Uholdbar oppførsel, hva bør gjøres?

[Gjest vil ikke si det]

Situasjon: en elev i 5. trinn oppfører seg uakseptabelt. Slår og sparker både medelever og lærere daglig. Uprovosert . Barna blir forklart at "han bare _er_sånn". Han er umulig å stagge og raserianfallene er voldsomme. Han stjeler fra de andre barna, han regelrett tømmer sekkene for ting av verdi. Han truer til seg penger og godis på fritida. Foreldrene trekker bare på skuldrene. Aner ingenting om hvordan han er i hjemmet. Ekstraundervisninga makter han heller ikke å følge med i, han bare lager bråk og utrygghet for alle rundt seg. Mange instanser er i bildet, ingenting hjelper.

Som lærer: er det greit å holde han fast hardt, og fysisk forhindre at spark og slag går utover medelever?

Hva ville du gjort, som lærer?

Som forelder, hva ville du gjort?

[Dorthe]

Som foreldre synes jeg det er helt lov å holde ham fast så han ikke slår og sparker de andre ungene. Min kan gå beserk på skolen innimellom og jeg tror de pleier snakke med ham og trøste ham når han er vanskelig.

[Persille1365381127]

'' Foreldrene trekker bare på skuldrene. Aner ingenting om hvordan han er i hjemmet. ''

Det vet vi vel ikke noe om?

Jeg ville holdt ham fast for å forhindre skade - men ikke som maktmiddel om det ikke er fare for at han skade noen, inkl. ham selv.

[Speak]

Som lærer så må du hindre at barnet skade andre barn. Om man da må holde fast dette barnet så må man gjøre det.

Men jeg synes at en arbeidsdag for en lærer som må håndtere slike ting daglig virker uholdbar. Dette er absolutt ikke akseptabelt, og det burde bli tatt skikkelig tak i!!!!!

[ruskesnusk]

Som forelder ville jeg helt klart godtatt at mitt barn ble holdt fast for å forhindre at det skader andre hvis det gjøres på en skånsom måte! Jeg har store problemer med å godta at lærerne ser ut til å være fratatt enhver makt. -men jeg har ett men. Noen ganger er det sånn at det å bli holdt fast bare eskalerer raseriet eller hva man skal kalle det, så jeg ville vel foretrukket at man forsøkte å fjerne barnet fra situasjonen og la det være i fred hvis det ønsket det, til det var roligere og tilsnakkendes.

Jeg har heldigvis ikke et barn som har vært så ille som dette noen gang, men jeg ser helt klart likhetstrekkene. Får dette barnet noen behandling? Medisinsk, mener jeg. Nå kjenner jeg en "forkynnelse" presse seg på. Mitt barn har fått stilt diagnosen proteinintoleranse og har gått fra utagerende(om ikke så ille som det her fortelles om), overfølsom for lyder(de skriker til meg mamma) som gjorde at han trakk seg vekk fra alt, ukonsentrert og særdeles urolig til _neste_ helt gjennomsnittlig bare ved hjelp av gluten og melkefri diett!

Som lærer ville jeg ha observert barnet i forhold til spisepausen. Hvis de har skolemelk burde det være svært enkelt å se mønsteret hvis det _er_ der. -men også brødskiva. Hvordan er barnet før spisepausen og hvordan er det etterpå. Mangel på tilførsel av gluten/melk(lenge siden måltid) fører til sterk uro, aggresjon etc. Tilførsel av nevnte gir ro og lykkefølelse eller supermanntendenser ;-) Med andre ord: abstinenser og rus. pupillene reagerer akkurat som på en vanlig rusmisbruker.

Det går ikke an å ha det slik, hverken for omgivelser eller for den eleven det gjelder. Uansett hva som måtte være løsningen i dette spesielle tilfellet håper jeg dere finner den! Lykke til!

[Gjest mora2]

Stakkars gutt, det er jo tydelig at han har store problemer.

Som lærer ville jeg ha holdt han igjen, for å hindre at han han slo andre. Og gitt han konsekvenser, evt sendt han til rektor eller skole psykologen.Jeg ville hatt foreldrene mer involvert.

Som foreldrerer hadde jeg tatt kontakt med alle som muligens kunne hjelpe.Og jeg hadde ikke gitt meg før han fikk den hjelp og støtten han trengte.

Jeg ville funnet ut grunnen til han oppførsel, noe må ligge bak.Bytte skole kanskje?Eller flytte til et annet miljø?

Om noe plaget gutten min, hadde jeg gjort alt for at han skulle få det bedre.

Jeg hadde fulgt han frem og tilbake til skolen, for å hindre at han truet andre.Evt vært med på skolen noen dager, for å se hvordan han oppførte seg da.

