Begavede barn?

[Gjest Valnøtt]

Med risiko for å bli halshugget fordi jeg ser dette som problemer...

Jeg har en unge som ser ut til å ha en liten begavelse for skolearbeid. Han går i første klasse, men han har lest i flere år. Han regner på nivå med en tredje - fjerde klassing. Han behersker noe engelsk og ser ut til å plukke opp gloser fra andre språk meget raskt. Han er blid og glad og utadvent også. Jeg syns selvsagt at han er en herlig type og er jo såklart stolt av ham. Jeg har aldri lært ham noe av dette, men jeg svarer på spørsmål når han spør selv.

Nå er jo skolen ikke helt lagt opp til å gi ham noe tilbud. Knapphet på ressursene gjør jo at de som har vansker med å henge med går foran når det gjelder å få tilpasset undervisning. Jeg er klar over at han har krav på tilpasset undervisning han her også, men opplever at han ikke får det. Og kan ikke annet enn forstå at det selvsagt ses på som en riktig prioritering fra skolen, selvom jeg ikke er enig med dem.

Men jeg kan jo kanskje gjøre litt selv. Derfor lurer jeg på om det er noen som vet om noe sted eller noe litteratur om såkalt begavede barn? Det er kanskje noen erfarne lærere her inne som vet litt om hva jeg kan vente meg av utfordringer i årene som kommer, og hvor jeg kan søke kunnskap?

Jeg var slik selv da jeg var liten, og jeg må jo innrømme at jeg syns skolen var ekstremt kjedelig i alle år. Hadde vært fint om jeg kunne redde sønnen min unna samme erfaring :-)

[Mirabell]

Se på denne, du:

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

[frosken]

Synes du det ville vært bedre om han hoppet over et klassetrinn? Hvor moden er han sosialt? Du kan i såfall snakke med ppt og be om en vurdering.

[Gjest oceania]

Jeg syns det er kjempefint at du tar tak i dette! Jeg var selv et barn som lærte lett og lå foran de andre i klassen. I mitt tilfelle ble det aldri snakk om ekstra utfordringer, derfor ble skoletiden min veldig kjedelig. Dette gikk ut over selvdisiplinen (jeg klarte jo alt uten å lese å det) og motivasjonen. Det med selvdisiplinen har slått kraftig tilbake på meg.

Jeg har ikke tips til litteratur, men jeg tror det finnes en forening for begavede barn, de vet sikkert om noe. Og jeg syns å huske å ha lest om en skole for ekstra begavede barn. Tror kanskje den ligger i Trondhjem, men skal ikke si det for sikkert.

[double]

Kanskje du finner noe her:

http://www.lykkeligebarn.no/

De har eget forum også.

[Gjest Valnøtt]

Synes du det ville vært bedre om han hoppet over et klassetrinn? Hvor moden er han sosialt? Du kan i såfall snakke med ppt og be om en vurdering.

Nei, hvis han skal opp i klassetrinn så må han opp to trinn for å bli på det nivået han er på nå. Og da vil han være så bitteliten i forhold til de andre at det aldri vil fungere utenom fagene. Dessuten tror jeg nok at det fort kan hende han aksellerer derfra også, og man kan jo ikke bare hoppe over heller.

[Gjest Valnøtt]

Kanskje du finner noe her:

http://www.lykkeligebarn.no/

De har eget forum også.

Flott! Jeg sendte dem en mail :-)

[Gjest Valnøtt]

Se på denne, du:

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitenskap/barn/

Veldig bra. Takk :-)

[Gjest Valnøtt]

Jeg syns det er kjempefint at du tar tak i dette! Jeg var selv et barn som lærte lett og lå foran de andre i klassen. I mitt tilfelle ble det aldri snakk om ekstra utfordringer, derfor ble skoletiden min veldig kjedelig. Dette gikk ut over selvdisiplinen (jeg klarte jo alt uten å lese å det) og motivasjonen. Det med selvdisiplinen har slått kraftig tilbake på meg.

Jeg har ikke tips til litteratur, men jeg tror det finnes en forening for begavede barn, de vet sikkert om noe. Og jeg syns å huske å ha lest om en skole for ekstra begavede barn. Tror kanskje den ligger i Trondhjem, men skal ikke si det for sikkert.

Ja, jeg er opptatt av at han også skal lære seg å lære slik andre barn lærer det. Og at han skal ha et tilbud som passer til ham - om jeg så skal lage det selv :-)

Den skolegangen jeg hadde (bakerst i klasserommet med svømmende blikk og bena på bordet med S i flere fag likevel og en kjedsomhet som var drepen) - den skal han slippe hvis jeg kan gjøre noe med det.

