Uholdbar oppførsel, hva bør gjøres?

[Persille1365381127]

"Foreldrene trekker bare på skuldrene. Aner ingenting om hvordan han er i hjemmet."

Vi vet kun hva trådskriver forteller. Trådskriver beskriver foreldrenes reaksjoner i skolesammenheng, og sier selv at h*n ikke vet noe om forholdene når barnet er hjemme.

Tråskriver forteller om barnets manglende utbytte av støtteundervisning. Om tråskriver bare er en vanlig forelder bør du jo trekke disse opplysningene også i tvil i samme slengen.

Jeg tror trådskriver enten h*n er forelder, lærer eller står i en annen posisjon til barnet, kan ha belegg for det han skriver om foreldrenes manglende engasjement. Troverdigheten styrkes av at trådskriver også forteller hva h*n ikke vet noe om.

Jeg synes kanskje din kommentar ble litt lettvindt i forhold til det totale innholdet i denne teksten og det fortvilte i situasjonen.

mvh

Det kan godt hende det var for lettvint - men jeg synes det kom for lite informasjon til å uttale meg om hva jeg ville foretatt meg i den aktuelle situasjonen, derfor var heller ikke svaret mer omfattende.

At vi ikke visste noe om hjemmet var en bisetning ifht svaret, som gikk på hvorvidt jeg ville holdt barnet fast eller ikke.

Vi kan ikke ha like tunge svar på alt

[Gjest togli]

Det kommer vel an på hvilket pespektiv du velger, jeg tenker da på tid. Hvis man forventer bedring over natta blir man nok skuffet.

Å komme helt i mål tar som regel litt tid.

Men, som ruskesnusk påpeker; ofte er det veldig lite som skal til for å se en liten bedring. Bl.a. holdninger.

Nå er jo begrepet atferdsvansker mye, mye bredere enn som så. Hos mange barn med atferdsvansker vil det hjelpe å gjøre slik du skisserer, men hva med de som har så alvorlige vansker at ingenting hjelper? Det finnes nok av disse barna også og slike barn bør slippe å slite seg gjennom en vanlig skolehverdag.

[Gjest Psyk av alt]

Nå er jo begrepet atferdsvansker mye, mye bredere enn som så. Hos mange barn med atferdsvansker vil det hjelpe å gjøre slik du skisserer, men hva med de som har så alvorlige vansker at ingenting hjelper? Det finnes nok av disse barna også og slike barn bør slippe å slite seg gjennom en vanlig skolehverdag.

Jeg mener hardnakket at barna (og foreldrene) kan hjelpes. At det er systemet rundt som ikke har vært tilstede eller ikke fungert godt nok.

[Gjest togli]

Det er forøvrig meget interessant å følge tråden "melding med hjem".

Her har man en bøllespire! Hvorfor ikke sende ungen på spesialskole med en gang?

Det handler da ikke om bare å "sende" en elev på spesialskole. Det handler om å se elevens behov. Her må selvsagt faglige instanser inn og man må prøve ulike metoder for å se om eleven kan mestre skolehverdagen bedre etterhvert. Når slike ting er utprøvd, uten synlige resultater, kan man vurdere spesialskoler.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor du er så imot spesialskoler? Hvorfor skal vi på død og liv være så like? Jeg er stolt over å ha gått på spesialskole, jeg Den skolen passet meg perfekt og jaggu hadde jeg mye å ta igjen på den sosiale arenaen det ene året jeg gikk der ;-)

Det året man vedtok å legge ned spesialskolene gikk hundrevis av døve i demonstrasjonstog i Oslo, under parolen "La døveskolen leve!"

