Uholdbar oppførsel, hva bør gjøres?

[PieLill]

Jeg sier ikke at det er enkelt eller en lettvint løsning, men det funket altså for mitt barn og jeg tror ikke at mitt barn eller vi som foreldre er _så_ unike! Jeg har tro på det gode i alle jeg, og tror ikke at noen blir født onde. Tillært dårlig adferd kan også avlæres, tenker jeg. Og holdninger må endres.

Men jeg sier ikke at det har vært enkelt eller tar lettvint på den innsatsen som har blitt gjort! Det burde vel komme greit frem av innlegget mitt? Jeg er sjeleglad for de steg skolen har tatt(assistent, deling av klassen fra 31 elever til to klasser, det glemte jeg visst å nevne i forrige innlegg? Ikke bare pga mitt barn da, men summen av alt) og ikke minst er jeg glad for den innsatsen lærere og assistenter!

Manglende tydelige konsekvenser, ligger ikke det litt på skolen også? Og så må vi foreldre, når skolen _gir_ tydelige konsekvenser( være seg gjensitting, tap av privilegier(enten det er å ikke få se film sammen med resten av klassen eller hva det er)) _støtte_ opp om det skole og lærere gjør og ikke la ungen få forståelsen av at vi ikke har respekt for skolen og lærerne!

Jeg synes at dine påstander om at om bare den ene læreren justerte litt på dette å hin i det tilfellet som er skissert i hovedinnlegget ble fryktelig lettvindt. En lærer uten støtte/ekstra resurser i klassen har ingen muligheter til å strekke til overfor alle som trenger det i en slik situasjon. Her er det også snakk om 5 klasse og sannsynligvis et mer inngrodd mønster pluss en fysisk større og sterkere elev.

Jeg synes det blir alt for lettvindt å bare skylde på den enkelte lærer når oppgaven i utgangspunktet er umulig.

Mangel på grenser kan det selvsagt være både hjemme, på skolen og andre steder.

mvh

[PieLill]

Må i tillegg skyte inn at dette høres ut som rene heksejakten.

Fytterakkern, stakkars barn!

Ja, stakkars barn, alle sammen, som får sin undervisning og skolehverdag ødelagt av at en enkelt elev skal få lov å terrorisere alle.

mvh

[pekkaline]

Jeg som lærer ville ikke tatt fysisk i eleven pga loven i dag. På enhver skole så finnes det spesialutdannet personell som skal ta seg av spesielle tilfeller som dette vel? På vår barneskole har vi det.

Som forelder, hm, jeg tror jeg hadde blitt med eleven på skolen og bedt de rette instanser om å delta for å se hvordan det faktisk er og at eleven trenger egen lærer. Evt daglig gått innom rektor til dette løste seg.

Som lærer så kan du også drøfte dette med skolekontoret i kommunen vel? Dette er jo en uutholdelig situasjon for alle parter.

[Gjest klaymen]

En setter på den politiske dagsorden at spesialskolene må innføres på nytt.

Barn har krav på en skole uten vold og et arbeidsmiljø uten bråk og forstyrrelser.

Jeg er enig.

[Gjest klaymen]

Jeg har inntrykk av at trådstarter er lærer. Om så er setter jeg et stort spørsmålstegn ved dennes komtetanse ifht å gripe fatt i problemene.

Og jeg er av den oppfatning at en del av problematikken rundt bråkmakere i skolen oppstår pga inkompetente lærere.

Det blir fantastisk lettvint å bare rute problematikken ut av ordinær skole og inn i spesialskole.

Hvis ordinær skole kan romme både barn med asberger, barn med adhd og andre diagnoser burde det være plass til barn med adferdsvansker også.

Hvorfor skal en vanlig allmenlærer ha kompetanse til å takle barn med så store atferdsvansker som trådstarter beskriver? Er det ikke naturlig at det er en spesialistoppgave? Er ikke lærerens oppgave å lære barna å lese og skrive og andre grunnleggende fag, ikke å være miljøarbeider og fagperson på alle de forskjellige atferdsvanskene som finnes?

Og er det ikke hyggelig for de andre barna å slippe å være redd for å bli slått i det minste? At barn er annerledes og sitter i rullestol eller lager lyder er ting unger må lære å takle, men at de skal finne seg i å bli plaget og å ha et fryktelig dårlig arbeidsmiljø er jeg mindre positiv til.

