1 av 4 unger invitert med til syden - trøbbel?

[AneM1365380603]

Min 5 år gamle datter er heldig, for fadderne hennes tar oppgaven veldig alvorlig. De gjør ofte stas på henne. Nå snakker de om å ta henne med til syden til høsten..

Den minste kommer ikke til å bry seg om det. Problemet blir de to eldste på 12,5 og 10 år. De vil nok synes det er veldig sårt og urettferdig at ikke de får være med. Det er snakk om veldig nær familie, så jeg skjønner dem godt.

Ville dere sagt ja til dette? Altså å la 5-åringen reise? Jeg anker ikke på om de tar godt vare på henne, men jeg lurer på hvordan jeg evt skal legge dette fram for de to eldste.

[Gjest prust]

Oi, vanskelig.....

Det er jo helt klart en fantastisk mulighet for henne - men jeg forstår godt at de to andre kan bli skuffet og lei seg...

Gutten min (som snart er 9) sin bestekamerat er enebarn - og de reiser en del. Jeg må innrømme at jeg flere ganger har tenkt tanken på at de kanskje en gang spør om han vil være med dem på ferie... har ikke funnet svaret - nettopp pga jentene mine, som da ikke får tur....

Jeg husker at jeg var med venninna mi og hennes familie til Tyskland da vi var 12-13 år. Husker ikke hvordan søstera mi reagerte på det....

Tror nok jeg ville latt henne dra, men da må de andre også få gjøre noe litt spesielt - kanksje på en spesiell leir eller få en konsert eller noe....

[AneM1365380603]

Oi, vanskelig.....

Det er jo helt klart en fantastisk mulighet for henne - men jeg forstår godt at de to andre kan bli skuffet og lei seg...

Gutten min (som snart er 9) sin bestekamerat er enebarn - og de reiser en del. Jeg må innrømme at jeg flere ganger har tenkt tanken på at de kanskje en gang spør om han vil være med dem på ferie... har ikke funnet svaret - nettopp pga jentene mine, som da ikke får tur....

Jeg husker at jeg var med venninna mi og hennes familie til Tyskland da vi var 12-13 år. Husker ikke hvordan søstera mi reagerte på det....

Tror nok jeg ville latt henne dra, men da må de andre også få gjøre noe litt spesielt - kanksje på en spesiell leir eller få en konsert eller noe....

Ja, om hun reiser må vi nesten finne på noe med de andre. Jeg er så usikker på det der. Jeg regner med det er jeg som får trøbbel, og ikke de som tar 5-åringen med.

Jeg synes faktisk det er annerledes når de reiser med venner. At ens nære familie tar med bare den ene blir litt mer sårt, for da kan de andre ungene tvile på om de er like glad i dem. Den eldste her er veldig heldig, for hun har venner som tar henne med både hit og dit.

Du kan allerede nå gjøre deg klar for argumentasjon om sønnen din blir invitert på noe

[Åsemor]

Hm, pappa var i syden med lillebroren min en gang, jeg kan ikke huske jeg tenkte på at det skulle være problematisk på noen måte. Jeg var sikkert bare glad for å bli kvitt han for en stund.

[Lotte :o)]

Hm, pappa var i syden med lillebroren min en gang, jeg kan ikke huske jeg tenkte på at det skulle være problematisk på noen måte. Jeg var sikkert bare glad for å bli kvitt han for en stund.

*flirer* Tenkte akkurat det samme. Min bror er 18 mnd yngre enn meg...

[morsan]

Oi, vanskelig.....

Det er jo helt klart en fantastisk mulighet for henne - men jeg forstår godt at de to andre kan bli skuffet og lei seg...

Gutten min (som snart er 9) sin bestekamerat er enebarn - og de reiser en del. Jeg må innrømme at jeg flere ganger har tenkt tanken på at de kanskje en gang spør om han vil være med dem på ferie... har ikke funnet svaret - nettopp pga jentene mine, som da ikke får tur....

Jeg husker at jeg var med venninna mi og hennes familie til Tyskland da vi var 12-13 år. Husker ikke hvordan søstera mi reagerte på det....

Tror nok jeg ville latt henne dra, men da må de andre også få gjøre noe litt spesielt - kanksje på en spesiell leir eller få en konsert eller noe....

''Gutten min (som snart er 9) sin bestekamerat er enebarn - og de reiser en del. Jeg må innrømme at jeg flere ganger har tenkt tanken på at de kanskje en gang spør om han vil være med dem på ferie... har ikke funnet svaret - nettopp pga jentene mine, som da ikke får tur....''

