Biting i barnehagen

[Gjest ansatt i barnehagen]

Jobber i en liten barnehage med 10 barn (1-5) og er to voksne. I dag var den andre voksne en vikar. Jeg var den som stod i garderoben i dag da et av barna ble hentet.

Barnet hadde blitt bitt av et annet barn i løpet av dagen, og foreldrene ble ganske så opprørt og sinte da jeg fortalte det. De ville vite hvorfor barnet hadde blitt bitt og syns det var ille. Sa at biting var det værste de visste og det virket som om dette var noe som vi burde forhindret (selv om de ikke sa dette direkte).

Barnet deres er generelt veldig snill og gjør sjelden noe vondt mot andre, men er kanskje en litt "utsatt" person som får smake av de som har vansker med å styre sine impulser. I dette tilfellet har "biteren" ikke vært bortpå barnet før.

Jeg skjønner godt frustrasjonen og fortvilelsen deres, og selvsagt skulle det ikke ha skjedd. Men det er jo ikke akkurat sånn at det er mulig å forhindre at slikt skjer hver gang!! Det skjer jo akkurat i det du har ryggen til et øyeblikk og i den aktuelle situasjonen her, holdt vi på i overgangssituasjonen mellom bord/bad/garderobe/stelle/legging... Mao. mange baller i luften og en lettere uoversiktlig situasjon.

Jeg forklarte så godt jeg kunne hva som hadde skjedd, og at barnet forsåvidt ikke var "skyld" i det som hadde skjedd, at det var det andre barnet som hadde blitt sinna av noe og bitt. Jeg har ganske lang erfaring fra barnehage og har opplevd "bitere" i engangs-tilfeller og over perioder. Tar ikke enkelt på slike situasjoner som dette. Har også en ganske godt innarbeidet rutine når slikt skjer. Barnet som blir bitt blir ivaretatt med trøst og kos, og biteren blir oversett til den andre har roet seg og vi kan snakke om hva som har skjedd... Føler at vi stort sett løser slike situasjoner på en god måte og er ærlig ovf. foreldrene på hva som har skjedd.

Føler at jeg kan "stå inne" for det som skjedde, iallefall hvordan det ble løst. Selvsagt skulle situasjonen aldri ha skjedd, men VET egentlig at jeg har gjort det jeg kan for å løse det på en god måte for alle parter.

Men hvorfor sitter jeg da igjen med en dårlig følelse av å ha gjort en dårlig jobb?? Jeg vet at jeg overreagerer litt, men jeg føler vel kanskje at det er en "utakknemlig" jobb.. Et lite frustrasjonsutbrudd kanskje...

[pekkaline]

Jeg tror nok at når bare foreldrene fikk kommet hjem og slappet av, så tenker de at det kunne skjedd med hvem som helst. (svett, og stresset i hentetiden?) De må jo også forstå at dere ikke kan gå å holde over munnen til alle barna hele dagen. Nei du, sett deg godt tilrette i sofaen med god samvittighet. Du løste det bra! Så gjelder det vel å holde litt ekstra oppsyn med biteren fremover. Ha en god helg!

[Gjest mora2]

Slikt kan skje. Spesielt i en barnehage.

Men jeg kan forstå foreldrenes frustrasjon også.Man vil jo ikke at slikt kan skje, og føler kanskje dere ansatte skal sørge for at det ikke skjer. Ikke helt realistisk, men..

Snuppen ble bitt av en gutt. Denne gutten var så stygg med han, prseet han oppi et hjørne, forså å slå til han.

Skikkelig plage ånd. Foreldrene tok han ikke, han fikk ingen konsekvenser heller. Nå har disse to ingenting å gjøre med hverandre. Trist, for det er sønn til en venninne..

[punky brewster]

Du løste dette bra. Jobber selv i barnehage og har hatt flere bitere oppover årene også helt ekstreme tilfeller.

Som mor ville jeg også reagert kraftig og syntes at dette skulle barnehagen ha avverget, men som pedagog og ansatt i barnehagen vet jeg at dette er en ganske umulig oppgave, derfor har jeg stor forståelse for foreldrene sine reaksjoner og er som deg at jeg tar på meg "skyld", dette er slitsomt:(

[Enina]

Syns du skal blåse en lang marsj i den dårlige samvittigheten din! Alle oppegående foreldre vet at dette kan skje hvem som helst.. Syns du løste dette på en fin måte.

