Besteforeldre og middager

[PieLill]

Vikrker som du er i overkant opptatt av du skal være den eneste ene som skal ha autoritet overfor dine barn.

"Og hvordan i hele vide verden klarte du å vri noe så sykt ut av det jeg skrev? Jeg sier at jeg ikke må undergrave autoriteten til mine barnebarns foreldre enten jeg oppdrar mye eller lite"

Det er et inntrykk jeg har fått etter å lest mer enn dette innlegget her:)

Det er ikke første gangen du uttrykker redsel for å undergrave foreldres autoritet.

For min del handler det ikke om det, men at alle voksne kan tilføre barna noe postivt på hver sin måte. Man utfyller hverandre.

Selvsagt skal man ikke blande seg i alt. Ikke det jeg mener. Noen har sikkert en tendens til å tro man sitter med svaret på alt mulig og slikt er irriterende forståelig nok, men man må heller ikke bli så selvsentrert at man ikke tror andre voksenpersoner har noe tilføre barna sine.

Svar på innlegg Nytt innlegg

Det virker som du har ganske stor redsel for folk som setter grenser.

Og du har en egen evne til å ta halvparten av det man sier og gjøre det til det hele og dermed skape et komplett vrengebilde av det man har sagt.

Når jeg sier jeg av egen bekvemmelighet ikke _ønsker_ å være en meget aktivt oppdragende bestemor, forvrenger du det til at jeg sier at man ikke skal oppdra sine barnebarn over hodet og at ingen burde gjøre det.

Når jeg sier at min avslappede holdning ikke må undergrave foreldrenes autoritet, begynner du å vrøvle et eller annet om at jeg ikke vil at andre skal ha autoritet over mine barn. Her snakker vi altså om potensielt voksne barn og de barnebarn de måtte skaffe meg. Jeg skal da ikke holde på å ha autoritet over mine barn når de er voksne.

Mener du at jeg skulle si at ungene (de tenkte barnebarna) ikke trenger å smake på alt selv om mamma og pappa nettopp sa de måtte gjøre det? Eller skulle jeg insistere på at ungene måtte smake på alt, selv om det helt klart var i strid med deres foreldres ønsker?

Min bestemorsdrøm er altså for tiden å overlate mest mulig av konflikter og oppdragelse til mine barnebarns foreldre. Men en slik avslappet rolle må selvsagt ikke komme i konflikt med foreldrenes grunnholdninger. Og slik sett kan det hende jeg iblant må være både mer og mindre oppdragende enn jeg hadde tenkt.

Våre barns besteforeldre oppdrar forresten ikke barna mer enn de må. Vi er så på linje at det ikke hadde plaget meg om de gikk mer aktivt inn i oppdragerrollen. Men de _ønsker_ ikke det. De sier at barnebarna er livets dessert og de vil nyte den. Og jeg ser at det er veldig godt for ungene å han noen slike oppdragelseslette soner.

Og jeg ser også at besteforeldrene har det så trivelig med barnebarna at jeg selv ønsker å ha et slikt forhold til mine eventuelle barnebarn. Kan jeg ikke få lov til det da, uten å bli plukket i småbiter og få alskens beskyldninger mot meg.

mvh

[Gjest Wita]

Det virker som du har ganske stor redsel for folk som setter grenser.

Og du har en egen evne til å ta halvparten av det man sier og gjøre det til det hele og dermed skape et komplett vrengebilde av det man har sagt.

Når jeg sier jeg av egen bekvemmelighet ikke _ønsker_ å være en meget aktivt oppdragende bestemor, forvrenger du det til at jeg sier at man ikke skal oppdra sine barnebarn over hodet og at ingen burde gjøre det.

Når jeg sier at min avslappede holdning ikke må undergrave foreldrenes autoritet, begynner du å vrøvle et eller annet om at jeg ikke vil at andre skal ha autoritet over mine barn. Her snakker vi altså om potensielt voksne barn og de barnebarn de måtte skaffe meg. Jeg skal da ikke holde på å ha autoritet over mine barn når de er voksne.

Mener du at jeg skulle si at ungene (de tenkte barnebarna) ikke trenger å smake på alt selv om mamma og pappa nettopp sa de måtte gjøre det? Eller skulle jeg insistere på at ungene måtte smake på alt, selv om det helt klart var i strid med deres foreldres ønsker?

