Begavede barn?

[Gjest Valnøtt]

Du viser absolutt ingen forståelse (eller kunnskap )for det problemet det faktisk er for et begavet barn å kjede seg på skolen. Vi som jobber i skolen til daglig vet bedre...

Synest bare innlegget ditt var utrolig surt. Helt unødvendig synest jeg. Valnøtt ber ganske enkelt om gode råd

Takk :-)

Det er en skikkelig sosialt betent problemstilling det her. Og det er ikke så lett å forklare hva det handler om til de som ikke kjenner til det fra før.

[Speak]

Som sagt - jeg regnet med å bli litt "halshugget" for akkurat dette problemet.

Det handler altså ikke om å kjede seg litt eller å lære å vente på tur. Heller ikke om at han bare er litt flink på et par områder. Han ligger i en annen avdeling, og der er det en del problemer som faktisk finnes for denne gruppen barn, som jeg vil ta på alvor :-)

Jeg synes det er bra at du tar tak i dette Valnøtt!!!!

Uansett om et barn er skolesvakt eller skoleflink så har vi foreldre en oppgave her. Vi skal hjelpe vårt barn på best mulig måte. Og skolen har definitivt ikke noen gode måter å håndtere skoleflinke barn på.

Jeg har selv ei jente som er god i matte. (Dvs. er blandt de 2-3 beste i klassen) En stund fikk ho ikke engang en ekstrabok. En stund hadde ho en ekstrabok som var like enkel som den vanlige boka. Nå jobber ho stort sett med engelsk dersom ho er ferdig med det de skal i matte.

Ingen av løsningene synes jeg har vært spesielt bra:-/

Hjemme prøver jeg å gi henne større utfordringer. F.eks. spiller vi monopol hvor ho håndterer banken. Der har ho fortsatt litt utfordringer. I matlaging er det mye som skal veies og måles, og det er heller ikke helt enkelt. Så fortsatt finnes det utfordringer jeg kan gi henne.

Det verste er at jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg var også skoleflink i matte.

[Gjest efoll]

JOda, han deltar på andre aktiviteter der han ikke briljerer. Og vi bruker biblioteket aktivt og leser og holder på, så foreløpig holder jeg ham i gang :-)

Og det er klart at jeg skjønner at de må prioritere de som ikke klarer å lære å lese og sånt. Men samtidig så er jo nettopp disse begavede barna faktisk blant de som har høyest risiko for å havne helt galt ut i livet, så jeg er oppriktig bekymret for at mitt barn er i en høyrisikosone. Derfor skulle jeg ønske at skolen kunne tilbydd ham noe mer enn bare å låne en annen bok.

Men jeg gjør alt jeg kan selv for å veie opp best mulig, og akter å skaffe meg den kunnskapen som trengs :-)

Det kan vel ikke stemme? At det er de superflinke som faller utpå? Når jeg har hørt historien til narkomane etc så høres det ikke ut som om de var så veldig begavede på skolen, snarere tvert imot.....

Men selvfølgelig er jeg enig med deg i at han må få en givende skoleverdag der han slipper å kjede vettet av seg! Lykke til!

[double]

Slik var det da jenta mi gikk på barneskolen også. (Hun er 17 nå) En periode ble hun satt til å være hjelpelærer i matte, fordi de ikke hadde ekstra bøker å gi henne.

Men nå i ettertid kan jeg ikke se at hun hadde vondt av å ikke få utfordringene. Hun har ikke fått utfordringer av oss foreldre heller, men hun har vært flink til å skaffe dem selv. Hun har aldri ønsket hjelp av oss. Hun har derimot satt seg mål selv. Har blandt annet bestemt seg for at alle bøker hun leser skal være på engelsk og på den måten jobbet seg fremover på egen hånd.

Hun gikk ut med et snitt på 5.5 fra ungdomskolen, uten at vi foreldre har gjort en verdens ting.Hun har hatt mange andre interesser ved siden av og har mange venner, så det er ikke slik som "også en mamma" gir inntrykk av at man nødvendigvis behøver å være en sosial amøbe om man er skoleflink.

Ressursene våre har vi heller satt inn på det andre barnet som mer trengte vår hjelp, og det ser ikke ut som eldstejenta har tatt skade av det.

Poenget med svaret mitt er at jeg tror du bare kan slappe av jeg:)

''Hun har hatt mange andre interesser ved siden av og har mange venner, så det er ikke slik som "også en mamma" gir inntrykk av at man nødvendigvis behøver å være en sosial amøbe om man er skoleflink.''