[Gjest togli]

Greit nok det. Meg til side.

Jeg er overbevist om at de fleste foreldre gjør det meste for sine barn.

Man kan skylde på problematiske foreldre. Men man kan også protestere mot et tiltak som ikke fungerer.

Men det burde ikke koste så mye blodslit. Selvsagt har personer som trådstarter mye av æren for dette. håper inderlig denne personen jobber med barn. Helt ærlig!

Og det er vansklig å sitte som forelder å argumentere mot fagpersoner og skoleledelse. Mye enklere å bare godta at barnet er et "avvik" og må må spesialskole.

Ære være foreldrene til barnet det i tråden er snakk om, altså trådstarten!

Det er helt klart svært mange flinke foreldre og mange flinke lærere og det finnes nok nesten like mange udugelige lærere som det finnes udugelige foreldre også ;-)

Jeg lover deg.. Det finnes utrolig mange foreldre som, i egne øyne, aldri gjør feil (helt sikkert lærere også!). Det finnes foreldre som opponerer mot alt skolen gjør, og det helt åpenlyst i forhold til barna. Dette tror jeg er meget skadelig og man får iallefall ikke noe fruktbart samarbeid ut av det :-(

Slik jeg har erfart det, er det oftest der man får så store atferdsvansker at skolen rett og slett ikke klarer å hjelpe.

[ruskesnusk]

Jeg synes at dine påstander om at om bare den ene læreren justerte litt på dette å hin i det tilfellet som er skissert i hovedinnlegget ble fryktelig lettvindt. En lærer uten støtte/ekstra resurser i klassen har ingen muligheter til å strekke til overfor alle som trenger det i en slik situasjon. Her er det også snakk om 5 klasse og sannsynligvis et mer inngrodd mønster pluss en fysisk større og sterkere elev.

Jeg synes det blir alt for lettvindt å bare skylde på den enkelte lærer når oppgaven i utgangspunktet er umulig.

Mangel på grenser kan det selvsagt være både hjemme, på skolen og andre steder.

mvh

Jeg er helt sikker på at mitt barn kunne ha havnet i akkurat den samme situasjonen som dette barnet er i, men nå gikk det altså ikke slik. Jeg sa ikke at en lærer alene skulle løse situasjonen, jeg har tydelig nevnt assistent og snakket om lærere i flertall. Enkle metoder er i bruk, det viktigste som har vært tatt i bruk er _tid_! Det tar tid å snu en fastlåst, negativ situasjon. Sikkert lenger når den har vart så lenge. -men jeg tror fortsatt at det med enkle grep er mulig. Og jeg blir lei meg på denne guttens vegne når det gås så hardt ut mot ham som det virker som om det blir gjort. Det kunne ha vært mitt barn og det er ikke noen god følelse!

[PieLill]

Jeg som lærer ville ikke tatt fysisk i eleven pga loven i dag. På enhver skole så finnes det spesialutdannet personell som skal ta seg av spesielle tilfeller som dette vel? På vår barneskole har vi det.

Som forelder, hm, jeg tror jeg hadde blitt med eleven på skolen og bedt de rette instanser om å delta for å se hvordan det faktisk er og at eleven trenger egen lærer. Evt daglig gått innom rektor til dette løste seg.

Som lærer så kan du også drøfte dette med skolekontoret i kommunen vel? Dette er jo en uutholdelig situasjon for alle parter.

Men hvis et barn er på full fart ut i trafikken for å redde mobiltelefonen sin, ville du ikke da brukt den nødvendige fysiske makten for å hindre at ungen løper ut i trafikken? Og ville du ikke fått trøbbel om du lot være å gjøre det med henvisning til en eller annen lov?

Om det er lov å bruke fysisk makt for å hindre barna i å skade seg selv, må det vel også være lov å bruke den samme fysiske makten for å hindre dem i å skade hverandre?

Man kan da ikke stå å se på at et barn denger et annet eller raserer klasserommet.

mvh

[pekkaline]

Men hvis et barn er på full fart ut i trafikken for å redde mobiltelefonen sin, ville du ikke da brukt den nødvendige fysiske makten for å hindre at ungen løper ut i trafikken? Og ville du ikke fått trøbbel om du lot være å gjøre det med henvisning til en eller annen lov?

