere. Den 1. januar 2002 ble reglene endret slik at også en registrert partner kan stebarnadoptere partnerens barn.

Dersom ekteskapet/partnerskapet er opphørt, enten ved skilsmisse eller død, vil en eventuell søknad ikke lenger regnes som en stebarnadopsjon, men måtte anses som en søknad fra en enslig søker. En adopsjon i disse tilfellene vil medføre at rettsforholdet til begge de biologiske foreldrene bortfaller.

Det er ingen aldersgrenser i disse sakene, verken når det gjelder søkerens eller barnets alder. Saksgangen vil imidlertid være enklere og raskere dersom den som søkes adoptert er over 18 år. Dersom den som søkes adoptert er under 18 år, vil det normalt være aktuelt å be barnevernet om å utrede saken. Dette er et arbeid som kan ta noe tid.

Biologisk forelder part i saken

I de aller fleste av disse sakene er det stefar (biologisk mors nye ektemann) som er søkeren. For å forenkle fremstillingen, bruker vi derfor dette som eksempel, selv om kjønnskonstellasjonen naturligvis kan være annerledes. Det typiske vil da være at det er båndene mellom barnet og barnets biologiske far og hans slekt som blir brutt dersom adopsjon blir innvilget. Dersom biologisk far har del i foreldreansvaret for barnet, vil adopsjon ikke være mulig uten hans uttrykkelige samtykke. Biologisk far vil imidlertid være part i saken, og ha rett til å uttale seg, selv om han ikke har del i foreldreansvaret.

Biologisk far er også part i saken selv om den som søkes adoptert er over 18 år. Hans synspunkter på adopsjon vil også i disse tilfellene tillegges vekt.

Langvarig forhold

Det er et vilkår at det foreligger et stabilt og relativt langvarig forhold mellom søkeren og barnets mor. I utgangspunktet må det foreligge minst to års ekteskap/partnerskap og en like lang oppfostring av barnet. Samboerskap forut for ekteskapet/partnerskapet kan tillegges vekt dersom

dette kan dokumenteres ved attest, fortrinnsvis fra folkeregisteret. Også attest fra annen offentlig myndighet kan etter forholdene godtas.

Restriktiv praksis

Det føres en restriktiv praksis når det gjelder stebarnadopsjon. Begrunnelsen for dette er bl.a. at utgangspunktet i norsk rett er ”det biologiske prinsipp”. Det er et alminnelig akseptert synspunkt at det er det beste for barnet å ha mest mulig tilknytning og kontakt med sine biologiske foreldre. Denne tilknytningen bør bare brytes der tungtveiende grunner av hensyn til barnet taler for det. Dette gjelder særlig for små barn hvor det kan hende at situasjonen vil kunne endre seg over tid. Det forhold at barnet har hatt lite kontakt med sin biologiske far i noen år, vil kunne endre seg, og kontakten vil kunne bli gjenopptatt. Det er derfor lagt opp til en særlig restriktiv praksis når det gjelder stebarnadopsjon av barn under 12 år.

[Gjest Angela26]

Dette kan du lese om på BUFetats sin hjemmeside - under stebarnsadopsjon:

Stebarnsadopsjon

Stebarnadopsjon kan innvilges for en person som er gift med barnets biologiske forelder. Samboere kan altså ikke stebarnadoptere. Den 1. januar 2002 ble reglene endret slik at også en registrert partner kan stebarnadoptere partnerens barn.

Dersom ekteskapet/partnerskapet er opphørt, enten ved skilsmisse eller død, vil en eventuell søknad ikke lenger regnes som en stebarnadopsjon, men måtte anses som en søknad fra en enslig søker. En adopsjon i disse tilfellene vil medføre at rettsforholdet til begge de biologiske foreldrene bortfaller.

Det er ingen aldersgrenser i disse sakene, verken når det gjelder søkerens eller barnets alder. Saksgangen vil imidlertid være enklere og raskere dersom den som søkes adoptert er over 18 år. Dersom den som søkes adoptert er under 18 år, vil det normalt være aktuelt å be barnevernet om å utrede saken. Dette er et arbeid som kan ta noe tid.

