1 av 4 unger invitert med til syden - trøbbel?

[frosken]

Oi, vanskelig.....

Det er jo helt klart en fantastisk mulighet for henne - men jeg forstår godt at de to andre kan bli skuffet og lei seg...

Gutten min (som snart er 9) sin bestekamerat er enebarn - og de reiser en del. Jeg må innrømme at jeg flere ganger har tenkt tanken på at de kanskje en gang spør om han vil være med dem på ferie... har ikke funnet svaret - nettopp pga jentene mine, som da ikke får tur....

Jeg husker at jeg var med venninna mi og hennes familie til Tyskland da vi var 12-13 år. Husker ikke hvordan søstera mi reagerte på det....

Tror nok jeg ville latt henne dra, men da må de andre også få gjøre noe litt spesielt - kanksje på en spesiell leir eller få en konsert eller noe....

Jeg er opptatt av at unger må tåle at de ikke får like mye samtidig hele tiden...

Hvis tanteungene mine skulle være frimodige nok til å ymte frempå om at en av dem har fått mer enn den andre (og det skjer jo fra tid til annen, både at de ymter og at de får forskjellig...), så er mitt standardargument at de begge får mer enn nok:-)

De bøyer seg alltid for mitt fantastiske argument...*s*

[morsan]

Jeg er opptatt av at unger må tåle at de ikke får like mye samtidig hele tiden...

Hvis tanteungene mine skulle være frimodige nok til å ymte frempå om at en av dem har fått mer enn den andre (og det skjer jo fra tid til annen, både at de ymter og at de får forskjellig...), så er mitt standardargument at de begge får mer enn nok:-)

De bøyer seg alltid for mitt fantastiske argument...*s*

''så er mitt standardargument at de begge får mer enn nok:-)

De bøyer seg alltid for mitt fantastiske argument...*s*''

LOL!!

[mamma til ni]

Mi eldste datter med mann tok med seg ein av småbrødrene sine til syden. Eg var berre glad for at han fekk bli med. Det er kvar sin gong å få fordeler.

[trollemor;o)]

Her i huset ville det blitt trøbbel. Tror heller ikke noen ville tatt med bare en av guttene heller, men det ville helt klart blitt URETTFERDIIIII!!! (Det er ingen som tar med våre gutter noe sted, så det er ingen problem;o)

[AneM1365380603]

Hm, pappa var i syden med lillebroren min en gang, jeg kan ikke huske jeg tenkte på at det skulle være problematisk på noen måte. Jeg var sikkert bare glad for å bli kvitt han for en stund.

Mine vil definitivt ikke se det på den måten, men det kan jo hende jeg blir overrasket

[AneM1365380603]

''Jeg synes faktisk det er annerledes når de reiser med venner. At ens nære familie tar med bare den ene blir litt mer sårt, for da kan de andre ungene tvile på om de er like glad i dem. ''

det er jeg enig med deg i.

En tante eller en bestefar har jo den samme relasjonen til begge/alle barna, mens familien til en kompis av ett av barna blir noe helt annet.

''En tante eller en bestefar har jo den samme relasjonen til begge/alle barna, mens familien til en kompis av ett av barna blir noe helt annet.''

Det er nettopp det som kan bli litt problemet her, og de som ønsker å reise med 5-åringen har også litt dårlig samvittighet. Ikke fordi vi gir dem det, men fordi de vet at de to eldste blir lei seg.

Totalt sett har de to eldste fått være med på langt mer enn de to minste, men de har veldig store ønsker om en sydentur for tiden.

[AneM1365380603]

Jeg ville selvfølgelig latt henne reise! Tror du ikke du vil få vel så mye sure miner fra femåringen om du sier nei, som fra de andre for å si ja?

Bestikk dem med penger til kinobesøk, tivoli og annet som passer deres alder, og snakk om turen som en ren småbarnstur og avlastning for dere hjemme.

Etter å ha lest alle svarene her har jeg ikke så dårlig samvittighet overfor de eldste lenger, og jeg har mange gode argumenter på lur . Ja, vi får finne på noe hyggelig for de som ikke får være med.

[AneM1365380603]

Jeg syns det høres helt greit ut! Supert for 5-åringen! Men de to eldste er vel store nok til å takle at hun får reise på tur med disse fadderne? De kan vel skjønne at det blir litt mye å ta med hele gjengen? Særlig siden det er 1 av 4 som drar på tur (3 av 4 hadde vært problematisk...)

De eldste barna opplever vel stadig å få lov til ting som de yngste er for små til. (det må vel være MINST like forsmedlig å få vite at "du er for liten"?)