Vi har enebarn, men vi reiser ikke så mye. Men noen turer til hytta blir det jo, og jeg må gladelig innrømme at det er MYE lettere å be meg seg kompiser der foreldrene ikke lager noe big fuzz ut av at bare den ene av barna kan bli med.

Og til syvende og sist går det jo bare utover den kompisen som ikek blir bedt med eller sjeldnere blir bedt med, fordi vi er redde for å ødelegge for kompisens søsken og for at foreldrene derfor bare skal synes det er dumt at sønnen blir bedt med...

[morsan]

Ja, om hun reiser må vi nesten finne på noe med de andre. Jeg er så usikker på det der. Jeg regner med det er jeg som får trøbbel, og ikke de som tar 5-åringen med.

Jeg synes faktisk det er annerledes når de reiser med venner. At ens nære familie tar med bare den ene blir litt mer sårt, for da kan de andre ungene tvile på om de er like glad i dem. Den eldste her er veldig heldig, for hun har venner som tar henne med både hit og dit.

Du kan allerede nå gjøre deg klar for argumentasjon om sønnen din blir invitert på noe

''Jeg synes faktisk det er annerledes når de reiser med venner. At ens nære familie tar med bare den ene blir litt mer sårt, for da kan de andre ungene tvile på om de er like glad i dem. ''

det er jeg enig med deg i.

En tante eller en bestefar har jo den samme relasjonen til begge/alle barna, mens familien til en kompis av ett av barna blir noe helt annet.

[Gjest Havelar]

Jeg ville selvfølgelig latt henne reise! Tror du ikke du vil få vel så mye sure miner fra femåringen om du sier nei, som fra de andre for å si ja?

Bestikk dem med penger til kinobesøk, tivoli og annet som passer deres alder, og snakk om turen som en ren småbarnstur og avlastning for dere hjemme.

[Mirabell]

Jeg syns det høres helt greit ut! Supert for 5-åringen! Men de to eldste er vel store nok til å takle at hun får reise på tur med disse fadderne? De kan vel skjønne at det blir litt mye å ta med hele gjengen? Særlig siden det er 1 av 4 som drar på tur (3 av 4 hadde vært problematisk...)

De eldste barna opplever vel stadig å få lov til ting som de yngste er for små til. (det må vel være MINST like forsmedlig å få vite at "du er for liten"?)

Du kan kanskje tenke på noe hyggelig som de to eldste kan få gjøre, enten på egenhånd eller sammen med deg?

Jeg tenker i alle fall at det er minst like ille å nekte 5-åringen denne opplevelsen (selv om du antagelig ikke forteller henne det). Man vil ofte beskytte barna mot sorger og skuffelser, men dette syns jeg de bør tåle uten varige mén...

[Gjest prust]

''Gutten min (som snart er 9) sin bestekamerat er enebarn - og de reiser en del. Jeg må innrømme at jeg flere ganger har tenkt tanken på at de kanskje en gang spør om han vil være med dem på ferie... har ikke funnet svaret - nettopp pga jentene mine, som da ikke får tur....''

Vi har enebarn, men vi reiser ikke så mye. Men noen turer til hytta blir det jo, og jeg må gladelig innrømme at det er MYE lettere å be meg seg kompiser der foreldrene ikke lager noe big fuzz ut av at bare den ene av barna kan bli med.

Og til syvende og sist går det jo bare utover den kompisen som ikek blir bedt med eller sjeldnere blir bedt med, fordi vi er redde for å ødelegge for kompisens søsken og for at foreldrene derfor bare skal synes det er dumt at sønnen blir bedt med...

Jeg har ikke laget noe "big fuzz" (hva nå det skal være....?) fordi det foreløpig ikke har vært aktuelt ennå...

Men spør de ham med på en liten tur, så skal han klart få være med - på en lang tur (flere dager) må jeg selvsagt tenke på det!

Har tenkt flere ganger på at det hadde vært koselig å ha hatt ham med på våre turer, for han er en skjønn gutt, men vi har ikke plass i bilen....

[morsan]

Jeg har ikke laget noe "big fuzz" (hva nå det skal være....?) fordi det foreløpig ikke har vært aktuelt ennå...

Men spør de ham med på en liten tur, så skal han klart få være med - på en lang tur (flere dager) må jeg selvsagt tenke på det!

Har tenkt flere ganger på at det hadde vært koselig å ha hatt ham med på våre turer, for han er en skjønn gutt, men vi har ikke plass i bilen....