Biologisk forelder part i saken

I de aller fleste av disse sakene er det stefar (biologisk mors nye ektemann) som er søkeren. For å forenkle fremstillingen, bruker vi derfor dette som eksempel, selv om kjønnskonstellasjonen naturligvis kan være annerledes. Det typiske vil da være at det er båndene mellom barnet og barnets biologiske far og hans slekt som blir brutt dersom adopsjon blir innvilget. Dersom biologisk far har del i foreldreansvaret for barnet, vil adopsjon ikke være mulig uten hans uttrykkelige samtykke. Biologisk far vil imidlertid være part i saken, og ha rett til å uttale seg, selv om han ikke har del i foreldreansvaret.

Biologisk far er også part i saken selv om den som søkes adoptert er over 18 år. Hans synspunkter på adopsjon vil også i disse tilfellene tillegges vekt.

Langvarig forhold

Det er et vilkår at det foreligger et stabilt og relativt langvarig forhold mellom søkeren og barnets mor. I utgangspunktet må det foreligge minst to års ekteskap/partnerskap og en like lang oppfostring av barnet. Samboerskap forut for ekteskapet/partnerskapet kan tillegges vekt dersom

dette kan dokumenteres ved attest, fortrinnsvis fra folkeregisteret. Også attest fra annen offentlig myndighet kan etter forholdene godtas.

Restriktiv praksis

Det føres en restriktiv praksis når det gjelder stebarnadopsjon. Begrunnelsen for dette er bl.a. at utgangspunktet i norsk rett er ”det biologiske prinsipp”. Det er et alminnelig akseptert synspunkt at det er det beste for barnet å ha mest mulig tilknytning og kontakt med sine biologiske foreldre. Denne tilknytningen bør bare brytes der tungtveiende grunner av hensyn til barnet taler for det. Dette gjelder særlig for små barn hvor det kan hende at situasjonen vil kunne endre seg over tid. Det forhold at barnet har hatt lite kontakt med sin biologiske far i noen år, vil kunne endre seg, og kontakten vil kunne bli gjenopptatt. Det er derfor lagt opp til en særlig restriktiv praksis når det gjelder stebarnadopsjon av barn under 12 år.

Tusen takk for info!!

[Gjest Angela26]

Barnets far har rett til å uttale seg i forkant av en adopsjon, men man trenger ikke hans samtykke.

Mer informasjon finner du her:

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=434/

Tusen takk!!

[Lillemus]

Jepp, han kan nekte, han må skrive under på at han godtar det.

[Gjest Angela26]

Jepp, han kan nekte, han må skrive under på at han godtar det.

Men hvor mye tror du hans ord teller, naar jeg har vitner om at han ikke bryr seg veldig om dattera si? De undersoker vel omstendighetene ogsaa.

*Han slipper jo aa betale mer bidrag ogsaa...Noe han kan se paa som en fordel, slik jeg kjenner han...*

[Lillemus]

Men hvor mye tror du hans ord teller, naar jeg har vitner om at han ikke bryr seg veldig om dattera si? De undersoker vel omstendighetene ogsaa.

*Han slipper jo aa betale mer bidrag ogsaa...Noe han kan se paa som en fordel, slik jeg kjenner han...*

Bare husk at om din mann adopterer datteren din så fratas hun all arverett fra sin biologiske familie...

[Gjest Angela26]

Bare husk at om din mann adopterer datteren din så fratas hun all arverett fra sin biologiske familie...

Det tror jeg skal gaa veldig fint. Hun har jo absolutt ingen kontakt med noen av dem. Derimot har min manns familie "adoptert" henne som sitt eget barnebarn/familiemedlem. Og hennes stefar ser paa henne som sin datter, og hun, han som sin pappa.

[Gjest Blikkboks]

Selvom du har alt ansvar, betyr ikke det at du har krav på at han sier fra seg foreldretittelen.

Så ja, han må samtykke.