Dessverre er det noen som lever i en helt annen verden, som aldri har opplevd at sitt barn har gjort en flue noe vondt og som tror at _de selv_ er grunnen for at barnet sitt er så "snilt". De skulle prøvd å være foreldre til barn som krever litt mer, så hadde de sikker forstått litt mer..?

Når storesøster hos oss var liten (0-2 år) prøvde hun ofte å bite andre som kom inn i hennes "sfære", dvs hvis andre barn kom for tett innpå henne, så åpnet hun munnen i ren refleks. Det var kjempeslitsomt og hun gjorde det ikke for å være slem, men hun likte rett og slett ikke at de kom for nær henne, og det var hennes måte å si fra på. Jeg brukte utrolig mye tid og krefter på å prøve å avverge dette, og mens mine venninner satt og koste seg med lunsjen på våre formiddagstreff, satt jeg som oftest på gulvet for å avverge at jenta mi beit hvis noen kom for tett innpå henne. Jeg hadde ikke noe annet valg.. det var liksom krevd av meg.. Jeg blir enda irritert over hvor liten forståelse noen av de andre mødrene hadde for vår situasjon, de så bare seg selv og sine "snille" barn.

Nå har flere av de fått nr 2, og jeg må smile litt for meg selv når jeg ser at de strever med akkurat det samme som vi gjorde for noen år siden.. hihihi... (og vi fikk ei lillesøster som aldri har gjort noen noe) ;-)

Og bare for å ha sagt det, storesøster hos oss slutta totalt å bite når hun var 2,5 og er nå verdens snilleste og beste jente!

[Gjest mora2]

Syns du skal blåse en lang marsj i den dårlige samvittigheten din! Alle oppegående foreldre vet at dette kan skje hvem som helst.. Syns du løste dette på en fin måte.

Dessverre er det noen som lever i en helt annen verden, som aldri har opplevd at sitt barn har gjort en flue noe vondt og som tror at _de selv_ er grunnen for at barnet sitt er så "snilt". De skulle prøvd å være foreldre til barn som krever litt mer, så hadde de sikker forstått litt mer..?

Når storesøster hos oss var liten (0-2 år) prøvde hun ofte å bite andre som kom inn i hennes "sfære", dvs hvis andre barn kom for tett innpå henne, så åpnet hun munnen i ren refleks. Det var kjempeslitsomt og hun gjorde det ikke for å være slem, men hun likte rett og slett ikke at de kom for nær henne, og det var hennes måte å si fra på. Jeg brukte utrolig mye tid og krefter på å prøve å avverge dette, og mens mine venninner satt og koste seg med lunsjen på våre formiddagstreff, satt jeg som oftest på gulvet for å avverge at jenta mi beit hvis noen kom for tett innpå henne. Jeg hadde ikke noe annet valg.. det var liksom krevd av meg.. Jeg blir enda irritert over hvor liten forståelse noen av de andre mødrene hadde for vår situasjon, de så bare seg selv og sine "snille" barn.

Nå har flere av de fått nr 2, og jeg må smile litt for meg selv når jeg ser at de strever med akkurat det samme som vi gjorde for noen år siden.. hihihi... (og vi fikk ei lillesøster som aldri har gjort noen noe) ;-)

Og bare for å ha sagt det, storesøster hos oss slutta totalt å bite når hun var 2,5 og er nå verdens snilleste og beste jente!

"Jeg brukte utrolig mye tid og krefter på å prøve å avverge dette, og mens mine venninner satt og koste seg med lunsjen på våre formiddagstreff, satt jeg som oftest på gulvet for å avverge at jenta mi beit hvis noen kom for tett innpå henne. Jeg hadde ikke noe annet valg.. det var liksom krevd av meg.. "

Det hadde jeg også krevd av deg!!!

Ellers burde jo droppet lunsjen heller.

Det er foreldrenes ansvar å sørge for å lære ungene at slik oppførsel ikker tolerers.

Du har tydeligvis gjort oppgaven din bra da, siden jenta di er blitt snill og grei! :0) Og det er bra.

[Enina]

"Jeg brukte utrolig mye tid og krefter på å prøve å avverge dette, og mens mine venninner satt og koste seg med lunsjen på våre formiddagstreff, satt jeg som oftest på gulvet for å avverge at jenta mi beit hvis noen kom for tett innpå henne. Jeg hadde ikke noe annet valg.. det var liksom krevd av meg.. "

Det hadde jeg også krevd av deg!!!

Ellers burde jo droppet lunsjen heller.

Det er foreldrenes ansvar å sørge for å lære ungene at slik oppførsel ikker tolerers.