Om det er lov å bruke fysisk makt for å hindre barna i å skade seg selv, må det vel også være lov å bruke den samme fysiske makten for å hindre dem i å skade hverandre?

Man kan da ikke stå å se på at et barn denger et annet eller raserer klasserommet.

mvh

''Men hvis et barn er på full fart ut i trafikken for å redde mobiltelefonen sin, ville du ikke da brukt den nødvendige fysiske makten for å hindre at ungen løper ut i trafikken? Og ville du ikke fått trøbbel om du lot være å gjøre det med henvisning til en eller annen lov?'' Man redder selvfølgelig liv. Jeg trodde dette var på skolen.

''Om det er lov å bruke fysisk makt for å hindre barna i å skade seg selv, må det vel også være lov å bruke den samme fysiske makten for å hindre dem i å skade hverandre?'' slike barn kan ikke gå på vanlig skole. Før i tiden ble barna som sloss tatt inn til rektor, og det var skrekk og gru. Hvor er respekten blitt av?

''Man kan da ikke stå å se på at et barn denger et annet eller raserer klasserommet.''

Nettopp derfor ville jeg vært tilstede. Altså, jeg ville oppholdt meg (som mor til dette barnet) på skolen til skolen og systemet forstod at det ikke er en holdbar situasjon.

[Gjest mamma til 2 med adhd]

Som lærer ville jeg nok vært langtidssykmeldt for lenge siden.

Som forelder hadde jeg hatt en sitt-ned-aksjon hos ulike instanser som BUP, PP o.a. for å få hjelp til gutten. Jeg ville ikke godtatt noen avslag og jeg ville blitt utrolig irritert hvis ingen ville hjelpe min lille gutt til å bli et sosialt menneske. Hjemme ville jeg brukt det jeg har lært om grensesetting, belønning og konsekvenser.

Jeg ville også ha hatt tett dialog med lærerne for å lære videre det jeg har lært i foreldreveiledning. Jeg ville fortalt lærerne hver eneste dag hvor jeg beundrer dem fordi de er så flink med min lille gutt som sliter sånn.

Det jeg ikke ville gjort er å skylde på lærere, medelever eller andre og i veste fall byttet skole fordi det er alle de idiotiske lærerne som ikke kan jobben sin.

[Gjest mamma til 2 med adhd]

En setter på den politiske dagsorden at spesialskolene må innføres på nytt.

Barn har krav på en skole uten vold og et arbeidsmiljø uten bråk og forstyrrelser.

Hurra for deg Dahl. Spesialskolene vil vi ha tilbake. Vi vil ikke bruke normalt fungerende medelever som buffere for urolige barn. Vi vil ikke slite ut lærer etter lærer og gjøre skolen til et sted hvor ingen orker å jobbe et helt yrkesliv.

Sist men ikke minst, de urolige barna har det jamen ikke godt de heller. De får ingen sjanser når de skal presses inn i et A4-opplegg som er tilpasset normalt fungerende barn.

[Petal]

''Man må lære seg at det å bli holdt fast er en logisk konsekvens av fysisk utagering. Det er faktisk den eneste måten å stoppe noen som ikke kan/vil stoppe seg selv.

''

Min sønn har aspergers syndrom, en diagnose innen autismespekteret. For mange med dette syndromet er det å bli holdt fast noe som forverrer situasjonen svært mye. Å holde barn som ikke tåler å bli holdt fast, løser ingenting i framtidige situasjoner. Mange barn med f.eks asperger kan reagere med frustrasjon og sinne på detaljer som andre barn synes er filleting. De vet ikke hvordan de skal løse "problemet" og kan reagere med utbrudd av forskjellig art. Noen reagerer med agressivitet. Det er slett ikke sikkert at dette barnet har noen diagnose - men det er tydelig at barnet sliter.

Jeg er enig i at ingen - uansett diagnose eller ikke - skal tillates å kaste ting etter eller å slå medelever eller lærere. Men i stedet for å holde fast, bør barnet fjernes fra situasjonen. Dersom det på forhånd er gjort noen avtaler, er dette langt enklere å få til. Det gir også læring for framtidige situasjoner.

Jeg har stor forståelse for at foreldre selvsagt vil beskytte sine barn. Det er naturlig og helt korrekt. Men å holde barn fast er en lettvindt og kortsiktig løsning på problemet. Det løser kanskje problemet der og da - men neste gang, dersom ingen voksne er tilstede akkurat da - gir det ingen løsning i det hele tatt.