Men du, om han er så sløv, så blir han sikkert lettet for å slippe unna;-)

Ditt barn minster da også juridisk rett til å arve han om noe skulle skje, men det var jo ikke tema her da....

[Gjest Blikkboks]

Selvom du har alt ansvar, betyr ikke det at du har krav på at han sier fra seg foreldretittelen.

Så ja, han må samtykke.

Men du, om han er så sløv, så blir han sikkert lettet for å slippe unna;-)

Ditt barn minster da også juridisk rett til å arve han om noe skulle skje, men det var jo ikke tema her da....

Jeg hadde ikke lest..... Ikke meningen å gjenta di andre.

Lykke til :-)

Ta kontakt med bufetat og barnevern.

[Gjest Angela26]

Selvom du har alt ansvar, betyr ikke det at du har krav på at han sier fra seg foreldretittelen.

Så ja, han må samtykke.

Men du, om han er så sløv, så blir han sikkert lettet for å slippe unna;-)

Ditt barn minster da også juridisk rett til å arve han om noe skulle skje, men det var jo ikke tema her da....

Ja han er veldig sloev... frister meg til aa bruke et annet ord, men...

Han hadde alkoholproblemer ogsaa...har hoert rykter om narkotika... Jeg aner ikke, men han vanket i et miljoe der dette florerte. Hvordan han er naa, aner jeg ikke. Men det oedela tydeligvis noen hjerneceller...

[Gjest Angela26]

Jeg hadde ikke lest..... Ikke meningen å gjenta di andre.

Lykke til :-)

Ta kontakt med bufetat og barnevern.

Takk :-) Vi haaper virkelig dette gaar igjennom.

[Noraførr]

Jepp, han kan nekte, han må skrive under på at han godtar det.

Når far ikke har foreldreansvar må han ikke samtykke skriftlig, men han har rett til å uttale seg.

"Biologisk forelder part i saken I de aller fleste av disse sakene er det stefar (biologisk mors nye ektemann) som er søkeren. For å forenkle fremstillingen, bruker vi derfor dette som eksempel, selv om kjønnskonstellasjonen naturligvis kan være annerledes. Det typiske vil da være at det er båndene mellom barnet og barnets biologiske far og hans slekt som blir brutt dersom adopsjon blir innvilget. Dersom biologisk far har del i foreldreansvaret for barnet, vil adopsjon ikke være mulig uten hans uttrykkelige samtykke. Biologisk far vil imidlertid være part i saken, og ha rett til å uttale seg, selv om han ikke har del i foreldreansvaret"

[Noraførr]

Selvom du har alt ansvar, betyr ikke det at du har krav på at han sier fra seg foreldretittelen.

Så ja, han må samtykke.

Men du, om han er så sløv, så blir han sikkert lettet for å slippe unna;-)

Ditt barn minster da også juridisk rett til å arve han om noe skulle skje, men det var jo ikke tema her da....

Når far ikke har foreldreansvar må han ikke samtykke skriftlig, men han har rett til å uttale seg.

"Biologisk forelder part i saken I de aller fleste av disse sakene er det stefar (biologisk mors nye ektemann) som er søkeren. For å forenkle fremstillingen, bruker vi derfor dette som eksempel, selv om kjønnskonstellasjonen naturligvis kan være annerledes. Det typiske vil da være at det er båndene mellom barnet og barnets biologiske far og hans slekt som blir brutt dersom adopsjon blir innvilget. Dersom biologisk far har del i foreldreansvaret for barnet, vil adopsjon ikke være mulig uten hans uttrykkelige samtykke. Biologisk far vil imidlertid være part i saken, og ha rett til å uttale seg, selv om han ikke har del i foreldreansvaret"

[fillolin]

Har ikke lest alle innleggene og vet uansett ikke svaret på det du spør om, ville bare nevne at det er viktig at barnet selv blir hørt. Men det har dere sikkert tenkt på.

Lykke til videre uansett!

[Sofline]

Bare husk at om din mann adopterer datteren din så fratas hun all arverett fra sin biologiske familie...

