Uholdbar oppførsel, hva bør gjøres?

[PieLill]

Jeg mener at skolen har ansvar for å tilrettelegge slik at alle får optimale muligheter. Når enkeltelever utøver gjentatt vold og/eller mobbing mot andre elever, er det tryggere at de får undervisning et annet sted. Ingen barn skal være redde for å gå på skolen. I ditt tilfelle er det de som mobber sønnen din som burde vært fjerna fra hans skolehverdag.

Begrepet "spesialskole" har en negativ klang hos befolkningen flest. Det er synd... En av de viktigste kampsakene for oss døve, har vært å få beholde spesialskolene, som jo er "normalskolene" for oss. Jeg gikk mitt 9.skoleår på spesielaskole for hørseslhemmede og det er mitt beste skoleår noensinne

Jeg ser problematikken rundt det å sette elever "i bås", men tror faktisk at det er noe vi voksne har større problemer med enn barna. Det er selvsagt fare for stigmatisering av mennesker som har gått på spesialskole, så kanskje bør det skje en holdningsendring blant oss nordmenn?

I mange tilfeller tror jeg spesialskole kan være redningen for elever som faller ut av det vanlige skolesystemet.

Hovedmålet vårt må først og fremst være å beskytte alle elever fra bråk og vold i skolen. Dette tror jeg ikke vi klarer før vi innser at spesialskolene har sin misjon...

Signeres.

mvh

[Persille1365381127]

Om det er en lærer som skriver dette, vet vel h*n noe om hvordan foreldrene håndterer dette i forhold til skolen.

mvh

Ja, men jeg synes ikke det var helt klart at det var læreren som skrev?

[rerun]

Som lærer ville jeg bedt rektor om å iverksette hele hjelpeapparatet så raskt og koordinert som mulig: PPT, BUP, Barnevern. Bekymringsmelding til barnevernet. Få inn miljøterapeut i skolen, få koordinert tiltak i hjemmet, på skolen og i fritida. Gutten kan selvfølgelig ikke ture på som han gjør, men må hankes inn nå. Han er enda "liten" nok til at det er håp om endringer i positiv retning!

Som forelder: Jeg ville vel i grunnen gjort det samme: Kontaktet rektor og bedt han/hun gjøre sin plikt som skoleleder.

Mht holding: Ja. Når unger står i fare for å skade seg selv eller andre, må de voksne forhindre det. Men det skal skje på en ordentlig måte - ikke som straff, men på en måte som er avtalt mellom de voksne, som er trygg for voksne og gutten og som er avtalt med han og foreldrene i en rolig stund. Ingen får lov til å skade andre eller seg selv, og det er også ødeleggende for guttens sjølbilde og rykte blant andre unger hvis han får lov å herje vilt.

[PieLill]

Som lærer ville jeg bedt rektor om å iverksette hele hjelpeapparatet så raskt og koordinert som mulig: PPT, BUP, Barnevern. Bekymringsmelding til barnevernet. Få inn miljøterapeut i skolen, få koordinert tiltak i hjemmet, på skolen og i fritida. Gutten kan selvfølgelig ikke ture på som han gjør, men må hankes inn nå. Han er enda "liten" nok til at det er håp om endringer i positiv retning!

Som forelder: Jeg ville vel i grunnen gjort det samme: Kontaktet rektor og bedt han/hun gjøre sin plikt som skoleleder.

Mht holding: Ja. Når unger står i fare for å skade seg selv eller andre, må de voksne forhindre det. Men det skal skje på en ordentlig måte - ikke som straff, men på en måte som er avtalt mellom de voksne, som er trygg for voksne og gutten og som er avtalt med han og foreldrene i en rolig stund. Ingen får lov til å skade andre eller seg selv, og det er også ødeleggende for guttens sjølbilde og rykte blant andre unger hvis han får lov å herje vilt.

