Uholdbar oppførsel, hva bør gjøres?

[Gjest Psyk av alt]

Jeg har, som jeg føler at jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå, et barn med proteinintoleranse. Reaksjonen på gluten og melkeprodukter var utagerende oppførsel, uro, mangel på respekt for lærerne, etc. Samtidig må det ha vært noe mer enn proteinintoleransen, for problemene eksisterte i liten grad hjemme eller hjemme hos andre, men var ekstremt på skolen til sammenligning. Jeg mistener at _det_ skyldes negativ respons både fra lærere og medelever som har kjørt ungen inn i en særdeles nedadgående spiral med enda mer negativ respons(jeg har forståelse for den altså, det er ikke ment som noen pekefinger) i tillegg til at skolesituasjonen selvfølgelig krever mer enn en lekesituasjon på fritiden gjør. Barnet har selv sagt "i første klasse var jeg _bare_ slem, mamma!".

Nå følger vi diett, vi har skole som følger opp med assistent, lærere som gjør en fantastisk jobb og en unge som nærmer seg normalen når det gjelder oppførsel i klassen.

Tre viktige grep slik jeg ser det: dietten, ros for det gode i stedet for fokus på det negative og klare konsekvenser for dårlig oppførsel. F.eks gjensitting deler av friminutt. For her var ikke bare diett nødvendig, det var nødvendig å plukke bort tillært dårlig adferd også. Nå er det en _oppadgående_ spiral!

Ros fører til bedre oppførsel, fører til mindre irritasjon som gjør det lettere å rose mer, gladere unge, bedre oppførsel, flere lekekamerater, gladere unge, bedre oppførsel, mere ros, etc. etc. Oppover og oppover!

Dette barnet som sparker og slår kan jo ikke ha det godt! Det trenger hjelp, fra alle slags hold! Hjelpen læreren kan gi _er_ kanskje ikke så krevende som man tenker seg. Hva heter det? "For hver negative tilbakemelding man gir, skal man gi 5 positive"? _Det_ krever ikke mye ekstra tid! Å sitte igjen i friminuttet krever at læreren ofrer pausen sin, men hvis det bedrer jobbsituasjonen på sikt er det kanskje verdt det?

Nå går jeg hardt ut her kanskje, og må si at jeg er en av dem som mener at man ikke skal holde alle i samme klasserom for enhver pris. Hvis et barn ikke takler skoledagen i en fulltallig klasse og kan lære bedre ved å være i en mindre gruppe, ser jeg ikke noe poeng i å plage det med å holde det i en stor klasse og hindre det i å utnytte sitt fulle potensiale, men man skal ikke bare "luke ut" de som skaper uro uten å ha forsøkt å legge forholdene til rette/snu situasjonen, synes jeg, og er sjeleglad for at vår skole gjorde nettopp det!

Så bra!

Jeg er glad på dine, familien og ditt barns vegne.

[PieLill]

Jeg har, som jeg føler at jeg har gjentatt til det kjedsommelige nå, et barn med proteinintoleranse. Reaksjonen på gluten og melkeprodukter var utagerende oppførsel, uro, mangel på respekt for lærerne, etc. Samtidig må det ha vært noe mer enn proteinintoleransen, for problemene eksisterte i liten grad hjemme eller hjemme hos andre, men var ekstremt på skolen til sammenligning. Jeg mistener at _det_ skyldes negativ respons både fra lærere og medelever som har kjørt ungen inn i en særdeles nedadgående spiral med enda mer negativ respons(jeg har forståelse for den altså, det er ikke ment som noen pekefinger) i tillegg til at skolesituasjonen selvfølgelig krever mer enn en lekesituasjon på fritiden gjør. Barnet har selv sagt "i første klasse var jeg _bare_ slem, mamma!".

Nå følger vi diett, vi har skole som følger opp med assistent, lærere som gjør en fantastisk jobb og en unge som nærmer seg normalen når det gjelder oppførsel i klassen.

Tre viktige grep slik jeg ser det: dietten, ros for det gode i stedet for fokus på det negative og klare konsekvenser for dårlig oppførsel. F.eks gjensitting deler av friminutt. For her var ikke bare diett nødvendig, det var nødvendig å plukke bort tillært dårlig adferd også. Nå er det en _oppadgående_ spiral!

Ros fører til bedre oppførsel, fører til mindre irritasjon som gjør det lettere å rose mer, gladere unge, bedre oppførsel, flere lekekamerater, gladere unge, bedre oppførsel, mere ros, etc. etc. Oppover og oppover!

