Hva skyldes de dårlige leseferdighetene i Norge?

[Gjest EvyM]

Om alle foreldrenebåde hadde lest for barna sine regelmessig fra de var små _og_ hørt dem i leselekse hver dag, ja da hadde vi nok hatt et annet lesenivå i norsk skole tør jeg påstå.

Det høres jo ut som en drømmesituasjon men det er langt fra min lærerhverdag å oppleve at alle foreldre følger opp på en slik måte. Det er nok mange elever rundt omkring som er fullstendig overlatt til seg selv når det gjelder lekser. Mange foreldre orker ikke, har ikke tid, jeg vet ikke hva......Men det du beskriver er jo en drømmesituasjon for oss da:-)

Vel - vi gjør ihvertfall alt dette. Og det går bra på skolen med 2 klassingen (og minstejenta som begynner på skolen til høsten har lest i ett år allerede - og kan regne)

Men hva med de som ikke har foreldre som følger slik opp da?

[Mirabell]

Kan det ha noe å gjøre med at finnene har et fonologisk enklere språk enn oss som gjør lesetilegnelsen enklere?

Kan det ha noe å gjøre med at vi har mye mer innvandring, og at elever som ikke har norsk som førstespråk påvirker resultatet?

Er sistnevnte blitt tatt høyde for i undersøkelsen?

''Kan det ha noe å gjøre med at finnene har et fonologisk enklere språk enn oss som gjør lesetilegnelsen enklere?''

Der kan du ha et poeng! Jeg leste for en stund siden at danskene sliter med lese- og skriveferdigheter fordi skriftspråket er så forskjellig fra talespråket.

[Gjest togli]

Her er det mye rett. For helt korrekte tall anbefales ssb.no, udir.no og statistikcentralen.fi.

Antallet norske elever som får spesialundervisning på heltid er 1 prosent, av dem går ca en tredjedel (0,3 prosent) på egne spesialskoler. I Finland er tallene henholdsvis 8 og 2.

Totalt får 5,5 prosent av norske skoleelever spesialundervisning. I Finland får 30 prosent spesialundervisning. 40 prosent av elevene er innom spesialindervisning i løpet av grunnskolen.

I Finland starter de skolen når de er 6 år, de har kortere skoledager og lenger ferie enn i Norge, noe som meget vel kan gi mer konsentrert læring enn det norske barn må gjennom.

I Finland har de varm lunch hver dag. I Norge ble SV latterliggjort i valgkampen om nettopp skolemat, til tross for at alt av forskning støtter nettopp dette. Skolemat er et av de sikreste grepene skal læringen bedres. Men det vil koste 3-4 milliarder i året.

Finland har lavest PC-tetthet og PC-bruk i skolen av landene i PISA-testen. Norge har høyest. Tyske forskere har gått inn i bakgrunnstallene fra PISA og vektet for sosial bakgrunn og andre bias. De konkluderer med at PC-bruk i hjemmet gir dårligere læring og at PC-bruk på skolen kun gir positiv effekt hvis bruken er sterkt begrenset. I Norge går vi i stikk motsatt retning uten noen som helst forskningsmessig belegg.

I Finland er lærerne universitetsutdannete - 5-årig. Læreryrket har høy status, på linje med jurister og leger.

I Norge er opp mot 80 prosent av lærerne i grunnskolen fra lærerhøyskolen. Altså fra en kortere og temmelig sikkert dårligere utdanning. Forskere fra NTNU la for noen uker siden frem en rapport hvor de har sammenlignet ungdomsskoleelevers karakterer og resultater på nasjonale prøver opp mot lærernes utdannelse. Etter å ha justert for sosial bakgrunn og alle andre bias var konklusjonen at universitetsutdannete lærere gir merkbart bedre læringsresultater enn lærerhøyskoleutdannete lærere.

Summa sumarum er det mange faktorer som har gitt de resultatene vi nå diskuterer.

helt på tampen er det like vel verdt å ta med følgende:

Finland og Japan er PISA-testenes beste resultater. De har også de minst lykkelige elevene, med lav selvtillit og liten fremtidstro.

Norge har de lykkeligste og mest fornøyde elevene, med stor selvtillit og fremtidstro. Kanskje er det trekk som i det lange løp betaler seg langt mer enn god score på PISA. Verdt å fundere litt over er det uansett.

Et tankevekkende innlegg! Godt skrevet:)

[jubalong70]

Grunnen er at norske skolebarn ikke skal slite noe. Det skal være "morsomt" å gå på skolen. Man skal ha ansvar for egen læring. Lærerene har ikke muligheter til å gi elever som ikke gjør noe, eller som forstyrrer læremiljøet, konsekvenser.

Resultatet er en skole der bare noen lærer noe, mange bare dilter etter, og det hele blir rimelig kjedelig.

Ingen har respekt for læreren, og arbeidsmiljøet for både elever og lærere blir generelt dårlig.

Jeg har tro på disiplin (ikke spanskrør osv da, men igjensitting, nedsatte ordens- og oppførselskarakterer, bli sendt til rektor, få lapper med hjem med beskjed om å få dem signert tilbake og utvisning). Jeg har tro på pugging og repetering. Det er kjedelig der og da, men det funker!

Jeg har også tro på å ha full satsing på lesing og leseglede fra første skoledag. Det vil si at de som allerede kan å lese når de begynner på skolen får lov til å bryne seg på lesebøker parallelt med at de lærer bokstaver sammen med dem som ikke kan å lese.

Det vil si at lesetreningen fortsetter opp gjennom hele grunnskolen, men at den er litt tilpasset hver elev. Ikke alle er klare for Tolstoi i 7. klasse .

Det må også stilles krav til elevene, og de må få tilbakemeldinger på det de gjør.

Det må bli slutt på gruppearbeider og prosjekter hele tiden. Selvstendig læring er nødvendig for å klare seg senere i livet. Gruppearbeid og prosjekter er greit innimellom, men ikke som en regel.

Hmmm, kunne skrevet lenge om dette...

[Gjest grenseboer]

I Finland har de flere spesialskoler for barn med f.eks. adferdsvansker og andre funksjonshemninger. I Norge går en stor del av lærernes tid til å oppdra, roe ned, takle uakseptabel adferd osv. Dette taper alle på men det er visst for vanskelig for våre poliktikere å skjønne.