Du har tydeligvis gjort oppgaven din bra da, siden jenta di er blitt snill og grei! :0) Og det er bra.

Ser poenget ditt, det var jo derfor jeg satt der på gulvet da ;-)..

Men de andre barna var jo ikke alltid helt uskyldige de heller, selv om de ikke _bet_. Ofte var det andre barn som tok fra dattera mi lekene hun holdt i hånden, og det var det jo ingen andre som så... (eller ikke ville se?) for de satt og koste seg med lunsjen... ;-)

Særlig var det ei jente som alltid tok fra jenta mi det hun hadde først og mora overså det. Det jeg mener er at hun hadde et ansvar hun også for hennes datters oppførsel selv om det ikke var biting.

Jeg forsvarer ikke biting altså ;-) Det er ikke noe moro, verken for den som blir bitt eller for den som biter!

[labine]

syns ikke du skal ha dårlig samvittighet. sønnen min har blitt bitt en gang i barnehagen - og jeg fikk forklart hva som hadde skjedd og hva de hadde gjort i etterkant av episoden. Så lenge de voksne i barnehagen tok tak i situasjonen så hadde jeg egentlig ingen problemer med det - det hadde vært langt langt verre om de ikke hadde gjort noen ting og/eller ikke sagt noe da jeg hentet. Sånt kan fort skje i barnehagen - sikkert oftere av de barna som ikke gjør seg godt forstått verbalt - så lenge det blir "håndtert" på en bra måte etterpå så ser ikke jeg de helt store problemene med det...

[Gjest mora2]

Ser poenget ditt, det var jo derfor jeg satt der på gulvet da ;-)..

Men de andre barna var jo ikke alltid helt uskyldige de heller, selv om de ikke _bet_. Ofte var det andre barn som tok fra dattera mi lekene hun holdt i hånden, og det var det jo ingen andre som så... (eller ikke ville se?) for de satt og koste seg med lunsjen... ;-)

Særlig var det ei jente som alltid tok fra jenta mi det hun hadde først og mora overså det. Det jeg mener er at hun hadde et ansvar hun også for hennes datters oppførsel selv om det ikke var biting.

Jeg forsvarer ikke biting altså ;-) Det er ikke noe moro, verken for den som blir bitt eller for den som biter!

Helt enig, alle foreldre må ta sitt ansvar.

Synes det er provoserende med disse ungene som bare tar det vil ha, og får lov til det...

[AneM1365380603]

Jeg synes du håndterte denne situasjonen helt riktig, og du informerte foreldrene om det som hadde skjedd etterpå. Hva annet kunne du ha gjort.. Jeg tror du har en uggen følelse fordi foreldrene virket misfornøyd etter din forklaring. Det er naturlig da at du blir litt "ned" og tenker gjennom om du kunne handlet annerledes.

Du gjorde en god jobb, mener jeg da ) Håper dere slipper flere biteepisoder.

[jubalong70]

Fornuftige foreldre vet at biting kan forekomme i barnehager, og at personalet ytterst sjelden kan klandres for det.

Mine barn har blitt bitt, slått i hode med spade, fått kastet sand i øynene på seg, blitt sparket og slått, klort og hoppet på. Slik er det å ha barn i barnehage.

Minstemann har også klort et annet barn.

Jeg er glad for å få vite når mine barn har gjort noe galt, og når noe galt har blitt gjort mot dem. Så langt har ingenting gitt meg grunn til å kritisere verken barnehagen, barnet eller foreldrene.

Jeg kan ikke oppbevare barna mine i en bobleplastboble for å prøve å beskytte dem mot alt mulig - biting i barnehagen inkludert.

[lissi67]

Huff,husker når min gutt gikk i barnehagen,ble til stadighet bitt av en liten biter,måtte engang til legen med det husker jeg,likevel skulle han alltid være med denne biteren,de var gode venner,husker godt alle de bitemerkene både på rygg og armer.

Uansett hvor mye de passet på så skjedde det stadig vekk.

Grusomt for oss foreldre,og fryktelig vondt for disse barna som blir bitt.

Skjønner godt at foreldre reagerer,det gjorde selvsagt vi også og det ble iallefall noe bedre.

Noen barn er bare bitere,det er vondt både for foreldre til bitere og foreldre til barna som blir bitt,og selvsagt de som ser etter barna.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet synes jeg,men ha nå ett ekstra øye med denne biteren da,han/hun vil sikkert prøve seg igjen.