[frosken]

Nei, hvis han skal opp i klassetrinn så må han opp to trinn for å bli på det nivået han er på nå. Og da vil han være så bitteliten i forhold til de andre at det aldri vil fungere utenom fagene. Dessuten tror jeg nok at det fort kan hende han aksellerer derfra også, og man kan jo ikke bare hoppe over heller.

Da hadde jeg prøvd å gi ham tilleggsutfordringer litt på siden av det de jobber med på skolen. Gi tilgang til gode bøker, kanskje lære et ekstra språk etc. Også hadde jeg prøvd å inngå i et samarbeide med skolen, slik at de gir ham utfordringer på noen områder i det minste

Min erfaring er at det er to faktorer som er viktige å balansere, den ene handler om å gi faglige utfordringer, den andre om å ikke utvikle perfeksjonisme med påfølgende prestasjonsangst. Viktig at han får så store utfordringer at han ikke alltid kan få det til, og at han ikke alltid er best. *klok av skade*

[Gjest efoll]

Stå på og få til tilpasset opplæring, snakk med skoleledelsen i tillegg til lærerne.

ellers er jeg faktisk bittelitt enig med skolen; ved knappe ressurser MÅ de som henger etter få hjelp først. Problemet er vel at ressursene ikke strekker til.

Eller vil jeg anbefale deg å ta med barnet på biblioteket, og la han låne bøker der. Gå på museer og andre arrangementer som han er interressert i.

Dessuten er det vel noe han ikke er så god på? I så fall kan du prøve å stimulere disse sidene hans også. Hva med å la han begynne i korpset? Her får han andre utfordringer, lærer seg noe og får være med på mye sosialt! Hvis det er uaktuelt kan du la han begynne å trene på noe annet, sjakk-klubb? Taekwondo? Ridning? Svømming? Noe han kan bryne seg litt på, og der han ikke nødvendigvis er best, men har noe å strekke seg etter?

[Gjest Valnøtt]

Stå på og få til tilpasset opplæring, snakk med skoleledelsen i tillegg til lærerne.

ellers er jeg faktisk bittelitt enig med skolen; ved knappe ressurser MÅ de som henger etter få hjelp først. Problemet er vel at ressursene ikke strekker til.

Eller vil jeg anbefale deg å ta med barnet på biblioteket, og la han låne bøker der. Gå på museer og andre arrangementer som han er interressert i.

Dessuten er det vel noe han ikke er så god på? I så fall kan du prøve å stimulere disse sidene hans også. Hva med å la han begynne i korpset? Her får han andre utfordringer, lærer seg noe og får være med på mye sosialt! Hvis det er uaktuelt kan du la han begynne å trene på noe annet, sjakk-klubb? Taekwondo? Ridning? Svømming? Noe han kan bryne seg litt på, og der han ikke nødvendigvis er best, men har noe å strekke seg etter?

JOda, han deltar på andre aktiviteter der han ikke briljerer. Og vi bruker biblioteket aktivt og leser og holder på, så foreløpig holder jeg ham i gang :-)

Og det er klart at jeg skjønner at de må prioritere de som ikke klarer å lære å lese og sånt. Men samtidig så er jo nettopp disse begavede barna faktisk blant de som har høyest risiko for å havne helt galt ut i livet, så jeg er oppriktig bekymret for at mitt barn er i en høyrisikosone. Derfor skulle jeg ønske at skolen kunne tilbydd ham noe mer enn bare å låne en annen bok.

Men jeg gjør alt jeg kan selv for å veie opp best mulig, og akter å skaffe meg den kunnskapen som trengs :-)

[Gjest Valnøtt]

Da hadde jeg prøvd å gi ham tilleggsutfordringer litt på siden av det de jobber med på skolen. Gi tilgang til gode bøker, kanskje lære et ekstra språk etc. Også hadde jeg prøvd å inngå i et samarbeide med skolen, slik at de gir ham utfordringer på noen områder i det minste

Min erfaring er at det er to faktorer som er viktige å balansere, den ene handler om å gi faglige utfordringer, den andre om å ikke utvikle perfeksjonisme med påfølgende prestasjonsangst. Viktig at han får så store utfordringer at han ikke alltid kan få det til, og at han ikke alltid er best. *klok av skade*

Det med at han ikke alltid skal være best er veldig viktig. Han stiller veldig høye krav til seg selv. Heldigvis er han yngst av barna, så han har noe å bryne seg på hjemme, også går vi på andre aktiviteter hvor hjernen hans ikke hjelper ham like godt til å briljere :-)

Han og jeg har lagt oss til som hobby å lære oss litt av språkene de snakker i de landene vi reiser på sommerferie til - det er helt topp. Han sjarmerer kelnere trill rundt med det lyse håret og de blå øynene når han bestiller maten sin selv på italiensk :-)

[Gjest også en mamma]

JOda, han deltar på andre aktiviteter der han ikke briljerer. Og vi bruker biblioteket aktivt og leser og holder på, så foreløpig holder jeg ham i gang :-)

Og det er klart at jeg skjønner at de må prioritere de som ikke klarer å lære å lese og sånt. Men samtidig så er jo nettopp disse begavede barna faktisk blant de som har høyest risiko for å havne helt galt ut i livet, så jeg er oppriktig bekymret for at mitt barn er i en høyrisikosone. Derfor skulle jeg ønske at skolen kunne tilbydd ham noe mer enn bare å låne en annen bok.

