hjelp; skilsmisse-prat

[Gjest noen med erfaringer??]

Jeg er tante til 3 barn/ungdommer i alderen 10-15 som er midt i en skilsmisse. Det har gått fort, faren har hatt utallige sidesprang og nå var det nok for moren, så det ble kort prosess.

Jeg tenker mye på ungene. Jeg vet ikke hva jeg skal si til dem. Hva sier man i en slik situasjon? hva vil hjelpe dem? de sier ikke så mye selv og har ikke så mange å prate med... Noen med erfaringer?

[fillolin]

Jeg har ikke direkte erfaring med dette, men på generelt grunnlag så synes jeg det er viktig at du viser at du er der for dem og at de kan ta opp ting med deg hvis de ønsker. Kanskje kan du, uten å ta for hardt i eller dramatisere eller bli "selvopptatt", si litt om hvordan du har det med dette, hvilke tanker du gjør deg ift. dem - si at du gjerne vil hjelpe og støtte dem, men at du ikke vet hvordan og at du håper dere kan finne ut av dette etterhvert. Kanskje kan du skrive til Simon og få 4K-nåler til dere alle sammen? Gode ønsker for dere framover!

[AneM1365380603]

Det viktigste er at du fremdeles respekterer at de er glad i faren deres, og at det du sier om han er positivt. Hvis ikke de tar opp det han har gjort bør du kanskje ikke nevne det heller. I såfall bør du rakke ned på handling og ikke person.

[Gjest Gurojenta]

Vis at du er der for dem om de skulle trenge det. Om de ikke er vant til å snakke om slike vanskelige ting og ikke gjør det i hjemmet sitt heller, kan det også være vanskelig å snakke med andre. Men fortell dem at du vet at de er i en vanskelig situasjon, fortell dem at de kan komme til deg om de trenger det og bare still opp og vær tilgjengelig for dem.

[Speak]

Generelt så gjelder det jo å snakke med dem. Fortell dem gjentatte ganger at det IKKE er deres feil, men foreldrene som har bestemt dette. Ikke si noe negativt om verken mor eller far. Barn er som oftest kjempeglade i begge foreldrene, og det kan gjøre vondt dersom du rakker ned på dem.

Dersom de vet at faren har vært utro, så kan du gjerne støtte dem i at dette selvsagt er feil, men at du ikke vet alt som har skjedd. Igjen, ikke rakk masse ned på faren alikevel.

Og fortell dem at du er der for dem dersom de trenger trøst eller en å snakke med.

[jubalong70]

Mine foreldre ble separert når jeg var 10, og skilt når jeg var 12.

Det er ikke så mye du behøver å si, bare vær der.

Si at du forstår at det er vanskelig for dem, og at de gjerne må komme til deg for å slappe av litt en gang i blant.

Ta dem gjerne med på noe, kino, teater el.l. som kan ta tankene bort fra oppstyret hjemme.

Barn i den alderen snakker bare hvis de vil

[Gjest Valnøtt]

Det vanskeligste for moren å gjøre er kanskje der du kan bidra mest. Nemlig å tydeliggjøre for dem at pappa fortsatt er glad i dem selv om han og mamma ligger i full krig. (Hvis de gjør det da).