''Mht holding: Ja. Når unger står i fare for å skade seg selv eller andre, må de voksne forhindre det. Men det skal skje på en ordentlig måte - ikke som straff, men på en måte som er avtalt mellom de voksne, som er trygg for voksne og gutten og som er avtalt med han og foreldrene i en rolig stund. Ingen får lov til å skade andre eller seg selv, og det er også ødeleggende for guttens sjølbilde og rykte blant andre unger hvis han får lov å herje vilt.''

En liten digresjon. En rabiat femteklassing kan være så sterk at det for mange lærere ikke er mulig å holde ungen fast på en "kontrollert" måte. De kan rett og slett bli tvunget til å gjøre hva det enn er som funker for dem. Jeg grøsser på ryggen ved tanke på at en spebygd, gravid lærer skulle havne i et slikt basketak.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Godt svar og jeg er enig med deg.

Ja, enig med dere. Få silt vekk dritten! Smle alle på spesialskole.

Få i samme slengen også silt vekk alle andre avvik i skolen. Det finnes jo unger her med både den ene og den andre diagnosen. En ting er selvsagt bråk i timen. Men det er mye annet å reagere på også. Mye som er forstyrrende.

Mange i klassen til mitt barn som er fra andre land. De snakker ikke så godt norsk og sinker dermed klassen og stjeler verdifull undervisningstid. Dette er en uting!

Mitt barn blir også meget ukonsentrert når det går fler funksjonshemmede i klassen. De vekker oppmerksomhet og virker dermed forstyrrende. Rullestolene bråker og tar stor plass.

Ikke nok med det, det er også en autist i mitt barns klasse. Dette barnet har en assistent. Autisten kommer innimellom med rare lyder som selvsagt også er svært forstyrrende.

Jeg misstenker også at det er tilfeller av både cøliaki og laktoseinntoleranse og div. allergier i klassen.

Jeg er luta lei av å bake spesialkaker til bursdagsfeiringen! Mitt barn er jo nærmest tvunget til å be hele denne gjengen til bursdagsselskapet! Dette hadde vi sluppet med spesialskoler!!

[Gjest togli]

Ja, enig med dere. Få silt vekk dritten! Smle alle på spesialskole.

Få i samme slengen også silt vekk alle andre avvik i skolen. Det finnes jo unger her med både den ene og den andre diagnosen. En ting er selvsagt bråk i timen. Men det er mye annet å reagere på også. Mye som er forstyrrende.

Mange i klassen til mitt barn som er fra andre land. De snakker ikke så godt norsk og sinker dermed klassen og stjeler verdifull undervisningstid. Dette er en uting!

Mitt barn blir også meget ukonsentrert når det går fler funksjonshemmede i klassen. De vekker oppmerksomhet og virker dermed forstyrrende. Rullestolene bråker og tar stor plass.

Ikke nok med det, det er også en autist i mitt barns klasse. Dette barnet har en assistent. Autisten kommer innimellom med rare lyder som selvsagt også er svært forstyrrende.

Jeg misstenker også at det er tilfeller av både cøliaki og laktoseinntoleranse og div. allergier i klassen.

Jeg er luta lei av å bake spesialkaker til bursdagsfeiringen! Mitt barn er jo nærmest tvunget til å be hele denne gjengen til bursdagsselskapet! Dette hadde vi sluppet med spesialskoler!!

Hehe, det er ikke alltid ting er like sort-hvitt som noen ynder å tro ;-)

Hvor tror du en rullestolbruker føler seg mest "normal"? Sammen med andre rullestolbrukere eller sammen med folk som ikke bruker rullestol? Dette er kanskje individuelt også? I Norge bør vi ha et best mulig tilbud for alle og foreldre (og barn) bør få være med på å avgjøre hva som er det beste tilbudet for dem.

Jeg kjenner til en spesialskole for elever med adferdsvansker. Her blir elevene tatt på alvor og de får opplegg helt tilpasset dem (noe den forrige skolen ikke klarte å få til 100 %). Endelig føler de at de mestrer skolehverdagen og de får et positivt selvbilde!

Ingenting er vel bedre enn det?