''Bare husk at om din mann adopterer datteren din så fratas hun all arverett fra sin biologiske familie...''

Til gjengjeld får hun arverett hos en "ny" familie.

[Gjest Geir]

''''Vi har ingen kontakt med hennes far. Han var tidligere mye til og fra med kontakt, fra hun var foedt... Jeg kuttet all kontakt for 3-4 aar siden, etter samraad med sosialkontor,og vi har siden ikke hoert et ord fra han...''''

Det er vel ikkje noe rart, han blei vel knust til pinneved!?

Eg syns ikkje noe om stebarnsadopsjon med mindre den biologiske far (eller mor) er død, eller til fare for barnet!

Eg blir rasende når eg hører at sosialkontoret har gitt råd om å bryte all kontakt, de har nå for faen i svarte helvete null kompetanse og ingenting med å uttale seg om denslags!

Ps! Du bør ta kontakt med barnets far, og gi han muligheten til å være far på ordentlig, det syns eg !

[Gjest Angela26]

''''Vi har ingen kontakt med hennes far. Han var tidligere mye til og fra med kontakt, fra hun var foedt... Jeg kuttet all kontakt for 3-4 aar siden, etter samraad med sosialkontor,og vi har siden ikke hoert et ord fra han...''''

Det er vel ikkje noe rart, han blei vel knust til pinneved!?

Eg syns ikkje noe om stebarnsadopsjon med mindre den biologiske far (eller mor) er død, eller til fare for barnet!

Eg blir rasende når eg hører at sosialkontoret har gitt råd om å bryte all kontakt, de har nå for faen i svarte helvete null kompetanse og ingenting med å uttale seg om denslags!

Ps! Du bør ta kontakt med barnets far, og gi han muligheten til å være far på ordentlig, det syns eg !

Kjaere deg Geir, skjoenner at det ligger noe personlig saar her, pga. dine uttalelser...

Jeg er ikke ut her for aa svartmale faren hennes, men hvis jeg sier at jeg avslutta all kontakt pga. jenta vaar sitt beste, saa er det sant.

Han var aldri en far for henne i utgangspunktet. De faa gangene han hadde henne, dro han ut paa fest og drakk seg dritafull, mens ex-dama satt barnevakt.

En annen gang han skulle hente henne, var han brisen, og tenkte aa kjoere bil i fylla... Eller han avbroet samvaerene fordi han ikke kunne, av en eller annen grunn.

Grunnen til at sosialkontoret var inne i bildet, var fordi han ville ha mekling om samvaer. Det maatte skje paa sosialkontoret.

Etter 3 meklinger ville han nemlig faa en meklingattest. Hvorfor han ville ha det? Jo, fordi da kunne han gaa til sak mot meg for aa faa delt foreldreansvar. Hvorfor han ville ha det? Jo, fordi han "ville ha paa papiret at han var en god far..." Ja det var det han sa...

Vel, han fikk jo aldri det, for han klarte ikke aa foelge opp samvaerene.

Dattera vaar trivdes heller ikke sammen med han. Hun hadde ikke tillit til han, og skrek og skrek naar han kom og hentet henne. Ikke saa rart kanskje, siden det kunne gaa et halvt aar, til ett aar foer vi hoerte noe som helst fra han.

Det er mye her du ikke vet Geir, saa slike uttalelser kan du spare deg for!!

[Gjest Geir]

Kjaere deg Geir, skjoenner at det ligger noe personlig saar her, pga. dine uttalelser...

Jeg er ikke ut her for aa svartmale faren hennes, men hvis jeg sier at jeg avslutta all kontakt pga. jenta vaar sitt beste, saa er det sant.

Han var aldri en far for henne i utgangspunktet. De faa gangene han hadde henne, dro han ut paa fest og drakk seg dritafull, mens ex-dama satt barnevakt.

En annen gang han skulle hente henne, var han brisen, og tenkte aa kjoere bil i fylla... Eller han avbroet samvaerene fordi han ikke kunne, av en eller annen grunn.