Jeg ville også gitt lærerene tillatelse til å ringe med en gang det oppstod en situasjon, eller han kunne ringt selv og fortalt.

Om min sønn hadde hatt slik en "plageånd" i klassen, hadde jeg ikke likt det.Og pratet med foreldre og lærere.

Om foreldrene ikke reagerer stort, hadde jeg tatt kontakt med barnevernet. Noen må jo hjelpe denne gutten.

[Gjest vil heller ikke si det]

Få en foreldre representant til å lage et brev, med foreldrenes underskrift om at grensen er nådd - at dere ikke ønsker å utsette ungene mer for dette. "True" med å holde ungene hjemme inntil skolen har ordnede forhold for alle.

Ville kanskje eg gjort... drastisk... men...

[Petal]

Som lærer kan og bør man holde fast en elev, så fremt man klarer det (!), når denne opfører seg voldelig mot andre.

Håper og antar du allerede har hjelp og samtalt med andre. Snakk med rektor og andre lærere, ta kontakt med barne og familietjeneste v/BUP eller liknende for å få råd om din konkrete situasjon. Viktigst av alt: Skriv ned alt som skjer hele tiden. Antar du har en bok hvor du skriver hva eleven gjør til enhver tid. Skriv kun observasjoner og eventuelt konkrete uttalelser. Ta en kopi av boka og legg i mappa til eleven. Da blir det lettere å senere se hva som hendte rundt hver episode, hvordan reaksjonen var og og hva som fungerte/ikke fungerte i form av tiltak for å få få orden på situasjonen.

Som forelder. GÅ sammen og skriv klager. Dersom rektor får nok klager kan det være mulig å føle seg tvunget til å få satt inn en ekstra person som kan håndtere vedkommende. Særlig om andre elever også reagerer og snakker til for eksempel helsesøster eller rektor. Om noe vil skje.. Det kommer an på, mest sannsynlig ikke i den nærmeste fremtid, men man vet jo ikke før man har prøvd.

Uansett: Ikke glem at dette kan være vanskelig for alle parter og det er mye de enkelte partene ikke vet om hverandre.

Vedkommende som har oppførselen har det ikke lett selv. Foreldrene hans/hennes har kanskje prøvd alt for å få en bedring? Gjerne søkt hjelp også? Men slikt tar tid.. Andre elever har ikke noe godt av å være redde når de går på skolen. Foreldrene deres er redde for sine egne barns ve og vel. Læreren forventes å skulle ordne opp; men en lærer er hovedsaklig en pedagog, ikke psykolog. Rektor kan hende vet om problemet og skulle ønske at noe kunne gjøres, men er det penger nok til å få gjort noe med det? Få inn ekstra ressurser?

Det er ikke lett... Eleven må øve på teknikker som kan brukes på å roe seg ned; Pust dypt, tell til ti baklengs, Tenk gjennom konsekvenser av handlingen. Gå et annet sted der den vanskelige situasjonen ikke er... Men alt dette må øves på og tar tid. Vennegrupper/familiegrupper kan være en god ide for å få bedre relasjoner mellom elevene og foreldrene (Der man deler klassen i ulike små grupper som man inviterer hjem og gjør noe sammen med de voksne.) Om en elev har problemer på enkelte områder, har de alltid andre områder som de er gode på. Viktig å la dem få vise frem sine gode sider også.

[Petal]

'' Foreldrene trekker bare på skuldrene. Aner ingenting om hvordan han er i hjemmet. ''

Det vet vi vel ikke noe om?

Jeg ville holdt ham fast for å forhindre skade - men ikke som maktmiddel om det ikke er fare for at han skade noen, inkl. ham selv.

Enig med deg at det er vanskelig å vite noe om. Bryr de seg ikke er dette en sak for barnevernet. Bryr de seg trenger de kanskje hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon? Det er ikke lett å være forelder heller som innser at sitt eget barn er et stort problem for andre og man vet ikke hva godt man kan gjøre for å hjelpe det..

[KaVa]

Som lærer kan og bør man holde fast en elev, så fremt man klarer det (!), når denne opfører seg voldelig mot andre.

Håper og antar du allerede har hjelp og samtalt med andre. Snakk med rektor og andre lærere, ta kontakt med barne og familietjeneste v/BUP eller liknende for å få råd om din konkrete situasjon. Viktigst av alt: Skriv ned alt som skjer hele tiden. Antar du har en bok hvor du skriver hva eleven gjør til enhver tid. Skriv kun observasjoner og eventuelt konkrete uttalelser. Ta en kopi av boka og legg i mappa til eleven. Da blir det lettere å senere se hva som hendte rundt hver episode, hvordan reaksjonen var og og hva som fungerte/ikke fungerte i form av tiltak for å få få orden på situasjonen.