Mitt hovedpoeng er: Å holde fast et barn løser et akutt problem - men er ikke svaret i det lange løp. Dette barnet behøver hjelp. Sannsynligvis trenger det svært faste rammer, der barnet vet hva det skal gjøre, dersom "verden faller sammen". Da er f.eks et "pauserom" en god hjelp - både for det aktuelle barnet, men også i høy grad for barnets omgivelser.

Jeg håper inderlig at dette barnet får all den hjelpen det kan (både for barnets egen skyld og for omgivelsenes skyld) - spesielt siden foreldrene "trekker på skuldrene".

Men det finnes jo også andre ting enn aspergers. Aspergers er bare en av mange ulike utfrodringer et barn kan ha, så man må ta i bruk egne metoder for hver elev etter hvilken bakgrunn de har. MEN vi har selv fått råd fra fagkyndige om å holde fast enkeltelever som utgjør en fare for seg selv og/eller andre til raserianfallet har gått over. Det finnes mange utagerende elever i skolen, og ikke alle det kan gjøres med, men dette vet læreren og kan få råd om det av fagkyndige (Fagkyndige er ikke pedagoger men psykologer, atferdsterapeuter, psykiatere ol). Jeg trodde det ikke selv før jeg så og erfarte behovet selv.

Man må ha opplevd det for å forstå.. Og det ble gjort i samråd med andre instanser, på vei til å lære alternative måter eleven kunne håndtere sinnet sitt på. Etter hvert var det ikke nødvendig lenger, når alternativene var godt innlært og det var bedring.

[Petal]

Jeg som lærer ville ikke tatt fysisk i eleven pga loven i dag. På enhver skole så finnes det spesialutdannet personell som skal ta seg av spesielle tilfeller som dette vel? På vår barneskole har vi det.

Som forelder, hm, jeg tror jeg hadde blitt med eleven på skolen og bedt de rette instanser om å delta for å se hvordan det faktisk er og at eleven trenger egen lærer. Evt daglig gått innom rektor til dette løste seg.

Som lærer så kan du også drøfte dette med skolekontoret i kommunen vel? Dette er jo en uutholdelig situasjon for alle parter.

Dere er heldig som har en egen person som tar seg av slike ting, men det er ikke sant at alle skoler har det. Hva man ideelt burd hatt,... se det er noe annet ..

[Petal]

Vi er vel ganske enige.

Jeg har ingen tro på å holde barn fast som straff om det bare øser dem enda mer opp. Men jeg mener man plikter å holde et barn fast om det er det som må til for å hindre barnet i å skade seg selv, andre eller omgivelsene. (Forutsatt at man er fysisk i stand til å gjøre det.)

Selvsagt bør man holde kortest mulig tid og heller få fjernet barnet fra situasjonen om man kan (slepe h*n med seg). Og selvsagt bør man gjøre alt for å hjelpe barnet til å lære seg å ikke sette seg selv i slike situasjoner der det blir nødvendig å ikke bruke fysisk makt mot ham/henne.

Noen barn er så eksplosive på en fysisk utagerende måte at det i perioder ikke er til å unngå å bruke fysisk makt for å unngå katastrofer. Og alle barn (og voksne) bør erfare at om de ikke kan eller vil stoppe sin egne fysiske utagering, vil andre gjøre det med makt. Slik må det bare være.

Denne konkrete saken gir et trist inntrykk av at mange over flere år har forsømt seg grovt i forhold til å skaffe de nødvendige resursene til barnet. Det er ikke mulig for én lærer å hjelpe et barn med slike problemer og samtidig ta seg av de øvrige elevene.

Jeg synes det burde lovfestes en tremndr. frist fra et barn henvises til PPT / BUP til barnet skal være ferdig utredet og eventuelle tiltak settes i gang. Unntaket må være der en utredning må ta lengre tid for å sikre kvaliteten. Men da brude strakstiltak vurderes.

Alt for mange problemer får alt for lang tid til å vokse seg store før det gjøre noe med det. I Finnland ser de ut til å ha skjønt dette. Der er de kjappe å sette inn ekstra tiltak i småskolen, med det resultat at det totale behove for særtiltak blir lavere.

mvh

Det finnes spesielle grep man kan holde barna i. Det handler ikke om straff men heller om å holde barnet i ro til det har fått roet seg ned og ikke kan skade andre igjen. Samtidig kan man benytte sjansen til å snakke med dem.