Med "Big fuzz" mener jeg hva slags innstilling foreldrene har til dette og hvordan de forholder seg til barna hvis den ene får et slikt tilbud - ser de på dette som et problem eller gjør de det ikke.

Og hvis man først ser på det som et problem bør de i det minste bare gjøre det til "sitt eget" problem, og ikke la dette være noe kompisens (i dette tilfellet enebarnet) foreldre må forholde seg til og som de også ser på som et problem slik at de vegrer seg for å spørre nettopp dette bare pga dette.

Og her er det mye som formidles uten at man behøver å si det direkte.

Helt fra barna var små og ble med hverandre hjem direkte fra bhg har vi merket ganske stor forskjell på de ulike foreldrene. De fleste ser på det som flott at barnet deres har en kompis og at de kan få følge med hjem, og andre ganger kan kanskje kompisen bli med dem hjem. Det hele føles uproblematisk og foreldrene er styrt ut fra hva som vil være det beste for barnet deres og vennskapet.

Men fra andre merker man litt vibber som tyder på at de synes det er et problem å splitte søsknene, om enn bare for en ettermiddag. Når så barna har blitt større og det evt blir snakk om å bli med en tur på hytta, blir jo vi straks litt mer engstelige for om vi i det hele tatt våger å spørre om det.

I tillegg kommer slikt som gir oss følelsen av at de nærmest er snille og greie mot det stakkars ensomme enebarnet som ikke har søsken derhjemme, istedenfor å se på det som at venner i alle aldre jo setter pris på å leke sammen. Det er bare det at vi med bare ett barn lettere kan innpasse det i timeplanen vår, vi har alltid ledig plass i bilen etc.

Noen få har også oppført seg nesten som om de synes det er urettferdig at dersom de tar med vårt barn hjem etter bhg, så får vi ”fri”, mens de uansett må hjem pga en søster eller bror. Er det da ikke bare rett og rimelig at vi tar med begge deres barn? (Noe vi har gjort ofte for dem som synes å ha denne innstillingen! ;-))

[PieLill]

Med så stor aldersforskjell synes jeg de må tåle å ikke alltid få likt.

For barna kan det også være stas å få være for seg selv. Og for den som tar med barn er det en hel verden av forskjell på å ta med én og å ta med tre.

mvh

[PieLill]

Hm, pappa var i syden med lillebroren min en gang, jeg kan ikke huske jeg tenkte på at det skulle være problematisk på noen måte. Jeg var sikkert bare glad for å bli kvitt han for en stund.

;-)

Jeg fant meg i en hel del "forsakelser" for å bli kvitt et søsken eller to for en stund.

;-)

mvh

[Gjest prust]

Med "Big fuzz" mener jeg hva slags innstilling foreldrene har til dette og hvordan de forholder seg til barna hvis den ene får et slikt tilbud - ser de på dette som et problem eller gjør de det ikke.

Og hvis man først ser på det som et problem bør de i det minste bare gjøre det til "sitt eget" problem, og ikke la dette være noe kompisens (i dette tilfellet enebarnet) foreldre må forholde seg til og som de også ser på som et problem slik at de vegrer seg for å spørre nettopp dette bare pga dette.

Og her er det mye som formidles uten at man behøver å si det direkte.

Helt fra barna var små og ble med hverandre hjem direkte fra bhg har vi merket ganske stor forskjell på de ulike foreldrene. De fleste ser på det som flott at barnet deres har en kompis og at de kan få følge med hjem, og andre ganger kan kanskje kompisen bli med dem hjem. Det hele føles uproblematisk og foreldrene er styrt ut fra hva som vil være det beste for barnet deres og vennskapet.

Men fra andre merker man litt vibber som tyder på at de synes det er et problem å splitte søsknene, om enn bare for en ettermiddag. Når så barna har blitt større og det evt blir snakk om å bli med en tur på hytta, blir jo vi straks litt mer engstelige for om vi i det hele tatt våger å spørre om det.

I tillegg kommer slikt som gir oss følelsen av at de nærmest er snille og greie mot det stakkars ensomme enebarnet som ikke har søsken derhjemme, istedenfor å se på det som at venner i alle aldre jo setter pris på å leke sammen. Det er bare det at vi med bare ett barn lettere kan innpasse det i timeplanen vår, vi har alltid ledig plass i bilen etc.

Noen få har også oppført seg nesten som om de synes det er urettferdig at dersom de tar med vårt barn hjem etter bhg, så får vi ”fri”, mens de uansett må hjem pga en søster eller bror. Er det da ikke bare rett og rimelig at vi tar med begge deres barn? (Noe vi har gjort ofte for dem som synes å ha denne innstillingen! ;-))

Fikk noe å tenke på der.....

