Skadelig debatt

[Gjest en lærer]

Jeg tror debatten som er i gang i media og på nettsteder i dag ikke er særlig sunn. Ingen debatt som skjærer alle over en kam er sunn.

Å si at skolen mangler disiplin, blir for meg som å si at alle av utenlandsk opprinnelse er kriminelle.

Jeg har jobbet som lærer i 15 år, og sett utrolig mange dyktige lærere, som blir matte av all negativ fokus i media. Klasseledelse er et viktig felt, og de aller fleste av mine kollegaer gjør en susende god jobb her.

Men når man som lærer må hjelpe barn med ting som hjemmet burde ta seg av, blir mye av fokus borte fra det vi bør gjøre. Ofte kommer barn uten skikkelige klær, utstyr i pennalet er mangelfult, barna gjør ikke leksene sine, barna klarer ikke å kle på seg selv fordi de har fått hjelp til alt hjemme, de klarer ikke å holde orden på ting selv, er vant til at noen rydder opp etter dem osv.

På de skolene jeg har jobbet ved er det vanlig å stille opp om morgenen, hilse på lærer, følge regler, få konsekvenser om man ikke gjør det, gi hverandre arbeidsro, ha en god oversikt over skoledagen, god kommunikasjon med hjemmet og barn som respekterer lærerne. Jeg kjenner meg ikke igjen i media, og synes det er synd at en så stor makt som media kan svekke troen på skolen. Ja, det finnes absolutt inkompetente lærere, akkurat som det finnes folk som ikke mestrer jobben sin i andre yrker. Men å skjære alle over en kam, det synes jeg er lavmål!

[pekkaline]

Ja, her føler jeg for å si at vi er veldig fornøyd med våre barns skole og lærere. Ungene blir sett og hørt. Vi har foreldrefonferansene, meldingsbok og mail adresse vi kan benytte oss av. Det er synd dersom media slår opp noe altfor mye unødvendig. Det eksisterer mobbing, men det er vel jevnt over hele linja tror jeg..

[Gjest efoll]

Jeg er enig med deg; selv om det var jeg som satte igang noe her på forumet, med utgangspunkt i dagblad-artikkelen. Man skal aldri skjære alle over en kam.

Vi fikk nettopp et litt surt brev fra lærerne på trinnet til det yngste barnet mitt. De skrev et brev til oss foreldre der de ramset opp nøyaktig slike ting som du nevner her. Jeg forstår jo det godt, dersom forholdene er slik de og du beskriver dem. Selv gjør jeg så godt jeg kan, både med å sende med ungen klesskift, spissede fargeblyanter, varme klær (men en dag måtte han gå på skolen i nisselue, for alle luene var blitt søkk borte på sfo og skolen-til tross for merking! Og jeg måtte løpe til butikken samme ettermiddag og kjøpe nye)...

Ok, det er mange foreldre som svikter; men jeg gjentar likevel: hjelper det hvis skolen skylder på foreldrene og omvendt? Bør vi ikke forsøke å løse problemet med bedre samarbeid mellom foreldre og lærere?

"Vår" lærer har telefontid 1 time i uka. Vi får beskjed om ikke å ringe utenom denne timen. De fleste ettermiddager etter undervisning er hun i møter, og er utilgjengelig. Hun vil ikke ha epost. Det er to halvtimes foreldresamtaler pr år. Med denne kommunikasjonen kan man nesten ikke vente noe annet enn at ikke alt går som lærerne ønsker....

[Gjest en lærer]

Jeg er enig med deg; selv om det var jeg som satte igang noe her på forumet, med utgangspunkt i dagblad-artikkelen. Man skal aldri skjære alle over en kam.

Vi fikk nettopp et litt surt brev fra lærerne på trinnet til det yngste barnet mitt. De skrev et brev til oss foreldre der de ramset opp nøyaktig slike ting som du nevner her. Jeg forstår jo det godt, dersom forholdene er slik de og du beskriver dem. Selv gjør jeg så godt jeg kan, både med å sende med ungen klesskift, spissede fargeblyanter, varme klær (men en dag måtte han gå på skolen i nisselue, for alle luene var blitt søkk borte på sfo og skolen-til tross for merking! Og jeg måtte løpe til butikken samme ettermiddag og kjøpe nye)...

Ok, det er mange foreldre som svikter; men jeg gjentar likevel: hjelper det hvis skolen skylder på foreldrene og omvendt? Bør vi ikke forsøke å løse problemet med bedre samarbeid mellom foreldre og lærere?

"Vår" lærer har telefontid 1 time i uka. Vi får beskjed om ikke å ringe utenom denne timen. De fleste ettermiddager etter undervisning er hun i møter, og er utilgjengelig. Hun vil ikke ha epost. Det er to halvtimes foreldresamtaler pr år. Med denne kommunikasjonen kan man nesten ikke vente noe annet enn at ikke alt går som lærerne ønsker....

Personlig er jeg også imot å henge ut syndebukker, men har nok blitt litt preget av debatten i media i det siste, og føler meg presset i et hjørne. Da kan man lett gå i motangrep. Særlig på generalisering. Og da gjelder det jo begge veier, for det finnes så utrolig mange flotte foreldre, som ikke vet hva godt de kan gjøre for barna, som er flinke til å være medspillere med læreren, respekterer skolen, omtaler den positivt så barna hører det og tar opp negative ting direkte med den det gjelder. Takket være slike foreldre, de herlige barna og dyktige kollegaer elsker jeg jobben min.