[PieLill]

Ja, men jeg synes ikke det var helt klart at det var læreren som skrev?

Nei, det går ikke klart fram hvilken posisjon den som skrev har i forhold til dette barnet. (Kan hende med vilje av hensyn til annonymitet.) En mulighet er at det er barnets lærer.

Ut fra uttrykket "trekker bare på skuldrene" tror jeg vedkommende har et visst grunnlag for å sin noe om foreldrenes engasjement eller mangelen på det. Om dette skyldes en grunnleggende likegyldighet eller en ervervet oppgitthet sies det ikke noe om. Og slikt er langt vanskeligere å vite.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Hehe, det er ikke alltid ting er like sort-hvitt som noen ynder å tro ;-)

Hvor tror du en rullestolbruker føler seg mest "normal"? Sammen med andre rullestolbrukere eller sammen med folk som ikke bruker rullestol? Dette er kanskje individuelt også? I Norge bør vi ha et best mulig tilbud for alle og foreldre (og barn) bør få være med på å avgjøre hva som er det beste tilbudet for dem.

Jeg kjenner til en spesialskole for elever med adferdsvansker. Her blir elevene tatt på alvor og de får opplegg helt tilpasset dem (noe den forrige skolen ikke klarte å få til 100 %). Endelig føler de at de mestrer skolehverdagen og de får et positivt selvbilde!

Ingenting er vel bedre enn det?

Jeg har inntrykk av at trådstarter er lærer. Om så er setter jeg et stort spørsmålstegn ved dennes komtetanse ifht å gripe fatt i problemene.

Og jeg er av den oppfatning at en del av problematikken rundt bråkmakere i skolen oppstår pga inkompetente lærere.

Det blir fantastisk lettvint å bare rute problematikken ut av ordinær skole og inn i spesialskole.

Hvis ordinær skole kan romme både barn med asberger, barn med adhd og andre diagnoser burde det være plass til barn med adferdsvansker også.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg har inntrykk av at trådstarter er lærer. Om så er setter jeg et stort spørsmålstegn ved dennes komtetanse ifht å gripe fatt i problemene.

Og jeg er av den oppfatning at en del av problematikken rundt bråkmakere i skolen oppstår pga inkompetente lærere.

Det blir fantastisk lettvint å bare rute problematikken ut av ordinær skole og inn i spesialskole.

Hvis ordinær skole kan romme både barn med asberger, barn med adhd og andre diagnoser burde det være plass til barn med adferdsvansker også.

Suplerer med at jeg er av den oppfatning at det også blir lettvint å "diagnostisere" bråkerne med adferdsvansker slik jeg har gjort i innlegg over.

Jeg tror økningen av bråkerne er et symptom på en del skolereformer som ekskluderer spesielt gutter med mark i rumpa. De blir veldig synlige i den feministiske nye skolen som gjør alt for å løfte jentene opp og fram.

[Gjest togli]

Jeg har inntrykk av at trådstarter er lærer. Om så er setter jeg et stort spørsmålstegn ved dennes komtetanse ifht å gripe fatt i problemene.

Og jeg er av den oppfatning at en del av problematikken rundt bråkmakere i skolen oppstår pga inkompetente lærere.

Det blir fantastisk lettvint å bare rute problematikken ut av ordinær skole og inn i spesialskole.

Hvis ordinær skole kan romme både barn med asberger, barn med adhd og andre diagnoser burde det være plass til barn med adferdsvansker også.

Det blir feil å bare skylde på lærerne mht barn med adferdsvansker. Man kan like gjerne skylde på foreldrene ;-)

Både lærere og foreldre har et stort ansvar for at alle elever skal trives i skolen. Problemet er at man i skolen sliter med for få ressurser, samt for mange pålagte oppgaver. Lærerne har nesten ikke tid til undervisning og planlegging lengre. De sliter med et skjemavelde uten like. Det er et av problemene...

