Jeg er så sliten...

[Gjest Erfaringer søkes]

Jeg er en trebarnsmor med to barn i småskolen og en som er siste året i barnehagen.

Både jeg og pappan jobber fulltid.

Jeg har alltid tatt meg av alt med barna. Når de skal ha matpakke, hvilke klær de skal ha, foreldremøter osv.

Jeg tar meg av alt med mat og husarbeid.

Pappan gjør andre ting så det er ikke det at han er arbeidsledig. Han reiser også mye i jobben.

Men jeg er så sliten og har vært det lenge.

Jeg føler at jeg ikke klarer å ha mer enn en tanke i hodet samtidig, og jeg blir stressa av alt jeg må tenke.

Jeg har en fritidsaktivitet hver uke, og den ofres ofte fordi jeg rett og slett ikke orker å dra ut igjen om kvelden. Jeg føler også at jeg ikke presterer godt nok på jobben, når jeg er så sliten hele tiden.

Jeg er sur og grinete, spesielt mot gubben. Sex er det bare såvidt jeg husker hva er, for jeg orker rett og slett ikke.

Jeg regner med at mange småbarnsforeldre har det likedan, og jeg vil gjerne ha råd fra dere.

Skal jeg begynne med Rosenrot, sykmelde meg eller noe annet?

Noe må ihvertfall gjøres, for jeg er helt på felgen nå...

[caprice]

Jeg kjenner meg igjen selvom jeg bare har to barn. Alt er liksom mitt ansvar å følge opp barna (selvom det selvsagt ikke er det). Jeg har ingen aktiviteter for meg selv utenfor huset, og har anskaffet treningsapparat i kjelleren for å holde meg i form. Det har jeg faktisk klart å bruke ca annenhver dag i 5 år nå. Ellers: Skaff deg i det minste vaskehjelp om du har råd!

[Gjest erfaringer søkes]

Jeg kjenner meg igjen selvom jeg bare har to barn. Alt er liksom mitt ansvar å følge opp barna (selvom det selvsagt ikke er det). Jeg har ingen aktiviteter for meg selv utenfor huset, og har anskaffet treningsapparat i kjelleren for å holde meg i form. Det har jeg faktisk klart å bruke ca annenhver dag i 5 år nå. Ellers: Skaff deg i det minste vaskehjelp om du har råd!

Den ene aktiviteten jeg har er det eneste jeg har holdt på som bare er mitt. Jeg kunne selvfølgelig sluttet, men jeg tror familien trenger en kveld der pappan tar alt ansvaret. Jeg er av de som ikke klarer å vente på at andre skal ta ansvar, og hiver meg heller rundt selv. I tillegg gir sosial omgang med andre meg økt energi og det er deilig når jeg kommer meg av gårde.

Vaskehjelp hadde sikkert vært greit, men jeg er faktisk ikke så stressa for den delen av husarbeidet. Det å finne på hva man skal ha til mat, handle og organisere dette stresser meg mer. Men akkurat nå er jeg så sliten at jeg ikke orker å planlegge maten en gang. Det blir mye lettvint for tida.

Leste den boka som heter "jeg fatter ikke at hun får det til", og der sto mamman om natta og kamuflerte kjøpekaker, slik at de skulle se hjemmelagede ut til foreldremøtet. Jeg kjente meg litt igjen i henne. Litt sånn "fru perfekt".

[Gjest Valnøtt]

Finn lettvinte løsninger _overalt_ der du kan.

Bruk penger på vaskehjelp. Få noen til å handle for deg. Planlegg alle middagene og all handlingen en gang per uke så det holder med en handletur.

Ta vitaminer, antioksidanter og omega3. Ta sol en gang i uka på vinteren. (Det gir faktisk uante krefter).

Server familien ferdigpizza en gang iblant. Eller pølse i lompe. Eller ostesmørbrød. Send faren ut med hele gjengen for å handle eller spise på Peppes fordi du skal ligge i badekaret. En sånn ettermiddag en gang i måneden feks er gull verdt.

Og slå av mobiltelefonen sånn at du ikke blir forstyrret av folk som ringer sent og tidlig.