Grunnen til at sosialkontoret var inne i bildet, var fordi han ville ha mekling om samvaer. Det maatte skje paa sosialkontoret.

Etter 3 meklinger ville han nemlig faa en meklingattest. Hvorfor han ville ha det? Jo, fordi da kunne han gaa til sak mot meg for aa faa delt foreldreansvar. Hvorfor han ville ha det? Jo, fordi han "ville ha paa papiret at han var en god far..." Ja det var det han sa...

Vel, han fikk jo aldri det, for han klarte ikke aa foelge opp samvaerene.

Dattera vaar trivdes heller ikke sammen med han. Hun hadde ikke tillit til han, og skrek og skrek naar han kom og hentet henne. Ikke saa rart kanskje, siden det kunne gaa et halvt aar, til ett aar foer vi hoerte noe som helst fra han.

Det er mye her du ikke vet Geir, saa slike uttalelser kan du spare deg for!!

''Kjaere deg Geir, skjoenner at det ligger noe personlig saar her, pga. dine uttalelser...''

Du tar ikkje helt feil, men eg prøver å ikkje la det innvirke på mine holdninger i forhold til dette.

Eg har tidligere hatt et "engasjement" som gjorde at eg blei kontakta av veldig mange som hadde problemer med å få kontakt med sine egne barn (også mødre), mange av de skjebnene og historiene eg da kom borti har brent seg fast langt inn i hjerterota og kommer til å være der så lenge eg lever.

På den bakgrunn så reagerer eg ofte skarpt når andre spør om råd på hvilken fremgangsmåte som bør velges for helt å kutte biologisk forelder ut av barns liv, fordi eg VET kor mye barna betyr (også) for de som sitter ribba tilbake.

''Jeg er ikke ut her for aa svartmale faren hennes, men hvis jeg sier at jeg avslutta all kontakt pga. jenta vaar sitt beste, saa er det sant.''

Og eg velger å tro deg på det!

''Grunnen til at sosialkontoret var inne i bildet, var fordi han ville ha mekling om samvaer. Det maatte skje paa sosialkontoret.''

Det skal normalt skje ved ett Familievernkontor, IKKJE på et sosialkontor!

''Etter 3 meklinger ville han nemlig faa en meklingattest.''

Det er riktig.

''Hvorfor han ville ha det? Jo, fordi da kunne han gaa til sak mot meg for aa faa delt foreldreansvar.''

Det tyder jo på at du nekta han del i foreldreansvaret det.

''Hvorfor han ville ha det? Jo, fordi han "ville ha paa papiret at han var en god far..." Ja det var det han sa...''

:-)

''Det er mye her du ikke vet Geir, saa slike uttalelser kan du spare deg for!!''

Joda, men eg er av den oppfatning av at begge de biologiske foreldrene er av like stor betydning og like egna for den daglige omsorgen av egne barn, inntil det motsatte er bevist!

De episodene du forteller om høres ikkje bra ut, men en avgjørelse om foreldrenes omsorgsevne, hva som er til beste for barnet o.l. må fattes av retten, med eventuellt sosialkontorets, politiets, barnevernets og de barnefaglig sakkyndiges vitnemål.

Derfor syns eg det blir helt feil å råde deg til åssen du ytterligere skal "distansere" deres felles barn fra sin far, både emosjonellt og juridisk.

Ps! Angående rettsmøte der dere avtalte at han skulle følge opp en samværsavtale i 1 år før han kunne få del i foreldreansvaret, er helt på "trynet", her har faren vært dum/uvvitende og hatt en usedvanlig dårlig advokat.

Om ikkje far (eller mor) er til fare for sitt barn, så er det å få del i foreldreansvaret for sitt eget barn nærmest for en formalitet å regne (og det skulle bare mangle).

Mulig eg var litt hard mot deg, men det oppveier kanskje litt for de andre "nikkedukke" svarene du fikk i tråden din?

Ps! Du virker som ei svært ok jente Angela, bare så det er sagt, men det forhindrer meg ikkje i å komme med krasse utfall mot deg når eg er grunnleggende uenig med deg. :-)