Hvis du var lærer til 25 elever og to av dem hadde store adferdsvansker. Hvordan ville du lagt opp undervisningen slik at den dekte behovene både til de med adferdsvansker og de som klarte å gjøre som læreren sa? Ofte føler jeg at man tror lærere er overmennesker og kan klare "det umulige". Man har kanskje ikke forsøkt å sette seg skikkelig inn i en lærers hverdag?

Jeg mener selvsagt at i mange tilfeller kan det forekomme adferdsvansker pga lærerens undervisningsmetoder også, men det er langt fra alltid slik.

[Gjest Psyk av alt]

Det blir feil å bare skylde på lærerne mht barn med adferdsvansker. Man kan like gjerne skylde på foreldrene ;-)

Både lærere og foreldre har et stort ansvar for at alle elever skal trives i skolen. Problemet er at man i skolen sliter med for få ressurser, samt for mange pålagte oppgaver. Lærerne har nesten ikke tid til undervisning og planlegging lengre. De sliter med et skjemavelde uten like. Det er et av problemene...

Hvis du var lærer til 25 elever og to av dem hadde store adferdsvansker. Hvordan ville du lagt opp undervisningen slik at den dekte behovene både til de med adferdsvansker og de som klarte å gjøre som læreren sa? Ofte føler jeg at man tror lærere er overmennesker og kan klare "det umulige". Man har kanskje ikke forsøkt å sette seg skikkelig inn i en lærers hverdag?

Jeg mener selvsagt at i mange tilfeller kan det forekomme adferdsvansker pga lærerens undervisningsmetoder også, men det er langt fra alltid slik.

Jeg ville satset på at disse to stakkars ungen fikk like mye ressurser som unger med asberger og adhd.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg ville satset på at disse to stakkars ungen fikk like mye ressurser som unger med asberger og adhd.

Ungene skulle det selvsagt stå.

[PieLill]

Jeg ville satset på at disse to stakkars ungen fikk like mye ressurser som unger med asberger og adhd.

Men når resursene ikke er der? Hvordan kan du da forvente at en lærer skal væe både politi, miljøterapeut, fredsmegler og bodyguard samtidig som h*n skal undervise 20-30 andre der det kanskje til og med finnes både dysleksi og andre behov?

Denne utagerende eleven lære kanskje ikke et skvatt av å være i denne klassen. Samtidig sørger h*n for å vesentlig redusere læringsutbyttet, trygghet og trivsel for alle de andre.

Det er ikke i noens interesse at enkeltelever skal få drive en slik vedvarende terror. Det bør følge visse minstekrav med retten til å få gå på en vanlig offentlig skole. Er det umulig å løse et slikt problem på skolen, og det er det iblant, må problemet fjernes fra skolen.

mvh

[Persille1365381127]

Nei, det går ikke klart fram hvilken posisjon den som skrev har i forhold til dette barnet. (Kan hende med vilje av hensyn til annonymitet.) En mulighet er at det er barnets lærer.

Ut fra uttrykket "trekker bare på skuldrene" tror jeg vedkommende har et visst grunnlag for å sin noe om foreldrenes engasjement eller mangelen på det. Om dette skyldes en grunnleggende likegyldighet eller en ervervet oppgitthet sies det ikke noe om. Og slikt er langt vanskeligere å vite.

mvh

Men det kan være en forelder til et annet barn også - og i så fall vil "trekker bare på skuldrene" være noe man typisk kan si fordi man ikke vet, eller mener de respektive foreldrene gjør det på feil måte.

Uansett - jeg svarte bare at vi ikke vet hvordan situasjonen håndteres i hjemmet, fordi vi ikke er der.

[PieLill]

Men det kan være en forelder til et annet barn også - og i så fall vil "trekker bare på skuldrene" være noe man typisk kan si fordi man ikke vet, eller mener de respektive foreldrene gjør det på feil måte.

Uansett - jeg svarte bare at vi ikke vet hvordan situasjonen håndteres i hjemmet, fordi vi ikke er der.