Dette barnet som sparker og slår kan jo ikke ha det godt! Det trenger hjelp, fra alle slags hold! Hjelpen læreren kan gi _er_ kanskje ikke så krevende som man tenker seg. Hva heter det? "For hver negative tilbakemelding man gir, skal man gi 5 positive"? _Det_ krever ikke mye ekstra tid! Å sitte igjen i friminuttet krever at læreren ofrer pausen sin, men hvis det bedrer jobbsituasjonen på sikt er det kanskje verdt det?

Nå går jeg hardt ut her kanskje, og må si at jeg er en av dem som mener at man ikke skal holde alle i samme klasserom for enhver pris. Hvis et barn ikke takler skoledagen i en fulltallig klasse og kan lære bedre ved å være i en mindre gruppe, ser jeg ikke noe poeng i å plage det med å holde det i en stor klasse og hindre det i å utnytte sitt fulle potensiale, men man skal ikke bare "luke ut" de som skaper uro uten å ha forsøkt å legge forholdene til rette/snu situasjonen, synes jeg, og er sjeleglad for at vår skole gjorde nettopp det!

Det er flott at dere har funnet en god løsning for ditt barn til nytte og glede for flere enn barnet selv. Dere har nok også som foreldre gjort en betydelig egeninnsats på dette området.

Men det finnes barn som gir blanke F... Og det finnes foreldre som gir blanke i at barna gir blanke. Og det finnes barn man ikke klarer å får til å fungere i en klassesituasjon samme pokker hvilke kunster både hjem, skole og spesialister drar ut av hatten. Slik er det bare.

Det barnet som er beskrevet i hovedinnlegget har en adferd som ikke alle ville klare å håndtere om de hadde bare dette ene barnet å ta seg av. Og det mener du en lærer med ansvar for 20-30 andre elever også, burde klare! Jeg tror du ville fått sjokk om du egenhendig måtte prøve dine teorier i praksiss. Og jeg tror du ville fått sjokk om du erfarte hvor kokt man kan være etter 45 minutters undervisning og hvor nødvendig det da blir med en pause.

Dessuten synes jeg ikke det nytter å bare forstå seg ihjel på antisosial adferd. Det må være grenser for hva man kan bedrive av terror og tyveri før man uten at man skal kunne utvises fra fellesskapet.

En del barn uvikler en slik adferd pga manglende tydelige konsekvenser.

mvh

[Gjest togli]

Jeg ville satset på at disse to stakkars ungen fikk like mye ressurser som unger med asberger og adhd.

Ja, selvsagt, men hvordan skulle du gjort det i praksis?

[Gjest Psyk av alt]

Det er flott at dere har funnet en god løsning for ditt barn til nytte og glede for flere enn barnet selv. Dere har nok også som foreldre gjort en betydelig egeninnsats på dette området.

Men det finnes barn som gir blanke F... Og det finnes foreldre som gir blanke i at barna gir blanke. Og det finnes barn man ikke klarer å får til å fungere i en klassesituasjon samme pokker hvilke kunster både hjem, skole og spesialister drar ut av hatten. Slik er det bare.

Det barnet som er beskrevet i hovedinnlegget har en adferd som ikke alle ville klare å håndtere om de hadde bare dette ene barnet å ta seg av. Og det mener du en lærer med ansvar for 20-30 andre elever også, burde klare! Jeg tror du ville fått sjokk om du egenhendig måtte prøve dine teorier i praksiss. Og jeg tror du ville fått sjokk om du erfarte hvor kokt man kan være etter 45 minutters undervisning og hvor nødvendig det da blir med en pause.

Dessuten synes jeg ikke det nytter å bare forstå seg ihjel på antisosial adferd. Det må være grenser for hva man kan bedrive av terror og tyveri før man uten at man skal kunne utvises fra fellesskapet.

En del barn uvikler en slik adferd pga manglende tydelige konsekvenser.

mvh

Og en del barn utvikler en slik adferd fordi de er understimulert. En del, ikke alle, av disse barna er underytere med høy intelligens.

[PieLill]

Enig med deg,

har lest litt i tråden og ser det er mange som er for å holde barnet,må si jeg er sjokkert over den lille forståelsen for problemer mange barn kan ha.

Er selv veldig imot å holde ett barn med tvang.

