Når sønnen er sjalu på kjæresten

[Gjest Hvordan takler vi dette?]

Jeg er sammen med verdens herligste kar (så klart . han har ingen barn selv, men er veldig flink med sønnen min. Vi har vært sammen et halvt år, og det vi er nesten samboere. Han bor ikke hos meg, men er hos meg hver dag og sover hos meg hver natt. Jeg har en sønn på nesten 3 år som liker denne mannen, MEN i det siste har det hendt at han plutslieg begynner å "kjefte" på han og skriker "gå bort fra mammaen min", eller sier at han skal være hjemme når vi er på vei ut. Han får mye oppmerksomhet av både kjæresten og meg når vi er hjemme, vi har ikke noe spesielt fysisk kontakt når han er oppe, kanskje en klem når han kommer eller går. Gutten min får masse kos og oppmerksomhet. Han er enebarn, så er vant til å få mye oppmerksomhet. Han er flink til å leke alene, også når kjæresten er der, men han kan bli litt vel livelig og hopper og spretter og bråker og styrer. Blir helt bajas og skal da ha full oppmerksomhet av kjæresten. Så roer han seg etter litt og leker for seg selv, eller sitter i stua med oss. Når vi spiser middag så tar vi med han i samtalen, så han blir ikke latt utenfor på noe vis.

Han virket som om han ble veldig glad i kjæresten tidlig, men oppførselen hans den siste tiden der han ber han bli hjemme eller gå bort bekymrer meg litt, og ikke minst kjæresten. Vi har blitt fort veldig knytta til hverandre, og han er nå redd jeg skal gå fra han fordi han vet at selvsagt kommer sønnen min i første rekke. Men jeg kan da ikke la en treåring styre livet mitt heller, når jeg gir han alt han trenger og mer til, og kjæresten er kjempesnill og stiller opp på alle måter???

Hvorfor har han blitt sånn nå? Hva bør vi gjøre for at han skal akseptere kjæresten min hele tiden? Jeg bruker også tid med guttungen min alene. Kan ikke kutte ut å ha kjæresten i nærheten når sønnen er tilstede. Vi kommer antagelig til å flytte sammen ordentlig snart, men vil jo ikke at sønnen min ikke skal trives. Vi er gansek fortvila pga dette.

[Gjest mora2]

Sønnen din skal alltid komme før evt kjærester.

Du sier han er hos dere hver dag, kanskje sønnen din har behov for å ha deg en dag alene? En dag der han har deg i "fred", og at bare dere to finner på noe sammen?

Kanskje han og kjæresten også kan ta en "guttedag".

Bare noen tanker som slo meg.. :0)

[Persille1365381127]

Jeg tenker at du og sønnen trenger litt tid alene - uten kjæresten...

[løvinne71]

Er enig med de andre svarene du har fått at sønnen din antagelig savner litt "alenetid" med bare deg.

For hvis det har vært kun dere to så lenge han kan huske(?) er det sikkert uvant for ham å ha en tredje person tilstede mesteparten av tiden, selvom han egentlig liker kjæresten din.

At reaksjonene kommer nå, etter såpass lang tid, er kanskje fordi det nå har gått opp for ham at kjæresten din har "kommet for å bli" samt at han antagelig er mere hos dere nå enn han var i begynnelsen?

Han må selvsagt venne seg til at kjæresten er tilstede hvis dere har planer om å bli samboere. Men jeg tror det er viktig at du snakker endel med sønnen din på tomannshånd, hvor du forteller ham hvordan det kommer til å bli fremover.

Fortell ham også HVORFOR du ønsker at kjæresten din skal bo sammen med dere. Men prøv å vinkle det slik at du fremhever hvordan dette er positivt for sønnen din, ikke bare for deg selv. Altså at det kan være fint for ham å ha en "pappa" i huset som kan leke med ham,passe ham hvis du må ut av huset, gjøre "gutteting" osv.

Selvom barn "kommer først" er jeg helt enig med deg at du ikke kan la en 3-åring styre livet ditt!

3 år er jo værste trassalder, og barn kan bli ganske ufordragelige hvis de får lov til å herje som de vil.

Det er viktig å la barn forstå at foreldrene også har egne ønsker og behov, og at tilværelsen ikke kretser bare omkring dem.