Å bruke makt? Nei. Det er kun til egen og andres beskyttelse. Og ingen skal holdes hardt så de får vondt.

[KaVa]

Men det finnes jo også andre ting enn aspergers. Aspergers er bare en av mange ulike utfrodringer et barn kan ha, så man må ta i bruk egne metoder for hver elev etter hvilken bakgrunn de har. MEN vi har selv fått råd fra fagkyndige om å holde fast enkeltelever som utgjør en fare for seg selv og/eller andre til raserianfallet har gått over. Det finnes mange utagerende elever i skolen, og ikke alle det kan gjøres med, men dette vet læreren og kan få råd om det av fagkyndige (Fagkyndige er ikke pedagoger men psykologer, atferdsterapeuter, psykiatere ol). Jeg trodde det ikke selv før jeg så og erfarte behovet selv.

Man må ha opplevd det for å forstå.. Og det ble gjort i samråd med andre instanser, på vei til å lære alternative måter eleven kunne håndtere sinnet sitt på. Etter hvert var det ikke nødvendig lenger, når alternativene var godt innlært og det var bedring.

Selvsagt vet jeg at det finnes andre tilstander enn aspergers!!!!

Jeg brukte asperger som eksempel i dette konkrete tilfellet, da mange unger med asperger nettopp ikke tåler å bli holdt fast. Det betyr ikke at jeg ikke forstår at andre unger tåler det. Poenget mitt var at man må arbeide helhetlig og forebyggende i størst mulig grad. Jeg sier jo også at dersom et barn er en fare for seg selv eller omgivelsene, så må man holde barnet fast i den akutte situasjonen (dersom intet annet nytter, selvf).

Og dersom noen fagpersoner virkelig mener at en elev ikke "kan gjøres noe med" synes jeg det er ganske alvorlig.

[PieLill]

Som lærer ville jeg nok vært langtidssykmeldt for lenge siden.

Som forelder hadde jeg hatt en sitt-ned-aksjon hos ulike instanser som BUP, PP o.a. for å få hjelp til gutten. Jeg ville ikke godtatt noen avslag og jeg ville blitt utrolig irritert hvis ingen ville hjelpe min lille gutt til å bli et sosialt menneske. Hjemme ville jeg brukt det jeg har lært om grensesetting, belønning og konsekvenser.

Jeg ville også ha hatt tett dialog med lærerne for å lære videre det jeg har lært i foreldreveiledning. Jeg ville fortalt lærerne hver eneste dag hvor jeg beundrer dem fordi de er så flink med min lille gutt som sliter sånn.

Det jeg ikke ville gjort er å skylde på lærere, medelever eller andre og i veste fall byttet skole fordi det er alle de idiotiske lærerne som ikke kan jobben sin.

Hva ville du gjort om du var mamma til en av de mange barna som blir uskyldig skadelidende pga denne situasjonen og som kanskje grudde seg til hver skoledag?

Spør av nysgjerrighet.

mvh

[PieLill]

''Selvfølgelig skal ikke barnet skade andre barn,poenget er jo å få barnet vekk fra situasjonen,man trenger ikke å holde barnet fast ved å få det fjernet,det er det jeg mener.''

Hvordan vil du få fjernet barnet uten å holde det fast? Når det går løs på et annet barn er det jo allerede ute av kontroll. Skal du si "Vær så snill og bli med meg nå" og satse på at han hører på deg? Hva om han ikke gjør det men fortsetter å denge løs? I hovedinnlegget står det at han både slår og sparker de andre barna.

Jeg er selv mor til en andreklassing, og i den klassa går det et barn som utøver vold og ødelegger ting for de andre barna. Jeg er ærlig talt drittlei av at det alltid er så synd på voldsutøveren. Det er faktisk like synd på dem det går ut over!

For å trekke situasjonen ut: Hva om du hadde en kollega som plutselig og uprovosert slo og sparket deg, som stjal fra deg, som bedrev utpressing? Hvor mye syns du at du skulle måtte finne deg i fordi det var så synd på ham?