Denne situasjonen er vel ikke noe som er kommet opp akkurat nå,dette barnet skulle nok fått hjelp og støtte for lenge siden,før det kom så langt som til dette.

Synes så fryktelig synd på barnet jeg,men sånn er jeg da.

Sikkert forde jeg har en asberger-gutt selv,og vet at vi alle kan ikke være make.

Hvor mye bank er du villig til at dine barn eller du selv skal ta imot, før noen skal utsettes for den grusomme tortur å bli holdt fast og hindres i å utøve vold? Hvor lenge skal et barn få lov å holde fast et annet barn før en voksen bruker fysisk makt mot det undertrykkende barnet?

Det kan sikkert sies en hel del om hva som burde ha blitt gjort tidligere og hva som bør gjøres av langsiktige løsninger.

Men når et barn denger løs på et annet, har man en akutt situasjon. Det er for sent for barnet som blir utsatt for vold når det står der med brukket arm eller nese.

Hva er mest ubarmhjertig? Å forholde seg passiv til at noen blir utsatt for vold eller fysisk stoppe voldsutøveren?

mvh

[PieLill]

Og en del barn utvikler en slik adferd fordi de er understimulert. En del, ikke alle, av disse barna er underytere med høy intelligens.

Uansett må man enten få slutt på terroriserende adferd eller fjerne den som bedriver den.

Det er dypt urettferdig overfor de andre barna at de over år utsettes for slikt.

Og så er det noe med at man ikke har rett til å bli terrorist bare fordi livet ikke alltid har vært like hyggelig.

mvh

[Gjest Psyk av alt]

Ja, selvsagt, men hvordan skulle du gjort det i praksis?

I praksis? Tatt kontakt med rette instans. Ant. snakket m foreldrene først. Og deretter PPT. Så får de avgjøre om Bup og evt Barnevern (for å sikre at barnet får den hjelp det trenger) bør koples inn.

[PieLill]

Ja, selvsagt, men hvordan skulle du gjort det i praksis?

Enkelt.

Du deler deg i like mange deler som du ha elever i klassen og lar hver del fungere som et helt menneske overfor enkeltelevene.

;-)

mvh

[Gjest togli]

Ja, nettopp. I en klasse der det finnes elever med både dysleksi og andre behov.

Alle andres behov skal oppfylles, men ikke for denne gruppen. Hvis man kan kalle det en gruppe.

Jeg vet en ting. Disse barna profitterer på et riktig pedagogisk opplegg mellom de rette instanser, herunder også foreldrene. Og det er mulig at det hadde vært penger til å sette inn riktige ressurser hvis ikke midlene ble brukt opp på alle andre "tilstander"?

Jeg er av den oppfatning at alle barn er like verdifulle, enten de har den ene eller andre diagnosen. De tilhører fellesskapet og den norske skole burde være et sted som rommer alle barn.

Jeg er sikker på at man kan få det til hvis man vil.

Men det krever holdningsendringer!

Du skal vite at det jobbes utrolig bra blant svært mange lærere i forhold til barn med atferdsvansker. Mye har endret seg til det bedre de siste årene. Jeg har møtt de mest fantastiske lærere som har klassen i sin hule hånd. Allikevel kan det skje at denne læreren får en elev som, uansett hva han/hun gjør, ikke klarer å håndtere skolehverdagen. Da synes jeg det er fryktelig synd at man skal presse denne eleven inn i et system hun/han rett og slett ikke har forutsetninger til å takle. Jeg synes også det er fryktelig synd at dette skal gå ut over medelevene og læreren som faktisk har gjort alt hun/han kan for denne elevene. Det er i slike ekstreme tilfeller det ville vært på sin plass å vurdere f.eks. spesialskole.

De fleste av dagens lærere (mitt inntrykk) er heldigvis flinke til å drive positiv forsterkning og mange av dem gjør sikkert ting helt "riktig". Det betyr ikke at dette fungerer på alle elever..desverre..

[Gjest togli]

Enkelt.

Du deler deg i like mange deler som du ha elever i klassen og lar hver del fungere som et helt menneske overfor enkeltelevene.

;-)

mvh

*noterer seg tipset* ;-)

[Gjest togli]

I praksis? Tatt kontakt med rette instans. Ant. snakket m foreldrene først. Og deretter PPT. Så får de avgjøre om Bup og evt Barnevern (for å sikre at barnet får den hjelp det trenger) bør koples inn.

Det gjøres jo alltid i slike ekstreme situasjoner. Desverre er ikke dette alltid nok... Hva gjør man da?