Unger kan også lære å gjøre ganske mye selv når de er såpass store. De kan legge klær på vask, de kan rydde rommet, de kan få ukelønn eller en femmer mot å feks leke uten å mase en halv time mens mamma tar en blund...

Og fortell mannen din hvordan du har det, og at du elsker ham, men du må bare få igjen litt piff før du orker å gi uttrykk for det helt.

[Gjest efoll]

Den ene aktiviteten jeg har er det eneste jeg har holdt på som bare er mitt. Jeg kunne selvfølgelig sluttet, men jeg tror familien trenger en kveld der pappan tar alt ansvaret. Jeg er av de som ikke klarer å vente på at andre skal ta ansvar, og hiver meg heller rundt selv. I tillegg gir sosial omgang med andre meg økt energi og det er deilig når jeg kommer meg av gårde.

Vaskehjelp hadde sikkert vært greit, men jeg er faktisk ikke så stressa for den delen av husarbeidet. Det å finne på hva man skal ha til mat, handle og organisere dette stresser meg mer. Men akkurat nå er jeg så sliten at jeg ikke orker å planlegge maten en gang. Det blir mye lettvint for tida.

Leste den boka som heter "jeg fatter ikke at hun får det til", og der sto mamman om natta og kamuflerte kjøpekaker, slik at de skulle se hjemmelagede ut til foreldremøtet. Jeg kjente meg litt igjen i henne. Litt sånn "fru perfekt".

Kast "fru perfekt" ut av huset! Det er hun som stresser deg!

[Gjest efoll]

Jeg stemmer for vaskehjelp + at du overlater mer til mannen din og barna dine.

Men jeg kjenner meg igjen, jeg hadde det sånn for et halvt år siden (bla fordi mannen min var syk), og jeg antar at jeg kan komme dit igjen. Jeg skaffet vaskehjelp (vi har henne ikke nå lenger, men det hjalp oss over kneika), og satte av tid til å gå turer ut i skogen når ting toppet seg.

Ellers lar jeg ofte støv være støv. Tøyet kan ligge ubrettet en stund før det ligger i skapet. Klesvask-kurven er sjelden tom. Raske middager er vanligere enn avanserte (men frukt og grønt tilbys allikevel ofte). Ungene kan gå på skolen uten å ha gredd håret noen ganger uten at det er krise (tannpussen er viktigere da).

Lykke til! Det er hektisk med barn, men snart er de store og da er det slutt....

[PieLill]

Hva om du og mannen din setter dere ned og tar en nøye gjennomgang av alt som (skal) gjøres. Ikke for å klage på hverandre, men for å tenke praktisk og konstruktivt. Ha som mål å skape en bedre situasjon for alle.

Er det noe som kan droppes eller gjøres sjeldnere både av det som gjøres i og utenfor hjemmet av dere begge? Er det ting barna kan ta større ansvar for? Er det ting han bør overta ansvaret for? Er det ting du bør overta ansvar for?

Kan den ene eller begge redusere noe på jobbing? Kan reisingen i forbindelse med hans jobb reduseres? Kan dere leie inn hjelp til noe eller skaffe avlastning på andre måter? Kan ting dere gjør forenkles? Har dere en kalender der alle aktiviteter og andre husketing kan skrives opp greit og oversiktlig?

En god måte å klare å skille mellom nødvenig, viktig, ønskelig og uviktig er å tenke seg at den ene av dere ble fraværende i et halvt år. Hvordan ville da den andre måtte prioritere? Gjør en gang med far i tilstedetrollen og en gang med mor i tilstedetrollen.

Hvis far kan reise mindre i jobben sin om mor var borte et halvt år, kan han da også klare å få det til når mor er til stedet...

Kan hende er det ting som du bare må akseptere ikke blir den standarden du ønsker. Kanskje må mannen din akseptere at noen ting må han prioritere tid til å ta ansvar for på hjemmebane og sørge for å rydde unna nødvendig tid til det.

Snakk også om hva som er mest belastende for dere begge. Du sliter blant annet med å skulle holde styr på så veldig mange små praktiske detaljer? Hva kan hjelpe deg? Kanskje han kan ta noe av dette?