Min bestemorsdrøm er altså for tiden å overlate mest mulig av konflikter og oppdragelse til mine barnebarns foreldre. Men en slik avslappet rolle må selvsagt ikke komme i konflikt med foreldrenes grunnholdninger. Og slik sett kan det hende jeg iblant må være både mer og mindre oppdragende enn jeg hadde tenkt.

Våre barns besteforeldre oppdrar forresten ikke barna mer enn de må. Vi er så på linje at det ikke hadde plaget meg om de gikk mer aktivt inn i oppdragerrollen. Men de _ønsker_ ikke det. De sier at barnebarna er livets dessert og de vil nyte den. Og jeg ser at det er veldig godt for ungene å han noen slike oppdragelseslette soner.

Og jeg ser også at besteforeldrene har det så trivelig med barnebarna at jeg selv ønsker å ha et slikt forhold til mine eventuelle barnebarn. Kan jeg ikke få lov til det da, uten å bli plukket i småbiter og få alskens beskyldninger mot meg.

mvh

Ok, skjønner;o)

Forøvrig virker det som vi har samme type besteforeldre:)

Godnatt! Må få meg litt søvn jeg.

[linko]

Slik er det hos oss også, tror ikke maten har så mye å si, men hun med den sunne (gjerne mega-sunne) maten leter et feil og mangler hos barnebarna, samt at hun bruker enhver anledning til oppdragelse (hun er forøvrig tidligere lærer...). Min mor serverer gjerne tradisjonsmat (ikke alltid barna liker det men...) men har et annet syn på barnebarna (ser barnets sterke sider) og viser at hun er glad i ungene (ikke nødvendigvis bare sier det uten å gjøre noe mer). Vanskelig å forklare, men ungene har sin klare favoritt, og jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor.

[Hugmee]

Ungene mine setter pris på familiemedlemmer utfra hvem som gir dem oppmerksomhet, og ikke utfra maten de får servert. F eks elsker de å være sammen med dem som gir av sin tid. Det er to de ikke liker så godt. Han ene tvinger til seg klemmer, han andre kaster dem i lufta og snakker ekstremt høyt til dem, sånn uten at han har prøvd å få kontakt med dem på et annet plan først.

Uff, dette med å tvinge til seg klemmer er grusomt. Jeg har selv vokst opp med det og husker det som forferdelig.

En av bestemødrene her er veldig dårlig på å lese barnas kroppsspråk og dermed har det blitt en del tvangsklemming og løfting mot barnas høylytte protester. Først nå, etter over tre år, klarer eldstemann og finne andre ting ved bestemoren som er positive så han kan glede seg til besøkene - det synes jeg er tragisk. Voksne bør lære seg å nærme seg barna på dems premisser!

[Hugmee]

Tror som flere andre her inne ikke det går på mat.

Men barn er ofte bedre menneske kjennere enn oss voksne (vi er vel for høfflige så vi lar være). Og barna merker hvem som virkelig ønsker dem vel og er opptatt av dem på deres nivå.

Vi har to bestemødre som også er vidt forskjellige, men på ulike måter enn det du beskriver.

Bestemor 1 er veldig opptatt av at barna MÅ like henne og at hun skal være favoritten. Hun kommer alltid med de største og dyreste gavene, hun lurer til de godteri, og hun sørger alltid at det er barnevennlig mat hun serverer. Men hun har ikke barnetekke (eller hva man kaller det). Hun klarer ikke lese barnas kroppsspråk og krever f.eks klemmer selv om barna spreller og protesterer høylytt. Barna liker henne jo, men jeg merker at de er litt usikre sammen med henne og nok ikke helt vet hvor de har henne.

Bestemor 2 lager aldri barnvennlig mat - hun er flink på kjøkkenet og lager mye international mat og det har aldri vært noe problem. Hun setter seg ned på gulvet med bana og leker. Hun kjøper ikke dyre gaver, heller praktiske fordi hun mener vi som voksne da får litt "økonomisk avlastning". Men hun møter barna der de er og setter seg inn i det de er opptatt av. Begge guttene har i perioder vært opptatt av postkasse og da sendte hun flere ganger kort så de skulle oppleve å få noe til seg oppi den. Denne bestemoren er også den strengeste på grensesetting - hun sier klart fra om hva slags oppførsel som er lov/ikke lov. Jeg merker at barna slapper mer av med denne bestemoren og føler det og er tryggere når hun er sammen med barna når jeg vet at hun tørr si fra til barna.