Er det et innlegg som er slettet? Jeg finner ikke noe sted hvor "også en mamma" har skrevet dette.

[laban]

''Hun har hatt mange andre interesser ved siden av og har mange venner, så det er ikke slik som "også en mamma" gir inntrykk av at man nødvendigvis behøver å være en sosial amøbe om man er skoleflink.''

Er det et innlegg som er slettet? Jeg finner ikke noe sted hvor "også en mamma" har skrevet dette.

Neida, det er bare innlegget litt lenger ned her.

Det står ikke direkte at de flinke ofte er på amøbestadiet sosialt, men det står at de kan trenge å lære f.eks. å vente på tur. Det er jo noe man ofte lærer i barnehagen.

[double]

Neida, det er bare innlegget litt lenger ned her.

Det står ikke direkte at de flinke ofte er på amøbestadiet sosialt, men det står at de kan trenge å lære f.eks. å vente på tur. Det er jo noe man ofte lærer i barnehagen.

''Det står ikke direkte at de flinke ofte er på amøbestadiet sosialt, men det står at de kan trenge å lære f.eks. å vente på tur. Det er jo noe man ofte lærer i barnehagen.''

Ja, men jeg skjønner ikke hvordan det kan tolkes til å være sosial amøbe

[Gjest Wita]

''Det står ikke direkte at de flinke ofte er på amøbestadiet sosialt, men det står at de kan trenge å lære f.eks. å vente på tur. Det er jo noe man ofte lærer i barnehagen.''

Ja, men jeg skjønner ikke hvordan det kan tolkes til å være sosial amøbe

Mulig at jeg overtolket litt, men jeg synes svaret hennes var direkte surt.

[Gjest Valnøtt]

Det kan vel ikke stemme? At det er de superflinke som faller utpå? Når jeg har hørt historien til narkomane etc så høres det ikke ut som om de var så veldig begavede på skolen, snarere tvert imot.....

Men selvfølgelig er jeg enig med deg i at han må få en givende skoleverdag der han slipper å kjede vettet av seg! Lykke til!

Hei igjen. Joda, de som ligger i den gruppen her, faller faktisk ofte av lasset og de har en tilsvarende sannsynlighet for å komme helt feil ut her i verden som ligger på nivå med røykeres dødelighet av lungekreft. (Leste tallene i en studie jeg fant om slike barn).

[Gjest Også mamma til et ganske"begavet barn"]

Det er viktig at det er lærerne som står for opplegget med tilpasset undervisning, synes jeg. For min sønn, som også regnet som en 4-klassing og leste høyt for de andre barna i barnehagen, var det IKKE det samme at vi hjemme laget vanskelige regnestykker for han. Det var jo på skolen han holdt på å kjede vettet av seg da han begynte i 1.klasse og ble lettere deprimert av hele greia.

Men dette får lærerne til hvis de VIL! Det er min erfaring. Vi bor i en kommune med elendig kommuneøkonomi, og mine barns inntrykk er at de på sin skole ikke engang har råd til ekstra blyanter om noen skulle være så uheldig å miste den de har fått utdelt. Magre budsjetter, med andre ord.

Men likevel har min sønns lærere etter hvert klart å gi gutten utfordringer. I matte har han boken til et høyere klassetrinn, og i enkelte arbeidsøkter sitter han for seg selv og regner, mens resten av klassen er delt opp i grupper.

I engelsk legger læreren inn noen ekstraspørsmål i den muntlige undervisningen som en liten utfordring til sønnen min for å unngå at han sovner helt av i timen.

Mange småting i hverdagen gjør at undervisningen er tilpasset det nivået sønnen min ligger på.

Hovedproblemet for noen lærere er manglende vilje og en tanke om at "de flinke klarer seg alltid".

Det er ikke tilfelle! Et barn trenger tilpassede utfordringer uansett hvilket nivå de ligger på. Og ikke minst, de trenger å lære seg gode arbeidsvaner.

Og så vil jeg tilføye at jeg har et barn i den andre enden av skalaen også, som har hatt ekstrahjelp p.g.a lærevansker. Så den siden kjenner jeg også.

[Gjest Valnøtt]

Det er viktig at det er lærerne som står for opplegget med tilpasset undervisning, synes jeg. For min sønn, som også regnet som en 4-klassing og leste høyt for de andre barna i barnehagen, var det IKKE det samme at vi hjemme laget vanskelige regnestykker for han. Det var jo på skolen han holdt på å kjede vettet av seg da han begynte i 1.klasse og ble lettere deprimert av hele greia.