[Gjest Psyk av alt]

Det handler da ikke om bare å "sende" en elev på spesialskole. Det handler om å se elevens behov. Her må selvsagt faglige instanser inn og man må prøve ulike metoder for å se om eleven kan mestre skolehverdagen bedre etterhvert. Når slike ting er utprøvd, uten synlige resultater, kan man vurdere spesialskoler.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor du er så imot spesialskoler? Hvorfor skal vi på død og liv være så like? Jeg er stolt over å ha gått på spesialskole, jeg Den skolen passet meg perfekt og jaggu hadde jeg mye å ta igjen på den sosiale arenaen det ene året jeg gikk der ;-)

Det året man vedtok å legge ned spesialskolene gikk hundrevis av døve i demonstrasjonstog i Oslo, under parolen "La døveskolen leve!"

Jeg mener at når slike tiltak er utprøvd må man revurdere tiltakene.

[Gjest togli]

Jeg mener hardnakket at barna (og foreldrene) kan hjelpes. At det er systemet rundt som ikke har vært tilstede eller ikke fungert godt nok.

Har du jobbet i skolen noen gang? Har du opplevd elever som har så ekstrem oppførsel at de skremmer livet av medelevene?

[Gjest togli]

Jeg mener at når slike tiltak er utprøvd må man revurdere tiltakene.

Det er det man hele tiden gjør i skolen....

[Gjest Psyk av alt]

Har du jobbet i skolen noen gang? Har du opplevd elever som har så ekstrem oppførsel at de skremmer livet av medelevene?

Ja. Mitt eget barn.

[Gjest togli]

Ja. Mitt eget barn.

Men føler du at du ikke har gjort nok? At skolen ikke har gjort nok? At andre instanser ikke har gjort nok? Hva vil du så at du og/eller de skal gjøre bedre?

Jeg skjønner at dette må være vanskelig for deg og at du kanskje føler dere ikke har fått den hjelpen dere trenger?

Dersom det fantes en spesialskole på deres hjemsted - en spesialskole som hadde spesielt tilrettelagt tilbud for ditt barn. Ville du ikke da ha valgt å takke ja til dette tilbudet? Barnet ditt kunne kanskje endelig ha opplevd å mestre skolehverdagen og få positiv selvfølelse igjen.

[Gjest Psyk av alt]

Ja. Mitt eget barn.

Og hadde jeg på noe som helst tidspunkt vært i nærheten av din oppfatning hadde min sønn gått på spesialskole.

Med riktig oppfølging fungerer h*n nå utmerket! Og jeg har slitt med systemet og inkompetente lærere i maaaange år.

Heldigvis ga jeg aldri opp. Fordi jeg er av den oppfatning at alle kan hjelpes!

[Gjest vil ikke si det]

I praksis? Tatt kontakt med rette instans. Ant. snakket m foreldrene først. Og deretter PPT. Så får de avgjøre om Bup og evt Barnevern (for å sikre at barnet får den hjelp det trenger) bør koples inn.

Din besserwisser.

Alt er forsøkt, alle instanser er koblet inn. Krangelen står mellom foreldre og rektor, pga av at foreldrene er klar over sin rett til at barnet skal være integrert i vanlig skole.

Vi er mange som vil ha ungen ut av skolen, og over på et tilpasset opplegg. Foreldrene vil ikke at ungen skal settes i bås som et utskudd på f.eks. dagskole. Der står saken.

[KaVa]

Det handler da ikke om bare å "sende" en elev på spesialskole. Det handler om å se elevens behov. Her må selvsagt faglige instanser inn og man må prøve ulike metoder for å se om eleven kan mestre skolehverdagen bedre etterhvert. Når slike ting er utprøvd, uten synlige resultater, kan man vurdere spesialskoler.

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor du er så imot spesialskoler? Hvorfor skal vi på død og liv være så like? Jeg er stolt over å ha gått på spesialskole, jeg Den skolen passet meg perfekt og jaggu hadde jeg mye å ta igjen på den sosiale arenaen det ene året jeg gikk der ;-)

Det året man vedtok å legge ned spesialskolene gikk hundrevis av døve i demonstrasjonstog i Oslo, under parolen "La døveskolen leve!"