"Foreldrene trekker bare på skuldrene. Aner ingenting om hvordan han er i hjemmet."

Vi vet kun hva trådskriver forteller. Trådskriver beskriver foreldrenes reaksjoner i skolesammenheng, og sier selv at h*n ikke vet noe om forholdene når barnet er hjemme.

Tråskriver forteller om barnets manglende utbytte av støtteundervisning. Om tråskriver bare er en vanlig forelder bør du jo trekke disse opplysningene også i tvil i samme slengen.

Jeg tror trådskriver enten h*n er forelder, lærer eller står i en annen posisjon til barnet, kan ha belegg for det han skriver om foreldrenes manglende engasjement. Troverdigheten styrkes av at trådskriver også forteller hva h*n ikke vet noe om.

Jeg synes kanskje din kommentar ble litt lettvindt i forhold til det totale innholdet i denne teksten og det fortvilte i situasjonen.

mvh

[lissi67]

''Man må lære seg at det å bli holdt fast er en logisk konsekvens av fysisk utagering. Det er faktisk den eneste måten å stoppe noen som ikke kan/vil stoppe seg selv.

''

Min sønn har aspergers syndrom, en diagnose innen autismespekteret. For mange med dette syndromet er det å bli holdt fast noe som forverrer situasjonen svært mye. Å holde barn som ikke tåler å bli holdt fast, løser ingenting i framtidige situasjoner. Mange barn med f.eks asperger kan reagere med frustrasjon og sinne på detaljer som andre barn synes er filleting. De vet ikke hvordan de skal løse "problemet" og kan reagere med utbrudd av forskjellig art. Noen reagerer med agressivitet. Det er slett ikke sikkert at dette barnet har noen diagnose - men det er tydelig at barnet sliter.

Jeg er enig i at ingen - uansett diagnose eller ikke - skal tillates å kaste ting etter eller å slå medelever eller lærere. Men i stedet for å holde fast, bør barnet fjernes fra situasjonen. Dersom det på forhånd er gjort noen avtaler, er dette langt enklere å få til. Det gir også læring for framtidige situasjoner.

Jeg har stor forståelse for at foreldre selvsagt vil beskytte sine barn. Det er naturlig og helt korrekt. Men å holde barn fast er en lettvindt og kortsiktig løsning på problemet. Det løser kanskje problemet der og da - men neste gang, dersom ingen voksne er tilstede akkurat da - gir det ingen løsning i det hele tatt.

Mitt hovedpoeng er: Å holde fast et barn løser et akutt problem - men er ikke svaret i det lange løp. Dette barnet behøver hjelp. Sannsynligvis trenger det svært faste rammer, der barnet vet hva det skal gjøre, dersom "verden faller sammen". Da er f.eks et "pauserom" en god hjelp - både for det aktuelle barnet, men også i høy grad for barnets omgivelser.

Jeg håper inderlig at dette barnet får all den hjelpen det kan (både for barnets egen skyld og for omgivelsenes skyld) - spesielt siden foreldrene "trekker på skuldrene".

Enig med deg,

har lest litt i tråden og ser det er mange som er for å holde barnet,må si jeg er sjokkert over den lille forståelsen for problemer mange barn kan ha.

Er selv veldig imot å holde ett barn med tvang.

Denne situasjonen er vel ikke noe som er kommet opp akkurat nå,dette barnet skulle nok fått hjelp og støtte for lenge siden,før det kom så langt som til dette.

Synes så fryktelig synd på barnet jeg,men sånn er jeg da.

Sikkert forde jeg har en asberger-gutt selv,og vet at vi alle kan ikke være make.

[lissi67]

Hvor skal grensen gå da?

Jeg har en sønn med Aspergers syndom, som nå fungerer flott i skolen. Han har en skole som har forstått at å tilrettelegge for han, gavner hele klassen (tilretteleggingen består i første rekke av struktur og forutsigbarhet - og det er det flere enn asperger-unger som tjener på).