Du kan kanskje tenke på noe hyggelig som de to eldste kan få gjøre, enten på egenhånd eller sammen med deg?

Jeg tenker i alle fall at det er minst like ille å nekte 5-åringen denne opplevelsen (selv om du antagelig ikke forteller henne det). Man vil ofte beskytte barna mot sorger og skuffelser, men dette syns jeg de bør tåle uten varige mén...

Vi har ikke sagt noe til noen her enda. Det skal vi vente med til alt er helt sikkert. De vil skjønne at de ikke kan ta med hele gjengen, men det blir skuffende for dem, særlig fordi alle vet at de to eldste drømmer om en sydentur.

[AneM1365380603]

Med så stor aldersforskjell synes jeg de må tåle å ikke alltid få likt.

For barna kan det også være stas å få være for seg selv. Og for den som tar med barn er det en hel verden av forskjell på å ta med én og å ta med tre.

mvh

''For barna kan det også være stas å få være for seg selv. Og for den som tar med barn er det en hel verden av forskjell på å ta med én og å ta med tre.''

Ja, jeg tror 5-åringen vil få det helt topp. Det ville ikke blitt ferie om de tok med alle 4 .

Jeg er litt spent på hvor mye ramaskrik det blir pga den sydenturen. De ville ikke sagt noe om ferieturen var til f eks Sverige. Det er det at det er syden som vil gnage.

[AneM1365380603]

Hvis det er en unge som får alt og resten lite hos dere så ville jeg tatt tak i dette. Hvis det er ganske jevnt det meste, så ville jeg latt henne dra. Og jeg ville fortalt det nettopp slik at de har bedt henne med fordi hun er fadderbarnet deres. Hvis de to store blir misunnelige, ville jeg sagt at du kan nekte vesla å reise, men de får jo ikke noen tur av den grunn, og spørre dem om de virkelig vil akkurat det.

De som skal ta henne med er utrolig rause mot alle barna mine, men den ene av dem har et spesielt nært forhold til 5-åringen. Han synes det er sånn stas å være fadder for henne ). Det at han er fadder for henne skal de bruke som argument for at bare hun får være med.

[AneM1365380603]

Jeg ville latt henne dra. Det er lett å forklare de andre at man ikke kan regne med at de vil ta med seg 3 eller 4 unger til syden, men at en derimot er ganske lett. Dessuten er hun mye yngre enn dem, så selv om hun evt. starter på skolen til høsten, så vil ikke en uke borte fra skolen ha så stor betydning som det har når barna er større.

Jeg ville nok også ha gjort et eller annet ekstra hyggelig med de andre barna i løpet av den perioden hun var borte.

Min niese ble invitert til Spania av en tante for et par år siden. Mens hun var der, dro foreldrene på tur til Kristiansand med lillebroren et par dager. Begge ungene var fornøyde.

Ja, de vil forstå at de ikke kan ta med alle sammen, men det at de skal til syden vil smerte stort. Jeg glemte å skrive i hovedinnlegget at de eldste har kjørt oss hardt om å få dra til syden. Kanskje de vil føle det veldig sårt at disse nære familiemedlemmene tar med den ene som aldri har snakket om syden...

Jeg frykter det verste, men håper på det beste )

[AneM1365380603]

Mi eldste datter med mann tok med seg ein av småbrødrene sine til syden. Eg var berre glad for at han fekk bli med. Det er kvar sin gong å få fordeler.

'' Det er kvar sin gong å få fordeler.''

Det har du rett i

[AneM1365380603]

Her i huset ville det blitt trøbbel. Tror heller ikke noen ville tatt med bare en av guttene heller, men det ville helt klart blitt URETTFERDIIIII!!! (Det er ingen som tar med våre gutter noe sted, så det er ingen problem;o)

Det er veldig kjekt når noen ønsker å låne ett eller flere av barna mine, og jeg har aldri forventninger om at noen skal ta alle på en gang Totalt sett må de få omtrent like mye, og det gjør de.

Har du ikke nær familie rundt deg?

[morsan]

''En tante eller en bestefar har jo den samme relasjonen til begge/alle barna, mens familien til en kompis av ett av barna blir noe helt annet.''

Det er nettopp det som kan bli litt problemet her, og de som ønsker å reise med 5-åringen har også litt dårlig samvittighet. Ikke fordi vi gir dem det, men fordi de vet at de to eldste blir lei seg.

Totalt sett har de to eldste fått være med på langt mer enn de to minste, men de har veldig store ønsker om en sydentur for tiden.