Og jeg har for øvrig ikke sagt noe sted at man bør binde et barn til et tre i skogen. Men jeg mente, og mener fortsatt, at når andre barn får juling da skal de voksne gripe inn. Og om de må holde fast barnet som utøver vold for å fjernet ham, så får de gjøre det.

''For å trekke situasjonen ut: Hva om du hadde en kollega som plutselig og uprovosert slo og sparket deg, som stjal fra deg, som bedrev utpressing? Hvor mye syns du at du skulle måtte finne deg i fordi det var så synd på ham?''

Da ville vel arbeidstilsynet kommet inn å stengt arbeidsplassen og bøtlagt arbeidsgiveren som ikke fikk bukt med problemet. Den skadelidte kunne på sin side vunnet fram med et saftig ertstatningssøksmål.

Det er et paradoks at voksne har et sterkere fysisk og psykisk helsevern på arbeidsplassen enn barn.

mvh

[PieLill]

Det finnes spesielle grep man kan holde barna i. Det handler ikke om straff men heller om å holde barnet i ro til det har fått roet seg ned og ikke kan skade andre igjen. Samtidig kan man benytte sjansen til å snakke med dem.

Å bruke makt? Nei. Det er kun til egen og andres beskyttelse. Og ingen skal holdes hardt så de får vondt.

Jo, det er absolutt en fordel og ha gode teknikker både for å verne seg selv mot å få et iltert bakhode i nesen og for å påføre barnet minst mulig ubehag. Men om barnet nærmer seg jamsterk med den voksne kan det bli et basketak.

Å holde et annet menneske fast mot dets vilje er hvordan man enn snur og vrir og vender på det maktbrukt. I visse situasjoner en helt legitim og nødvendig maktbruk. Men like fullt makt.

Man må være ærlig overfor seg selv og ikke minst barnet det gjelder i forhold til hva man holder på med. Man bruker makt. Det kan være en dyd av nødvendighet. Men det gjør det ikke mindre til maktbruk. Makt er bare ugreit når den missbrukes.

mvh

[Petal]

Selvsagt vet jeg at det finnes andre tilstander enn aspergers!!!!

Jeg brukte asperger som eksempel i dette konkrete tilfellet, da mange unger med asperger nettopp ikke tåler å bli holdt fast. Det betyr ikke at jeg ikke forstår at andre unger tåler det. Poenget mitt var at man må arbeide helhetlig og forebyggende i størst mulig grad. Jeg sier jo også at dersom et barn er en fare for seg selv eller omgivelsene, så må man holde barnet fast i den akutte situasjonen (dersom intet annet nytter, selvf).

Og dersom noen fagpersoner virkelig mener at en elev ikke "kan gjøres noe med" synes jeg det er ganske alvorlig.

Tror vi er enig i at vi begge mener det er ok i akutte situasjoner.

Vi er begge enig i at alle barn er ulike og man kan ikke holde alle fast når de blir voldelige. Vi er også enige i at man må forebygge og få igang et opplegg, en metode for å få redusert den uønskede atferden. Er litt usikker på om du mener at det var jeg som sa at fagfolk mener at noen unger er det "ikke håp for". Mener jeg nevnte at vi ihvertfall fikk beskjed om å gjøre det når en elev var på sitt verste. Dette var før vi hadde fått lært eleven hvilke startegier som an brukes når man føler sinnet bygge opp inni seg. Det tar tid å få etablert en ny strategi med en elev, så det er kun en mellomløsning.

[Petal]

Selvfølgelig skal ikke barnet skade andre barn,poenget er jo å få barnet vekk fra situasjonen,man trenger ikke å holde barnet fast ved å få det fjernet,det er det jeg mener.

Kommunikasjon med barnet,la det bli hørt,hva er skjedd?

De fleste barn kan man faktisk prate med,om de har sånne eller sånne problemer,sålenge man tar seg tid til å lytte på hva de har å si så kan man løse mange problemer uten å utøve makt over små barn.

Er min mening da,sikkert mange som er uenig,og mener sånne rakkere burde blitt bundet i skogen til ett tre.

Men der er jeg faktisk uenig gitt.

De fleste barn er istand til det ja, å snakke om ting, men noen ganger møter du dem som ikke er det.. Og da har du et problem. Å holde fast er ingen straff men heller en beskyttelse for andre elever, eleven selv og for læreren.