Dette er ingen vidundermedisin, men det kan bidra til å gjøre ting noe enklere og ikke minst redusere den gjensidige frustrasjonen du og din mann er i ferd med å bygge opp.

mvh

[Gjest hos oss ..]

Det som hjalp hos oss var at en gikk ned i redusert stilling. Minst en dag fri , helst to dager. Da får man gjort en del husarbeid på dagen og resten av ukas kvelder kan man sette seg ned i godstolen og slappe av. Det hjelper!!

[caprice]

Den ene aktiviteten jeg har er det eneste jeg har holdt på som bare er mitt. Jeg kunne selvfølgelig sluttet, men jeg tror familien trenger en kveld der pappan tar alt ansvaret. Jeg er av de som ikke klarer å vente på at andre skal ta ansvar, og hiver meg heller rundt selv. I tillegg gir sosial omgang med andre meg økt energi og det er deilig når jeg kommer meg av gårde.

Vaskehjelp hadde sikkert vært greit, men jeg er faktisk ikke så stressa for den delen av husarbeidet. Det å finne på hva man skal ha til mat, handle og organisere dette stresser meg mer. Men akkurat nå er jeg så sliten at jeg ikke orker å planlegge maten en gang. Det blir mye lettvint for tida.

Leste den boka som heter "jeg fatter ikke at hun får det til", og der sto mamman om natta og kamuflerte kjøpekaker, slik at de skulle se hjemmelagede ut til foreldremøtet. Jeg kjente meg litt igjen i henne. Litt sånn "fru perfekt".

OK - nytt tips ang. mat. Du har så store barn at de kan være med på å bestemme litt. Vi har startet med "familieråd" hver fredag. Da tar vi opp ting som ikke er OK, som vi må diskutere, samt menyen for neste uke. Her snakker vi om alt fra at alle må bli flinkere til å henge opp jakkene sine i gangen, til at vi må sette opp faste lekserutiner. OG - vi blir enige om i fellesskap hva vi skal spise neste uke. Alle får være med å bestemme og si sin mening. Da blir ikke resultatet så galt, og barna får i alle fall én middag à la pølser, pannekaker e.l Vi skriver opp alt på en post-it og setter på kjøleskapet. Dermed kan vi planlegge innkjøp, barna kan se hva som er til middag, og vi unngår klager - vi var jo enige i dette. Har funka veldig bra hos oss altså!

[Speak]

I en slik situasjon forstår jeg godt at du blir sliten. Organisering og faste oppgaver kan hjelpe noe.

Sett dere ned og skriv en liste over HVA som må gjøres, og HVEM som har ansvaret for å få det gjort.

At du har full jobb, fikser alt av pakking for ungene, vasking av klær og matlaging virker for meg skjevt fordelt.

Etter dere har skrevet om HVA som skal gjøres, bør du spørre far i huset om hvilke oppgaver han vil ha. Dersom folk får velge, så er det større sansynlighet for at de faktisk gjør det også. Og når han har påtatt seg et ansvar, så må du ikke gjøre det for han!!!

Kan barna bidra litt? Ho oss har vi f.eks. en kveld i uka som er vaske/ryddedag. Da må alle bidra. Dette letter på stresset for meg. De andre dagene kan jeg da enkelt se på alt som burde vært gjort uten å stresse. For på torsdag blir det gjort uansett. Og da må jeg ikke gjøre det alene heller. Det er faktisk utrolig hvor mye du kan få gjort på en times tid en slik kveld:-)

Men uansett hvor mye du organiserer, så tror jeg tiden kan bli knapp. Kanskje du har mulighet til å "kjøpe" det litt mer fritid? F.eks. jobbe redusert stilling, eller å få vaskehjelp? Det tror jeg virkelig vil monne mye. Dersom du jobber 80% stilling, så vil du jo få mer enn 80% lønn ettersom skatteprosenten blir lavere. Evt. kan du kanskje også kutte ut barnepass (SFO) denne dagen slik at det ikke blir så tøft økonomisk (dersom det er et problem)

Lykke til i tidsklemma:-)