Men jeg gjør alt jeg kan selv for å veie opp best mulig, og akter å skaffe meg den kunnskapen som trengs :-)

Jeg kjenner ikke barnet ditt, selvsagt. Men jeg ser at det finnes ganske mange foreldre som feilvurderer barna sine, og lager "problemer" ut av at barna er flinke. Stort sett ER det ikke noe problem, og man er ikke i noen "risikosone" om man er skoleflink. Tvert i mot! Joda, man kan komme til å kjede seg, men spesielt farlig er jo ikke akkurat det.

Det finnes andre ting i livet enn skolefag, og når man ser at barnet flyter gjennom skolen bør man prøve å finne andre ting å fokusere på også. At han er flink til alt tror jeg ikke på en gang. Men han er flink til det du syns er viktig, og som du og dere framelsker. SELVSAGT har dere lært han både språk og andre ting, å påstå noe annet blir bare tull. Og dere har gjort det fordi dere syns det er viktig, fordi dere ser han er flink, og fordi det gjør dere stolte.

En viktig lærdom som spesielt de faglig flinke elevene gjerne kan få med seg så tidlig som mulig er at at noen ganger må man vente. Alle de andre må også vente på tur, vente på å få hjelp. Mens de faglig flinke ofte blir bortskjemt med at de får alt lagt opp i hendene. Mamma løper fra bibliotek til bibliotek for å skaffe utfordringer. Kan ikke barnet finne egne utfordringer også? Kan de ikke lære seg å bruke tiden sin slik at de ikke sitter og kjeder seg?

Man vil aldri kunne garantere et kjede-fritt liv. Alle vil kjede seg nå og da - spørsmålet er om man har lært seg å gjøre noe med det.

[jubalong70]

Nå har jeg aldri vært spesielt begavet , men jeg var flink i norsk på barneskolen. Læreren min skjønte dette, og lot meg få vanskeligere oppgaver.

Jeg måtte først gjøre ferdig de oppgavene alle skulle gjøre, så fikk jeg bøker beregnet på høyere klassetrinn og skulle gjøre oppgaver der.

Dette fungerte kjempefint for meg i alle fall.

Vi hadde aldri noen annen ressurs i klassen enn "frøken", men så begynte jo vi også 1 år senere på skolen.

JEg synes absolutt du skal snakke med lærer og evt. med rektor.

Skolen bør nok, ved mangel på ressurser, prioritere de svakeste, men det skal ikke behøve å kreve så utrolig mye å stimulere et begavet barn.

La ham få jobbe med ting som 3-4. klassingene jobber med. Etterhvert vil det vise seg om han fortsetter å ligge foran klassen sin faglig. Gjør han det, så bør det jo etterhvert lages et eget opplegg for ham.

Endel barn stanser litt opp i den rivende utviklingen, og blir mer normale etterhvert som de vokser opp. Da er det jo greit.

Lykke til.

[Petal]

Søk på gifted and talented children. Eller bare gifted children. Mange gode råd og veiledning på engelsk

[Gjest Valnøtt]

Jeg kjenner ikke barnet ditt, selvsagt. Men jeg ser at det finnes ganske mange foreldre som feilvurderer barna sine, og lager "problemer" ut av at barna er flinke. Stort sett ER det ikke noe problem, og man er ikke i noen "risikosone" om man er skoleflink. Tvert i mot! Joda, man kan komme til å kjede seg, men spesielt farlig er jo ikke akkurat det.

Det finnes andre ting i livet enn skolefag, og når man ser at barnet flyter gjennom skolen bør man prøve å finne andre ting å fokusere på også. At han er flink til alt tror jeg ikke på en gang. Men han er flink til det du syns er viktig, og som du og dere framelsker. SELVSAGT har dere lært han både språk og andre ting, å påstå noe annet blir bare tull. Og dere har gjort det fordi dere syns det er viktig, fordi dere ser han er flink, og fordi det gjør dere stolte.

En viktig lærdom som spesielt de faglig flinke elevene gjerne kan få med seg så tidlig som mulig er at at noen ganger må man vente. Alle de andre må også vente på tur, vente på å få hjelp. Mens de faglig flinke ofte blir bortskjemt med at de får alt lagt opp i hendene. Mamma løper fra bibliotek til bibliotek for å skaffe utfordringer. Kan ikke barnet finne egne utfordringer også? Kan de ikke lære seg å bruke tiden sin slik at de ikke sitter og kjeder seg?