Jeg selv svarer på sms, mailer og telefoner når det skulle være, men er også ærlig og sier om det ikke passer, om jeg selv er midt i legging av egne barn, osv. Vet at mange av mine kollegaer også er veldig imøtekommende når foreldre tar kontakt, mens andre er mer opptatt av ringetider. Vi lærere er jo så forskjellige.

[Gjest efoll]

Personlig er jeg også imot å henge ut syndebukker, men har nok blitt litt preget av debatten i media i det siste, og føler meg presset i et hjørne. Da kan man lett gå i motangrep. Særlig på generalisering. Og da gjelder det jo begge veier, for det finnes så utrolig mange flotte foreldre, som ikke vet hva godt de kan gjøre for barna, som er flinke til å være medspillere med læreren, respekterer skolen, omtaler den positivt så barna hører det og tar opp negative ting direkte med den det gjelder. Takket være slike foreldre, de herlige barna og dyktige kollegaer elsker jeg jobben min.

Jeg selv svarer på sms, mailer og telefoner når det skulle være, men er også ærlig og sier om det ikke passer, om jeg selv er midt i legging av egne barn, osv. Vet at mange av mine kollegaer også er veldig imøtekommende når foreldre tar kontakt, mens andre er mer opptatt av ringetider. Vi lærere er jo så forskjellige.

Det kunne ikke falle meg inn å ringe læreren privat! Heller ikke sms. Men en vanlig epost burde det være mulig å sende. Epost som læreren kan svare på når hun måtte ha tid.

Og dersom jeg ber en lærer ringe meg tilbake, synes jeg det er leit å få en melding i barnets meldingsbok der det står: kan ikke ringe deg, for jeg må på møter".....

[Gjest en lærer]

Det kunne ikke falle meg inn å ringe læreren privat! Heller ikke sms. Men en vanlig epost burde det være mulig å sende. Epost som læreren kan svare på når hun måtte ha tid.

Og dersom jeg ber en lærer ringe meg tilbake, synes jeg det er leit å få en melding i barnets meldingsbok der det står: kan ikke ringe deg, for jeg må på møter".....

Jeg synes det høres ut som et vanskelig samarbeid. Jeg ville, på generelt grunnlag, tatt kontakt med skolens ledelse og hørt hva som er policy ved skolen. Hvor mye er foreldresamarbeid vektlagt, og føler de selv at de får dekket opp målet om samarbeid med den ene kontaktlærertimen i uka, der læreren har telefontid? Så kan det jo være på plass å si at du som forelder ikke føler at dette innbyr til samarbeid, og at skolen bør ta opp til vurdering, med utgangspunkt i f.eks en foreldreundersøkelse, hvorvidt partene føler at det er nok tid og rom for samarbeid.

Mine viktigste støttespillere i arbeidet med barnet er foreldrene. Definitivt!

[PieLill]

Det kunne ikke falle meg inn å ringe læreren privat! Heller ikke sms. Men en vanlig epost burde det være mulig å sende. Epost som læreren kan svare på når hun måtte ha tid.

Og dersom jeg ber en lærer ringe meg tilbake, synes jeg det er leit å få en melding i barnets meldingsbok der det står: kan ikke ringe deg, for jeg må på møter".....

Så viss barnet ditt ble skambanket på skolen et kvarter etter telefontid må du vente en uke med å ta det opp?

Vi er nok heldige som kan sende så mye SMS og e-post til lærerne som vi bare orker. Så svarer lærerne når det passer dem. (Ikke at vi spammer dem...)

Jeg ville aldri ringt barnas lærere privat.

mvh

[PieLill]

Personlig er jeg også imot å henge ut syndebukker, men har nok blitt litt preget av debatten i media i det siste, og føler meg presset i et hjørne. Da kan man lett gå i motangrep. Særlig på generalisering. Og da gjelder det jo begge veier, for det finnes så utrolig mange flotte foreldre, som ikke vet hva godt de kan gjøre for barna, som er flinke til å være medspillere med læreren, respekterer skolen, omtaler den positivt så barna hører det og tar opp negative ting direkte med den det gjelder. Takket være slike foreldre, de herlige barna og dyktige kollegaer elsker jeg jobben min.

Jeg selv svarer på sms, mailer og telefoner når det skulle være, men er også ærlig og sier om det ikke passer, om jeg selv er midt i legging av egne barn, osv. Vet at mange av mine kollegaer også er veldig imøtekommende når foreldre tar kontakt, mens andre er mer opptatt av ringetider. Vi lærere er jo så forskjellige.

Jeg er rimelig lei av å lese om foreldrene som har skylda for det meste. For det første gir ikke god omsorg og oppdragelse like raske resultater i form av god adferd hos alle barn. For det andre må foreldrene konkurrere om påvirkningsplassen med stadig flere eksterne aktører, alt fra barnehager, SFO og fotball til medier.

Når man ser hvor mye mobbing og drittkasting som går under navnet humor i de voksnes rekker, ikke minst i TV-underholdning, er det ikke rart om det skapes frekke og breikjeftede barn.

Men foreldrene har helt klart et ansvar, også for å velge gode skoler til sine barn. Jeg er iblant rimelig i stuss på hvor missfornøyd det går an å være med en skole og likevel sende barna dit enda det finnes mange andre alternativer.

mvh