Han har av og til hatt frustrasjons/sinne anfall for småting (reima til votten løsnet/en perle på perlebrettet ble strøket på feil) - men heldigvis aldri vært voldelig mot sine medelever. Derimot har hans medelever (som ikke har noen diagnose, som gjør det bra i skolesituasjon etc) mobbet han og utøvd vold mot han (jaktet på han i friminuttet, sprunget etter han slik at han falt og satt seg oppå han mens de slo)

-hvem av disse ville du ha sendt på "spesialskole" - mitt barn - eller de "normale" men voldelige?

I den perioden der poden ble plaget (det er ikke vår "oppfatning" - det er skolen og SFOs oppfatning av situasjonen) ble han raskere sindt og kunne komme med raseriutbrudd. Da mobbingen ble stoppet (igjen: takk og pris for den skolen vi har!), var det om noen slo av en bryter hos poden - han har ikke hatt noen større raserianfall etter dette.

I dag går han i tredje klasse. Han er svært skoleflink (ganske typisk for aspergere), og blir flinkere og flinkere sosialt. Sosial trening er viktig for aspergere - på en spesialskole ville det bli vanskelig å få normal sosial trening.

Skulle han - på grunn av noen få raseriutbrudd i en periode han ble mobbet - bli sendt på spesialskole? Skulle hans mobbere få bli igjen - eller skulle de også sendes på spesialskole? Hva med dem med lesevansker og skrivevansker? Dem som er dårlige i matematikk? Hva med dem som er døve? Hva med jentene som fryser ut og/eller baksnakker andre jenter (psykisk vold er vel like ødeleggende som fysisk?)

Hvor går denne grensa NHD?

Den typiske asperger er ikke flinkere på skolen ann andre barn,det er det ikke noe grunnlag for å si,men de har gjerne noen sær interesser som de er super flinke i, det blir det rette.

Men dette vet du.

[Gjest Tatjana]

Enig med deg,

har lest litt i tråden og ser det er mange som er for å holde barnet,må si jeg er sjokkert over den lille forståelsen for problemer mange barn kan ha.

Er selv veldig imot å holde ett barn med tvang.

Denne situasjonen er vel ikke noe som er kommet opp akkurat nå,dette barnet skulle nok fått hjelp og støtte for lenge siden,før det kom så langt som til dette.

Synes så fryktelig synd på barnet jeg,men sånn er jeg da.

Sikkert forde jeg har en asberger-gutt selv,og vet at vi alle kan ikke være make.

''Denne situasjonen er vel ikke noe som er kommet opp akkurat nå,dette barnet skulle nok fått hjelp og støtte for lenge siden,før det kom så langt som til dette.''

Helt enig i dette. Men når det gjelder holding: Hvor mye juling skal de andre barna måtte tåle før det kan aksepteres at et barn blir holdt fast av en voksen? For dette handler jo faktisk også om medelevene. Hvor mye skal de måtte tåle før de voksne kan gå inn og holde det voldelige barnet?

[Gjest Psyk av alt]

Men når resursene ikke er der? Hvordan kan du da forvente at en lærer skal væe både politi, miljøterapeut, fredsmegler og bodyguard samtidig som h*n skal undervise 20-30 andre der det kanskje til og med finnes både dysleksi og andre behov?

Denne utagerende eleven lære kanskje ikke et skvatt av å være i denne klassen. Samtidig sørger h*n for å vesentlig redusere læringsutbyttet, trygghet og trivsel for alle de andre.

Det er ikke i noens interesse at enkeltelever skal få drive en slik vedvarende terror. Det bør følge visse minstekrav med retten til å få gå på en vanlig offentlig skole. Er det umulig å løse et slikt problem på skolen, og det er det iblant, må problemet fjernes fra skolen.

mvh

Ja, nettopp. I en klasse der det finnes elever med både dysleksi og andre behov.

Alle andres behov skal oppfylles, men ikke for denne gruppen. Hvis man kan kalle det en gruppe.