Man vil aldri kunne garantere et kjede-fritt liv. Alle vil kjede seg nå og da - spørsmålet er om man har lært seg å gjøre noe med det.

Som sagt - jeg regnet med å bli litt "halshugget" for akkurat dette problemet.

Det handler altså ikke om å kjede seg litt eller å lære å vente på tur. Heller ikke om at han bare er litt flink på et par områder. Han ligger i en annen avdeling, og der er det en del problemer som faktisk finnes for denne gruppen barn, som jeg vil ta på alvor :-)

[grot]

Jeg kjenner ikke barnet ditt, selvsagt. Men jeg ser at det finnes ganske mange foreldre som feilvurderer barna sine, og lager "problemer" ut av at barna er flinke. Stort sett ER det ikke noe problem, og man er ikke i noen "risikosone" om man er skoleflink. Tvert i mot! Joda, man kan komme til å kjede seg, men spesielt farlig er jo ikke akkurat det.

Det finnes andre ting i livet enn skolefag, og når man ser at barnet flyter gjennom skolen bør man prøve å finne andre ting å fokusere på også. At han er flink til alt tror jeg ikke på en gang. Men han er flink til det du syns er viktig, og som du og dere framelsker. SELVSAGT har dere lært han både språk og andre ting, å påstå noe annet blir bare tull. Og dere har gjort det fordi dere syns det er viktig, fordi dere ser han er flink, og fordi det gjør dere stolte.

En viktig lærdom som spesielt de faglig flinke elevene gjerne kan få med seg så tidlig som mulig er at at noen ganger må man vente. Alle de andre må også vente på tur, vente på å få hjelp. Mens de faglig flinke ofte blir bortskjemt med at de får alt lagt opp i hendene. Mamma løper fra bibliotek til bibliotek for å skaffe utfordringer. Kan ikke barnet finne egne utfordringer også? Kan de ikke lære seg å bruke tiden sin slik at de ikke sitter og kjeder seg?

Man vil aldri kunne garantere et kjede-fritt liv. Alle vil kjede seg nå og da - spørsmålet er om man har lært seg å gjøre noe med det.

Du viser absolutt ingen forståelse (eller kunnskap )for det problemet det faktisk er for et begavet barn å kjede seg på skolen. Vi som jobber i skolen til daglig vet bedre...

Synest bare innlegget ditt var utrolig surt. Helt unødvendig synest jeg. Valnøtt ber ganske enkelt om gode råd

[PieLill]

Det er merkelig at det er så lovlig å satse mye på et idretts- eller musikktallent, men skoletalentene skal helst tones ned.

Barnet trenger utfordringer og Norge trenger akademiske enere, om han skulle ende opp som det.

Du beskriver han som et kunnskapshungri barn som ganske selvgående tilegner seg kunnskap. Hvor mye tilrettelegging må det egentlig til fra skolens side for at han skal få tilpasset undervisning? Det kan ikke være så fryktelig vanskelig. Og du er tydeligvis villig til en betydelig egeninnsats.

Jeg synes det er viktig at du samordner innsatsen din med skolen, slik at skoledagen ikke bare oppleves som kjedelige hvileskjær. Dette problemet kan jo vare lenge.

Flott at du skaffer deg informasjon og vil gjøre en innsats. Men jeg synes ikke du skal la skolen slippe så billig unna.

Mitt eneste forslag er nettsidene til Mensa.

mvh

[Gjest Wita]

Slik var det da jenta mi gikk på barneskolen også. (Hun er 17 nå) En periode ble hun satt til å være hjelpelærer i matte, fordi de ikke hadde ekstra bøker å gi henne.

Men nå i ettertid kan jeg ikke se at hun hadde vondt av å ikke få utfordringene. Hun har ikke fått utfordringer av oss foreldre heller, men hun har vært flink til å skaffe dem selv. Hun har aldri ønsket hjelp av oss. Hun har derimot satt seg mål selv. Har blandt annet bestemt seg for at alle bøker hun leser skal være på engelsk og på den måten jobbet seg fremover på egen hånd.

Hun gikk ut med et snitt på 5.5 fra ungdomskolen, uten at vi foreldre har gjort en verdens ting.Hun har hatt mange andre interesser ved siden av og har mange venner, så det er ikke slik som "også en mamma" gir inntrykk av at man nødvendigvis behøver å være en sosial amøbe om man er skoleflink.

Ressursene våre har vi heller satt inn på det andre barnet som mer trengte vår hjelp, og det ser ikke ut som eldstejenta har tatt skade av det.

Poenget med svaret mitt er at jeg tror du bare kan slappe av jeg:)