Skal tenke over det til i kveld. Snakkes :-)

[Gjest Valnøtt]

Hvis det er en unge som får alt og resten lite hos dere så ville jeg tatt tak i dette. Hvis det er ganske jevnt det meste, så ville jeg latt henne dra. Og jeg ville fortalt det nettopp slik at de har bedt henne med fordi hun er fadderbarnet deres. Hvis de to store blir misunnelige, ville jeg sagt at du kan nekte vesla å reise, men de får jo ikke noen tur av den grunn, og spørre dem om de virkelig vil akkurat det.

[skal]

Hvis det er en unge som får alt og resten lite hos dere så ville jeg tatt tak i dette. Hvis det er ganske jevnt det meste, så ville jeg latt henne dra. Og jeg ville fortalt det nettopp slik at de har bedt henne med fordi hun er fadderbarnet deres. Hvis de to store blir misunnelige, ville jeg sagt at du kan nekte vesla å reise, men de får jo ikke noen tur av den grunn, og spørre dem om de virkelig vil akkurat det.

''Hvis de to store blir misunnelige, ville jeg sagt at du kan nekte vesla å reise, men de får jo ikke noen tur av den grunn, og spørre dem om de virkelig vil akkurat det.''

Det synes jeg er direkte slemt å si! Det er jo foreldre som skal avgjøre sånt, ikke søsken! De må få lov til å bli skuffet over å ikke få reise uten å bli gjort ansvarlige.

synes

[Gjest Valnøtt]

''Hvis de to store blir misunnelige, ville jeg sagt at du kan nekte vesla å reise, men de får jo ikke noen tur av den grunn, og spørre dem om de virkelig vil akkurat det.''

Det synes jeg er direkte slemt å si! Det er jo foreldre som skal avgjøre sånt, ikke søsken! De må få lov til å bli skuffet over å ikke få reise uten å bli gjort ansvarlige.

synes

Det er ikke slemt. Det er fakta. Moren kan ikke skaffe de to eldste med på en tilsvarende tur for det er jo ikke hun som arrangerer.

Men - som jeg også skrev - det er viktig at det ikke er noe mønster at et barn får mer goder enn de andre.

Denne gangen er det ett av barna som får en mulighet de andre ikke får. De andre får ikke denne muligheten selvom det ene barnet fratas den.

Jeg regner med at de vil unne lillesøsteren sin en fin opplevelse dersom de ikke normalt er spesielt sjalu på henne. Dehar sikkert mange andre goder som hun ikke har siden hun er så liten.

[Gjest Havelar]

''Hvis de to store blir misunnelige, ville jeg sagt at du kan nekte vesla å reise, men de får jo ikke noen tur av den grunn, og spørre dem om de virkelig vil akkurat det.''

Det synes jeg er direkte slemt å si! Det er jo foreldre som skal avgjøre sånt, ikke søsken! De må få lov til å bli skuffet over å ikke få reise uten å bli gjort ansvarlige.

synes

Men de er jo ansvarlige hvis deres surhet er den faktiske grunnet til at hun ikke får dra...

[Gjest Valnøtt]

''Hvis de to store blir misunnelige, ville jeg sagt at du kan nekte vesla å reise, men de får jo ikke noen tur av den grunn, og spørre dem om de virkelig vil akkurat det.''

Det synes jeg er direkte slemt å si! Det er jo foreldre som skal avgjøre sånt, ikke søsken! De må få lov til å bli skuffet over å ikke få reise uten å bli gjort ansvarlige.

synes

Nå så jeg hva du mente tror jeg :-)

Jeg mente at du kunne nekte henne som i at trådstarter kunne nekte henne å dra - ikke de to store søsknene :-)

[frosken]

Jeg ville latt henne dra. Det er lett å forklare de andre at man ikke kan regne med at de vil ta med seg 3 eller 4 unger til syden, men at en derimot er ganske lett. Dessuten er hun mye yngre enn dem, så selv om hun evt. starter på skolen til høsten, så vil ikke en uke borte fra skolen ha så stor betydning som det har når barna er større.

Jeg ville nok også ha gjort et eller annet ekstra hyggelig med de andre barna i løpet av den perioden hun var borte.

Min niese ble invitert til Spania av en tante for et par år siden. Mens hun var der, dro foreldrene på tur til Kristiansand med lillebroren et par dager. Begge ungene var fornøyde.