Som forelder. GÅ sammen og skriv klager. Dersom rektor får nok klager kan det være mulig å føle seg tvunget til å få satt inn en ekstra person som kan håndtere vedkommende. Særlig om andre elever også reagerer og snakker til for eksempel helsesøster eller rektor. Om noe vil skje.. Det kommer an på, mest sannsynlig ikke i den nærmeste fremtid, men man vet jo ikke før man har prøvd.

Uansett: Ikke glem at dette kan være vanskelig for alle parter og det er mye de enkelte partene ikke vet om hverandre.

Vedkommende som har oppførselen har det ikke lett selv. Foreldrene hans/hennes har kanskje prøvd alt for å få en bedring? Gjerne søkt hjelp også? Men slikt tar tid.. Andre elever har ikke noe godt av å være redde når de går på skolen. Foreldrene deres er redde for sine egne barns ve og vel. Læreren forventes å skulle ordne opp; men en lærer er hovedsaklig en pedagog, ikke psykolog. Rektor kan hende vet om problemet og skulle ønske at noe kunne gjøres, men er det penger nok til å få gjort noe med det? Få inn ekstra ressurser?

Det er ikke lett... Eleven må øve på teknikker som kan brukes på å roe seg ned; Pust dypt, tell til ti baklengs, Tenk gjennom konsekvenser av handlingen. Gå et annet sted der den vanskelige situasjonen ikke er... Men alt dette må øves på og tar tid. Vennegrupper/familiegrupper kan være en god ide for å få bedre relasjoner mellom elevene og foreldrene (Der man deler klassen i ulike små grupper som man inviterer hjem og gjør noe sammen med de voksne.) Om en elev har problemer på enkelte områder, har de alltid andre områder som de er gode på. Viktig å la dem få vise frem sine gode sider også.

''Som lærer kan og bør man holde fast en elev, så fremt man klarer det ''

Jeg er ikke enig - bortsett fra i helt ekstreme situasjoner, der det er fare for barnets egen eller andres sikkerhet.

Mange barn reagerer med panikk mot å bli holdt fast, og det kan forverre situasjonen, heller enn å bedre den. En annen løsning kan være at lærer avtaler med barnet hva det skal gjøre, når barnet kjenner at det koker over. Denne avtalen må være kjent blant alle voksne som har med barnet å gjøre. Barnet kan f.eks gå på et annet rom (ikke som straff, men som en plass å roe seg ned), det kan få gå ut eller lignende. Det er et meget enkelt grep, men det hjelper mange barn.

Det er jo tydelig at barnet selv sliter - og jeg håper skolen gjør det de kan for å få hjelp til ungen.

[Gjest midia]

Jeg hadde nektet at barnet kunne komme på skolen hvis det er voldelig og barn og personale på skolen føler seg utrygge.

Her må det settes inn hjelp som hjelper før eleven kan komme tilbake på skolen.

[Lillemus]

Hvis det virkelig er sånn at foreldrene driter i dette (altså ikke at de har gitt opp, men at de gir blaffen) så er det jo klar omsorgssvikt ute og går her og barnevernt bør kobles inn snarest!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Prøv å erstatte situasjonen i skolen med en arbeidsplass. Hva ville skjedd om en medarbeider hadde oppført seg slik?

Hvorfor skal barn tåle og akseptere det vi voksne aldri ville funnet oss i?

[Petal]

''Som lærer kan og bør man holde fast en elev, så fremt man klarer det ''

Jeg er ikke enig - bortsett fra i helt ekstreme situasjoner, der det er fare for barnets egen eller andres sikkerhet.

Mange barn reagerer med panikk mot å bli holdt fast, og det kan forverre situasjonen, heller enn å bedre den. En annen løsning kan være at lærer avtaler med barnet hva det skal gjøre, når barnet kjenner at det koker over. Denne avtalen må være kjent blant alle voksne som har med barnet å gjøre. Barnet kan f.eks gå på et annet rom (ikke som straff, men som en plass å roe seg ned), det kan få gå ut eller lignende. Det er et meget enkelt grep, men det hjelper mange barn.

Det er jo tydelig at barnet selv sliter - og jeg håper skolen gjør det de kan for å få hjelp til ungen.

Men dette barnet var jo voldelig og skadet andre, slik jeg forstod det. Det finnes grep og teknikker som kan brukes, men det beste er jo selvsagt alltid å ha noe annet som fungerer, men før man får det andre til å fungere, og om andre kan skades så må det til.