[PieLill]

Ja, nettopp. I en klasse der det finnes elever med både dysleksi og andre behov.

Alle andres behov skal oppfylles, men ikke for denne gruppen. Hvis man kan kalle det en gruppe.

Jeg vet en ting. Disse barna profitterer på et riktig pedagogisk opplegg mellom de rette instanser, herunder også foreldrene. Og det er mulig at det hadde vært penger til å sette inn riktige ressurser hvis ikke midlene ble brukt opp på alle andre "tilstander"?

Jeg er av den oppfatning at alle barn er like verdifulle, enten de har den ene eller andre diagnosen. De tilhører fellesskapet og den norske skole burde være et sted som rommer alle barn.

Jeg er sikker på at man kan få det til hvis man vil.

Men det krever holdningsendringer!

Jeg har flere ganger sett at barna som ikke blir et problem for omgivelsene ved utagering er de som kommmer sist i køen i forhold til sårt tiltrengt hjelp.

mvh

[PieLill]

*noterer seg tipset* ;-)

Bare si ifra om du trenger flere råd!

Dette kan jeg.

;-)

mvh

[Gjest togli]

Bare si ifra om du trenger flere råd!

Dette kan jeg.

;-)

mvh

Jeg lytter alltid til dine råd ;-)

[Gjest Psyk av alt]

Det gjøres jo alltid i slike ekstreme situasjoner. Desverre er ikke dette alltid nok... Hva gjør man da?

Det kommer vel an på hvilket pespektiv du velger, jeg tenker da på tid. Hvis man forventer bedring over natta blir man nok skuffet.

Å komme helt i mål tar som regel litt tid.

Men, som ruskesnusk påpeker; ofte er det veldig lite som skal til for å se en liten bedring. Bl.a. holdninger.

[Gjest Psyk av alt]

Uansett må man enten få slutt på terroriserende adferd eller fjerne den som bedriver den.

Det er dypt urettferdig overfor de andre barna at de over år utsettes for slikt.

Og så er det noe med at man ikke har rett til å bli terrorist bare fordi livet ikke alltid har vært like hyggelig.

mvh

Det er forøvrig meget interessant å følge tråden "melding med hjem".

Her har man en bøllespire! Hvorfor ikke sende ungen på spesialskole med en gang?

[ruskesnusk]

Det er flott at dere har funnet en god løsning for ditt barn til nytte og glede for flere enn barnet selv. Dere har nok også som foreldre gjort en betydelig egeninnsats på dette området.

Men det finnes barn som gir blanke F... Og det finnes foreldre som gir blanke i at barna gir blanke. Og det finnes barn man ikke klarer å får til å fungere i en klassesituasjon samme pokker hvilke kunster både hjem, skole og spesialister drar ut av hatten. Slik er det bare.

Det barnet som er beskrevet i hovedinnlegget har en adferd som ikke alle ville klare å håndtere om de hadde bare dette ene barnet å ta seg av. Og det mener du en lærer med ansvar for 20-30 andre elever også, burde klare! Jeg tror du ville fått sjokk om du egenhendig måtte prøve dine teorier i praksiss. Og jeg tror du ville fått sjokk om du erfarte hvor kokt man kan være etter 45 minutters undervisning og hvor nødvendig det da blir med en pause.

Dessuten synes jeg ikke det nytter å bare forstå seg ihjel på antisosial adferd. Det må være grenser for hva man kan bedrive av terror og tyveri før man uten at man skal kunne utvises fra fellesskapet.

En del barn uvikler en slik adferd pga manglende tydelige konsekvenser.

mvh

Jeg sier ikke at det er enkelt eller en lettvint løsning, men det funket altså for mitt barn og jeg tror ikke at mitt barn eller vi som foreldre er _så_ unike! Jeg har tro på det gode i alle jeg, og tror ikke at noen blir født onde. Tillært dårlig adferd kan også avlæres, tenker jeg. Og holdninger må endres.

Men jeg sier ikke at det har vært enkelt eller tar lettvint på den innsatsen som har blitt gjort! Det burde vel komme greit frem av innlegget mitt? Jeg er sjeleglad for de steg skolen har tatt(assistent, deling av klassen fra 31 elever til to klasser, det glemte jeg visst å nevne i forrige innlegg? Ikke bare pga mitt barn da, men summen av alt) og ikke minst er jeg glad for den innsatsen lærere og assistenter!