''Det handler da ikke om bare å "sende" en elev på spesialskole. Det handler om å se elevens behov. Her må selvsagt faglige instanser inn og man må prøve ulike metoder for å se om eleven kan mestre skolehverdagen bedre etterhvert. Når slike ting er utprøvd, uten synlige resultater, kan man vurdere spesialskoler.''

Dette kan jeg være enig i. Samtidig er jeg redd for at omfattende bruk av spesialskolen kan bli en sovepute for skolene. At det ikke skal være så viktig å tilrettelegge for dem som har behov for det, fordi ungene kan bli sendt på spesialskole i stedet.

For mitt barn tror jeg ikke spesialskole med andre aspergere ville vært et gode. Joda, han ville nok tilpasset seg, det er ikke det. Men han skal en gang ut i samfunnet forøvrig - og for aspergere er dette med sosial trening helt nødvendig. Sosial trening blant andre aspergere er i og for seg en interessant øvelse, men den vil ikke stemme mye med verden utenfor. Det at han går i en helt vanlig klasse, med andre unger som er såkalt "normale" (jeg mener at min unge også er normal - men han har en sosial forståelsesvanske.) gjør at han lærer seg mer og mer sosialt. Dette er uvurderlig for hans utvikling.

Nå må jeg innrømme at vi er ekstremt heldige med skolen vår - og jeg skulle ønske at alle skolene "så" elevene på samme måte som hos oss. (SFO'en kan jeg styre min begeistring for, men det er en annen historie).

Men jeg er enig med deg i at man skal se på barnet og barnets beste - og at det må være rådgivende for hvordan man tilpasser utdanningen/skolehverdagen. I noen tilfeller er helt sikkert spesialskoler på sin plass - i andre tilfeller: Ikke.

[Gjest togli]

Og hadde jeg på noe som helst tidspunkt vært i nærheten av din oppfatning hadde min sønn gått på spesialskole.

Med riktig oppfølging fungerer h*n nå utmerket! Og jeg har slitt med systemet og inkompetente lærere i maaaange år.

Heldigvis ga jeg aldri opp. Fordi jeg er av den oppfatning at alle kan hjelpes!

Man må selvsagt forutsette at alle hjelpeinstanser er koblet inn og at de gjør alt de kan for å hjelpe. Dette klarte de tydeligvis mht din sønn og det er jo kjempeflott! Det hjelper også å ha foreldre som virkelig står på, slik du tydeligvis har gjort.

Det man ofte opplever er at det er foreldrene som svikter og får man ikke til et godt samarbeid med foreldrene, så er det fryktelig vanskelig å klare å hjelpe. Eleven må føle at skolen og hjemmet drar lasset _sammen_. Dette tror jeg faktisk er alfa og omega for å få et vellykket resultat!

Nå er det jo også ofte slik at såkalte "problemelever" også har foreldre som kan være "problematiske". Sånn er det selvsagt ikke alltid, men man ser det ofte. I disse situasjonene tror jeg det er vanskelig å få til et godt opplegg på den vanlige skolen.

Det _er_ altså elever som ikke klarer å fungere i vanlig skole og det bør ikke være noe nederlag å få plass på spesialskole dersom de kan gi et bedre tilbud til eleven.

[Gjest Psyk av alt]

Men føler du at du ikke har gjort nok? At skolen ikke har gjort nok? At andre instanser ikke har gjort nok? Hva vil du så at du og/eller de skal gjøre bedre?

Jeg skjønner at dette må være vanskelig for deg og at du kanskje føler dere ikke har fått den hjelpen dere trenger?

Dersom det fantes en spesialskole på deres hjemsted - en spesialskole som hadde spesielt tilrettelagt tilbud for ditt barn. Ville du ikke da ha valgt å takke ja til dette tilbudet? Barnet ditt kunne kanskje endelig ha opplevd å mestre skolehverdagen og få positiv selvfølelse igjen.