Jeg skjønner absolutt dilemmaet, og jeg ville nok garantert ha blitt lei meg dersom en av søstrene mine hadde fått noe slikt og ikke jeg - fadder eller ikke fadder! ;-)

Men vi er jo ganske tette - vet ikke om det blir annerledes da. Min mann har en skikkelig attpåklattsøster, og litt enkelt kan det sies at han hadde fordelen av å ha yngre foreldre enn henne - hun har hatt fordelen av å ha foreldre med bedre råd;-)

Jeg skjønner tankegangen om at det skal være 'likt for alle', men det er jo synd hvis det fører til at ingen får, fordi det er for mye forlangt at alle skal få alt samtidig.

[AneM1365380603]

Jeg skjønner absolutt dilemmaet, og jeg ville nok garantert ha blitt lei meg dersom en av søstrene mine hadde fått noe slikt og ikke jeg - fadder eller ikke fadder! ;-)

Men vi er jo ganske tette - vet ikke om det blir annerledes da. Min mann har en skikkelig attpåklattsøster, og litt enkelt kan det sies at han hadde fordelen av å ha yngre foreldre enn henne - hun har hatt fordelen av å ha foreldre med bedre råd;-)

Jeg skjønner tankegangen om at det skal være 'likt for alle', men det er jo synd hvis det fører til at ingen får, fordi det er for mye forlangt at alle skal få alt samtidig.

''Men vi er jo ganske tette - vet ikke om det blir annerledes da.''

Det er vel egentlig det disse fadderne sier. De ville ikke bare tatt med den ene av de to eldste, for de er så tette og vil føle det vondt om de bare tok en med seg. Det er samme avstand mellom de to yngste, men hun minste er bare 2,5 år, så hun vil ikke tenke over at noe er urettferdig her. De sa at om ett år er det for sent, for da vil hun minste også blande seg inn i alle urettferdighetene

''Jeg skjønner tankegangen om at det skal være 'likt for alle', men det er jo synd hvis det fører til at ingen får, fordi det er for mye forlangt at alle skal få alt samtidig.''

Enig )

Godt å lufte tankene sine litt her, for det er så lett for å spinne rundt i sine egne ensidige tanker.

[frosken]

Ja, de vil forstå at de ikke kan ta med alle sammen, men det at de skal til syden vil smerte stort. Jeg glemte å skrive i hovedinnlegget at de eldste har kjørt oss hardt om å få dra til syden. Kanskje de vil føle det veldig sårt at disse nære familiemedlemmene tar med den ene som aldri har snakket om syden...

Jeg frykter det verste, men håper på det beste )

Jeg mener at det å lære seg å unne andre gode ting, hører til noe av det viktigste.

[grot]

Jeg hadde helt klart sendt henne med! Klart at fadderene må få lov til det når de ønsker å ha henne med på tur. Det går da fint an å forklare for de andre barna at dette er noe fadderene ønsker å gjøre for henne.

Hadde du hatt ett barn igjen hjemme synest jeg det hadde blitt verre. Men de er tross alt to som er igjen hjemme og jeg synest de er store nok til at de burde takle dette. Som andre sier så er det hver sin tur til å få oppleve slike spesielle ting som dette.

Og rettferdighet er jo ikke det samme som at alle gjør det samme hele tiden. De vil selvsagt misunne søsteren sin stort, men det er ikke noe de dør av:-)

[morsan]

Jeg mener at det å lære seg å unne andre gode ting, hører til noe av det viktigste.

Det var klokt sagt:-)

[trollemor;o)]

Det er veldig kjekt når noen ønsker å låne ett eller flere av barna mine, og jeg har aldri forventninger om at noen skal ta alle på en gang Totalt sett må de få omtrent like mye, og det gjør de.

Har du ikke nær familie rundt deg?

Masse familie, men det er svært sjelden noen spør om å få låne de... De er til og med veldig hyggelige gutter:o)

[Elbereth]

Har lest en del gode argumenter i tråden nedenfor for å la 5-åringen reise, men jeg tror _ikke_ jeg ville sendt min unge i en slik situasjon.

I alle fall ikke siden sydentur er et tema som opptar de eldste, noe de ønsker seg. Tror ikke mine "storunger" hadde latt seg bestikke med andre goder i alle fall. En ting er at vi innen familien kan ta med oss én her og én der, det er noe vi styrer selv og som jevner seg ut, synes det blir noe helt annet når det er noen "utenfra" som står for turen. Livet er ikke rettferdig, og visst må ungene lære seg å se på / tåle at ikke alt blir matematisk nøyaktig fordelt, men jeg synes ikke at man trenger å legge opp til slike "dilemma". Det var nå min mening