(det skinner nok også her gjennom hvem som er min mor, men de som har lest om min svigermor tidligre kan jo se at hun har noen positive sider også )

[PieLill]

Uff, dette med å tvinge til seg klemmer er grusomt. Jeg har selv vokst opp med det og husker det som forferdelig.

En av bestemødrene her er veldig dårlig på å lese barnas kroppsspråk og dermed har det blitt en del tvangsklemming og løfting mot barnas høylytte protester. Først nå, etter over tre år, klarer eldstemann og finne andre ting ved bestemoren som er positive så han kan glede seg til besøkene - det synes jeg er tragisk. Voksne bør lære seg å nærme seg barna på dems premisser!

I min oppvekst husker jeg tvangsklemming som noe borte imot en voksen rettighet. Det var bare slik det var. Men jeg har av en eller annen grunn ingen fæle minner av det.

Vi har få problemer med slikt i forhold til våre barn. Kommer i farten ikke på noen episoeder. Men jeg tror nok jeg ville hatt store problemer med å la være å sette ned foten om en slik situasjon skulle tilspisse seg.

mvh

[Gjest togli]

Noen ganger er jeg glad bestemødrene bor på ulike kanter av landet Vi er naboer til den ene av bestemødrene, så ungene har selvsagt mer nær kontakt med besteforeldrene der (sees så og si daglig). De prater på telefon med besteforeldrene som bor langt borte. Dessuten sees de ca fire ganger i året og da bor vi hos dem, slik at kontakten er der med det samme:)

Slik som situasjonen er hos oss, så blir det ingen "rivalisering" mellom besteforeldrene og forholdet besteforeldre/barn er forskjellig pga at vi kun bor nær det ene besteforeldreparet.

Ellers må jeg si at vi har svært flinke besteforeldre på begge sider av familien:)

Noen ganger kunne det vært godt å ha alle fire besteforeldrene nær oss, spesielt mht barnevakt;)

[Hugmee]

I min oppvekst husker jeg tvangsklemming som noe borte imot en voksen rettighet. Det var bare slik det var. Men jeg har av en eller annen grunn ingen fæle minner av det.

Vi har få problemer med slikt i forhold til våre barn. Kommer i farten ikke på noen episoeder. Men jeg tror nok jeg ville hatt store problemer med å la være å sette ned foten om en slik situasjon skulle tilspisse seg.

mvh

Den værste tvangsklemmeren jeg husker er en av bestefedrene mine som alltid hadde dagsgammelt skjegg som stakk. Det var så vondt. Husker en gang jeg var syk og innlagt på sykhus, da fikk jeg foreldrene mine til å si til han at jeg ikke kunne klemmes pga slangene. Morsomt minne nå i ettertid, men alvorlig nok da.

Når det gjelder barnas opplevelser så setter vi ned foten så godt vi kan, men noen skjønner bare ikke selv om ting blir forklart i klartekst en periode passet vi på å alltid være i umiddelbar nærhet til barnet så vi kunne "tilfeldig" løfte han opp når vi skjønte hva som kom. Nå er han så stor at han sier klart fra. Lillebror derimot er så sterk at han har ingen problemer med å vri seg ut av et voksent grep om han vil (og ja, han har gjort det)

[PieLill]

Den værste tvangsklemmeren jeg husker er en av bestefedrene mine som alltid hadde dagsgammelt skjegg som stakk. Det var så vondt. Husker en gang jeg var syk og innlagt på sykhus, da fikk jeg foreldrene mine til å si til han at jeg ikke kunne klemmes pga slangene. Morsomt minne nå i ettertid, men alvorlig nok da.

Når det gjelder barnas opplevelser så setter vi ned foten så godt vi kan, men noen skjønner bare ikke selv om ting blir forklart i klartekst en periode passet vi på å alltid være i umiddelbar nærhet til barnet så vi kunne "tilfeldig" løfte han opp når vi skjønte hva som kom. Nå er han så stor at han sier klart fra. Lillebror derimot er så sterk at han har ingen problemer med å vri seg ut av et voksent grep om han vil (og ja, han har gjort det)

Heia Lillebror! Fortsett slik.

;-)

Jeg er glad vi slipper dette problemet på nært hold. Jeg kunne fort komme til å lage en gedigen skandale....

mvh

[jubalong70]

Vi er velsignet med to bestemødre som er mellomtingen mellom de du beskriver.

De kan begge lage "fornuftig" mat, som ungene også må spise, og de kan lage pannekaker osv.

Vi får både leker og klær (selv om de også rett som det er bommer).