Her er det spesialskoler i nærheten.

Jeg hadde aldri, under noen omstendighet takket ja. Det har vært på dagsorden ved et par anledninger.

Jeg er sjeleglad for at jeg har vært utholdene og stått på. Det har resultert i at noen lærere har måttet svelge noen digre kameler.

Resultatet av min utholdenhet er et barn som føler mestring ifht problematikk. Det meste kan løses! Barnet har beholdt venner. Det hadde vært en ren katastrofe for mitt barn å bli tatt ut av normal skolegang. da hadde man ihvertfall kunnet spå utfallet!

Men jeg var veldig tidlig ute med å snuse på eventuelle problemer, og tok kontakt med hjelpeapparatet på et svært tidlig tidspunkt.

Og jeg ser at jeg er ressurssterk. Og det skjærer meg i hjertet med tanke på andre som ikke orker. Og som da muligens ender med et barn på spesialskole. Det behøver nemlig ikke ende slik.

Men kampen er hard. Man må tåle mye. Oppgitte telefoner fra inkompetente lærere. Foreldre til andre barn i klassen som ringer og forteller meg at dette går faen ikke an.

Forferdelige rykter i nærmiljøet, voksne kan være grusomme!

jeg har sett det som en av mine livsoppgaver å "redde" mitt barn.

Og nå får jeg full støtte og medhold.

Systemene rundt mitt barn var ikke tilstrekkelig på plass og fungerte dårlig. Derfor var det en stund lite bedring.

Etter revurdering av tiltak og bytte av assistent lærer er barnet ikke til å kjenne igjen. Og h*n var en bråkmaker av aller værste sort.

[Gjest togli]

''Det handler da ikke om bare å "sende" en elev på spesialskole. Det handler om å se elevens behov. Her må selvsagt faglige instanser inn og man må prøve ulike metoder for å se om eleven kan mestre skolehverdagen bedre etterhvert. Når slike ting er utprøvd, uten synlige resultater, kan man vurdere spesialskoler.''

Dette kan jeg være enig i. Samtidig er jeg redd for at omfattende bruk av spesialskolen kan bli en sovepute for skolene. At det ikke skal være så viktig å tilrettelegge for dem som har behov for det, fordi ungene kan bli sendt på spesialskole i stedet.

For mitt barn tror jeg ikke spesialskole med andre aspergere ville vært et gode. Joda, han ville nok tilpasset seg, det er ikke det. Men han skal en gang ut i samfunnet forøvrig - og for aspergere er dette med sosial trening helt nødvendig. Sosial trening blant andre aspergere er i og for seg en interessant øvelse, men den vil ikke stemme mye med verden utenfor. Det at han går i en helt vanlig klasse, med andre unger som er såkalt "normale" (jeg mener at min unge også er normal - men han har en sosial forståelsesvanske.) gjør at han lærer seg mer og mer sosialt. Dette er uvurderlig for hans utvikling.

Nå må jeg innrømme at vi er ekstremt heldige med skolen vår - og jeg skulle ønske at alle skolene "så" elevene på samme måte som hos oss. (SFO'en kan jeg styre min begeistring for, men det er en annen historie).

Men jeg er enig med deg i at man skal se på barnet og barnets beste - og at det må være rådgivende for hvordan man tilpasser utdanningen/skolehverdagen. I noen tilfeller er helt sikkert spesialskoler på sin plass - i andre tilfeller: Ikke.

Jeg er enig i alt du sier:)

[Gjest togli]

Her er det spesialskoler i nærheten.

Jeg hadde aldri, under noen omstendighet takket ja. Det har vært på dagsorden ved et par anledninger.

Jeg er sjeleglad for at jeg har vært utholdene og stått på. Det har resultert i at noen lærere har måttet svelge noen digre kameler.