Men dette får lærerne til hvis de VIL! Det er min erfaring. Vi bor i en kommune med elendig kommuneøkonomi, og mine barns inntrykk er at de på sin skole ikke engang har råd til ekstra blyanter om noen skulle være så uheldig å miste den de har fått utdelt. Magre budsjetter, med andre ord.

Men likevel har min sønns lærere etter hvert klart å gi gutten utfordringer. I matte har han boken til et høyere klassetrinn, og i enkelte arbeidsøkter sitter han for seg selv og regner, mens resten av klassen er delt opp i grupper.

I engelsk legger læreren inn noen ekstraspørsmål i den muntlige undervisningen som en liten utfordring til sønnen min for å unngå at han sovner helt av i timen.

Mange småting i hverdagen gjør at undervisningen er tilpasset det nivået sønnen min ligger på.

Hovedproblemet for noen lærere er manglende vilje og en tanke om at "de flinke klarer seg alltid".

Det er ikke tilfelle! Et barn trenger tilpassede utfordringer uansett hvilket nivå de ligger på. Og ikke minst, de trenger å lære seg gode arbeidsvaner.

Og så vil jeg tilføye at jeg har et barn i den andre enden av skalaen også, som har hatt ekstrahjelp p.g.a lærevansker. Så den siden kjenner jeg også.

Det hørtes nesten ut som vi er naboer :-) Jeg har et barn til som er lenger mot andre enden av skalaen. Derfor kan jeg jo så veldig, veldig godt forstå hvorfor man velger å prioritere de som ikke klarer seg i det hele tatt på skolen...

Men læreren til min sønn har ikke gjort noe som helst. Det ble lovet i høst at han skulle få en bok å lese i av henne, slik at han fikk "skolearbeid". Han har jo gledet seg ekstremt til skolestart siden han var tre år, så han ville jo så innmari gjerne lære noe der...

Etter syv måneder har han fremdeles ikke fått noen bok :-(

Dermed har jeg konkludert med at skal noen ta ansvar her så står visst valget mellom meg eller ingen. Så da får det bli meg :-)

[Bookworm]

Jeg ser overhodet ingen grunn til å halshugge deg for dette innlegget:-) Hvorfor i all verden skal det ikke være "lov" til å ha begavede barn? I et land som Norge, som i dag begynner å mangle elever som ønsker å ta realfag, med påfølgende problemer med å få folk i viktige stillinger, hvorfor skal vi ikke ta bedre på de begavede barna? Likhetsskolen er noe tull! Ikke misforså: ALLE barn skal ha rett til å komme opp på et visst nivå, uavhengig av økonomi og bakgrunn, men hvem sier at det er feil at vi har noen "superelever" - man skal ikke gjøre disse "dummere" fordi alle skal være like...

Dessverre har jeg ingen gode råd til deg, annet enn at jeg synes du tenker veldig riktig omkring dette, og jeg synes du er flink til selv å finne utfordringen til barnet ditt. Jeg måtte bare kommentere dette med din forsvarsposisjon omkring emnet. Synes du skal være stolt av barnet ditt, og sørge for at h*n får den oppfølgingen h*n har fortjent:-)

Stå på:-)

[fillolin]

Flott at du er obs. på dette, synes jeg. For det hender jo faktisk at veldig skoleflinke barn blir veldig vanskelige etterhvert, nettopp fordi de kjeder seg og er understimulert. Greit nok, som noen skriver, at de må lære å vente, lære å kjede seg litt, lære å tilpasse seg og ta hensyn, men alt innenfor rimelighetens grenser. Og så har de jo også krav på tilpasset opplæring som du skriver. Mensa er et godt sted å starte, tror jeg, evt. bare søke litt på internett. Selv kan du jo sørge for at han får utfordringer hjemme og være konkret overfor lærerne: de vil så gjerne, men tid og krefter strekker ofte ikke til. Hvis du derimot har konkrete forslag eller kanskje tilogmed har opplegget klart

Ellers vet jeg ikke hvordan det står til med den kommunale skoleledelsen eller PPT der du bor, men dette kan jo være en problemstilling å lufte med dem: hvordan ser skolene/ledelsen/PPT på det, hvordan kan en forholde seg til det m.m. Dette gjelder jo sikkert ikke bare ditt barn! Og f.eks. i konkretiseringen av arbeidsplaner kan dette være et viktig moment å ta med. Differensierte og gode arbeidsplaner for elevene er et veldig godt og på sikt enkelt verktøy for tilpassa opplæring, i alle retninger! Lykke til!