[Gjest en medelev]

En av mine medelever slo meg, i friminuttene. Vet ikke om han slo bare meg, eller om han også slo andre, for jeg sa aldri ifra til noen. De andre elevene la selvsagt merke til at han slo meg i friminuttene, men jeg var vel litt for vant til slag, så jeg tvang fram et smil. Slagene kom helt ut av det "blå", vi kunne stå flere å snakke helt vanlig, plutselig kom en knyttneve susende rett i magen. Ble vant til å spenne magemusklene når denne eleven var i nærheten.

Ikke nok med at jeg hadde en uholdbar situasjon i hjemmet fra før, men det ble ikke akkurat bedre av dette. Trenger kanskje ikke å si at jeg gruet meg både til å gå hjem og på skolen.

Dette pågikk i to-tre år. Det rettet seg noe etter at eleven fikk egen støttelærer, men sluttet ikke før han flyttet.

Håper du/dere gjør noe med situasjonen, for jeg unner ingen andre å ha en skolehverdag som jeg hadde.

[trollemor;o)]

Prøv å erstatte situasjonen i skolen med en arbeidsplass. Hva ville skjedd om en medarbeider hadde oppført seg slik?

Hvorfor skal barn tåle og akseptere det vi voksne aldri ville funnet oss i?

Godt sagt!

[Gjest togli]

Prøv å erstatte situasjonen i skolen med en arbeidsplass. Hva ville skjedd om en medarbeider hadde oppført seg slik?

Hvorfor skal barn tåle og akseptere det vi voksne aldri ville funnet oss i?

Men hva gjør man rent praktisk? Man kan ikke bare "si opp" en elev..... Utvisning hjelper neppe i lengden det heller.

[Gjest fnugget]

Jeg ville ansvarliggjort eleven. Jeg vet ikke om han har ekstra ressurser, men det tyder på at han trenger en spesialpedagog som jobber kun med han et visst antal timer i uka. Denne spesialpedagogen bør samarbeid med deg som er lærer og med sosiallærer på skolen. Sammen må dere legge en plan for hvordan han skal kunne fungere både faglig og psykososialt.

Regner med at han har fått en kartlegging ved PPT og dere vet om hvordan problematikk han har. En spesialpedagog skal ha kunnskaper til å kunne jobbe med denne gutten ut i fra kartlegging/tilrådning fra PPT.

Denne planene bør inneholde mål og delmål. Og ikke minst hvordan oppnå målene.

Et ledd i det burde være og ha regelmessige enesamtaler med gutten hvor pedagogen snakker nærmere med gutten. En 5.klassing er fullt mulig å stille både krav til og ansvarliggjøre hans handlinger. Det går også an å lage et belønningsystem slik at gutten etterhvert skjønner at det lønner seg å oppføre seg ordentlig. Og ikke straff, men fravær av belønning og samtale dersom han fortsetter som før. Det viktigste er at han virkelig får kjenne på konsekvensene det får å oppføre seg som han gjør.

Mulig han trenger også litt sosial trening. Det kan feks organiseres grupperarbeid, jobbe to og to sammen osv. I både praktiske og teoretiske fag. Dette må innebære klar ansvarsfordeling, og han må også bli innforstått med hvilket ansvar han har for å bidra til det felles arbeide.

Det er også veldig viktig med foreldresamarbeid. Ha hyppig kontakt med foreldrene i form av telefonsamtaler og møter. Hvis foreldrene ikke vil ta innover seg alvoret så er det vel ikke noe annet å gjøre enn å si det i klartekst. Og også noe om hvilke konsekvenser det kan få for gutten hvis dette fortsetter.

Han er i en kritisk fase og det haster å få gjort noe før han når puberteten som fort kan bli en krise i livet hans.

Hva du som lærer kan gjøre når du har en full klasse å ta hensyn til, er vel begrenset. Hvis gutten er utredet ved PPT hvorfor har han ikke fått innvilget ekstra ressurser?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men hva gjør man rent praktisk? Man kan ikke bare "si opp" en elev..... Utvisning hjelper neppe i lengden det heller.

En setter på den politiske dagsorden at spesialskolene må innføres på nytt.

Barn har krav på en skole uten vold og et arbeidsmiljø uten bråk og forstyrrelser.

[PieLill]

En setter på den politiske dagsorden at spesialskolene må innføres på nytt.

Barn har krav på en skole uten vold og et arbeidsmiljø uten bråk og forstyrrelser.

Jeg er hjertens enig i det du skriver her og i det andre innlegget.

Men hva gjør man i mellomtiden, til besluttningsmyndighetene både har forstått og handlet? For disse barna vil det komme alt for sent.

Finnes det andre alternativer enn å ta barna sine ut av skolen? Og hva med de stakkars lærerne som må takle dette bakbundet av naive regelverk.

mvh