Manglende tydelige konsekvenser, ligger ikke det litt på skolen også? Og så må vi foreldre, når skolen _gir_ tydelige konsekvenser( være seg gjensitting, tap av privilegier(enten det er å ikke få se film sammen med resten av klassen eller hva det er)) _støtte_ opp om det skole og lærere gjør og ikke la ungen få forståelsen av at vi ikke har respekt for skolen og lærerne!

[lissi67]

''Denne situasjonen er vel ikke noe som er kommet opp akkurat nå,dette barnet skulle nok fått hjelp og støtte for lenge siden,før det kom så langt som til dette.''

Helt enig i dette. Men når det gjelder holding: Hvor mye juling skal de andre barna måtte tåle før det kan aksepteres at et barn blir holdt fast av en voksen? For dette handler jo faktisk også om medelevene. Hvor mye skal de måtte tåle før de voksne kan gå inn og holde det voldelige barnet?

Selvfølgelig skal ikke barnet skade andre barn,poenget er jo å få barnet vekk fra situasjonen,man trenger ikke å holde barnet fast ved å få det fjernet,det er det jeg mener.

Kommunikasjon med barnet,la det bli hørt,hva er skjedd?

De fleste barn kan man faktisk prate med,om de har sånne eller sånne problemer,sålenge man tar seg tid til å lytte på hva de har å si så kan man løse mange problemer uten å utøve makt over små barn.

Er min mening da,sikkert mange som er uenig,og mener sånne rakkere burde blitt bundet i skogen til ett tre.

Men der er jeg faktisk uenig gitt.

[lissi67]

''Som lærer kan og bør man holde fast en elev, så fremt man klarer det ''

Jeg er ikke enig - bortsett fra i helt ekstreme situasjoner, der det er fare for barnets egen eller andres sikkerhet.

Mange barn reagerer med panikk mot å bli holdt fast, og det kan forverre situasjonen, heller enn å bedre den. En annen løsning kan være at lærer avtaler med barnet hva det skal gjøre, når barnet kjenner at det koker over. Denne avtalen må være kjent blant alle voksne som har med barnet å gjøre. Barnet kan f.eks gå på et annet rom (ikke som straff, men som en plass å roe seg ned), det kan få gå ut eller lignende. Det er et meget enkelt grep, men det hjelper mange barn.

Det er jo tydelig at barnet selv sliter - og jeg håper skolen gjør det de kan for å få hjelp til ungen.

Er så enig med deg.

[Gjest Tatjana]

Selvfølgelig skal ikke barnet skade andre barn,poenget er jo å få barnet vekk fra situasjonen,man trenger ikke å holde barnet fast ved å få det fjernet,det er det jeg mener.

Kommunikasjon med barnet,la det bli hørt,hva er skjedd?

De fleste barn kan man faktisk prate med,om de har sånne eller sånne problemer,sålenge man tar seg tid til å lytte på hva de har å si så kan man løse mange problemer uten å utøve makt over små barn.

Er min mening da,sikkert mange som er uenig,og mener sånne rakkere burde blitt bundet i skogen til ett tre.

Men der er jeg faktisk uenig gitt.

''Selvfølgelig skal ikke barnet skade andre barn,poenget er jo å få barnet vekk fra situasjonen,man trenger ikke å holde barnet fast ved å få det fjernet,det er det jeg mener.''

Hvordan vil du få fjernet barnet uten å holde det fast? Når det går løs på et annet barn er det jo allerede ute av kontroll. Skal du si "Vær så snill og bli med meg nå" og satse på at han hører på deg? Hva om han ikke gjør det men fortsetter å denge løs? I hovedinnlegget står det at han både slår og sparker de andre barna.

Jeg er selv mor til en andreklassing, og i den klassa går det et barn som utøver vold og ødelegger ting for de andre barna. Jeg er ærlig talt drittlei av at det alltid er så synd på voldsutøveren. Det er faktisk like synd på dem det går ut over!

For å trekke situasjonen ut: Hva om du hadde en kollega som plutselig og uprovosert slo og sparket deg, som stjal fra deg, som bedrev utpressing? Hvor mye syns du at du skulle måtte finne deg i fordi det var så synd på ham?

Og jeg har for øvrig ikke sagt noe sted at man bør binde et barn til et tre i skogen. Men jeg mente, og mener fortsatt, at når andre barn får juling da skal de voksne gripe inn. Og om de må holde fast barnet som utøver vold for å fjernet ham, så får de gjøre det.