Utagerende barn og deres foreldre

[Gjest strengemamma]

Synes ofte jeg hører at foreldre til barn som er utagerende ikke har nok grenser. Men er det tilfelle, tro? Jeg vet av erfaring fra egen familie at utagering også kan være et resultat av for strengt hjem.

Om du skal være helt ærlig, du som har et utagerende barn, for det er ikke lett - vil du si du har for strenge regler og krav til barnet, eller for få?

Selv innser vi at vi har vært for strenge med vårt første barn. Vi merker at h*n blir verre etter å ha fått streng tilsnakk. Vi har et veldig urolig barn til tider, og har høye krav og ønsker for h*n. Men vi har innsett at det bare gjør vondt verre å være så streng. Det er bedre å forklare rolig og rose av positiv adferd. Vi har merket en stor endring etter at vi startet med det.

Så konklusjonen herfra: vi har hatt grenser og konsekvenser, men vært for strenge og kjeftete og hatt for lite positivt fokus.

[Gjest EvyM]

Vet ikke om jeg kan kalle minstejenta "utagerende" akkurat - men hun er ihvertfall mye mer krevende enn storestøster selv om vi har hatt mye strengere grenser.

Med strengere grenser her mener jeg vel at vi har måttet SETTE mye mer grenser for minstejenta fordi hun har utfordret oss mye mer enn storesøster gjorde. Med storesøster var det stort sett nok å si "nei - du får ikke gå på bordet" og så gjorde hun det ikke mer - men lillesøster kunne gjøre det 10-15 ganger etter at vi hadde sagt at hun ikke fikk lov...

[bustebeisa]

Bare tenkte på den siste setningen din. Det er forskjell på å kjefte og strenge grenser. Kjefting fører som regel ikke til forbedring. Heller motsatt. Men det vet du sikkert. :-) Var sikkert bare ei litt dårlig setning. :-)

[Gjest Wita]

Det du har kommet frem til er viktig. Har sett dette hos noen jeg kjenner. Jeg vil ikke si de setter for strenge grenser, men det blir ikke gjort riktig. Bare et evig kjas, mas og kjefting om alt og ingenting som ikke fører til noe annet enn kjefting tilbake.

Positiv oppmerksomhet skaper blide og harmoniske barn.

[PieLill]

Du har et viktig poeng.

Man kan være både for strenge og for kjeftete.

Jo større problemer et barn har med sin adferd, jo viktigere blir det å ha et kritisk blikk på sine egne metoder og måter å møte barnet på.

Jeg tror at for mye og for lite kan bli like galt. Det kan også være svært vesentlig _hvordan_ man setter grensene. Det som for et barn er en tydelig og grei måte, kan være å be om krig i forhold til et annet barn. Å behandle barnet i henhold til barnets individualitet, er det store stikkordet for meg.

Jeg hørte om en undersøkelse/forsøk de gjorde i Tromsø. Foreldre til ADHD-barn ble sent på grensesettingskurs. I etterkant mistet mange av barna sin ADHD-diagnose....

mvh

[Gjest Valnøtt]

En del barn har helt klrt problemer som feks ADHD. Men jeg er overbevist om at det finnes barn som går rundt med den diagnosen som ikke feiler annet enn foreldre som ikke virker.

Noen barn trenger mye grenser, noen barn trenger nesten ikke grenser. Ingen barn trenger noe særlig kjefting :-) Men når de barna som trenger solide grenser ikke får dem, tror jeg det lett kan ende med en unge som utagerer en del rett og slett i et forsøk på å søke opp grenser selv.

[black wealch]

Klare, forutsigbare grenser er bra.

Kjefting er aldri bra...

[ruskesnusk]

En del barn har helt klrt problemer som feks ADHD. Men jeg er overbevist om at det finnes barn som går rundt med den diagnosen som ikke feiler annet enn foreldre som ikke virker.

Noen barn trenger mye grenser, noen barn trenger nesten ikke grenser. Ingen barn trenger noe særlig kjefting :-) Men når de barna som trenger solide grenser ikke får dem, tror jeg det lett kan ende med en unge som utagerer en del rett og slett i et forsøk på å søke opp grenser selv.

Det var utrolig klart sagt valnøtt