Resultatet av min utholdenhet er et barn som føler mestring ifht problematikk. Det meste kan løses! Barnet har beholdt venner. Det hadde vært en ren katastrofe for mitt barn å bli tatt ut av normal skolegang. da hadde man ihvertfall kunnet spå utfallet!

Men jeg var veldig tidlig ute med å snuse på eventuelle problemer, og tok kontakt med hjelpeapparatet på et svært tidlig tidspunkt.

Og jeg ser at jeg er ressurssterk. Og det skjærer meg i hjertet med tanke på andre som ikke orker. Og som da muligens ender med et barn på spesialskole. Det behøver nemlig ikke ende slik.

Men kampen er hard. Man må tåle mye. Oppgitte telefoner fra inkompetente lærere. Foreldre til andre barn i klassen som ringer og forteller meg at dette går faen ikke an.

Forferdelige rykter i nærmiljøet, voksne kan være grusomme!

jeg har sett det som en av mine livsoppgaver å "redde" mitt barn.

Og nå får jeg full støtte og medhold.

Systemene rundt mitt barn var ikke tilstrekkelig på plass og fungerte dårlig. Derfor var det en stund lite bedring.

Etter revurdering av tiltak og bytte av assistent lærer er barnet ikke til å kjenne igjen. Og h*n var en bråkmaker av aller værste sort.

Du har helt klart gjort en jobb du kan være stolt av :-)

[KaVa]

Din besserwisser.

Alt er forsøkt, alle instanser er koblet inn. Krangelen står mellom foreldre og rektor, pga av at foreldrene er klar over sin rett til at barnet skal være integrert i vanlig skole.

Vi er mange som vil ha ungen ut av skolen, og over på et tilpasset opplegg. Foreldrene vil ikke at ungen skal settes i bås som et utskudd på f.eks. dagskole. Der står saken.

Hva har skolen gjort, da? Har eleven ekstra ressursser - og i så fall: Hvordan brukes de?

[Gjest Psyk av alt]

Din besserwisser.

Alt er forsøkt, alle instanser er koblet inn. Krangelen står mellom foreldre og rektor, pga av at foreldrene er klar over sin rett til at barnet skal være integrert i vanlig skole.

Vi er mange som vil ha ungen ut av skolen, og over på et tilpasset opplegg. Foreldrene vil ikke at ungen skal settes i bås som et utskudd på f.eks. dagskole. Der står saken.

Nettopp. Les mitt innlegg under. Veldig fristende å finne et navn til deg og, men jeg prøver å ikke senke meg selv til det nivået.

Håper uansett ikke du er lærer. Du minner svært om et par jeg har møtt på min vei.

[Gjest Psyk av alt]

Du har helt klart gjort en jobb du kan være stolt av :-)

Greit nok det. Meg til side.

Jeg er overbevist om at de fleste foreldre gjør det meste for sine barn.

Man kan skylde på problematiske foreldre. Men man kan også protestere mot et tiltak som ikke fungerer.

Men det burde ikke koste så mye blodslit. Selvsagt har personer som trådstarter mye av æren for dette. håper inderlig denne personen jobber med barn. Helt ærlig!

Og det er vansklig å sitte som forelder å argumentere mot fagpersoner og skoleledelse. Mye enklere å bare godta at barnet er et "avvik" og må må spesialskole.

Ære være foreldrene til barnet det i tråden er snakk om, altså trådstarten!

[Gjest Psyk av alt]

Din besserwisser.

Alt er forsøkt, alle instanser er koblet inn. Krangelen står mellom foreldre og rektor, pga av at foreldrene er klar over sin rett til at barnet skal være integrert i vanlig skole.

Vi er mange som vil ha ungen ut av skolen, og over på et tilpasset opplegg. Foreldrene vil ikke at ungen skal settes i bås som et utskudd på f.eks. dagskole. Der står saken.

Må i tillegg skyte inn at dette høres ut som rene heksejakten.

Fytterakkern, stakkars barn!