Langvarig kvalme

[Gjest Beruschka]

Min sønn på snart 10 år har i en lengre periode (ca.3 uker) vært kvalm og uvel. Han kaster ikke opp, men blir stadig kvalm og vil ha med bøtte foran senga om kvelden, - for sikkerhets skyld. Har lurt på om det kan være psykisk, da det også har skjedd før skitrening, ved tidlig skolestart o.l., (som han ikke alltid er like ivrig på),men det dukker opp jevnlig, og også før mere lystbetonte anledninger. Ellers god allmenntilstand, men er blitt tynnere da de få måltidene han spiser er blitt mindre. Til vanlig kan han bli lettere kvalm og også kaste opp hvis han spiser en pølse for mye eller annen "kvalm mat", men har aldri hatt en slik lang periode med vedvarende kvalme. Andre ting han klager over tidvis er smerter i knær, bein som sannsynligvis er at han vokser..?

[Gunnar Oftedal, barnelege]

Kvalme er et symptom som kan skyldes mange forskjellige tilstander. Som regel tenker man at det kan skyldes en unormal funksjon i magen eller tarmen, men også sykdommer utenfor mage-tarm kan gi kvalme. Dessuten kan, som du nevner, psykiske årsaker ligge til grunn. Dersom man skal misstenke en sykdom i magen må det være andre symptomer enn bare kvalme, f.eks. i form av oppkast, smerter eller problemer med avføringen Dersom det er noe han ikke tåler, vil kvalmen komme i forbindelse med inntak av slike ting. Overforbruk av godteri gir f.eks. kvalme. Noen barn blir kvalme ved for liten væske og kaloritilførsel, som regel i forbindelse med akutte infeksjoner, men av og til uten at man finner noen forklaring. Ut fra din beskrivelse av symptomene vil jeg ikke tro at noe av dette er årsaken, men det er viktig å tenke igjennom om dette kan være en mulighet, og evt. gå til fastlegen for å få muligheten vurdert.

Mest sannsynlig er årsaken til din sønns kvalme av psykisk natur, siden han har hatt symptomet gjentatte ganger tiidligere, og da i forbindelse med en eller annen psykisk spenning fordi han gruer eller gleder seg. Trolig er det et eller annet problem som ligger uløst i ham, og som han ikke klarer å kvitte seg med. Siden dette er en situasjon som har vart en god stund vil jeg tro at han er så plaget eller hemmet at det kan være grunn for å søke psykologisk hjelp. Selv om det er lite trolig at det ligger noe sykelig til grunn, vil jeg anbefale en undersøkelse hos fastlegen før han blir henvist til psykologen.