Jeg vet en ting. Disse barna profitterer på et riktig pedagogisk opplegg mellom de rette instanser, herunder også foreldrene. Og det er mulig at det hadde vært penger til å sette inn riktige ressurser hvis ikke midlene ble brukt opp på alle andre "tilstander"?

Jeg er av den oppfatning at alle barn er like verdifulle, enten de har den ene eller andre diagnosen. De tilhører fellesskapet og den norske skole burde være et sted som rommer alle barn.

Jeg er sikker på at man kan få det til hvis man vil.

Men det krever holdningsendringer!

[ruskesnusk]

Men når resursene ikke er der? Hvordan kan du da forvente at en lærer skal væe både politi, miljøterapeut, fredsmegler og bodyguard samtidig som h*n skal undervise 20-30 andre der det kanskje til og med finnes både dysleksi og andre behov?

Denne utagerende eleven lære kanskje ikke et skvatt av å være i denne klassen. Samtidig sørger h*n for å vesentlig redusere læringsutbyttet, trygghet og trivsel for alle de andre.

Det er ikke i noens interesse at enkeltelever skal få drive en slik vedvarende terror. Det bør følge visse minstekrav med retten til å få gå på en vanlig offentlig skole. Er det umulig å løse et slikt problem på skolen, og det er det iblant, må problemet fjernes fra skolen.

mvh

Jeg har, som jeg føler at jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå, et barn med proteinintoleranse. Reaksjonen på gluten og melkeprodukter var utagerende oppførsel, uro, mangel på respekt for lærerne, etc. Samtidig må det ha vært noe mer enn proteinintoleransen, for problemene eksisterte i liten grad hjemme eller hjemme hos andre, men var ekstremt på skolen til sammenligning. Jeg mistener at _det_ skyldes negativ respons både fra lærere og medelever som har kjørt ungen inn i en særdeles nedadgående spiral med enda mer negativ respons(jeg har forståelse for den altså, det er ikke ment som noen pekefinger) i tillegg til at skolesituasjonen selvfølgelig krever mer enn en lekesituasjon på fritiden gjør. Barnet har selv sagt "i første klasse var jeg _bare_ slem, mamma!".

Nå følger vi diett, vi har skole som følger opp med assistent, lærere som gjør en fantastisk jobb og en unge som nærmer seg normalen når det gjelder oppførsel i klassen.

Tre viktige grep slik jeg ser det: dietten, ros for det gode i stedet for fokus på det negative og klare konsekvenser for dårlig oppførsel. F.eks gjensitting deler av friminutt. For her var ikke bare diett nødvendig, det var nødvendig å plukke bort tillært dårlig adferd også. Nå er det en _oppadgående_ spiral!

Ros fører til bedre oppførsel, fører til mindre irritasjon som gjør det lettere å rose mer, gladere unge, bedre oppførsel, flere lekekamerater, gladere unge, bedre oppførsel, mere ros, etc. etc. Oppover og oppover!

Dette barnet som sparker og slår kan jo ikke ha det godt! Det trenger hjelp, fra alle slags hold! Hjelpen læreren kan gi _er_ kanskje ikke så krevende som man tenker seg. Hva heter det? "For hver negative tilbakemelding man gir, skal man gi 5 positive"? _Det_ krever ikke mye ekstra tid! Å sitte igjen i friminuttet krever at læreren ofrer pausen sin, men hvis det bedrer jobbsituasjonen på sikt er det kanskje verdt det?

Nå går jeg hardt ut her kanskje, og må si at jeg er en av dem som mener at man ikke skal holde alle i samme klasserom for enhver pris. Hvis et barn ikke takler skoledagen i en fulltallig klasse og kan lære bedre ved å være i en mindre gruppe, ser jeg ikke noe poeng i å plage det med å holde det i en stor klasse og hindre det i å utnytte sitt fulle potensiale, men man skal ikke bare "luke ut" de som skaper uro uten å ha forsøkt å legge forholdene til rette/snu situasjonen, synes jeg, og er sjeleglad for at vår skole gjorde nettopp det!